Alle innlegg Sukkerforum

Motforestillinger mot forhold

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Esther ti. 5 juni 17:43

Er i en situasjon jeg har vært i flere ganger før. Har møtt en fyr, ting begynner å bli litt seriøst, men jeg har, som alltid, store reservasjoner mot å satse på ham. Er det vanlig? Har dere det sånn, eller bare meg?

Har liksom inntrykk av at ting er lettere for andre- at ting bare føles riktig, og at alt er rosenrødt i begynnelsen. Sånn har det aldri vært for meg. De forholdene jeg har vært i har jeg alltid holdt igjen ganske lenge før jeg blir "overtalt" til å prøve etter hvert. Alltid store ting som gjør at jeg er skeptisk til å gå inn i forhold med noen, vi er for forskjellige, ulike stadier i livet, verdisyn, sexen funker ikke optimalt, osv, ting som nesten er dealbreakers, men ikke helt. Lurer på om dette er fordi jeg er for kritisk/kravstor/urealistisk/har forpliktelsesvegring/er for negativ, eller om det egentlig betyr at jeg har datet/dater feil menn. Skulle så gjerne vært i en situasjon hvor jeg ikke var i tvil om at jeg ville være sammen med personen.. Eller er det alltid sånn at man har enkelte motforestillinger?

Skjult ID ti. 5 juni 18:12

kanskje du bare skal la være,,????? du har jo vært i denne situasjonen flere ganger før sier du ,,,kanskje du er for kravstor når det gjelder disse "store " tingene som du snakker om som er viktige.......

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 5 juni 18:25

TS!! Er akkurat som deg så er godt å høre at alle ikke bare suser inn i forhold...følte meg liksom ikke så aleine nå ;) hjelper ikke hvor bra gutten er eller noe..så fort fremtidstanker og ordet forhold kommer inn i bildet....så får jeg panikk!!! Er også sånn alltid sånn for meg at gutten vil inn i et forhold og er jeg som må kutte ut...liker ikke :/ føler meg mer og mere som en slem icequuen eller no :P

Skjult ID med pseudonym mannen ti. 5 juni 18:33

og vi mannfolk går fem på hver gang.....hahaha.......ikke rart vi er her i flere år........

Skjult ID med pseudonym sta ti. 5 juni 18:35

Må faktisk si meg en smule enig med ryggsekk her :) Om man ikke er klar for det er det vel ikke noe poeng å være medlem her ihvertfall :)

Hva skal til for at du vil ha ett forhold da? En mann som viser null interesse for deg og absolutt ikke vil ha ett forhold med deg? Tviler på at det er så veldig mange forhold som starter helt rosenrødt ;) De fleste er nok i tvil i starten men forsøker uansett for å se om det er liv laga over tid. Det at man leter etter feil tilsier jo at man finner dem og dersom vil det ikke skje uansett. Se litt mer positivt på ting så skal du se ting blir mye enklere, hva er i grunn det verste som kan skje om man finner ut at det ikke funker? Da er man jo bare like langt som nå.

Skjult ID ti. 5 juni 18:47

Har vært borti en dame som var sånn. Hun klarte ikke bestemme seg, eller hun sa hun ikke klarte å bestemme seg (for å ikke "såre" meg). Men pule ville hun, selv etter jeg hadde sagt at jeg ikke orket mer av ubesluttsomheten hennes. Burde bedt hun reise og ryke da, men det gikk selvsagt lenger slik at "bruddet" ble hardere.

Nei, om å gjøre å holde seg langt unna slike damer. Særlig dersom en lett får følelser.

(kvinne 36 år fra Buskerud) ti. 5 juni 19:18 Privat melding

Kanskje du har møtt feil person.
Jeg har heller ikke lett for å falle, men jeg tenker at det kommer når det kommer, og at jeg heller er alene enn i et forhold som føles feil.

(kvinne 47 år fra Oslo) ti. 5 juni 19:26 Privat melding

Jeg har som jente vært på den andre siden av bordet et par ganger.... Jeg vil etterhvert satse, han er usikker, vegrer og tida går. Til slutt gir jeg opp. Og prøver igjen..

Kanskje leter jeg helt ubevisst etter menn som ikke maser og styrer i starten, og som er laid back på det med forhold. Men SÅ vil jeg jo gjerne at de på et eller annet tidspunkt skal ville forplikte seg til noe og falle skikkelig. Det siste skjer bare ikke. Det er 20 år siden sist det skjedde.... Oh my God -Er det mulig?? Det er jo ni-TRIST! ;-(

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 5 juni 19:27

Med ett unntak. Det er sant. Det er ETT unntak. Likevel - nitrist ;-)

Skjult ID med pseudonym Esther ti. 5 juni 20:18

Jeg vil ha et forhold jeg også, føler meg egentlig klar til å slå meg til ro, men er bare så usikker på _denne_ fyren... og alle andre fyrer det har skjedd ting med.. Så enten kommer det alltid til å være sånn, ellers har jeg bare ikke møtt riktig person.. Hadde vært så digg å møte noen og føle at ting var ukompliserte og at jeg helhjertet ønsket å satse..

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 5 juni 20:30

Ja, men tror du ikke det er litt slik at han har lettere for å føle at det er riktig fordi du ikke er sikker?
Jeg tar meg jo i å tenke sånn selv.... Er jeg sikker nettopp fordi han ikke er det?

Skjult ID med pseudonym sta ti. 5 juni 20:31

@Lilleulv
Da er vi to, jeg er mer at jeg vil treffes mer i starten uten at de vil og det renner ut i sanden fordi de blir usikre fordi jeg kanskje er litt ivrig i starten. Og når de ikke er på mister jeg helt interessen, og er like langt :) Ikke at det er noe bedre da men. Vil heller prøve skikkelig i starten for å finne ut om det er noe enn å bare la det skure å gå, så kanskje det skjer noe. Funker dårlig ja, kan skrive under på det ;)

Skjult ID med pseudonym Esther ti. 5 juni 20:43

Kan være du er inne på noe Lilleulv. Har vel opplevd det tidligere, at interessen daler hos den andre når skepsisen min begynner å forsvinne.;-P Bare ute etter jakten, kanskje? Akkurat denne fyren trodde jeg imidlertid det ville være annerledes med, han sa på forhånd at han ikke falt lett for jenter, så regnet med det skulle være litt safe, liksom. Er veldig splittet nå, til dels liker jeg ham jo, og er koselig å ha noe på gang, men til dels tenker jeg "aldri i livet" og har lyst til å løpe motsatt vei!:-P

@ -m- - Skjønner godt hva du mener, føler meg også "slem"- men vanskelig å endre sånn man føler..

