Alle innlegg Sukkerforum

Ikke verdig den mann jeg søker...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Bella on. 6 juni 23:26

Jeg tenker i blant at jeg ikke er verdt å elske for de som jeg vil skal elske meg. Preben og andre er flinke til å poengtere grunnen:
Du må opp på det nivået du vil ha noen av det motsattse kjønn. Ja, for jeg innrømmer det. Jeg sikter for høyt. Det begynner å gå opp for meg at jeg ikke har så mye å fare med sånn ved første øyekast. OG her inne dømmes vi jo på det: Alder, vekt, barn, jobbsituasjon, tiltalende ytre, tid til trening osv.

Jeg har masse å by på. Men som sagt: Ikke sånn ved første øyekast. Min vakre sjel og fete bank-konto synes ikke. Det gjør derimot min fete bak. Så da tenker jeg at jeg skal ned i vekt, begynne å kle meg fint, sminke meg litt osv. Men fordi hverdagen er så ufattelig krevende (er alene med litt for mange ting som må håndteres), klarer jeg aldri å komme i gang med den forvandlingen jeg ser for meg.

Dermed gikk denne våren også uten at jeg skiftet fra stygg andunge-ham til svane... Og jeg får bare meldinger fra de jeg ikke anser tiltrekkende nok. Jeg tenker jo at jeg snart ska ut av andunge-dvalen min og DA! Men så går årene, og selvtillitten synker. Og jeg lurer på om jeg skal fire på kravene eller tenke at det vil komme perioder hvor det faktisk er tid til å prioritere seg selv og sitt utseende. Eller melde meg helt ut fram til jeg har nådd mine mål.... Føler at jeg ikkk er verdig kjærlighet fra flotte menn. Men det gjør livet tristere og vanskeligere å sette igang, så er inne i en spiral her. Noen tips til hvordan komme i gang om man har liten tid og lite kapasitet til fokus? Noen som har gjennomgått en slags forvandling her eller i alle fall blitt en bedre utgave av seg selv? Del og fortell!

Skjult ID med pseudonym iPodagra on. 6 juni 23:32

Jeg har ikke evne til å utbrodere noe særlig om det nå, men jeg synes det er naturlig (og lurt, og givende), når man ønsker en forvandling så sterkt, at man faktisk bare går i gang med det. Heller før enn siden. Og man må nødvendigvis gi det en meget høy prioritering! Hvordan få tid sier du? En naturlig konsekvens blir å nedprioritere noe annet. Ofre noe, om du vil. Forandring er nettopp det. Forandring. Og det krevet innsats. Men det er verdt det.

Skjult ID med pseudonym sta on. 6 juni 23:34

Det starter med ett lite skritt :) om du vil ned i vekt så må det trenes litt mer og spises litt mindre. Små endringer gir store utslag over tid. Denne mestringen vil også øke selvtillit og selvfølelse.

Ser det på meg selv, startet med å gå ca 15 min pr dag, nå orker jeg mye mer, liten endring i kosten ( mest på mengde mat ) og vips var 50kg borte uten å føle at det var slit. Ikke start for hardt er mitt tips :)

Alle er verdt å elske for den de er :) du må ikke tro at du ikke er verdt noe, for det er alle. Du finner nok han ene som elsker deg nettopp fordi du er deg.

Det hjelper å være glad i seg selv, så det starter der :) lykke til og vær glad i deg selv

Skjult ID med pseudonym gygra on. 6 juni 23:44

Åh, det er vanskeleg det du beskriv. Min erfaring er at når eg skal prøve å rette på meg sjølv for å tilfredstille andre, funkar det sjelden. Dersom eg deriom greier å finne ei kraft i meg, har eg mykje større hell. Mitt siste eks et røykeslutt. Eg skjønna på eit tidspunkt at eg dreiv med røykeslutt for å 1: tilfredstille min dåverandre antirøykande kjærast og 2: vise min gode kompis som har slutta å røyke, at eg var like god som han. Når dette gjekk opp for meg, blei det ganske tullete. Av seg sjølv kom viljen ein dag like etter til å ville slutte for meg! Det har funka mykje betre:) Lukke til på din veg!

Skjult ID med pseudonym iPodagra on. 6 juni 23:56

- Motivasjon, du må være motivert
- Riktige grunner for å gjøre endring
- Begynn i det små, øk på etterhvert
- Ha klare og definerte mål - og gjerne delmål
- Execute

(Mitt trøtte (beklager det) forslag til handlingsplan.))

