Alle innlegg Sukkerforum

Chick fight og sånt

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 18:38

Jeg kikket ut av vinduet, og så på naboen mens jeg pratet i telefonen.

Naboen er en veldig hyggelig mann. Han ble skilt for halvannet år siden. Han har fått seg ny søt kjæreste fra hjemlandet. De ser ut til å passe veldig godt sammen. Han har en sønn på 4 med sin x. Han har sønnen annenhver helg, og noen ukedager i blant.
X'n derimot, tiltross for at vi var naboer i 3 år før skilsmissen, har jeg aldri snakket med. Hun så ut til å være relativt normal på avstand, før de fikk barn. Etter at de fikk bare så hun mest ut til å forvente å bli behandlet som et trofé. Når de skulle noe sted kunne hun finne på å bli stående ved bildøra og vente til han åpnet døra for henne (mens han satt sønnen i barnesetet, bar ut all bagasje, osv.)
Vel, det var bakgrunnsinfo, og ikke grunnen til at jeg så ut av vinduet.

Da jeg kikka ut sto Troféet på trappa. Hun skulle hente (antagelig) sønnen.
Far satt på huk i gangen. Sønnen satt på fanget hans og klamret seg fast i ham. Han så ikke direkte ut til å ha lyst til å reise. Fars nye kjæreste står ved siden av, og de to damene ser ut til å ha en normal samtale. Plutselig stormer Troféet inn og slår sønnen i hode! Rett ovenfra. Den nye kjæresten kaster seg over Troféet, og far med sønn forsvinner innover i huset.
Kort etter kommer han tilbake, uten barn og skiller de to damene.
Så smeller utgangsdøra igjen, så jeg går glipp av fortsettelsen.

Enden på seansen var at Troféet kjørte avgårde i rasende fart, uten barn.

Jeg ser at sønnen liker seg hos far. Han var pappadalt også før skilsmissen. Og det er tydelig at han ikke har hatt veldig lyst til å bli med mor når han hentes. Jeg har trodd at det bare har vært hans motforestillinger mot å bytte hjem jevnlig. Men etter denne episoden kan man jo lure på om han har opplevd mor som voldelig før, og derfor vegrer seg med å bli med henne.

Min umiddelbare tanke er at foreldreretten må overføres til far etter en slik episode. Tradisjonelt har ikke utenlandske menn fått tilgodesett mye velvilje i barnefordelingssaker. Hvordan ville folket ha grepet inn om dere ble vitne til noe slikt?

Skjult ID med pseudonym Nilaya fr. 15 juni 18:44

det kan jo ha vært et engangstilfelle, men dersom sånt skjer igjen, så ville jeg jo ha vurdert en bekymringsmelding kanskje? Kommer jo litt an på alvorlighetsgrad også

Skjult ID fr. 15 juni 18:47

Hvis du har vært vitne til at moren slår sønnen, ville jeg tatt en tlf til barnevernet.

Skjult ID med pseudonym tritonus fr. 15 juni 18:57

Nå ringer jeg aldri under noen omstendigheter til politiet.Jeg ringer aldri til noen som helst og passer mine egne saker.
Men om jeg nå denne ene gangen skulle gjøre ett unntak,ville jeg ringt fascistene og anmeldt trofeèt for vold mot mindreårig.

Skjult ID med pseudonym Nilaya fr. 15 juni 19:02

det holder med en telefon til barnevernet... ikke politiet

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 15 juni 19:05

bedre å ta en tlf for mye enn en for lite...

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 19:13 Privat melding

Jeg ville prøvd å bli kjent med naboen. Eventuelt tilby hjelp eller støtte, det kan jo hende at han trenger vitne i en eventuell sak, eller rett og slett bare at der er noen som skjønner ham og ser hva slags situasjon han og sønnen er i. Å slå barnet sitt på den måten det gjør man bare ikke, det er en uskyldig part i dette, og skal forskånes på alle mulige måter. Nå er det gjerne lett å trekke slutninger utifra det lille man vet, og ingen av oss har egentlig noen forutsetning til å uttale oss, men hensynet til barnets beste er det som er viktig her.

Så kjære @TS, du virker som en ålreit fyr, prøv å bli kjent med naboen din du, det krever ikke mye og man har da alltid plass til en til venn :-) ...og fint for sønnen hans å også ha en trygg voksen andre enn faren og kjæresten i nærheten ;-)

Skjult ID med pseudonym huldra fr. 15 juni 19:18

Hvis du er bekymret for om barnet har det bra må du ringe barnevernet - gi dine opplysninger og la dem vurdere om det er grunn til bekymring!