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 5 juni 21:07

@Esther

mm sant man kan jo ikke det...

hehe gjør akkurat det samme..pleier å forsikre meg om at de skjønner jeg er vanskelig å gjøre på den biten og ikke er intresert i forhold på 1-2-3..alikevell blir de veldig intreserte...kansje det er jakten ja..at man er litt vanskeliger enn andre jenter som blir superforelsket og klengete..har jo hørt den at det er så mye mere behagelig å ha med meg å gjøre fordi jeg ikke er sånn...helt til det blir fullstendig kræsj da..møtte og en som jeg trodde vi var på nett med...mens å begynte han å snakke om samboerskap og sånn..ja var ikke engang sammen..men han mente liksom fram i tid...da spurte jeg hva han mente med lang tid..ja sånn 1 år eller no....grøss!! nei..men er jo sånne gutter jeg burde falle for sånne som er gode og snille og elsker meg herfra og til månen... jeg får og den løpe i vet feelingen...på den annen side liker jeg ikke når menna er iskalde heller...:P
men skjønner ikke hvorfor alle jeg kommer borti begynner å snakke seriøst veldig fort vil ta meg med til kompiser familiemiddager osv..enda jeg sier at jeg trenger tid på sånt :P

og til dere som syns vi er grusomme og burde holde oss unna sånne sider....vi håper jo på å møte en som forvandler alt dette i oss da...det gjør vertfall jeg sånn innerst inne..en som jeg ikke får "hjeeelp!!" følelsen med :P

Skjult ID med pseudonym The One ti. 5 juni 21:25

Ahhhh, dere er det klassiske eksemplet på hvorfor jeg tror jeg kommer til å forbli singel. Vinglete damer er det verste jeg vet og det er mange av dere. Jeg må ikke gifte meg eller flytte sammen eller dele familie, men jeg vil vite hva dere vil. Når dere endelig har funnet ut av det så er min interesse over alle hauger og jeg ønsker egentlig ikke så mye kontakt, men DA begynner dere å mase. Kan noen forklare meg hvorfor dere er slik (ja, jeg vet jeg generaliserer)

Skjult ID med pseudonym Esther ti. 5 juni 21:33

Nei, kan ikke egentlig forklare det.. Men er det bedre å bare gå inn i noe man ikke er sikker på om man vil? Eller skrive liste over pros and cons og ta avgjørelsen etter hvilken side som får flest kulepunkter?:-P

Skjult ID med pseudonym sta ti. 5 juni 21:40

Vinglete er ikke bra nei, da daler min interesse fort også :)
Greit at man kan snakke om å ta det seriøst i starten, men det betyr jo ikke at man skal gifte seg neste uke liksom, men veldig greit å vite at hun vil prøve ihvertfall. Ikke bare si kanskje vi bare skal være venner liksom, da er det jo ikke interesse å spore, så da mister jeg min også.

Det går også å forklare at man er usikker men at man vil møtes for å finne det ut liksom, men bare å vingle fra vi prøver til venner evt ikke noe flere ganger er jo helt håpløst. Har ikke noe med jakt å gjøre ihvertfall, veldig lei dette vinglegreiene, er vel derfor jeg er singel sikkert :) Kommer vel til å være det leeeeeenge også tydeligvis :)

Skjult ID med pseudonym Nref ti. 5 juni 21:40

Beklager å måtte si det for de som måtte føle seg støtt, men er hjertens enig med The One, og at det er en generalisering kan nok hende, men de som har vært utsatt for "vingledamer" (undertegnede inkludert) blir ikke MER villige til å ta sjanser sjæl, så det får en viss bomerangeffekkt, det der...
Og hvorfor ikke bare skrive en liste, da, Esther? Kryss av og se om det blir mest "for" eller "mot" og fortell jævelen hva DU kunne tenkt deg videre før han mister ALL interesse; For tro meg/oss, det gjør han ganske fort i slike tilfeller, og om man attpåtil kommer lenge "etterpå" og prøver å gjenopprette "tillit" (kall det hva du vil) er det i hvert fall for min egen del bare en MASSIV turn-off.... Sorry, men sånn kan det gå.

Skjult ID ti. 5 juni 21:42

Enig med The One. Gå til psykolog for faen, ikke plag oss med deres usikkerhet og gamle traumer. Hvis du får panikk når noen viser interesse og jager etter de som behandler deg som luft, ja da trenger du veiledning.

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 5 juni 21:44

Tag så for fanden da den beslutning istedet for alt det tull du har gang i nu.
Du har jo allerede bestemt dig for ikke at satse og nu vil du bare have valideret både din mening og dig selv.

Pffff.

Skjult ID med pseudonym The One ti. 5 juni 21:46

@Esther

Dersom du egentlig ønsker et forfold som innebærer full pakke, altså felles bo m.m, og du er usikker på om du vil inngå det med han du treffer nå så er han ikke den rette for deg. Enkelt og greit. Ta avgjørelsen å gå videre, men ikke kom tilbake når du begynner å savne litt at det dere hadde.

Dersom du ikke vet hva slags forhold du kan tenke deg, men liker vedkommende så informerer du om det. Da velger han om det er godt nok eller går videre. Verre er det egentlig ikke, men det virker ikke alltid sånn!

Skjult ID med pseudonym isbj ti. 5 juni 22:47

Følg mavefølelsen , den har som regel rett :)

(mann 36 år fra Oslo) ti. 5 juni 23:26 Privat melding

Høres ut som du dater feil menn, med tanke på de tingene du nevner ikke er som du føler de skal være. Samtidig så er et forhold et kompromiss, noe vinner man og noe taper man, men sluttresultatet skal være slik at begge er fornøyde.

Eller så er du bare redd for å satse, noe sikkert alle kan forstå, for da åpner du deg selv for å bli såret.

Skjult ID med pseudonym -Bene- ti. 5 juni 23:27

Hvorfor i svarte rakkern har ikke noen kapret Rasec enda? Må da noen vite sin besøkelsestid.

Skjult ID med pseudonym Mann1 ti. 5 juni 23:39

@TS

Om du tenker "aldri i livet" og har lyst å løpe den andre veien, så gjør det!!
Du sliter ikke bare ut deg selv, men ødelegger for han og mange andre menn, med den vinglingen du utsetter alle for.
Jeg har selv vært i ett lignende forhold, der hun vinglet så ille at det aldri tok slutt!! Det gjorde meg usikker, men når jeg etter mye om og men, valgte å satse, gjorde hun slutt med en plausibel forklaring!
Du dater rett og slett _feil_ menn, og ødelegger de samtidig, spesielt om de er føleleses menneske slik som jeg.
Tro meg, det får større konsekvenser enn du aner ofte!

Back ut og spar både han og deg selv.
På an igjen! ;)

Skjult ID med pseudonym Tankefull. ti. 5 juni 23:44

er det bare jeg som reagerer på at TS skriver, denne fyren og ALLE ANDRE det har skjedd ting med?
mulig det er du som har ett problem om det skjer noe med alle du kommer ut for.
ta deg tid til å finne ut hvem du er, hva du vil og hvem du søker, så dukker han nok opp, og du vil ikke tvile lenger "Esther" tror ikke du er klar for ett forhold, bare fordi du vil ha ett!

Skjult ID med pseudonym rasec on. 6 juni 00:13

@-Bene-, kanskje du skal starte en slags facebook page for det der? xD Men takk for komplimentet, tror jeg :P

Jeg støtter også det Mann1 sier, det er en side som jeg føler ofte blir oversett. Jeg er også som han, og det er ikke lett å komme seg over slikte forhold, spesielt hvis de skjer gang på gang eller flere ganger. Det du forklarer har jeg også opplevd, husker fortsatt hvordan hjertet ble litt knust når hun sa "sorry for at jeg er så "vinglete", men..."