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 00:08 Privat melding

@Bella

......det er jo vel og bra å sette seg noen mål i forhold til utseende, vekt, trening osv, men samtidig er det også viktig at man ikke mister seg selv.
Noen er lange, noen er korte, noen er tykke, noen er tynne.......og det er ikke det som definerer hvem vi er på innsiden.
Jeg har også feit ræv........men den er min og sånn er den bare, uansett hvor sunt kosthold jeg har og hvor mye jeg trimmer.... (og den som ikke liker det, får finne seg en med liten ræv)
Jeg har selv gjennomgått en slags forvandling. Har veid nesten 30 kilo mer enn jeg gjør i dag. Men har også veid 10 kilo mindre........de har jeg valgt å legge på meg igjen, fordi jeg så ut som et avmagret fugleskremsel, jeg var rett og slett ikke meg selv. Jeg er vakrest med litt valker her og der ;)
Vi er nå engang som vi er og det synes jeg vi skal omfavne, istedet for å gi oss selv dårlig selvfølelse........

Små skritt er viktig. Går du for drastisk til verks, så mister du deg selv.
Gå en tur, tenk litt over hva du spiser, ta en tur til frisøren og kle deg pent "midt i uka".......tenk langsiktig, så du rekker å følge med, mens forvandlingen skjer ;)

Skjult ID med pseudonym Bella to. 7 juni 00:20

Takk for svar..

Jo klart man må prioritere... men jeg ER motivert og samtidig klarer jeg ikke finne styrken i meg selv akkurat nå. Så motivet ER primært å få de jeg vil ha. (Holder med en altså! :). Det er kanskje feil motivasjon, men det er den jeg har. Sliter med mye om dagen (altså ting jeg MÅ, ikke sånn " si mer nei til overtid når sjefen spør").

Og så når kvelden kommer, kommer tristheten - og med den sjokoladen. Nå skal det også sies at jeg har prøvd ketolyse i flere mnd (med utslag på stix hver kveld) i månedsvis uten å gå ned en eneste kilo (noe som visstnok omtrent er umulig), derfor vet jeg at jeg KAN ta meg sammen og være didplinert. Men gir jo opp når heller ikke det virker.

Hvordan klarte du å gå ned 30 kg, rpkguri?
Og hvorfor var det viktig for deg? Hva var din motovasjon?

(mann 32 år fra Hordaland) to. 7 juni 00:52 Privat melding

Det kommer ikke en gang hvor du har tid til alt. *Dette* er livet, nå. Det kan ikke vente til senere. Så ja, spørsmålet er hvordan man kommer i gang. Hvis det er trening du tenker på, så hjelper det jo mye å finne en treningspartner, samt kanskje en treningsform som er artig. Sistnevnte er kanskje det beste, men litt vanskelig å finne. Egentlig er det vel bare å innse at trening er SLIT i starten. Men det blir faktisk bedre. Etter noen måneder blir du rastløs om du ikke kommer deg på trening. =) Tro meg.

Du nevner at ingen ser din vakre sjel... Ser du etter andres? Disse mindre attraktive mennene du ikke vil ha noe med? Kanskje er de ikke så verst de heller - akkurat som deg. Tar du deg tid til å finne det ut?

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 7 juni 00:52

Du sier jo selv at kanskje ikke menn ser den du egentlig er, og at du skriver til menn som er "over" deg.
Hvordan vil du vite åssen kanskje han litt mindre pene mannen er under de utseende kravene du har?
Jeg sier ikke at du er stygg eller feit, jeg vet ikke hvem du er en gang. Men ved å sette seg selv i bås så gjør man det med andre og.

Kanskje han litt mindre pene mannen har verdens beste personlighet, og akkurat han går du glipp av.
Jeg legger ikke mye i utseendet til folk, klarer folk å se meg med lyset på så skal jeg klare å se de :)
Skulle så klart vært bedre på masse men vi har alle noe annet å gjøre.

Tenk ikke "nei han var ikke noe pen" men heller "interressant profil", Su vil vel heller gjerne finne en du vil våkne med hver dag enn en å gå til sengs med en gang?

Vet at det kan være vanskelig å finne motivasjon, mange ganger på små trivielle ting kan det og være vanskelig. Ikke ta det så tungt om du ikke finner den med en gang.

Uansett så håper jeg du vil nyte sommeren. :)

"Let ikke etter ting, da finner man dem aldri."

