Alle innlegg Sukkerforum

Menn og hus :=)

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Undrer meg to. 8 mai 02:27

Hei
Jeg har lyst å komme med noen tanker i forhold til menn sine profiler og hvor gjeldende en del av det som blir nevnt der er i dag. Jeg tenker ikke da på om de har skrytt på seg noen personlige egenskaper og den slags men i forhold til kjønn. Det blir nevnt f.eks. Jeg har hus, hytte, bil og alt det der, og søker noen som kan dele det med meg.

Mine tanker i forhold til utalelsene er som følger. De aller fleste av oss har i dag en leilighet eller et hus, spesielt om vi har nådd en viss alder. Selv er jeg 40 år og er eier av et nydelig hus. Intrykket mitt er at om jeg vil være sammen med, eller dele livet mitt med en mann så er det opplagt at det er meg som skal selge og flytte til han. Det irriterer meg at slike tanker fremdeles i 2008 er gjeldende. Hva er det som får dere menn til å tro at det dere har er så mye bedre, eller er det bare mannen i dere som sier at; " Jeg må stå for de primære behovene som f.eks et hus er.

Jeg vet det er flere enn meg som tenker på dette og for min del har det nesten blitt slik at jeg velger å bo alene i stede for å skulle finne meg i å selge huset mitt. (Jeg vet det er løsninger som å leie det ut, men den løsningen gjelder vel også menn) .

Mulig dette er et merkelig tema å bringe opp her på forum og jeg har heller ikke vert detaker på forumet før, menjeg hadde så lyst å lufte denne "tanken"
Håper på mange konstruktive svar :=)

Skjult ID med pseudonym nimbex to. 8 mai 02:39

Jeg tror vi alle er forskjellige, og at dette ikke er så kjønnspesifikt som du kanskje tror? Alenemødre f.ek.s er ikke akkurat en svært flyttevillig gruppe tror jeg. Personlig har jeg ikke noe nært og intimt forhold til døde ting som hus og biler og slikt, og mener at man kan være lykkelig på forskjellige steder.

Har begge sitt eget sted, så kan man jo spleise på et nytt sammen, eller bruke det ene som "feriebolig" (kranglebolig? :o) ) utleiebolig... se mulighetene, ikke begrensningene -og jeg personlig bryr altså meg mindre om hvilket hus jeg bor i, en hvem jeg bor sammen med.

Skjult ID med pseudonym Undrer meg to. 8 mai 10:47

Er det ikke noen menn eller kvinner som har et synspunkt på denne saken, unnatt en ??

Skjult ID med pseudonym OoO to. 8 mai 10:56

Sikkert..........

Skjult ID med pseudonym Babybird4u to. 8 mai 11:25

Er enig med Nimbex. Og hvorfor lage et problem ut av noe før det er en realitet?? Sikkert ikke alt som er skrevet i en profil som er sååå bokstavelig ment heller.

(mann 44 år fra Buskerud) to. 8 mai 11:50 Privat melding

Kanskje jeg bør skrive i profilen at jeg eier en enebolig OG en leilighet sammen med min eks-kone?!... Det må da virke forlokkende?! :-O

Seriøst: Jeg tror neppe dette er mannssjovinistisk på noen måte, men mange kan nok ha behov for å gjennom dette fortelle at:
"Jeg har valgt å føre en fornuftig livsstil som igjen har ført til at jeg har klart å tilegne meg egen bolig, hytte, bil osv". Jeg tror nok det heller handler om å vise seg selv som en relativt vellykket og fornuftig person, enn et forsøk på å skryte på seg noe, eller å fortelle at nå kan drømmedama forlate alt sitt og flytte inn i hans lune rede.

Håper ingen har lest min profil.., for der skriver jeg at jeg ikke kommer til å flytte på meg, og at "hun" kanskje må vurdere å flytte til meg ..... :-/ -Dette har godt gjennomtenkt forklaring: Jeg ønsker ikke å flytte ut av skolekretsen til barna mine! Med to barn som bor like mye hos mor som far, er det viktig at både jeg og moren bor innenfor samme skolekrets. Hvis en av oss flytter ut, havner plutselig det ene barnet i en annen skolekrets, og det blir jo helt uholdbart! Jeg skjønner jo at jeg ikke kan forlange at noen skal flytte hjem til meg (og kanskje langt mindre at noen skal flytte til Drammen... ;-) ), men sånn ble nå livet mitt brått, og lar det seg ikke løse må jeg bare finne meg i å fortsette som ungkar. -Jeg må også si at jeg ikke er fremmed for tanken om "særbo". Da velger begge parter å fortsette å bo i sin egen bolig, og ellers treffes så mye man ønsker, eller får til, for å pleie forholdet.