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 19:29

@tj
Ser poenget ditt. Men utenlandske menn stiller enda dårligere enn norske.

@Aqueena
Ja det er litt slik jeg tenker, å ta opp saken med naboen først, og høre hans versjon av episoden. Det er x'n til naboen jeg ikke har truffet på.

@resten
Hva skjer om man sender bekymringsmelding til barnevernet? Det må da være bedre å ta opp saken med naboen enn å involvere myndigheter?

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) fr. 15 juni 19:30 Privat melding

Helt klart en kinkig situasjon.
Men det var ikke noe sjakktrekk av den nye dama å havne i slosskamp med eksdama.

Skal far forsøke å få foreldreretten til gutten, eller hvertfall få ha ham mer, så tror jeg ikke barnevernet ser helt blidt på at den nye dama er i stand til å gå så langt som til håndgemeng med guttens mor. For man bør jo vise seg som tilhenger av konfliktløser og ikke noen som fyrer mer opp under den. Rolig tilbaketrekning er jo å foretrekke fremfor å bli provosert nok til å gå i trynet på noen. Og det atpåtil fremfor barnet.
Gutten får det jo ikke noe bedre av å se at ingen av "partene" klarer å oppføre seg sivilisert.

Nå vet jo ingen hva som ble sagt, og hvordan ståa er mellom alle partene. Men i en del tilfeller med høyt konfliktnivå og/eller feks sjalusi så kan det være lurt at ny partner holder seg unna ved overlevering av barn.

Uansett så er det galt å slå barn. Og som voksent vitne til at slikt skjer må man jo alltid ta barnets side. Og en bekymringsmelding til barnevernet burde være en selvfølge når det er snakk om mishandling (å slå er helt klart å mishandle).

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 15 juni 19:33

@pgmp

skjer desverre ofte fint lite men hvis du, og da kansje flere gjør det som og oppdager det etc så kansje de blir obs. selv måtte det bekymringsmelding til både fra naboer, helsesøster og en god del div mennesker før barnevernet overhodet reagerte i vår sak..og selv da skjedde det ikke så mye..skal desverre mye til :/ men da har du vertfall forsøkt..ofte er de bare toppen av isfjellet det som andre oppdager desverre.. enig med flere her i at du bør hvis du tør prøve å snakke med naboen..kansje ikke om den saken sånn i første omgang men som en hyggelig nabo..og for barnet så er det utrolig hvordan en bra voksen kan hjelpe mye..

Skjult ID med pseudonym Serena fr. 15 juni 19:35

I dette tilfellet hadde jeg ikke vært i tvil om å sende bekymringsmelding. Man plikter å melde ifra om vold mot barn. Vold foran barn i det hele tatt. Kan ikke fatte og begripe at man kan være i tvil i sånne tilfeller.

Skjult ID med pseudonym Serena fr. 15 juni 19:39

Det er opp til barnevernet å vurdere omsorgsevnen til foreldrene, de er utdannet og har mye mer kompetanse en div folk på forum.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 19:44

@Minney

Hvis du så en mor slå sitt barn, ville du ikke grepet inn for å stoppe det? Mener du at det er negativt at fars nye kjæreste holdt moren unna sønnen etter første slaget?

@-m-
Selvsagt skal jeg snakke med naboen, akkurat som før. Det var mer hvilken holdning jeg burde velge jeg var i tvil om. Late som jeg ikke har sett noe? Forsøke å grave i hvordan forholdet til x'n er? Fortelle rett frem hva jeg så? Annet?
Barnevernet falt meg ikke inn før andre tok det opp her.

Skjult ID med pseudonym NN fr. 15 juni 19:46

Man ser et barn bli slått og barnevernet faller en ikke inn? Jeg må si jeg er en smule sjokkert...

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 19:47 Privat melding

Og ja, veldig enig med de andre her, send bekymringsmelding i tillegg til å være en god nabo og støttespiller. Selvom noen har opplevd lite hjelp av barnevernet så er der også barnevern som gjør en veldig god jobb, så verdt å forsøke, da har du i alle fall gjort alt du kunne.

...som det sies: it takes a village to raise a child, og som -m- sier over her, en trygg voksenperson i oppveksten i tillegg til familien kan ha så uendelig mye å si.

Når det gjelder naboen din kan du slå av en prat og fortelle hva du så, ingenting galt med å si det, og fortell ham at du er der om han skulle ønske noen å prate med, eller trenger hjelp.