Skjult ID med pseudonym -m- to. 7 juni 01:02

Mitt råd til deg er å prøve å finne lykken med den du er, ja du kan gå litt ned i vekt osv..men blir du lykkeligere av det eller tror du bare det? selv gikk jeg ned 40 kg på stahet mere trening og sunnere mat..men det tok over førte til trening 2 ganger om dagen telling av hver eneste kalori..og jeg var fortsatt ikke fornøyd med meg selv! Nå har kommet litt opp igjen og er fortsatt ikke happy over meg selv men har mere ro i sjelen..kommet frem til at jeg er den jeg er så får folk like det eller gi f..ja det er enkelt å si men noe annet i praksis..omgi deg heller med venner og mennesker som liker deg for den du er gjør ting som gjør deg mere glad i den du er..tren gjerne fiks deg opp, spis sunner og sånn men gjør det for deg selv ikke for en mann! Det blir feil utgangspunkt fins så mange herlige mennesker som liker deg for den du er hvis du bare tenker deg om..de andre er rett og slett ikke vert d!

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 01:11 Privat melding

Nå har jeg ikke lest de fleste innleggene over, så kanskje det allerede er sagt, men det første du må begynne med er å elske deg selv, betingelsesløst. Ja, det høres nok litt søkt ut, og en smule unorskt, men se deg selv i speilet hver morgen og se hvor vakker du er! Kommer tanker som at du er for tykk eller whatever, jag de bort, de har ingenting i hodet ditt å gjøre. Fortell deg selv hvor flott du er, tenk på alt du får til, hvor smart du er. På vei til jobb, hiv på deg øreklokker og plugg på musikk, kjør på med heftig positiv musikk f eks greatest gift of all, Whitney Houston, I'm alive med Celine Dion, we will rock you med ....ja, var det Queens skal tro, og enda mere god musikk som får deg til å dundre avgårde med sikre skritt på vei ut i dagen, se for deg at verden ligger for dine føtter og du er på vei ut til å conquer the world, no excuses, just do it!!!

Når du etterhvert begynner å bli mer glad i deg selv og nyte å være den du er, at du minner deg på hvor sunn og frisk du er, vil kroppen din be om sunn mat, i butikken vil du styres mot gulrøttene istedetfor chipsen. Ved å fokusere på den du ønsker å være, vil underbevisstheten din hjelpe deg med resten, men din jobb blir å lage tydelige bilder i hodet ditt og du må tro på det.... Og ved å gjenta det for deg selv, vil du etterhvert begynne å tro på det, hjernen vår er enkel sånn ;-)

Og folkens, imorgen er det atter; just another day in paradise ;-)) sov godt ;-))

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 01:15 Privat melding

@Bella

Motivasjonen finner du i deg selv. Du har den jo allerede ;)
Men ikke sett deg mål du ikke klarer, ta bitte små skritt i riktig retning. Ta deg god tid.

Og ikke la din søken etter en partner handle om utseende.......og ikke vær desperat, du skal nok finne en sjel som er like vakker som din til slutt!

For min del handlet dette med vekt opp om et totalt ødelagt kne (den svarte løypa....ja da, danske i skibakken er ikke så smart). Jeg måtte gjennom 6 store operasjoner over en årrekke og var i lange perioder mer eller mindre stillesittende. Helt pyton!!! Forbrenninga gikk omtrent i stå og jeg la på meg masse.
Da kneet til slutt fikk det bedre, så fulgte forbrenninga etter og da jeg kuttet ut søtsakene (ja, jeg trøstet meg med søtsaker jeg også) og holdt meg til det sunne kostholdet jeg hadde fra før, så gikk det slag i slag.
Det er ikke så vanskelig. Er bare å begynne, ta en dag av gangen. Og med en gang du opplever å ha gått ned et par kilo, så blir du SUPER-motivert for å fortsette :)
Hvis du har et veldig sterkt søtsug, så kan du dempe det med gulrøtter, kromtilskudd og frukt.......

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 01:17 Privat melding

@Agueena

Flott innlegg ;))

(mann 40 år fra Oslo) to. 7 juni 01:19 Privat melding

Ler litt av denne tråden jeg.

"Får bare meldinger av de jeg ikke finnner tiltrekkende nok"

Etter at det er klaget over at andre ikke ser den fantastiske personligheten. Snakker om å møte seg selv i døren!

God sommer! :)

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 01:31 Privat melding

Takk skal du ha @rpkguri og kudos til deg ;-))

Hehehe...klem til deg @Oppkvikker :-)

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 09:46 Privat melding

@seriously

Det er ikke kun kvinner som overvurderer seg selv, det er like utbredt blant menn.
Men jeg tror det er fordi at når vi vurderer oss selv, så tillegger vi vurderingen et personlig aspekt og da blir summen høyere enn det utseende alene tilsier....vi vurderer oss selv, basert både på utseende og personlighet, mens vi når vi vurderer andre ikke vet noe om personligheten og derfor heller vurderingen mer på utseende......

Tipper du ser på babes du også, som ikke besøker deg i retur og/eller ikke svarer.......mens mange av de besøk du får er av jenter du selv anser som "under ditt eget nivå".....