Er jeg urimelig som sier at jeg ikke kommer til å flytte på meg?

(mann 42 år fra Buskerud) to. 8 mai 12:22 Privat melding

Synes ikke du er urimelig jeg goodguy72 og viser at en kan tenke med hodet selv om en er mann....

Skjult ID med pseudonym Undrer meg to. 8 mai 16:06

Meningen med innlegget var absolutt ikke en tanke om at menn ikke kan tenke !!!! Det er jo mulig å stille et spørsmål uten at det skal taes som kritikk, men heller bare en tanke. Det er også bra at man skriver i profilen at "jeg vil ikke flytte på meg". Klart det, men det jeg legger frem i mitt resonement er at enkelte ser på dette med flytting som om det er naturligvis damen som flytter.

Jeg sier jo heller ikke at det gjelder alle, men jeg sier det er MIN opplevelse hitill. jeg vil heller ikke flytte pga barn og slik er det, men jeg har nå avsluttet to forhold fordi han ikke vil flytte på seg, selv uten barn men det er en annen side av saken. Da er det min opplevelse og jeg spør for dem det gjelder av den mannlige befolkningen; Hvorfor..

Det kan vel ikke bare være meg som opplever dette. Kanskje dere kvinner kan svare også??

(mann 44 år fra Buskerud) to. 8 mai 16:09 Privat melding

@Undere meg
Jeg mente absolutt ikke å kritisere ditt innlegg, men jeg ser jo problematikken for min egen del, og vet ikke hvordan dette oppfattes av andre. Fint å lese litt hva folk tenker her. :-)

Skjult ID med pseudonym m i i e to. 8 mai 16:23

Jeg tror heller ikke dette er kjønnsspesifikt. det er like ofte kvinner som er knyttet til egen bolig som hva menn er. det handler mer om barn man haransvar for enn direkte tilknytning til ett spesifikt hus.

For egen del har jeg veldig liten lyst til å flytte inn til noen. Jeg tror ikke det er så gunstig for en mann og flytte inn til meg heller. Skal jeg satse på en mann tror jeg det erfint for oss begge at vi begynner på en ny fase i våre liv på en nøytral grunn og bygger opp ett felles bo. men dette er sikkert også individuelt. -Og siden jeg ikke jeg ikke har barn og har en utdannelse som gir meg jobbde fleste steder, er jeg også flyttbar. Veldig praktisk :) og ikke så uvanlig tror jeg.

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 8 mai 16:27

Jeg er nok en over gjennomsnittet romantisk sjel. Jeg tror bestemt at når jeg treffer mannen i mitt liv finner ut av dette!
Det finnes jo så mange muligheter! Jeg tar altså ingenting som noen selvfølge verken den ene eller andre veien ang. bolig.

Jeg har datet menn med SVÆRE eneboliger her inne, men de er jo ikke lykkelige i husene sine!
Jeg har også min egen bolig der jeg elsker å være. Det ER faktisk ikke alltid størrelsen det kommer an på.....sies det....eh....

Jeg kan trives på mange måter. Og om jeg velger ham, må jeg muligens frivillig velge bort noe annet? Jeg har jo uansett vunnet! :-)

Skjult ID med pseudonym Hingsten.. to. 8 mai 18:26

Hus eller hytte kan da forhåpentlig ikke erstatte lykke.. og som nevt.. tenk muligheter fremfor begrensninger.. selv hingty har tenkt tanken o¨m at å slå sammen to til et litt mer elegant husvære jo ville en bonus.. men slett ikke noe must..
så er kanskje hingsty litt i grenseland da der han på bilde er litt småfornøyd med hammeren og føler seg tilfreds med selvgjordt oppussing og tåler en blå tommel.... men men., ønsker alle en fin helg.. nåå.. rider hingsty til sitt yndet sted "ved tjærnet" for langhelg...vrrinsk.

Skjult ID med pseudonym LifeIsGood to. 8 mai 18:45

Hei,

Jeg er selv mann, og har både hus, bil, og oppvaskmaskin, men jeg forventer overholdet ikke at jeg skal fortsette å bo der med min nye kjæreste. Hun er trolig også etablert, så det kan jo være jeg og gutten min flytter inn hos henne. Eller kanskje sågar kjøper noe nytt sammen. Huset er et sted å bo, et hjem skaper man sammen, enten det blir her eller der. Det viktigste for meg er barna. Jeg har selv en gutt på 9 år og vil helst ikke forflytte ham til en annen skole, men det gjelder kanskje min fremtidige partner også. Jeg tror at man sammen finner ut av det. Men forholdet bør uansett være stabilt og av en viss varighet før man gjør noe slik. Falt visst litt ut på videvanke her, men er begge innstilt på å gi, så finner man ut av det. Det tror jeg!