Om han er veldig presset, kanskje har en rettsak og en nåværende og tidligere dame som krangler, kan bare det å vite at han har en på laget være det som skal til for at han får energi til å stå på videre på sønnen sin, eller rett og slett bevare vettet. Har man støtte kan man få til alt :-)

Lykke til og takk for en fin tråd!

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 19:51

Jeg føler litt at det å melde til barnevernet blir å gå bak farens rygg. At det heller må avklares må ham først om han ser det hensiktsmessig. Så lenge sønnen er hos ham er det jo ikke noe problem, og jeg tror ikke han kommer til å gi sønnen til mor på noen dager i alle fall.

Hva med å fortelle ham at jeg så hva som skjedde, og si at jeg kan sende bekymringsmelding til barnevernet om han ønsker det? Det er vel lite trolig at mor kommer til å kidnappe ungen. Og om han ikke vil gi ungen til mor, så kommer hun vel ingen vei uten å involvere myndighetene. Og hvis myndighetene først blander seg inn, kan jeg støtte ham i saken.
Eller blir det helt feil?

(De reiste akkurat bort for kvelden, med barn.)

Skjult ID med pseudonym S fr. 15 juni 19:51

@ TS, du kan nøye deg med å ta det opp med naboen, men husk at mange kulturer vegrer seg for å innvolvere myndighetene uansett om det er fare for liv og helse, i motsetning til oss, så vil ikke bli overrasket om tilbakemeldingen er 'nei dette ordner vi internt i familien'. Ofte en stor skam også. Og da får du et kjempedilemma om du senere vil ringe barnevernet, for naboen vet hvem som er varsleren. Ordne opp 'oss i mellom' er sjelden til beste for barn.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 19:56

Om det kommer frem at det finnes et vitne til hendelsen, er det ingen tvil om at det må ha vært meg. Det er ingen andre steder man kan se inn i gangen til naboen enn fra stuevinduet mitt.

Skjult ID med pseudonym S fr. 15 juni 20:00

Innholdet i en bekymringsmelding og hvem som sendte den blir ikke gjort tilgjengelig for noen av de involverte.

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 15 juni 20:04 Privat melding

Det du har tenkt er helt fint @pgmp, og det er langtifra sikkert at han sier dette ordner de internt, vi vet ingenting om hvilke holdninger han har til barnevern eller annet, like mulig at han vil bli lettet om du spør. Måten du har tenkt å gå frem på viser bare at du viser naboen din respekt, og ved å snakke med ham, er jeg også rimelig sikker på at du vil få noen pekere i hva du mer skal gjøre videre eventuelt :-)

Jeg synes du snakker klokt, lykke til :-)

Skjult ID med pseudonym Aqueena fr. 15 juni 20:07

....jeg hadde nok løpt ut og tatt en alvorsprat med moren idet jeg så det skjedde (og de andre etterpå), men det er meg og jeg er både mor og kvinne selv :-)

Skjult ID fr. 15 juni 20:07

Det er tragisk når voksne ikke klarer å oppføre seg! Jeg er litt i samme situasjon, har barn 50/50 med mor. Jeg og moren har et utmerket forhold og samarbeider helt fint om barnet. Rent generelt opplever vi også, av og til, at han ikke vil være med meg eller mor hvis vi har ”overlevering” i hjemmet. Dette er som regel over i det vi setter oss i bilen, men selve avskjeden kan av og til være ”hjerteskjærende”. Vanligvis ”bytter” vi ved at den ene leverer i bhg mandag morgen og den andre henter, da er det ikke noe problem. Så det at et barn ”fighter” litt tror jeg ikke, helt generelt, trenger å bety så mye ift hvordan barnet trives hos den ene eller den andre.

Jeg synes du er berettiget, og burde prate med faren. Høre litt med ham hvordan tingene er, si at du så opptrinnet inkludert slaget, gjerne informer om at dette er forbudt ved lov i Norge. Ikke finn på å sende en bekymringsmelding før du har snakket med faren!!!

Og om du blir identifisert som vitne til hendelsen spiller vel ingen rolle.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 20:19

@Aqueena
Når de allerede var to voksne til å stoppe moren, var det ikke noe jeg kunne rukket frem til uansett. Hele seansen tok maks 6-7 sekunder. Hadde det ikke vært stopp hadde jeg løpt ut.

@skjult 20:07
Å bli identifisert spiller en roll om man kun involverer myndigheter uten å ta opp saken med faren. Jeg føler det er å gå bak hans rygg, og tror han vil føle det samme.