Skjult ID med pseudonym Stevia to. 7 juni 09:55

Jeg slutter meg til Ipodagras og Stas innlegg, om man ønsker endring, så må man iverksette endring. For endringen er en prosess. Du har begynt med å kartlegge at det ikke er samsvar mellom den du ser i speilet og den du ønsker å være. Der har jeg også vært. så har du konstatert at du vil gjøre noen aktive grep for å endre deg mot en annen Bella, og du har definert disse grepene.

Og så har det stoppet opp.

Det der er en situasjon som er velkjent. Og hvis du ikke har redefinert målet, så må du fjerne hindringene. Du må omorganisere hverdagen din litt. Gjør alle ting på en fysisk mer krevende måte, så får du trent mer. Kutt ut alt kunstig sukker i kosten.

Ikke hør på de som sier at du er flott som du er, hvis du egentlig ikke kommer til å bli fornøyd med den kroppsfasongen du har nå, resten av livet. De sier det for å trøste. Deg og / eller seg selv. Men hvis det ikke er sant for deg, så må du iverksette endring. Og det holder ikke å bare tenke endring.

(mann 32 år fra Oslo) to. 7 juni 10:07 Privat melding

Vel du kan trøste deg med at du ikke er mann?
Ifølge Pedersen, helmut og henderson (sosiologer, forfattere, forskere) som har skrevet masse litteratur rundt emne lever ca.35% av vestlige menn stort sett hele livet uten å engang få en klem, de prøver og prøver og prøver men er totalt uønsket i alle former og når de først finner en reserve løsning blir de uglesett.
De første mennene som hentet thaidamer på tidlig 90tallet mistet jobb, familie og det som er osv.

Så kan du trøste meg at du ikke er en mann, da kunne du like godt vært dau...hehe.

(mann 45 år fra Oslo) to. 7 juni 10:28 Privat melding

robinsve og lnx sa det veldig bra, synes jeg.
Utover det handler det vel i bunn og grunn om hvor mye man ønsker det man prøver å oppnå, innsatsviljen kommer som regel som en naturlig konsekvens av det.

Skjult ID med pseudonym staedtler to. 7 juni 11:02

Du skal ALDRI nøye deg med noen du ikke finner tiltrekkende fordi du tror du ikke kan få noe bedre! Det er feil både for deg selv og vedkommende du evt velger å "ta til takke med"...

Skjult ID med pseudonym -Bene- to. 7 juni 11:30

@sta - Vips? That's a first. Send gjerne pm med vidunderløsningen :)

Skjult ID med pseudonym sta to. 7 juni 12:20

@bene
Er ikke noe vidunder annet enn at det tok 1,5 år :) men det føltes som vips fordi endringene ikke var for store underveis ;) for å si det sånn gikk mye lettere enn jeg trodde.

Skjult ID med pseudonym Bella to. 7 juni 14:18

Først vil jeg takke for mange bra svar. Jeg skjønner godt dem som mener man ikke skal klage over andres mindre attraktive utseende, og samtidig klage over at andre ikke ser mine indre kvaliteter. Derfor gjør jeg ikke det. Jeg klager ikke over andre enn meg selv. Over spriket jeg føler mellom den jeg har en følelse av at jeg er, og den jeg åpenbart framstår som i andres øyne.

Rtkguri sa noe veldig klokt:

"... når vi vurderer oss selv, så tillegger vi vurderingen et personlig aspekt og da blir summen høyere enn det utseende alene tilsier....vi vurderer oss selv, basert både på utseende og personlighet, mens vi når vi vurderer andre ikke vet noe om personligheten og derfor heller vurderingen mer på utseende......"

Godt observert og veldig sant!

@Kirk
Jeg likte også godt Innlegget ditt. Du treffer spikern på hodet, og setter skapet der det skal stå. ;-) Takk!
(har snakket med legen min for øvrig, men dessverre tas ikke moderat overvekt særlig alvorlig der...)

Dette er jo mye et sirkelproblem, hvor kortversjonen er:
Ingen flotte menn liker meg - jeg klarer ikke lenger å synes jeg er flott selv - jeg får ikke nærhet og oppmerksomhet - og mister stimuli og inspirasjon til å gjøre endring- Og for hver dag synker selvtilliten. Sjokoladen blir min venn før natten. Jeg ser det og vil ta tak. Så jeg er på en måte motivert.. Det er jo ingen ting jeg heller vil enn å komme ut av denne suppa, samtidig som jeg lett slipper motivasjonen for jeg blir grepet av "ingen liker meg uansett"-følelsen.

(kvinne 46 år fra Oslo) to. 7 juni 15:10 Privat melding

Jikes! Må dere (...mest Kirk), ha det inn med teskje?

