Alle innlegg Sukkerforum

- Det beste jenter kan gjøre for karrieren sin er å velge riktig mann

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym GhettoPand to. 14 juni 22:13

Jenter bør bli mer ambisiøse i valget av menn, mener direktør for private jenteskoler i Storbritannia.

Det er ikke nok å velge en mann som hjelper til hjemme, mener administrerende direktør ved jenteskolene Girls Day School Trust i Storbritannia Helen Fraser.

Jenter som er ambisiøse i yrkeslivet trenger menn som støtter karrierene deres. De bør derfor være minst like ambisiøse i valget av menn som de er i yrkeslivet, mener Fraser.

Hun har tidligere vært direktør i forlaget Penguin Books. Fraser mener at det er fullt mulig for kvinner å ha rike karriereliv og familieliv på samme tid, men at de må velge riktig partner for at det skal la seg gjøre.

- Vær ambisiøse

Kvinner som velger feil menn tvinges ofte til å velge mellom familie og karriere, mener hun.

- På samme måte som jeg synes at vi alltid skal oppmuntre jentene våre til å gå på de beste universitetene, synes jeg at vi bør oppmuntre dem til å være ambisiøse i sine forhold, sier Helen Fraser til The Telegraph.

- En vegg av bleier

- I dag risikerer ikke kvinner leger å møte en glassvegg på grunn av deres kjønn, men heller en vegg av bleier dersom de velger å få et barn såvel som en karriere, sier Fraser.

- Det handler om å finne en partner som virkelig forstår at det er viktig for deg å trives og å gjøre det bra uansett hva du velger å gjøre, legger hun til.

Tenker dere jenter på dette?

Skjult ID med pseudonym Gunsan80 to. 14 juni 23:50

Hele tiden, GhettoPand!

Er vel derfor det er vanskelig å finne noen her inne.
Har ikke lyst til å jekke på kravene heller for å møte noen her.
Burde følge rådet å møte noen man blir glad i, når man gjør noe man begeistres for .

(mann 45 år fra Oslo) fr. 15 juni 00:11 Privat melding

Tror faktisk ikke vi mannfolka er er så ille når det gjelder akkurat det. Virker litt som å male Fanden på veggen og stille oss i et dårligere lys enn vi egentlig fortjener. Og kanskje det nettopp er DEN mistenksomheten som gjør det vanskelig å finne noen. Hva vet jeg...

(mann 50 år fra Oslo) fr. 15 juni 00:37 Privat melding

Jeg blir matt av å lese dette. Er lykken å ha full pott i både arbeidsliv og familieliv og er det sundt at dette fremstilles som lykken?
Jeg kjenner mange svært vellykkede karriere kvinner men er det noe de har til felles er det et evig slit med egen samvittighet nettopp på grunn av at tiden strekker ikke til i både karriere OG familieliv. Mange av de har ikke og vil ikke få et familieliv for de ble blendet av alle ukeblad glamouren om akkurat hvordan få full pott i alt fordi de fortjener det. Noen meget få klarer det meget godt og som de bjellesauer vi er, både menn og kvinner, så tror vi at dette er oppnåelig for hvermannsen. Tenk på en ting kvinner, spesiellt unge kvinner. Karriere krever ufattelig mye arbeid og ofring på bekostning av nettopp andre ting som familie, og hva vil du ha når du blir eldre? Høres jeg sjåvenistisk ut så skal jeg skynde meg å si at på grunnlag av egen livssitussjon vil jeg gladelig være den som tar meg av familien på bekostning av karriere. Jeg blir bare trist av å se flotte flinke kvinner se at muligheten til familie gikk i fra dem på grunn av egne ambisjoner og andres oppfordringer til dette.

(kvinne 36 år fra Akershus) fr. 15 juni 12:52 Privat melding

Menneh... hvordan står det til i Storbritannia kontra Norge?
Blir jentene satt så i bakevja her til lands i forhold til de britiske jentene?
Hvordan er pappapermisjonen der kontra her?

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 15 juni 12:57

Man kan jo like det som står der eller la vær (jeg gadd knapt å lese, så det er ikke DET jeg kommenterer), men for min del kommer følgende spørsmål opp FØRST; Hvorfor i svarte h..vete skal jeg/vi bry meg/oss om hva en blærete overklasse-snobb som attpåtil driver med kostskoler(!) i Storbrittania i det HELE tatt mener om sånt..?

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 12:59 Privat melding

Henger meg på kommentaren til @håkon_Oslo

Skjult ID med pseudonym Gunsan80 fr. 15 juni 13:04

Du har jo litt rett i det Nref.
Ikke alle er i denne direktørens situasjon at de kan velge å vrake i muligheter.
Så har det seg slik at flere med en litt tyngre tittel (direktør etc) kan mene og synse mer enn de fleste....