Men der igjen så kan problemet være at man går etter feil personer. Men hvordan vite at de er feil personer, det er spørsmålet, for de går jo ikke rundt med et skilt rundt halsen som sier ifra!

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. on. 11 juli 14:48

@TS!

Kjære TS!

Dette var en spennende tråd, som jeg lett kan identifisere meg med, og jeg har noen tanker rundt det du skriver her!

Dette problemet ligger definitivt hos deg. Og det finnes nok grunner til dette.
For det første har jeg en mistanke om at det bygger på, enten at du ikke klarer å være alene og MÅ inn i ett forhold, eller så er du i en alder som tilsier at du er litt stresset i forhold til å få barn, finne en partner for resten av livet e.lign. fordi klokka tikker!

Du skriver ingenting om hvor gammel du er, men man kan jo ane at du har noen år på nakken, siden du skriver som du gjør. Enten det eller så får jeg en følelse av at du kanskje stresser ut og inn av forhold, _uten_ å gjøre deg ferdig med det du har vært inne i. DET er en farlig måte å leve på!! Ikke minst ødelegger du for deg selv, ved å aldri klare å føle de EKTE følelsene og derfor får tvil hver gang du starter på noe nytt, som igjen gjør både deg og dine partnere (nye som gamle) usikre! Du skaper din egen tvil, ved aldri å klare å gjøre deg ferdig med følelser for tidligere partnere. Du ødelegger også for dine nye poensielle menn. En ny partner vil merke dette! Tipper du er av den typen jente som har store problemer med å føle og å kunne si:" Jeg elsker deg", til en partner? Ikke rart om du stresser avgårde som jeg tror du gjør. Ergo tror jeg at det ikke har med dine nevnte årsaker, med kanskje forpliktelsesvegringen, men den er naturlig!

Du sier også at du blir "overtalt" å gå inn i ett forhold? *ALARM!!!* Her burde det ringe ei klokke hos deg! Hallo, man skal da ikke overtales til noe som helst, det skal føles riktig og man skal ØNSKE å gå inn i ett forhold... Igjen, det er årsaker til at du må "overtales", nettopp fordi du ikke føler de EKTE følelsene dine! Motforestillinger har man nok ikke, men å ha tvil er nok naturlig, men det er jo derfor man skal bli kjent med hverandre, slik at disse kan forsvinne, og tryggheten tar plass i stedet. :)

Du vil ha ett forhold...fordi? Du føler deg klar for å slå deg til ro?
Igjen! DU er så absolutt _ikke_ klar for noe forhold! Du skal jo føle som du selv skriver, at det er ukomplisert OG at du ønsker å satse, det er DA du er _klar_! Ikke før, og definitivt ikke fordi, du "ønsker" det!

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. on. 11 juli 14:49

forts:
Du skriver at du opplever at interessen daler, når skepsisen din begynner å forsvinne...
Ja det er nok naturlig, for da har han vel begynt å miste interessen, eller gått lei. Dette tror jeg nok en gang kommer av at du har tvil og fortsatt går rundt med ubearbeidede følelser fra tidligere forhold. Man klarer rett og slett ikke å få nye og ekte følelser for noen, før man er ferdig med tidligere følelser... Det er ikke mulig. Og den beste måten å komme videre på, er å bearbeide alt FØR man går videre, med andre ord... BRUK TID!

Du er veldig splittet, til dels liker du han og det er koselig å ha noe på gang, men til dels tenker du "aldri i livet" og har lyst å løpe motsatt vei!
* Det er her jeg leser deg best...her forteller du meg at min teori om dine problemer nok stemmer!
Du er stresset, løper fra forhold til forhold og har aldri tatt deg tid til å bearbeide dine EGNE følelser!!
DU kommer aldri til å finne EKTE kjærlighet på denne måten, beklager, men du kommer nok aldri til å oppleve EKTE lykke i ett forhold heller! Det er ingen andre enn du som kan endre på det, og det er ingen endre enn DU som er årsaken til det!

MEN husk EN ting! Du ødelegger for så utrolig mange andre, ved å te deg på denne måten! Følelser oppstår hos dine partnere og nye beilere. DE kan oppleve ekte følelser som blir knust fordi du ikke klarer og trekker deg! De sitter igjen såret og skadet, med masse vonde og såre følelser som DE må bearbeide! Det kan igjen gå utover barn, fremtidig tvil etc etc. SÅ _tenk_ før du handler! Konsekvensene ser du nok aldri, men de er der! GARANTERT!
Du skriver at du føler deg "slem" JA med rette, for er det som jeg mistenker, så ER du virkelig _slem_!!
La han gå, bruk TID på deg selv først, når du er ferdig med alt fra fortiden, kan du begynne på nytt!
DA kan du kanskje lykkes i å finne den EKTE kjærligheten! :)

Nå skal jeg legge til at dette er mine teorier og jeg står for det, nettopp fordi jeg har opplevd denne typen dame for ikke så lenge siden, og satt såret tilbake, etter å ha bli dumpet med den dummeste forklaring ever! Det gjør utrolig vondt å bli dumpet slik!
Så jeg kjenner meg så ufattelig godt igjen i det du skriver og har derfor en klar mening om hva som er feil.

Alt er velment og for undertegnedes regning.
Og ett svar på ditt innlegg!
Uansett - Lykke til! :D

Skjult ID med pseudonym -m- on. 11 juli 15:35

@M41Kr.s.

kjente meg veldig igjen i den der men tror ingen mener å være slem man bare er sånn rett og slett. Vanskelig å gjøre noe med det :/

(mann 67 år fra Vest-Agder) on. 11 juli 15:35 Privat melding

Love can be easy to find but a lasting relationship has to be built, somtimes over many years. the question is not so much about the differences between the two of you that are making you unsure whether to "bet on him" but on whether you both have what it takes to build a relationship.

You can never be absolutely sure that the relationship you are entering into will stand the "test of time", so you have to decide where the acceptable level of risk lies. People enter into relationships sometimes quickly and sometimes after they have known each other for a long time. It is the acceptable risk level that usually dictates this and it seems your acceptable level is on the low side. There is of course no problem with that as long as you both understand that and wait until you are more sure about your prospective partner. If they are serious about you they should not have a problem with your hesitancy.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 11 juli 15:39

Det faktum at du er usikker burde i såfall blinke som en stor rød varsellampe!
Er du usikker, så burde du definitivt droppe hele opplegget.

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. on. 11 juli 17:34

@-m-

På en måte har du rett -m-, jeg burde kanskje skrevet i anførselstegn, men på en annen måte er man ganske slem, når man overhodet ikke tar hensyn til at den andre parten har følelser også. For det gjør man ikke når man ter seg som dette, da er det kun ren egoisme. De er ofte så stresset med å finne en ny partner at det aldri på en god måte klarer å avslutte tidligere forhold heller. Ofte er de inne i ett nytt forhold i løpet av kun uker... Hvordan føles det for den som sitter igjen med EKTE følelser tror du?
Men jeg legger meg på den, det er nok ikke bevisst. En person som var klar over sine følelser, altså de ekte. ville aldri vært slem på den måten. :) De ville tatt hensyn og vist respekt.