Hvorfor tror dere mange slankekurer går på dass? Der er en enkel universell lov som sier at det du fokuserer på er det du tiltrekker deg, så også kilo... Tenker du og fokuserer du på for mange kilo oppfatter underbevisstheten din mange kilo, ikke hvorvidt du vil ha de eller ei, kun at det er det som er fokuset og simsalabim der klæsjer kiloene på som om du var en magnet...hvis du så begynner å omprogrammere hodet ditt, lage bilder av seg selv i det du ville anse som perfekt utgave av deg og samtidig føle takknemlighet over alt det bra du er, så vil underbevisstheten jobbe for deg, og som nevnt over vil du etterhvert gjøre valg som hjelper deg i riktig retning, f eks sunnere kosthold og trening... Du får selvfølgelig ingen endring i situasjonen din om du ikke tar grep, men poenget mitt er at hode og hjerte må være med .... Er det vondt i viljen går ingenting rett :-) Så enkelt er det og så vanskelig ;-))

(kvinne 32 år fra Buskerud) to. 7 juni 15:11 Privat melding

Hvis man spiser mye maltitol, kan bokstavelig talt dietten gå på dass XD

(mann 40 år fra Oslo) to. 7 juni 16:16 Privat melding

@Aqueena Klem tilbake! ;)

(mann 45 år fra Oslo) to. 7 juni 16:50 Privat melding

Et fint og ærlig oppfølgingsinnlegg, Bella.
Men jeg tar meg fortsatt litt i å lure på hva du legger i begrepet "flotte menn". Ettersom du selv i stor grad later til å kritisere eget utseende, betyr det også da at du selv er mer utseendefokusert enn du (kanskje) ønsker å være?
Misforstå meg rett, utseende teller mer enn jeg tror de fleste av oss er villige til å innrømme, innrømmer gjerne det. Bare lufter tanker her...

Skjult ID med pseudonym Bella to. 7 juni 23:08

@herrfekt:
Ja, det kan du godt si... Jeg holdt på å skrive at "ingen menn vil ha meg", for det føles sånn. Og det er det som er motivasjonstyven. Men jeg vet jo at om jeg går 15 år opp, og velger noen jeg ikke synes er tiltrekkende, finner jeg garantert noen som slår til. Derfor la jeg til" flotte menn". I det ligger bare at jeg ville blitt glad om de f.eks ba meg ut på date. Ikke det at de måtte være så pene - men dog ha noe tiltrekkende ved seg - også ved første øyekast.

@Aqueena
Du har mange flotte innlegg her inne og gir så mye varme og positivitet. Men det med at vi nødvendigvis tiltrekker oss det vi tenker på kjøper jeg ikke. Dessverre tror jeg ikke en alkoholiker slutter å drikke ved bare å tenke mye på eplemost og farris. Jeg tror han må jobbe hardt for å sky alkoholen som pesten og være bevisst at det er den som er problemet. Samme med meg og mitt søtsug om kvelden.

Men dette handler ikke bare om vekt, altså. Jeg er slettes ikke overbevist om at ting hadde løst seg med 15 kg. mindre. Jeg tror det er mye jeg bør jobbe med for å framstå som en kvinne de digger. Men mye handler likevel om utseesnde og det å framstå som feminin. Men igjen - jeg sitter litt fast der fordi så lenge jeg er alene om alt, tar jeg på meg en litt mandig stil og tenkemåte for å klare å komme gjennom... hehe. Ikke lett!

Skjult ID med pseudonym sta to. 7 juni 23:14

Vektnedgang er nok bare ett steg i riktig retning ja :) Det å få med hodet på at du er attraktiv, kvinnelig og ei menn vil ha, sitter nok langt inne. Har tatt meg lang tid bare å akseptere at jeg har gått ned mye. Mye mental jobbing for å endre tankegang, det tar tid :)

Nå trenger ikke utseende bety veldig mye for det å være feminin, væremåte spiller nok en større rolle :)

Bare det å innrømme at man ikke er fornøyd er en god start. Begynn med noen små endringer så konmmer motivasjonen etter hvert.

