God aften, venn, jeg ser du kommer atter!
Du ville tale litt med mig ikveld?
Du ville høre mine fottrinn og min latter,
og se om allting gikk mig riktig vel?

Du vet så godt, at jeg er alltid trofast,
og du kan komme når du vil til mig,
i mine tanker er du evig bofast,
der har jeg bygget op et hus til dig.

Det hender, når jeg sitter ensom inne
at jeg blir nesten lykkelig, fordi
en stor og stille fred går gjennom sindet,
Da vet jeg hvem det er som drar forbi.

Du går forbi, og kaller sakte på mig,
og det gjør godt å vite det er du,
I disse dager kan din stemme nå mig;
den er det eneste som når mig nu.

Ja du kan være sikker. Jeg skal komme;
En aften når du søker meg igjen,
da skal jeg legge sammen alle bøker
og reise mig og følge dig, min venn!

JENS BJØRNEBOE