@Tommyboy

Jeg er ikke stolt av innlegget, men jeg forstår at det traff fler enn meg. :) Takk likevel.

Skjult ID med pseudonym Kumite on. 11 juli 18:08

@ Esther

Jeg ser du får mange svar om at du ødelegger andres liv... Etter min mening er vi alle ansvarlige for våre egene liv, og de gutta som synes vinglete jenter ødelegger livene deres, bør omgående finne på noe annet.

På samme måte tenker jeg at jeg er ansvarlig for eget liv, dersom jeg dater en fyr jeg ikke kunne tenke meg å leve sammen med, så ville jeg aldri latt meg presse til å gjøre det. For som det er nevnt tidligere i denne tråden, er det å bli presset inn i et forhold ikke optimalt. Krever man for mye dersom man ikke vil la seg presse inn i noe? Nei, for å få et godt samliv over tid, er respekten for hverandres ønsker høyst nødvendig.

Dersom et forhold ikke begynner bra, klarer jeg ikke å se at det vil bedre seg i fremtiden, kan det være din vegring er et sunnhetstegn?

Hvorfor du velger deg, eller lar deg bli valgt av en viss type menn ville jeg ha tenkt grundig igjennom. Gjør de endringene som må til i deg selv, så vil det dukke opp helt andre type mennesker som tiltrekkes av deg.
F. eks noen menn tiltrekkes voldsomt av kvinner som de oppfatter som svake og hjelpesløse. I såfall må du finne ut hvorfor du utstråler dette og om du har lyst til å fortsette å utsråle nettopp slike egenskaper.

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. on. 11 juli 20:03

@Kumite

Det er vel ingen som påstår at Esther ødelegger andres liv?
Men at hennes evt. handlinger kan såre mange, og går ofte utover fler enn man aner. Det fordi slike følelsesløse handlinger ofte endrer de som blir utsatt for de. Alle er selvsagt ansvarlige for egne liv, men alle er også ansvarlig for egne handlinger! Hvordan vet man om ei jente er vinglete, før man er der? Da kan det allerede være for sent, for følelser er ikke noe man kan styre...
Å tilpasse seg ett forhold er en ting, det må det aller fleste, men å overtales, det er bare feil! Uansett! Da ahndler du ikke etter eget ønske...
Jeg er enig i at dersom ett forhold ikke starter bra, så er det som regel ikke "meant to be" Men nå det alltid er slik, da er det ikke noe sunnhetstegn. Det tror jeg du forstår selv. :)
Det siste du skriver er jeg HELT enig i, det å utstråle de rette signalene er med på å påvirke hvem du tiltrekker deg.
Også det at Esther bør gå i seg selv, men mest for å få orden på følelsene, for uten å være klar, vil det aldri snu.

Ha en fin aften! :))

Skjult ID med pseudonym msX on. 11 juli 21:11

@TS

Jeg blir egentlig overrasket over de mange svarene her som synes å si at dette er noe unormalt. Er det ikke akkurat dette som nesten alle oss som har vært single en stund opplever? Er det ikke nettopp dette Preben skriver side opp og side ned om? Alle ønsker vi å finne noen som vi kan forelske oss i, men oppdager dessverre at de som faktisk er tilgjengelige for oss ikke er de vi selv ønsker oss. Er det ikke derfor vi fortsatt er single?

I ny og ne er det to som finner hverandre, og hvor begge to skjønner ganske raskt at de hører sammen. Dette er det vi alle går rundt og ønsker oss, og drømmer om å finne. Dessverre er det ofte ikke slik det fungerer i den virkelige verden. I den virkelige verden er det gjerne slik at folk ender opp med noen som de ikke i forkant hadde sett for seg at de ville havne med. Vi må altså tørre å sette til side noen av alle våre ideer om hvem vi egentlig vil ha, og se litt utenfor boksen.

Jeg synes at du skal tenke som så, at så lenge dere har det bra akkurat nå, så er du faktisk ikke nødt til å ta avgjørelsen med én gang. Har du det ikke bra her og nå, så er det bare å komme seg ut av det. Men følelser kan utvikle seg over tid, og problemer som kan virke store nå kan vise seg å kunne løses. Så hvis du har det bra her og nå, bare bli i forholdet og se hvor det utvikler seg.

Skjult ID med pseudonym -m- on. 11 juli 22:37

"I den virkelige verden er det gjerne slik at folk ender opp med noen som de ikke i forkant hadde sett for seg at de ville havne med. Vi må altså tørre å sette til side noen av alle våre ideer om hvem vi egentlig vil ha, og se litt utenfor boksen."

Det der er faktisk veldig sant :)

Og som en god kompis av meg sa når han spurte hvordan det gikk med han jeg deita om dagen og jeg sa at jeg hadde fått panikk og dumpa han og følte meg som en dritt..igjen..:" ikke tenk sånn på det de gutta velger faktisk selv å deite deg og er superhappy med det at du ikke får følelser og får panikk kan du ikke noe for." Det er jo faktisk veldig sant jeg kan jo ikke velge hvem som faller for meg og heller ikke hvem jeg faller for...den som er med på leken må tåle steken osv... ;)

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. to. 12 juli 10:53

@msX

Du har ett godt innlegg, men jeg er likevel av den formening at TS sliter med dette hver gang.
Og da trengs det endringer...

Ja det er jo ofte slik for de som har vært single lenge, og hvorfor det? Jo, kanskje fordi man ikke tar seg tid mellom datene og alle nye menn/kvinner, til å kvitte seg med den ballasten man har med. Den er forstyrrende om man vil eller ikke!

Er "nesten" helt enig i avsnitt nr 2 :)

Så kommer noe jeg er totalt uenig i, om hun bare skal fortsette i forholdet, fordi det føles bra akkurat nå, så vil hun jo _aldri_ oppleve noen endring, det samme vil skje igjen og igjen og igjen... Korte forhold, stress fra ett til ett annet...så er man like langt! Det er selvsagt om det er slik jeg tror, det vet jeg jo ikke, men er relativt sikker! ;) Følelser kan utvile seg over tid, men ikke med masse andre følelser i veien helt fra starten av, da blir de du utvikler, ALDRI ekte! Tro meg, det vet jeg... :)
Nei, bryt ut så fort som mulig, og spar både han og deg selv, så bruker du tiden til å nullstille deg Esther. Nå du har gjort det, så vil du nok finne ut at det var verdt det! Det er ikke farlig å være alene litt, og å "finne seg sjæl" som Finn Kalvik synger det... ;)

@-m-

Jeg er enig med deg, kjærlighet er en risikosport, og man må tåle å tape en gang i blant. Men om "spillerne" er mest mulig ærlige og forberedt, er spillet også mer moro å spille, og da kan faktisk kjæligheten være veldig vakker! :)) Om du fortsår hva jeg mener?

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 13:39

@M41Kr.s.