Har troen på at du klarer det, du virker som du har kommet langt i tankeprosessen, så nå er det bare å komme i gang. Dørstokkmila kan være laaaaaang ;)

Skjult ID med pseudonym The One to. 7 juni 23:40

@Bella

Nå har ikke jeg lest alle svaren her så ha meg unnskyldt hvis jeg gjentar noen. For mange år siden når jeg var bittelitt yngre så var det ei jente som jeg likte. Hun likte meg også, men på lik linje som deg så trodde hun ikke at hun var god nok for meg. På grunn av det så var hun avisende overfor meg for å beskytte seg på en måte. Det gjorde at jeg trodde hun misslikte meg. Derfor vis selvtillit, det er attraktivt, og vær imøtekommende så skal du se at mirakler kan skje :-))

Masse lykke til:-)

Skjult ID med pseudonym poppy to. 7 juni 23:46

@The One

*smelt* <3 Det var det beste svaret i hele tråden :D Love it <3

Skjult ID med pseudonym go`gutt to. 7 juni 23:46

Slanking handler om en ting, spise mindre kalorier enn du forbrenner. Klarer du det så er mye gjort av seg selv.
Å sette seg litt inn i hva du spiser inneholder skader ingen, stor eller liten. Å vite grunnleggende ting som at en storplate Stratos inneholder over en tredjedel(!) av gjennomsnittlig kaloribehov i løpet av en dag for en dame/kvinne/jente. At når du har spist en stor McDonalds meny med brus kan du egentlig ikke spise mer den dagen uten å legge på deg. Klarer man å gjøre seg selv litt oppmerksom på slike "detaljer" er du i gang, det finnes mat som smaker godt uten at samvittigheten blir for dårlig.

Veldig ensporet fra meg dette her, beklager dette. Klarer bare ikke se på vektsutring. Har allerede slanket en kjæreste som gikk i fra meg., og gjør det ikke en gang til. Neste kjæreste skal passe på seg selv FØR jeg viser min interesse.
I sukker-verden kommer jeg aldri til å skaffe meg en date en gang med en slik holdning, for jeg har nok kanskje litt av samme utfordringene selv som du har. For egen del er jeg nok ikke vurdert som bildepen nok til å få "fatt" i de jeg vil oppnå kontskt med.

Så det så.

Skjult ID med pseudonym Bella ti. 12 juni 21:50

Lurer litt på hva du mener @gogutt?

Du sier at du ikke vil ha en date med en som har en slik holdning. Hvilken holdning mener du? Å ikke føle seg bra nok til de man vil ha?

Skjult ID med pseudonym Bella ti. 26 juni 22:43

Må heve denne tråden igjen. For jeg må dele utviklingen. Jeg har altså brukt 1,5 år på å overbevise denne mannen om at det burde bli oss. Nå har jeg gitt opp. Jeg har sagt det høyt. Og jeg har ment det i mitt stille sinn. Nok er nok.

Det rare er at de siste dagene har jeg virkelig følt meg klar til å gå videre, og jeg fått god skriftlig kontakt med en fyr her inne. Og så er det nesten så jeg lurer på hvordan menn kan lukte at sjansen glipper og at jeg virkelig går videre?

For NÅ ringer han, sender meldinger og ber meg ringe tilbake og vil ha meg med ut....

Er alt bare mekanismer?

Skjult ID med pseudonym bønna ti. 26 juni 22:46

Det er noen naturlover som ikke er helt kartlagt ennå, hehe. Kan huske en telefon som ringte akkurat da jeg krøp til køys.. nok om det.

Skjult ID med pseudonym ti. 26 juni 22:49

@The One
Helt enig :) Dersom dere jenter tror at dere er for "stygge" så blir dere det også, fordi vi merker denne avvisningen. Kjør på til dere får ett klart nei så skal du se det skjer ting :)

Skjult ID med pseudonym Drake ti. 26 juni 23:14

@Bella
Merker fort når noen som pleide å si hei en 2-3 ganger i uka plutselig slutter og virker totalt uintressert.

Skjult ID med pseudonym subcons on. 27 juni 14:25

@Bella - fascinerende problematikk! Og garantert ikke så uvanlig, om det kan være noen trøst.

Det med å bevisst forsøke å sette seg mål, bare for å oppdage at det ikke går slik, er jo veldig vanlig. Det bevisste står for 5% av vår aktivitet, mens det ubevisste står for 95% og er i tillegg 1 million (en million) ganger "kraftigere" enn det bevisste i kapasitet.

Det vil si at så lenge du på et ubevisst/underbevisst plan har visse "overbevisninger", så hjelper det lite hva den "lille" bevisstheten på 5% måtte mene. Du må endre den underliggende programmeringen i din underbevissthet.

Det sies at vår grunnleggende programmering gjøres i løpet av de første 6 år. Det skal vel godt gjøres at vi i løpet av disse årene ikke blir litt feilprogrammert, i større eller mindre grad, på ting som selvfølelse og dynamikken mellom relasjoner (særlig dynamikken mellom basisrelasjonen våre foreldre utgjør).