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 8 mai 18:56

J. Bourne. Kanskje du har rett i dine tanker :-)

Min oppfatning er at mange menn nesten har jobbet bort seg selv, og målt sin egenverdi i jordisk gods og høythengende stillinger.
Ingenting galt i det! Men så en dag våkner de og innser at lengselen etter nærhet og fortrolighet til sin kvinne er borte.
Mange går da hver til sitt. Selv om menn ikke angrer på at de ble skilt, melder savnet etter nærhet til en ny kvinne seg relativt fort.
Så hvorfor har jeg ikke blitt sammen med en av disse fine "guttene" med penger i banken og teakstoler i haven?
Fordi de må finne seg selv. Fordi de ikke har noe å tilby meg som menneske. Fordi jeg kjeder meg oftere enn jeg trigges av dem.
Fordomsfullt? Javel. Jeg er enig. Men det er dessverre noen av dem som "gjemmer" seg bak sin egen ytre suksess uten å tørre å by på seg selv, vise hvem de er, våge å ikke være så selvhøytidelige......
Slike menn kan føle seg levende med en sånn som meg. Men jeg ønsker også å føle meg levende prinsesse sammen med ham!
Er menn mer "avhengig" av kvinnen enn kvinnen er av mannen? Jeg VIL jo føle meg "avhengig" av mannens energi!

Om dette innlegget er stigmatiserene, fordømmende, kjønnsdiskriminerende og spissformulert? Jepp! You bet! :-)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) to. 8 mai 19:01

Jeg er alenemor og har skrevet at jeg KAN flytte på meg (for den rette mannen)
Barn tåler å flytte... så lenge det ikke blir en "vane".. altså at det blir med den ene flyttingen..
Så dette blir jo ikke aktuelt med en gang.... blir hvis man da er så langt inne i et forhold at men tenker på å bo sammen (kanskje t.o.m gifte seg)

Skjult ID med pseudonym Tvilende to. 8 mai 23:14

Om jeg får ha tingene jeg bryr meg om så kunne jeg ha flyttet. Men jeg måtte være sikker på at han ville ha meg og var seriøs.

Skjult ID med pseudonym pigalopp fr. 9 mai 07:30

Selv om jeg er godt voksen, er jeg ikke veldig lysten på å flytte på meg. Dette er fordi venner og familie bor i nærheten, og for meg betyr det mye. Opp igjennom årene har noen venner forsvunnet, og nye kommet til, noe som er helt naturlig, men jeg trives med bostedet jeg har i dag, og velger altså ikke å flytte på meg. Litt bastant kanskje, but that's me ;-)
Jeg synes også at særbo er den beste formen for samliv (det ble litt selvmotsigende, men dere skjønner sikkert hva jeg mener).

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 10 mai 15:47

Akkurat i dag kan jeg ikke fatte å begripe hvorfor jeg ikke har kjæreste fordi jeg vil spise softis sammen med akkurat ham!
I dag kunne jeg altså flyttet hvor som helst! Give it to me, baby! ;-)

Skjult ID med pseudonym Hingsten.. lø. 10 mai 17:56

Da anbefaler hingsty en tur på sukker-treff..du må jo løpe karl johan opp og ned med ditto cafebesøk minst 10 lørdager for å kunne "pløye igjennom og selecteretilsvarende utvalget på et treff..på tide at selv telle-lille klarer å våkne litt som du jo har helt rett i når du beskriver enkelte med kall det "skylapper"...
Ønsker deg en fin pinse-aften uansett.. vrrinsk..

Skjult ID med pseudonym 4everYoung lø. 10 mai 18:09

Går helt fint å spise softis alene, Zitelle, det smaker akkurat likedan! Ellers takk for innlegget ditt kl 18.56 8. mai. Jeg tror nok at jeg har opplevd mye av det samme; mange kjempefine hus med gørrkjedelige og selvopptatte og skrytende innehavere!

Men jeg mener slett ikke å klage, da, jeg skjønner hvem som er taperen her. Litt trist er det jo likevel....

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 10 mai 22:47

Hingsty:
Lille Zitelle er våken hun. Er du? ;-)
Jeg har da aldri sagt noe om skylapper? Håper du koser deg på sukkerfest, forresten!

4everYoung:
Det går helt fint å spise softis alene, men det var ikke det jeg hadde lyst til i dag! Og du tar feil: Det smaker ikke likt!
Har du aldri f.eks hatt FANTASTISK selskap med dertil fantastiske vin. Når man gjentar suksessen alene blir vinaromaen......flau....?

Jeg mente heller ikke å klage - jeg bare mente å si at akkurat i dag hadde det vært ekstra fint med en kjæreste å være god mot :-)