Jeg forstår akkurat hva du mener og er veldig enig med deg :) Ærlighet er veldig viktig kansje ikke like enkelt alltid men det man kommer lengst med da tenker jeg og i forhold til seg selv jeg har det vertfall mye bedre vis jeg er ærlig. Også enig med inlegget ditt lenger opp her om at man må bli ferdig med gamle forhold for å bli klare for nye og at det kan være veldig sunt å være aleine litt. Slett ikke lurt å jumpe fra forhold til forhold.. jeg er nok ikke der engang at jeg blir i forhold kutter ut før det kommer så langt men i de 2 åra jeg har vært singel har jeg hatt 2 korte forhold som ble fort slutt fordi jeg syns det føltes feil det har og med ærlighet å gjøre. Egentlig i alle forhold jeg har vært i har jeg blitt litt overtalt og bare bestemt meg for at jaja jeg får vell prøve..hehe ikke beste utgangspunktet men jeg har desverre en grunnholdnig i livet om at jeg bare stoler på meg selv og ikke det en gang så jeg klarer aldri tro på at noe eller noen er ekte. Er nok en smule ødelagt følelsesmessig fra barnsben av. Jeg må være ærlig jeg klarer ikke noe annet det er nok en bra ting med meg men og en dårlig. Deiter man meg og spør om noe får man svar..det er kansje ikke det svaret man vil ha men det er et ærlig svar rett fra hjertet i alefall.

Skjult ID med pseudonym msX to. 12 juli 13:54

@TS @M41Kr.s.

TS spør i sitt innlegg:
Lurer på om dette er fordi jeg er for kritisk/kravstor/urealistisk/har forpliktelsesvegring/er for negativ, eller om det egentlig betyr at jeg har datet/dater feil menn. Skulle så gjerne vært i en situasjon hvor jeg ikke var i tvil om at jeg ville være sammen med personen.. Eller er det alltid sånn at man har enkelte motforestillinger?

Og jeg mener at svaret er JA på absolutt alt. Selvfølgelig ønsker vi alle å finne en som vi ikke er et sekund i tvil om at vi vil ha. Problemet er vel bare at de gjerne ikke vil ha oss... Finner man noen som ikke er et sekund i tvil om at h*n vil ha en selv, og som en selv ikke er et sekund i tvil om at man vil ha... ja, da er jo ingenting bedre enn det. Men dette mener jeg skjer ganske sjelden. Som oftest er en av partene litt mer i tvil enn den andre.

Så på én måte er svaret ja: du treffer feil menn. Men hva er oddsene for at du vil være en av de få heldige som opplever det jeg nevner over?

De fleste av oss må altså akseptere en del tvil. Svaret på spørsmålet om man alltid har enkelte motforestillinger blir dermed også ja. Spørsmålet er bare hvor mye tvil, og hvor store motforestillinger man egentlig skal akseptere.

Dette er et vanskelig spørsmål, og et som jeg kjenner mye på selv. En del mennesker har lett for å forelske seg, og da forsvinner motforestillingene mye lettere. Ungdom gjør også en forskjell - vi har gjerne lettere for å forelske oss når vi er unge, og kjærlighet gjør som kjent blind. Men hva gjør man da, når man er en person som ikke faller så lett, og alltid ser motforestillingene?

Man må 1) finne ut hva man egentlig er ute etter. Og da mener jeg i vid forstand, ikke en lang liste av krav, men de absolutte tingene. 2) undersøke "markedet". Hvem er tilgjengelig for deg? 3) finne noen som du liker og som liker deg, selv om det er noen motforestillinger 4) tørre å gå inn i et forhold til tross for motforestillinger og sjekke om dette faktisk kan være noe. Kanskje blir man overrasket. 5) Etter en stund, hvor følelser har oppstått, tørre å satse. Hvis man alltid står med en fot ut døra, så vil følelsene aldri vokse seg større.

Personlig har jeg pleid å feile på 4) og 5), og har nok derfor gått glipp av menn som jeg i dag ser at kanskje kunne vært bra for meg. Skal ikke gjøre det igjen, for jeg har innsett at motforestillinger vil der alltid være.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 13:58

@msX

Jeg veit jeg også har mistet bra menn som jeg veit hadde vært bra for meg nettop fordi 4 og 5 er ting jeg sliter mest med også..samtidig så tenker jeg at da var det sikkert ikke "meningen" lell...men veit jo at jeg hadde det veldig bra med dem og de behandlet meg som den prinsessa jeg og alle andre jenter fortjener å bli behandlet som ;) Jeg har i allefall bare insett at jeg er sånn..selv om jeg innimellom tenker at nei nå får jeg ta meg sammen...hehe men er liksom enklere sagt enn gjort mister så fort interessen uansett :P

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. to. 12 juli 14:10

@-m-

Kjenner meg veldig godt igjen i dette innlegget ditt. :)

Det er svært viktigå være ærlig i forhold til seg selv, og dessuten vise seg selv respekt!
Det gjør man kun ved å bli ferdig med gamle forhold, og deretter kunne starte med blanke ark. :)
Å hoppe fra forhold til forhold er på _ingen_måte sunt for _noen_!
Synes det er bra du kutter ut, så fort du føler det er feil, da kan du begrense skadene for alle parter...
Ærlighet er alltid bra, jeg er selv alltid ærlig og som du, så gir jeg ærlige svar, og ikke alltid det partneren min ønsker å høre...men alltid det jeg mener og kan stå for!

Jeg tror du veldig godt forstår det med å "overtales" til å gå inn i ett forhold...det skal IKKE være slik! Den dagen du føler, "YES dette forholdet vil jeg inn i" og han viser det samme - Se da er det RIKTIG!
Stol på deg selv og ikke minst, STOL på følelsene dine....Men først når du er ferdig med all historikk og gammelt grums! :D

Jeg er som deg, litt "fucka opp" følelsesmessig, men har i alle fall lært, at skal jeg kunne klare å finne lykken og den ekte kjærligheten, må jeg være fri for alt gammelt rask og føle seg klar for noe nytt!

Min siste eks, som jeg har hentet mine referanser til i denne saken, dumpet meg med en helt idiotisk grunn, og under en måned etter, var hun innvolvert med en annen mann.
Ikke kult å sitte igjen, dumpet og såret og se at hun bare løper videre til neste armkrok, uten noen skrupler!

Så det er ikke rart jeg reagerer på slike personer og måten de agerer...de skader alle de kommer ut for og tenker kun på seg selv! Og det er jo ikke rart man blir litt "fucka opp" følelsesmessig, når man skal ta slike ting, og samtidig er ett følelsesmeneske! Men jeg lever! :D

:)

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. to. 12 juli 14:19

@msX

Jeg mener du er på villspor, men du må jo gjerne ha din mening om det. :)

Alt bunner nemlig ut i at Esther her, kansje har det for travelt og ikke klarer å henge med følelsesmessig!
Da vil hun heller aldri finne ekte og rette følelser for NOEN!
Du kan godt prøve slik du beskriver, men form meg står det ganske klart at , det er nettopp det Esther har gjort frem til nå...og IKKE lykkes med!