Det kan være vanskelig å si uten videre hvordan man ble programmert, men en del tips får man ved å observere sine foreldre. Selvsagt får man også en del tips ved å forsøke å observere seg selv, gjerne ved å utvikle sin egen kapasitet til "tankegjenkjenning", dvs. legge merke til hva man faktisk tenker (alle disse småtankene/den indre dialogen som gjerne kan være litt selvdestruktiv) og så forsøke å imøtegå dette, for slik sakte med sikkert reprogrammere underbevisstheten.

Tony Robbins brukte såkalte "incantations" for dette, ikke "affirmations" da det ikke involverte fysikken i tilstrekkelig grad - mente han da. Poenget er at det er mulig å endre ens programmering, men det må en viss metodikk til.

Men så enkelt er det - vi får ikke gjennomført endringer fordi i hver og en av oss er det to parter, en synlig og en mer usynlig (for oss) og så lenge disse ikke er enige, skjer det ikke så veldig mye på lang sikt.

Det underbevisste er kun en automasjonsdel av oss, den tror blindt på det du forteller den. Over tid kan du endre den til hva som helst, i teorien, bare du er konsekvent og gjennom observasjon/tankegjenkjenning oppdager disse mønstrene og korrigerer dem.

Lykke til og husk at du er et lite mirakel, akkurat som dine foreldre helt sikkert tenkte om deg da du kom til verden....hvert menneske har et utrolig potensiale, men det er opp til oss om vi har tro nok til å se dette, dag for dag, i både gode og vonde tider. Ingen sier det er lett, men det er rimelig spennende - og vi har alle muligheten til å påvirke våre liv, om vi bare skjønner hvordan det b

Skjult ID med pseudonym McCloud on. 27 juni 14:33

@subcons
Du er opptatt av NLP?

Skjult ID med pseudonym 02 on. 27 juni 14:45

@TS, Kjenner meg litt igjen. Ser at jeg må gjøre noe med meg selv, men sliter med det. Hvis jeg ser at jeg må gjøre noe, vil andre også se det på meg. Har jeg ikke tro på meg selv, blir det hardt å selge seg selv.

(mann 33 år fra Oslo) on. 27 juni 20:18 Privat melding

Alle fortjener å bli elsket, og om man kunne stoppe å ta hensyn til en masse usynlige, uskrevne regler ville nok verden vært bedre. Ja, du må finne din partner tiltrekkende, ja, du må ha det bra med vedkommende. men hvorfor skal en begynne å sette seg i en rangeringsliste? alle har forskjellig smak, forskjellige ting de tilrekkes av. Så hvorfor skulle ikke den du elsker elske deg? har ingen noengang sett "the odd couple" vandre nedover gaten? hvor du tenker: wow, hva gjør hun/han med den der? vel, hun/han VET det.. Han/hun er lykkelig og har droppet å la seg påvirke av andres meninger.. And I say good for them!

kort oppsummert:
Tør å elske, la deg selv bli elsket

(mann 48 år fra Østfold) on. 27 juni 23:35 Privat melding

@McCloud - det jeg skrev har ikke nødvendigvis noe med NLP å gjøre, ideene om det bevisste/underbevisste har jo eksistert lenge. At man kan endre noe av det underbevisste har nok folk også forsøkt i alle tider, tipper jeg.

Men saken er om man er verd å elske, eller nærmere bestemt ens egen følelse av å være verd å elske. Denne følelsen bringer man jo med seg inn i forholdet, og intuitivt forstår man at den ikke vil være udelt positiv for relasjonen, som man kan betrakte som et eget og nytt fenomen - en slags felles bevissthet som oppstår.

Det er naturlig å føle at man ønsker å tilføre denne felles bevisstheten det optimale, det beste av en selv. Det er ikke dumt å reflektere over ens bidrag i denne sammenheng, og om man er klar for å gå inn i en seriøs relasjon. Og det er smart å tenke at man kan ordne opp i visse ting slik at man får et optimalt utgangspunkt. Ens selvfølelse er viktig og har innflytelse både på en selv og andre - selvsagt.

Et godt tips er - tror jeg - å involvere det fysiske, i en rutine, og øke belastningen gradvis. Både ved tilførsel av høykvalitets næring og ren fysisk aktivitet slik at man får variasjon i hjerterytmen. Kan være fint å trimme hjertet litt før man hopper inn i en ny romanse! Hvem vet hva det muligens kommer til å utsettes for - rent fysisk og tempomessig - etter hvert...i tillegg til det emosjonelle.

Kombinerer man det fysiske med litt kognitiv trening, snur man raskt en litt negativ holdning - såfremt ikke alvorligere ting ligger til grunn da. Det er ihvertfall mitt inntrykk.