(mann 45 år fra Oslo) fr. 15 juni 20:24 Privat melding

Slår hun sønnen i hodet, låter det jo meg nærmest som en politisak, ikke bare en foreldrerettsak. Tviler faktisk på at det går an å snakke sånne folk til fornuft.

Skjult ID fr. 15 juni 20:27

Ja, da missforsto jeg deg. Jeg mener så absolutt du skal ta en prat med faren før du eventuelt gjør noe annet! Men uansett, rent prinsipielt, så mener jeg det er irrelevante hensyn når det kommer til barn!

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 15 juni 20:28

@pgmp

jeg tror det er lurt å snakke med ham som du selv sier og se om han tar det opp selv eller nærme seg tema forsiktig se han litt ann og ta situasjonen deretter. Skjønner godt du vegrer deg for å sende bekymringsmelding, da jeg var samboer bodde vi ved siden av en familie som helt klart ikke tok bra vare på barna sine..jeg /vi valgte å heller stille opp mye for de barna og de komm etterhvert ofte å lekte hos oss..jeg snakket aldri med naboene om det..fordi vi hadde ikke noe god kontakt selv om barna omtrent bodde i hagen vår med vår sønn..ga dem heller mye omsorg og tror nok de fikk en god opplevelse der vertfall..hadde det ikke vært for at samboern min++ ikke ville det hadde jeg sendt bekymringsmelding..var flere i nabolaget som snakket om det men ikke gjorde noe..angrer litt på det for nå bor jeg ikke lenger der og ikke dem heller..så veit jo ikke hvordan det går med de barna nå :/ Føler jo ekstra med i en sånn situasjon av naturlige årsaker, har jo vært der sjøl.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 20:55

@HerrFekt
Jeg tenker litt som deg - folk som så til de grader mister besinnelsen, også ovenfor barn, kan man aldri stole på. Hadde det vært mitt barn, og min x som slo, hadde jeg ikke latt henne være alene med ungen et sekund før han var stor nok til å kunne forsvare seg. - Uansett hva det måtte koste for å få gjennomført.

(Nå har jeg valgt mine x'er med omhu, og ikke fått barn med dem, så det vil ikke bli noe problem å unngå situasjonen.)

@m
Trist med de barna som plutselig mistet den trygge havnen hos naboen.
Vi hadde en noe lignende situasjon. Modern ble reservemor for nabojenta. Jeg er glad hun rakk å bli "voksen" (14år og meget voksen for alderen) før modern døde.

(mann 45 år fra Oslo) fr. 15 juni 21:01 Privat melding

Opplevde noe av det samme da jeg bodde i Stockholm: Et par i naboleiligheten krangla konstant og utrolig høylytt hver eneste kveld. Fyren drakk opp barnebidraget og kona skjelte ham ut kveld etter kveld (åpenbart med rette).
Heldigvis lata det aldri til å bli fysisk hverken dem imellom eller ovenfor ungen, men jeg kjente hver dag hvordan det knyta seg i magen og hvor vanskelig det var å finne balansegangen mellom å bry seg og å blande seg. Så jeg forstår dilemmaet ditt.

Skjult ID fr. 15 juni 21:02

Anonyme bekymringsmeldinger blir sjelden fulgt opp( dette gjelder i mitt distrikt) Men hvis du,TS,velger å gi bekymringsmelding til BV,så har den anmeldte rett til å vite hvem anmelderen er. ( det er vel mer et voksenvern enn et barnevern). så velger du å ta det rette valget og sende en melding til BV, så all honnør til deg. jeg havnet i samme situasjon og kontaktet BV. Det ble en tøff kamp og jeg endte opp som fosterfar... ikke helt planlagt,men angret aldri.

INGEN skal komme til meg i ettertid og og spørre meg hvorfor jeg IKKE gjorde noe!!!

(mann 55 år fra Oslo) fr. 15 juni 21:04 Privat melding

Kjenner att HerrFekt sine røynsler.
I to år budde eit par med ei lita jente ved sida av oss i rekkjehus på Kjelsås.
Mannen var ein slabbedask; banka kona fleire gonger i veka - og den vesle jenta (seks år) - var dagleg innom oss (eg var heime med eldstemann då - milde malunka - dette er 24 år sidan...) - og gav til beste scener frå eit daglegliv som ikkje vi normale kan fatte... :-(

Eg tok kontakt med formannen i sameiet (nabo på andre sida) - han hadde inga løysing. Eg tok kontakt med politiet - men eg var ærleg innrømma redd for fyren. Han hadde banka opp ein annan nabo - for ein detalj...