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 13:09 Privat melding

Veeeel! Når jeg først skal velge en mann...blir litt lenger opp og frem, så blir det en som er bra for meg, en som kan utfordre meg på flere plan, en jeg kan gå veien sammen med, jeg trenger ikke en jeg må føre regnskap o er når det gjelder å hjelpe til hjemme, etterhvert blir jeg så rik at jeg ansetter en butler om jeg ikke ønsker å stelle hjemme selv... Den derre mann må hjelpetildiskusjonen er bare såååå gammel, hvis to som passer sammen finner hverandre vil de støtte og hjelpe hverandre, gjøre godt for hverandre og å mase på hverandre om å gjøre ditt eller datt, og komme med; nå er det din tur... Bla bla bla vil være så totalt unødvendig.

Den direktøren har nok et poeng, men det er ikke alle som ønsker en karriere og det er helt fint det, enhver må velge for seg selv hva han-hun vil gjøre, hvordan og i hvilken grad man vil gjøre karriere. Bottom line uansett er at ingenting kommer gratis, skal du ha dyr bil og bolig for eksempel, så må du jobbe for det, skaffe deg kunnskap og dyktighet i ditt felt, du må stå på og ikke gi deg, du må ha mål og vite hvir du skal. Du behøver ikke nødvendigvis vite hvordan du kommer deg dit, men du må ha tydelige mål og ønsker i hodet og hjertet ditt, så vil du få utlevert verktøy og hjelpere underveis.

Og jenter, det er ingen krav uti der om at vi skal ha både familie og full karriere, og hva er egentlig karriere (?), men du må selv velge hva som er riktig for deg og eventuelt din familie, og prioritere deretter :-)

Happy friday ya-ll :-)))

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 13:26 Privat melding

Ser hva du sier Håkon_Oslo, men samtidig med den nye teknologien som vi kan bruke allerede idag, er det flere og flere bedrifter som legger til rette for hjemmekontor og fleksible arbeidsløsninger, men det er også fakta at karrieresuksess krever arbeid, hardt arbeid, men også kunnskap, dyktighet, og en del andre faktorer og det tar tid å opparbeide seg dette. Det er 24 timer i et døgn og man må velge hva de timene skal inneholde. Selvfølgelig om man gjør noe man elsker så glemmer man fort tiden, dessuten er det ikke alle karrierekvinner som gjør karriere pga glansbilder eller status eller whatever. Jeg ser på meg selv som en karrierekvinne, men jeg var det allerede før det gikk opp for meg... Jeg er så heldig å ha en jobb jeg elsker og får ekstra kick når jeg i samhandling med andre gjør en forskjell der jeg er, jeg glemmer ofte tid og sted og kan lett jobbe 50 timer i ei uke, men det er langt ifra hver uke, samtidig har jeg fått til en balanse mellom jobb og privat, og selvom jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til mine kjære, så velger jeg å ikke la dårlig samvittighet tynge meg, jeg gjør så godt jeg kan, og enda litt til, har god venneflokk rundt meg, og både de og familien min er ikke i tvil om at jeg elsker de og setter pris på de, det går an å balansere det ut, det krever bare prioritering .... Og som dere ser har jeg til og med tid til å skvaldre her inne med dere yuhuuu så god jeg er hehehe ;-)))

Goklem til dere alle og lykke til med alt ;-)))

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 13:35 Privat melding

...en annen ting; barna dine går ikke rundt i bleier for bestandig, livet er ikke over om du investerer noen gode år i barna dine når de er små, dvs jobbe litt mindre, ta livet litt med ro i noen år, så kan du heller hoppe gradvis ut i karrierelivet etterhvert som barna dine vokser til, spesielt de 7 første årene er viktige, da legger du verdi-og trygghetsgrunnlaget, etter det blir det påbygging. Husk også at dere er forbilder for barna deres, dere viser vei og lærer de hva som er mulig, hvordan prioritere ut hva som er viktig eller ei ;-)) Verdt å tenke på? ;-))

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 15 juni 14:40

Det strengt tatt ikke "tittelen" jeg tenker på, Gunsan, men det faktum at vedkommende "er det hun er" (direktør for kostskoler for bortskjemte, steinrike jævelunger i det desiderte mest klasse-"bevisste" landet i Vesten med alt av (lett antikvariske) holdninger til f.eks. ekteskap/kvinner/likestilling dette jo vitterlig må medføre...) gjør at jeg ikke gidder å bry meg med hva hun mener, enkelt og greit...
Omtrent slike meningsfullt som om å følge en forelesningsrekke om markedsøkonomi gitt av Audun Lysbakken, eller lytte til Fjordman undervise i Islamsk historie; Vil rett og slett ikke komme til å se poenget med å i det hele tatt høre etter med et fjerdedels øre hvis det mot formodning skulle skje...