Så for å skrive ut en resept:
1 x spasertur minst 30 min moderat tempo, pr dag.
3 spiseskjeer Chia-X i en halv liter vann hver morgen
1 x kognitiv trening: erstatt alle negative tanker med takknemlighet.

Lettere sagt enn gjort, men definitivt gjennomførbart.

Skjult ID med pseudonym Bella on. 27 juni 23:57

@Kommode1

Ja, det stemmer tråden om ødelagt selvbilde er min. Og de to trådene henger jo sammen, dog med litt ulik vinkling. Jeg leser så tydelig hva du sier. Og jeg tror du er smart. Veldig smart. Og en god menneskekjenner. Derfor forteller du meg ikke hva jeg skal gjøre. For da har mange en tendens til å velge det motsatte! Jeg kan likevel glede deg med å si at jeg kjenner virkelig at det skriver er helt rett. Mannen som har sulteforet meg i 1,5 år har måttet vike plassen og en annen har fått fokuset mitt. Har ikke møtt ham enda, men skal. Og gleder meg! :-)
Du har så rett i at man ikke kan få noen til å se hvor bra ting kunne vært om de ikke selv føler det nokså raskt. Skal aldri gjøre den tabben igjen. Å vente i 1,5 år på at noen skal oppdage min fortreffelighet, er litt tragisk.

Å ta til takke med smuler og vennskap når man vil noe mer, er vondt. Og sjansen for at den andre snur, er liten. Håper noen andre kan lære av min histore.

Jeg er likevel ikke sint eller bitter på ham. Han har aldri lovet meg noe, og har vært en god støtte og nærhet i blant. Men om han nå vil "forstyrre" meg i min søken etter en ny, noe jeg aner litt tendenser til, skal jeg sette ned foten.

Du har nok rett i det med tomrom. Klart det var deilig å ha en som alltid prioriterte ham, og sto med åpne armer og hjerte, men som likevel ikke krevde noe tilbake! Ok, det var mitt valg. Jeg har tatt til meg det med stayer-egenskap og skal tilgi meg selv å bli så liten. Men aldri mer! Heldigvis lærer man så lenge man lever!

Skjult ID med pseudonym Berg to. 28 juni 00:32

Jeg kjenner meg veldig igjen i den første posten til TS. Jeg mener jeg har tilgang på noe resten av verden ser seg stort sett uenig i.

Men... Forvandlingsgreia.

Dagen idag har vært en møkkadag hvor jeg går å surrer i min egen suppe av negative tanker. Her jeg befinner meg nå er det en gate alá jomfru anes gate, masse barer, mye lettkledde jenter og generelt god stemning. Jeg gikk gjennom gata for å kikke på pene jenter i (et lite gjennomtenkt) håp om å komme på bedre tanker. Hendene i lomma, tør ikke møte blikket til noen, smått nervøs. Gikk rett gjennom gata uten noe form for interaksjon.

Gikk bare videre og tenkte mitt. Tenkte det at kroppsholdning har noe å si. Tenkte at jeg er en bra fyr, mye bedre enn majoriteten. Faktisk er jeg kongen i universet og alle i den gata er minst tre hakk under meg. Vil dere noe så kan dere be pent, og da, bare da, så kanskje dere får audiens. Så dro opp ermene på genseren, tok på meg blikket og gikk tilbake. Møtte blikket til hvem jeg ville og eide gata. Ble stoppet tre ganger, sagt hei til flere ganger, folk smilte og jeg ble en erfaring rikere.

En flåsete forumpostene kanskje, men essensen er at så utrolig nye av hva folk ser er utstråling. Ikke en dritt var forandret i mitt liv de 30 minuttene fra jeg gikk ned den gata, men responsen var helt annerledes.

Skjult ID med pseudonym Bella to. 28 juni 13:59

@Kommode1

Jo, det har skjedd noe her, merker jo at jeg har sluttet å gråte meg i søvn... :-) Det var tøfft å gi slipp - etter å ha investert og håpet så lenge på et "oss". Men jeg så jo hva det gjorde med selvbilde mitt. Jeg har normalt sett ikke hatt problemer med selvtillitten - men plutselig følte jeg meg null verdt som kvinne. Var i et lite vakuum hvor ord fra forumet var med å varme... Takk for det alle sammen!

Nå har jeg reist meg, børstet av støvet, og bestemt for å ikke havne der min helt gjennom 1,5 år har vært hele tiden: Nemlig ved å si at han aldri vil ha et forhold og brenne seg igjen. Vel, det får være hans valg. Fra nå av skal jeg ta mine - uten ham!

Skjult ID med pseudonym Stjerne* to. 28 juni 14:31

@kommode1
Du er en meget klok mann. :)
Skulle hatt en slik gitt:)))