Så flytta dei.
Til Lutvann.
Javel.

Eg tenkjer ofte på Janette.
Og lurer på kva eg kunne gjort annleis...

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 21:23

Det er nok ingen fare for at jeg skal bli uventet fosterfar etter dette. Målet her kan ikke være mer ekstremt enn å hjelpe til slik at ungen får fast hjem hos far/stemor og kan slippe å være hos sin egen mor.
Etter skilsmissen begynte han å leie ut kjelleren. Leietakerne har et litt eldre barn, og alle er flinke til å ta seg av 4-åringen når han er der.

Det er kun denne episoden med moren og hennes holdning som selvutnevnt trofé mellom barnefødsel og skilsmisse som bekymrer. Nå som mor er sendt vekk (i det minste for en stund) er det ingen grunn til bekymring. Bekymringen kommer først hvis mor skal ha ungen igjen.

Skjult ID med pseudonym CornyLorny fr. 15 juni 21:47

Nå gadd jeg riktignok ikke lese alle kommentarene du har fått her, men en ting er viktig.
Gikk trofeet løs på nye kjæresten, eller omvendt?
Gikk damene på hverandre mens barnet så på?
Gikk nye kjæresten på trofeet (ut fra det du kunne se) pga trofeet slo sønnen eller så det ut som andre grunner?
Brukte far lang tid på å skille damene fra hverandre? (dvs høre du noe spes som nabo, tiltross for at de gikk inn?

Først og fremst. Ja. Jeg ville snakket med far. Fortalt hva du hadde sett, åssen det kan ha sett ut, hva du tenker om dette og spør rett ut hans versjon.
Få hele historien først. Vis far at du tenker på barnets beste.
For.. er du SIKKER på at mor slo ungen eller så det "bare" sånn ut fordi hu begynte å krangle med nye kjæresten?

La far vite du støtter barnet og ikke at du tar fars eller mors eller noen andres side enn barnets.
JEG ville ikke ringt inn en bekymringsmelding kanskje, men det er ikke noe i veien for at du ringer barnevernet og forhører der om hva de mener...
Glem å nevne navn, familie hvordu/dere bor osv. Men få dems synspunkt til hva du skal reagere på.. Husk å nevne t dette var noe du opplevde EN gang og at du syntes det virket som.
Ros gjerne far for skjerme barnet fra damene... Det syntes jeg han fortjener... tydelig å se hvem som virkelig tenkte på hvem...
Men ta en prat med far, spør anonymt på barnevernstjenesten i kommunen... Bare ikke stå passiv!

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 22:10

>Gikk trofeet løs på nye kjæresten, eller omvendt?
Nye kjæresten kasta seg (instinktivt ?) mellom mor og sønn.

>Gikk damene på hverandre mens barnet så på?
Far forsvant med ungen og kom tilbake uten unge. Hele seansen tok under 10 sekunder.

>Gikk nye kjæresten på trofeet (ut fra det du kunne se) pga trofeet slo sønnen eller så det ut som andre grunner?
Definitivt for å beskytte barnet

> Brukte far lang tid på å skille damene fra hverandre?
Han gikk imellom og kjæresten trakk seg øyeblikkelig tilbake.

> (dvs høre du noe spes som nabo, tiltross for at de gikk inn?
Eneste hørbare lyder var bilen som gikk på tomgang utenfor og døra som smalt.

> er du SIKKER på at mor slo ungen eller så det "bare" sånn ut
Hun slo definitivt mot ungen. Men om hun traff vet jeg ikke fordi hun selv sto i veien og sperret min sikt til ungen akkurat da. Kjæresten var 1-1,5 meter unna og var imellom før mora kunne rekke et nytt slag.
Det kan jo ha vært far hun sikta på siden sønnen satt på hans fang, men i så fall bomma hun grovt

Jeg tar en prat med far så fort jeg ser ham igjen og prøver å fiske litt før jeg tar opp saken. Tror det er en grei løsning. Kjenner jeg ham rett, kommer han ikke til å overlate barnet til moren nå, før hun evt kommer med advokat/myndigheter. Og da vil han ha nytte av at jeg var vitne.