Men ja, hun treffer kanskje feil menn, fordi hun ikke føler de rette følelsene, og dessuten har det alt for travelt!
Bli kjent med deg selv først, vis dg selv respekt og inn ut av hva du ønsker deg, trenger eller ser etter, men først når du vet at du ikke blir hindret av alt du allerede går med av gamle følelser etc.

Ellers er jeg enig i at alle har forskjellige utgangspunkt for forelskelse, og takk og lov for det! :)

Vi er rett og slett uenige msX, men det er sundt å diskutere dette.
Men jeg oppfattet TS, slik at un ønsket svar på hva hun evt. gjø feil, og jeg tror det ligger der jeg ser detog du der du ser det. FINT! :))

Kanskje Esther (TS) Allerede har tatt sitt valg, i.o.m at hun ikke har svart her, kanskje ikke...men uansett, så har hun fått verdifulle innspill fra oss alle! :))

Skjult ID med pseudonym msX to. 12 juli 14:21

@-m-

Da høres det jo ut som du i hvert fall har gjort et reelt forsøk :). Mitt poeng her er at flere av oss kanskje ikke gir oss selv sjansen til å utvikle dypere følelser. Vi har lyst til å umiddelbart vite om dette er mannen i vårt liv eller ei. Poenget her er imidlertid at det er fryktelig vanskelig å vite noe slikt med en gang. Noen få er så heldige at de finner noen som de tenker slik om raskt, og som tenker slik om dem. Men det er bare noen få. For resten av oss, så må vi tørre å ta noen sjanser, å gå inn i noe som vi ikke er 100% sikre på fra starten av.

Men den dagen du føler at det er feil, så er det feil. Og da er det bare å være ærlig om det og få avsluttet det.

Skjult ID med pseudonym msX to. 12 juli 14:23

@M41Kr.s.

Diskusjon er sundt og bra. Tenk så kjedelig verden ville bli hvis alle var helt enige :).

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 14:25

@M41Kr.s.

Ja det er det så absolutt tror det er sånn man kan lage et liv for seg selv som man har lyst til å være i og trives i. Egentlig er det en veldig bra ting for da veit man hvor man står og når man respekterer seg selv så respekterer man og andre. Tror nok man kan havne i fella å tenke for mye på andre mens man i bunn og grunn bør tenke på seg selv først sånn kan man og være en bra partner, venn, søsken osv for andre for da vil man ikke føle at det man gjør er feil i forhold til seg selv og den man er. Det krever nok mye mer og ikke flyte med strømmen og stå litt i mot men man får nok mere fra det i etterkant selv. Nei det er så absolutt ikke sunt. Jeg har og en xs som er sånn han jumper rundt fra forhold til forhold før meg hadde han et forhold på 6 år så var han singel i 2 uker deretter meg i nesten 7.så inn i et til og et til og..ja ++ men jeg syns heller synd på de menneskene som ikke trives nok med seg selv til å være aleine litt for å trives i eget selskap tror jeg er veldig viktig, også for å ikke bli en type "klengete" person i et forhold. Tusen takk, ganske hardt i blant men det som føles rett er som du sier det viktigste å gjøre..magefølelsen er i grunn en ganske fornuftig ting. Bra å høre tror det er ganske viktig jeg med en sånn grunnholdning.

Ja absolutt det gjør jeg også derfor at når det føles feil at jeg backer ut så får jeg heller backe ut mye da for det føles ikke bare feil for meg men og for den andre personen som man tross alt er blitt ganske glad i og setter pris på for å i det hele tatt tenke tanken på å bli i et forhold eller for så vidt for å deite personen der kutter jeg og fort ut hvis eg kjenner at den andre personen har mye følelser og jeg meget lite eller ikke noe. Det strider mot alt i meg å "lure" noen sånn det klarer jeg ikke. Ja den dagen jeg føler det sånn da skal jeg bli i et forhold igjen men absolutt helt herlig har jeg nok aldri følt det 100% kansje 90 og de siste % har jeg ignorert..noe jeg i ettertid tenker at nei jeg burde nok lytta til den siste lille usikkerheten og ja.

Bra å høre det ikke bare er meg er jo så mange der ute som er så "perfekte" på den biten i det minste utad.

Uffamei føler med deg der..selv med min x var det jeg som gjorde det slutt alikevel føles det vondt når det mennesket for noe som meg føles som et par sekunder etterpå jumper inn i enda et nytt forhold og erklærer at dette er hans livs kjærlighet...nå varte det ikke lenge da..før han fant en ny livskjærlighet osv++ men alik

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. to. 12 juli 14:26

@msX

DER er vi i alle fall ENIGE! :D

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 14:27

men alikevell man føler seg rimelig lite verdt da ja! litt som søppel som bare kan byttes inn mot et tilfeldig hull fra gata..

hehe ja sånn tenker jeg og..ti tross for alt dette + et isfjell til eller 2 så lever jeg! og har det faktisk veldig bra i blant:)

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. to. 12 juli 14:38

@-m-

Her er du inne på noe meget vesentlig!
Går man med masse følelser fra før, så tenker man mye på tidligere eks og vil ikke kunne vie den nye partneren den energien og de respekten han/hun fortjener! :) Man tror man gjør det men det er ikke en realitet. Respekterer du deg selv, vil du automatisk også respektere andre på en sund og god måte!
Det å være alene i perioder, mellom forhold er bare sundt, det er denne tiden som gir grobunn for ett fremtidig lykket forhold. Klart man kan hoppe fra forhold til forhold, men da er det som regel meget gode grunner til det. (f.eks Utroskap etc.) Men det er fortsatt ikke sundt!
SÅ bra -m-, du virker fornuftig og jeg deler helt klart dine synspunkter, en god gunnholdning er bra! :))

Flott! :)
Man blir nok aldri 100% sikker, men kan man bli så sikker at det føles rett og man vil...a da får det holde! ;)

Tror det er mange med oss -m- Og kanskje ikke rart heller, om man stadig møter mennesker som hopper rundt fra forhold til forhold? ;)

Der ser du, de varer sjelden lenge, og personer som oppføre seg slikhar sjelden eller aldri lange forhold bak seg... Så det kan være en indikator om man skal date noen, sjekk om det har hatt stabile forold over lenger tid.. ;)

Skjult ID to. 12 juli 14:40

Jeg tror det der er ganske normalt, jeg. Og jeg tror det handler mye om den tiden vi lever i med selvrealisering og induvalisme i fokus, og ikke minst med tanke på alle valgene vi har.
Er litt av samme typen selv, og helt ærlig så vet jeg ikke helt hvorfor jeg er sånn. Kanskje jeg prøver å beskytte meg selv, kanskje jeg er litt lat og vil at alt skal falle på plass med en gang?
For min del handler det om tid, at den andre parten gir meg tid til å finne ut av ting og ikke rusher det. På den måten får jeg muligheten til slappe av og bli kjent med personen uten for mye press.
Ta tiden til hjelp, ikke tenk så mye på det men prøv å kjenne etter hva du føler når du er sammen personen.
Noen ganger tar det bare litt tid å bli vant til et nytt menneske, det betyr ikke nødvendigvis at den personen ikke kan bli den du ikke vil være foruten.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 14:42