Skjult ID med pseudonym CornyLorny fr. 15 juni 22:27

Ut fra de nye opplysningene du kommer med, ville jeg definitivt ringt barnevernet bar for å høre hva de mener.
Ikke nødvendigvis anmeld det, men husk å ta med slike små detaljer som du kom med etter jeg spurte deg ekstra spm, det kan utgjøre store forskjeller i hva svar du får!
At nye kjæresten beskytter barnet og ikke bare hiver seg over trofeet er noe helt annet enn catfight!
Og tror det er minst like viktig å få med hvor kjapp far var for å beskytte barnet for omstendighetene...

Og BRA! gjør nå endelig det.
Far vil trenge den forsikringen!

Grunn til jeg tror det er viktig at du tar denne ekstra telefonen er (siden du ikke har fortalt annet) at du sikkert ikke er den eneste naboen, og det KAN ha vært fler som så denne episoden og kanskje allerede har ringt...
Din versjon og dine detajer kan være med på å hjelpe ungen mest !

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 22:30

Siden tråden er ferdig diskutert, tillater jeg meg en avsporing....
I rekken av merkelige mennesker på sukker... Siden jeg starta denne tråden, og all poster var (nesten) anonyme, har jeg hatt en hel månedskvote med besøkende på profilen, målt i antall. Men bare 3 personer har dukket opp i besøkslista. Da jeg har sperret profilen for personer med <70 i match betyr det altså at det jeg har skrevet her har vært så provoserende at folk har tatt seg bryet med å søke opp profilen bare for å blokkere den!

Jeg kommer aldri til å forstå damer, men setter stor pris på at de jeg forstår minst rydder seg selv bort fra listene. Håper flere vil gjøre det samme.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 22:31

Takk for at du poengterer detaljene, Corny. Jeg skal prøve å få med alt.

(mann 55 år fra Oslo) fr. 15 juni 22:48 Privat melding

pgmp, de besøkene trenger ikke bety at noen har blokkert deg, men de kan bety at mange har prøvd å sende deg PM. Det ville vært en vanlig ting å gjøre for mange forumister som blir engasjert av en slik historie.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 23:10

Hvis de har match under 70 kommer de ikke med i telleverket. Har de match over 70 ville de ikke hatt problemer med å sende melding. Tror nok ikke den teorien stemmer.

(mann 55 år fra Oslo) fr. 15 juni 23:23 Privat melding

Jo, de med match under 70 kommer med i telleverket.

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 15 juni 23:40

Ikke når du har sperret profilen slik at den ikke vises til de med under 70 i match.

(mann 55 år fra Oslo) lø. 16 juni 00:00 Privat melding

OK, det har jeg ingen erfaring med :-)

Skjult ID med pseudonym CornyLorny lø. 16 juni 00:10

De har fremdeles klikket seg inn på siden din, selv om de, som jeg,
får beskjed om at du har sperret for de under din match (måtte jo ta en kikk da du nevnte det var fler som hadde gjort det .. sorry)
Jeg VET de blir telt med, både før og etter jeg åpnet for de under 70 i match.
KAN hende jeg tar feil, er bare å dobbeltsjekke med sukkers faq... De kan sikkert svare på det.
Men slik JEG har forstått det, er det et antall som forteller hvor mange som har klikket seg inn på siden, ikke at de kom seg inn på siden.
Husk, den skiller ikke profiler, så om f.x jeg skulle gått inn på profilen sin 10 - 20 ganger om dagen, ville det fremdeles telle på antall klikk på profilen din, den teller meg ikke bare en gang.

Skjult ID med pseudonym pgmp lø. 16 juni 00:15

Det er så enkelt som å be en venninne med <70 i match kikke innom.... og det telles ikke.
Så slår jeg på at den kan vises til de med <70 i match - og hun telles, men vises ikke i besøkslista.
All tvil, for de om måtte ha det, er dermed fjernet.

(kvinne 32 år fra Akershus) lø. 16 juni 00:19 Privat melding

ALLE har plikt til å melde fra til barnevernet dersom de oppfatter bekymringsverdige forhold rundt et barn!!!

Her er en fin side ifht nettopp det å melde til bv, med god informasjon:

http://www.krad.no/forebygging/barnogungdom/barnevern

Man kan være anonym, men det kommer litt an på alvorlighetsgrad ( i "verste" fall kan man kanskje bli kalt inn som vitne i fylkesnemnda ved en omsorgsovertakelsessak. Men hvem er det verst for i så fall - deg eller barnet??)
Det er BARNEvern, og alle voksne har et ansvar for å tenke på barns beste!!

Husk også at bv har VELDIG streng taushetsplikt! så melder har altså ikke rett på å få vite sakens utfall!

Hilsen bvpedagogen! :-)