@msX

nja jo jeg føler kansje ikke det selv da at jeg har gitt det /de et reelt forsøk siden jeg backer ut så fort jeg får den dårlige magefølelsen...det er noe av det verste jeg veit det å skulle si til noen at nei nå har jeg jeg en dårlig følelse her altså...så jeg tror ikke vi fortsetter dette no mer jeg...grusomt! Føler meg som rett og slett verdens verste menneske samtidig føler jeg at jeg og alltid har forberedt dem litt..for så fort folk blir kjent med meg så kommer det frem en del ting og jeg er raskt ute med å fortelle at jeg er litt vanskelig å ha med å gjøre når det kommer til forhold men at han godt kan få lov å forsøke..og at jeg trives godt..men bare så du veit det...jeg er ikke lett å fange...omtrent ganske ordrett det jeg pleier å si..og da føler jeg og litt at jeg er ærlig og gir dem et reelt valg helt fra starten av. Noen ville nok kansje ikke gjort det og bare følt bølgen og hatt det fint dær og da men jeg har såret så mange gutter..uten å høres ut som en fjompenisse eller totalt dust men det er fakta..Gutter har en tendens til p falle rimelig hardt ganske fort hvorfor det er sånn det veit jeg ikke og helt ærlig syns jeg ikke at jeg fortjener det..men kan være noe i det i at vertfall noen veit jeg ganske fort føler ser knyttet til meg fordi jeg er ærlig og da kommer det frem en del ting rimelig kjapt. De har en tendens til liksom vil ta meg under vingen sin å passe på meg..og jeg blir jo litt smelt der og da for når man blir overøst av kjærlighet på den måten så blir i allefall jeg så uendelig takknemmlig for at så bra mennesker finnes..og da gjør det enda vondere å såre dem..fordi det vet jeg at jeg alltid kommer til å gjøre..i alle mine forhold i hele mitt liv er det jeg som har gjort det slutt det syns jeg ikke er en bra egenskap! Sånn som nå feks..har jeg egentlig møtt et utrolig fantastisk menneske...igjen...som jeg allerede ganske kjapt føler meg knyttet til og denne personen har som alle ande åpnet seg for meg og fortalt ting han ikke ville sagt til andre...og alt mulig...men....når han gikk i mårrest...så kom den gamle følelsen tilbake..så ja..jeg veit..jeg kommer til å avslutte tingen vår..om kansje ikke i dag..så før han vil vi skal møtes igjen..for han er for bra menneske for meg han fortjener ikke å bli såret..og ja man kan si han velger selv osv..men..nei..jeg klarer ikke..jeg er ofte sånn..når en går så tenker jeg..nei..takk for nå men vi kommer ikke til å møtes igjen uansett hvor god du er.. snufsi....

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 14:55

@M41Kr.s.

Ja abolutt jeg veit selv at jeg egentlig aldri kommer 100% over det mennesket som jeg ofte ikke gjør. Men jeg syns man skal kunne få lov til å bære med seg de fine minnene med en viss sårhet videre i livet men samtidig innse at dette er noe som er over og det var en grunn til det og nå må livet gå videre. Jeg er egentlig et veldig følelses menneske jeg og ser du det er bare det at jeg har sånn en mur rundt meg som jeg har trengt hele livet for å komme meg videre og se fremover..og når et menneske nærmer seg faretruende nær den muren virker det som det omtrent sendes ut en hær av forsvarsverk sånn at jeg hindres i å gå under.

Det er det jeg tenker jeg også at jeg kansje skal forsøke i blant alikevell for jeg tror ikke at et menneske kan føles 100% rett for et annet, i allefall ikke for meg. Men vær gang jeg tenker at nei nå skal jeg forsøke å la et annet menneske få mere tid hos meg..og er rimelig bestemt..så backer jeg ut..igjen :P

Ja sant det blir liksom sånn at det man opplever preger en videre sånn at man egentli får bekreftet at jo det er fornuftig å holde seg der man er nå og ikke gå inn i no.nettop fordi man ikke vil sitte igjen med den følelsen igjen..

Ja sant da blir det liksom litt overfladisk..men den personen har jo hatt lange forhold også..men du har rett i det sånn generelt er det en bra indikator å se om et menneske har hatt andre langvarige forhold bak seg.. da tenker vertfall jeg at det mennesket er i allefall en person som et annet menneske har trivdes så godt med at det mennesket har vært sammen med den personen så lenge.

Skjult ID med pseudonym msX to. 12 juli 15:24

@skult ID 14:40

Helt enig! Dette er også mye av det jeg forsøker å få fram. Man må gi seg selv og hverandre litt tid til å finne ut av det.

Skjult ID med pseudonym msX to. 12 juli 15:30

@-m-

Er du sikker på at dette ikke kan være den rette, så er det som sagt bedre å avslutte straks. Men er du i tvil, så ville altså mitt råd til deg være å gi det litt mer tid. Og hele tiden fokusere på de gode sidene ved ham, de tingene du kan beundre, ikke på motforestillingene.

Skjult ID med pseudonym poppy to. 12 juli 15:58

TS

Jeg tror du innerst inne ønsker å finne deg en kjæreste. At du ønsker å bli stormende forelsket å kjenne på den gode og sikre magefølelsen. Jeg tror du håper at du skal få oppleve at det kribler i magen og at det pirrer i hele kroppen som det gjorde i tenårene. Jeg tror det er derfor du dater menn, i håp om at denne følelsen skal dukke opp. Når den derimot ikke kommer, det ikke blir som du håper. Når følelsene er som en berg og dalbane. DA er det usikkerheten kommer. Da tenker du at dette ikke kan gå likevel......Jeg har det på samme måte. Jeg ønsker ikke såre noen, men blir lett lykkelig i starten og det er spennende med nye mennesker og man får en slags "rus" av det. Når han da ønsker noe mer blir det fort stopp! Alarmklokkene ringer og man trekker seg tilbake....Hvorfor det er slik og hva man kan gjøre med det vet jeg ikke. Det du kan gjøre er jo å ha overfladiske forhold. Men da at du spiller med åpne kort fra dag 1. Så kan du håpe at HAN, den rette, "the one" dukker opp når du minst aner det ;-))

Lykke til;-)

Skjult ID med pseudonym Anaïs to. 12 juli 17:00

Meget interessant lesing dette her! Mange gode og ærlige innspill.
Det tar tid å komme seg ut følelsesmessig fra et forhold, ingen tvil om det, men det finnes egentlig ingen fasit. Jeg er vant til lange forhold, til tross for at "pausene" ikke har vært veldig lange. Det hjelper selvfølgelig at man har snakket åpent og ærlig om hvorfor forholdet ikke kan fortsette, sette ord på det, gråte, le, hate, tilgi...alt må ut!. Jeg merker at prosessen er godt i gang når jeg klarer å tenke på vedkommende og si...ja, kjære Anaïs, ingenting er spildt, det var verdt det, du lærte noe!:-) og den personen blir en del av min livshistorie, er virkelig og ikke et slags spøkelse...men alt dette er veldig individuelt egentlig. For meg har alt begynt som et vennskap som har utviklet seg (noen ganger rimelig fort, noen ganger sakte). Er veldig enig med dere som anbefaler å bli bedre kjent med en person man interesserer seg for, gi ham/henne og seg selv litt tid, før man bestemmer seg for å satse på et forhold eller ei. Det snakkes mye innimellom om å "kaste bort tid" på en person...det er litt skummelt. Jeg tror ikke man kaster bort tiden når man blir kjent med et annet menneske man liker godt og som tilsynelatende kan berike ens liv...tja, vet ikke jeg...man kan ikke velge den sikreste siden av veien hele tiden, for da skjer i hvert fall ikke noe. ;-)

Skjult ID med pseudonym gråprins to. 12 juli 17:34

Tror mange single i dag er for kravstore.
En gjeng med indvidualister som har vondt for å ofre noe av sin frihet for å kunne utvikle den symbiosen
som trengs for å få et forhold til å fungere.
I starten av de fleste forhold så går det meste på egne premisser,
en kjæreste blir en slags bonus på et allerede greit liv
Når ting begynner å bli seriøst ser man at man kanskje må gi fra seg enkelte friheter eller særegenheter
man kunne tillate seg som single, og da må man avveie om det er verdt å ofre disse.
Vi forandrer oss gjerne litt over tid og det gjør jo også en partner også,
så forhold er en prosess som hele tiden trenger kompromisser for å fungere.

Er du ikke villig til å ofre noe og satse,
så slutt å gi andre forhåpninger om at du er ute etter et forhold.

Skjult ID med pseudonym fyr84 to. 12 juli 17:37

Føler iallefall ikke for å løpe inn i forhold. Men om en trives så godt med noen at en på sikt ønsker å kalle seg et par så er det greit for meg. Jeg higer ikke å kalle noen kjæreste, så lenge jeg har det trivelig med noen.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 12 juli 19:31

@msX

Nei jeg er jo ikke sikker på det i det hele tatt. Så ja er nok mere der at jeg er i tvil...og er typisk meg å løpe av gårde..men så har han jo faktisk allerede sagt han er glad i meg da så skjønner jo at han liker meg godt da. Hadde jo egentli bestemt meg for å bli litt flinkere å gi folk litt mere tid så kansje jeg skal gjøre det alikevell...følte meg jo ganske happy når jeg lå i armene hans i går kvell da litt sånn peace... men egentli ikke min type da og sånn mene...hehe ja litt vanskelig den der :P Men et veldig godt råd det der fokusere på de gode tingene :)

Skjult ID med pseudonym M41Kr.s. ma. 16 juli 08:40

Ny uke, nye muigheter! :)

Jeg skal ikke kommentere så mye mer, for det meste er sagt føler jeg. :)
Men en ting jeg bet meg merke i er hva Anais skriver... :)

" Det hjelper selvfølgelig at man har snakket åpent og ærlig om hvorfor forholdet ikke kan fortsette, sette ord på det, gråte, le, hate, tilgi...alt må ut!. Jeg merker at prosessen er godt i gang når jeg klarer å tenke på vedkommende og si...ja, kjære Anaïs, ingenting er spildt, det var verdt det, du lærte noe!:-)"

Dette er i mine øyne kloke ord!
Alt må ut! - Gør det _sammen_! :))
MEN, desverre har ikke mennesker som fly fra forhold til forhold, denne egenskapen. og ei heller tiden til å gjøre det...de tenker kun på seg selv, og fremover... De etterlater seg derfor kun ekser som er sårede og kanskje har 100 spørsmål om hvorfor ting gikk som de gjorde... Mens de selv flyr avgårde til neste mann/kvinne og gir fullstendeig F... i den de forlater! 0 respekt med andre ord!

Jeg støtter derimot måten du nevner Anais, det er den rette måten å gjøre det på...

Ett samarbeid ut av ett forhold er gull verdt, og man kan i slike tilfeller også fortsette som venner...
Verdifulle vennskap om man klare å snakke ordentlig sammen! :))
Man lærer hva man gjør feil, og kan unngå det neste gang, dessuten, er ikke frykten for å prøve igjen så stor!
:)

Mange fine innspill i denne tråden, og jeg tror TS, har fått mange svar, jeg håper i alle fall det.

Ha en fin uke, i kjærlighetens tegn!
Ta vare på deg selv - først og femst!

Lykke til! :D

Skjult ID med pseudonym Gilia73 ma. 16 juli 10:02

I relasjoner med andre må en alltid starte med deg selv og hvilken relasjonskompetanse en selv har. Vi bærer alle med oss forskjellige overlevelsesmekanismer.. Være seg fra relasjoner i barndommen eller forhold vi har hatt i livet til nå.. Finnes mye nytttig lesning innen tilknytningsteorien,som kan hjelpe oss å forstå oss selv.
Det jeg tror på, er at før jeg kjenner meg selv, og hvorfor jeg handler som jeg gjør i møte med andre, har jeg lite å tilby i et forhold. Og en annen har lite å tilby meg:) så det å drømme om den store følelsen, eller den ene som TS drømmer om skal få alle hennes følelser til å endre seg / jeg leser .. Fikse hennes følelser.. Kan fort bli bare en drøm.
Jeg vil anbefale TS å bruke tid på å forske i seg selv.. Finne ut hvorfor hun har det reaksjonsmøsteret hun har , og så finne ut hvilke av disse hun ikke vil ha med seg videre, og hvilke hun trives med.. På denne måte. Kan hun i fremtiden ta bevisste valg i relasjon med andre:)) anbefales :)) å være bevist betyr ikke at kjærligheten vil komme flygende på første vindkast... Men det betyr at man er klar til å se den, ta i mot den og ivareta den når den kommer:)) ønsker TS lykke til videre.

(mann 38 år fra Oslo) ma. 16 juli 12:23 Privat melding

@TS
Måtte bare gripe litt tak i denne

"Du skriver at du opplever at interessen daler, når skepsisen din begynner å forsvinne..."

Denne tror jeg er en slags forsvarsmekanisme. Har vel egentlig falt for den selv leeeeenge. Altså at når det ikke lenger er noen risiko med å satse så tør du faktisk gjøre det. For egen del har jeg vel blitt interessert i de jeg VET jeg ikke kunne få, fordi da var det egentlig ikke noe nederlag at det ikke skjedde noe. Man tok jo ikke noen risiko og det gjorde ikke vondt å bli avvist heller. ( kunne være noen som allerede var i ett forhold, for da kan man jo ikke gjøre noe med det for egen del osv osv )

Det er nok en viss mulighet for at du forsvarer det ( sikkert ubevisst ) ved ikke å falle for de som liker deg for da gjør det ikke så vondt når det går til helvete, for egentlig var han jo ikke bra nok i utangspunktet.

En tanke ihvertfall :) Kan være bra å tenke igjennom ihvertfall, tar litt tid å grave, men noen ganger finner man noe som hjelper langt bak i hjernebarken.

Skjult ID med pseudonym -Bene- ma. 16 juli 12:39

Innbiller meg at når det er riktig å satse, så vil mageen gi beskjed om det. Man skal ikke måtte behøve å lage noen pros and cons-liste, me bare føler at dette er riktig. Så, mer tålmodighet så kommer det kanskje. Så får du heller bare ha det moro i mellomtiden :)