Alle innlegg Sukkerforum

Jeg er ikke pappa, men har ei datter

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym ikkepappa ti. 19 juni 23:10

Jeg har vært på noen dater de siste månedene og truffet flere koselige jenter som det har utviklet seg god kjemi med helt til jeg forteller at jeg har ei datter på 2 år. Da snur ting seg veldig fort. Dette skjer enten jeg sier det på første, andre eller femte date.

Historien om hvorfor jeg ikke er pappa, men har ei datter er komplisert. Veldig få forstår dette, men det handler om et ondskapsfullt menneske og et rettssystem som bare ser det beste for det ondskapsfulle mennesket og ikke min datter. For at jeg ikke skal bli dratt ned i denne søla og at konflikt mellom foreldre er ekstremt skadelig for et barn, så har jeg valgt å melde meg helt ut som pappa. Dette sa jeg også til dommeren fordi bevisene var klare og tydelige. Men tiltak for å dempe konflikten med å gjøre noe for å stoppe samværssabotasje eller å hindre flytting til en annen landsdel ville retten ikke i verksette.
Jeg har brukt 200 000kr på to runder i rettsvesenet på prøve å få stabilitet og forutsigbarhet for min datter til ingen nytte....

På profilen min så har jeg skrevet at jeg ikke har barn, jeg har trossalt egentleg ingenting lenger å gjøre med min datter enn å betale barnebidrag. Det går heller ikke utover min økonomi da jeg har en god og godt betalt jobb, det blir faktisk en latterlig liten sum nå som jeg er helt ute.

Jeg får inntrykk av at de som jeg har datet tror at jeg ikke forteller hele sannheten og at jeg må ha gjort noe fryktelig galt siden jeg har hatt så store problemer med retten. Men sånn systemet er idag så har vi fedre null niks av rettigheter når barnet er mindre enn 3 år. Jeg føler at jeg blir oppfattet som en psykopat, at jeg må ha utøvd vold eller har en bakgrunn med rusmidler.

Det er faktisk steintøft å bli dumpa gang på gang pågrunn av denne usikkerheten. Jeg prøver bare å være ærlig sånn at det ikke skal komme som en plutselig overraskelse senere. Nå denne siste gangen så føler jeg at det er nok og at jeg må bare legge min datter helt vekk som betyr å fjerne bilder som jeg har av hun i hjemmet mitt. Noe som jeg faktisk ikke har lyst til...

Derfor spør jeg dere. Bør jeg gjemme denne historien over enda lengre tid? Eller bør jeg skrive på profilen at jeg er far og heller bli ferdig med det der og da?
Vil dere jenter som ikke ser etter en som er far, date en far som ikke har samvær og som trolig aldri vil ha noe samvær med det barnet igjen?

Skjult ID med pseudonym R.Rabbit ti. 19 juni 23:13

Du burde vel skrive at du har barn som er utflyttet, ja. Det å skrive at du ikke har det på profilen, for deretter å fortelle de på date a du har det er en så stor løgn i seg selv, at jeg forstår at de ikke vil ta det videre. Ærlighet varer lengst.

Skjult ID med pseudonym Umdidum ti. 19 juni 23:17

Kan endring i disse datenes forhold til deg skyldes måten du sier det på fremfor at du faktisk sier det? Nå er ikke jeg jente, men umiddelbart så virker du litt intens i forhold til hvordan du beskriver situasjonen.
Og i tilfelle disse datene er via sukker, er det nødvendig å vente til date og ikke ta det per brev?

Skjult ID ti. 19 juni 23:23

Enten har du barn, eller så har du barn. Vær ærlig. Dersom man starter med løgn allerede i profilen, er det ikke rart at de stikker etterhvert. Tillitt er alfa omega for å bygge forhold.

Skjult ID med pseudonym wolfcry ti. 19 juni 23:25

Huff...

Vit at det er flere, inkludert meg selv som er i lignende situasjoner. Jeg har tre barn som jeg ikke har sett på over tre år siden mora nekter. Jeg har "vunnet" to rettsrunder der den ene ga meg samvær (som aldri ble fulgt opp av mor) og en annen der mor ble dømt til å betale bøter for hvert samværsnekt i et år. Bøtene fikk hun, men hun slapp å betale grunnet lav inntekt...
Og nå er jeg i den situasjsonen at jeg antagelig må gå til ny sak igen for å ha en sjangs til å treffe mine egne barn. Flere jeg har snakket med sier de trodde det var en automatikk i det at når nekten er så bastant så griper myndighetene inn, men neida - SÅ enkelt kan det jo ikke være. Jeg er jo bare en far...

Skriv i profilen din at du er far, men at det er litt komplisert (f.eks.) og IKKE gi opp kampen for barna dine!!!

Barna vokser opp og når de en dag tat kontakt med deg så er det bedre å kunne vise til at man virkelig har prøvd ALT fremfor å si at jeg bare kapitulerte og godtok at det var sånn...

(kvinne 46 år fra Oslo) ti. 19 juni 23:27 Privat melding

Du HAR jo en datter, selv om du ikke har samvær med henne!
Du bør derfor skrive i din profil at du har barn.
Vær ærlig og fortell om situasjonen før du går på date.
Den som evt ikke vil date deg da, er ikke verdt å samle på uansett.

Når det er sagt, så er det tydeligvis ingen hyggelig sak du har vært igjennom.
Jeg håper du finner glede i tilværelsen tross alt :)

(kvinne 46 år fra Oslo) ti. 19 juni 23:32 Privat melding

Selvom det er tøft så fortsett med å være åpen mtp at du har en datter og situasjonen rundt, den kvinnen du vil ha hun vil forstå situasjonen din, så ikke gi opp. Desverre er der altfor mange saker hvor det som faktisk er til barnets beste ikke blir tatt hensyn til og det er mange faktorer som spiller inn, eksempelvis hvor dyktig-ikke dyktig advokaten din er og mye, mye mer. Jeg har sett nære venner oppleve ekstremt vanskelige situasjoner, en slik sak hadde aldri behøvd å komme for retten om begge foreldre oppførte seg som voksne mennesker! Desverre er der mange som av hevngjerrighet eller hva nå enn de har av motiver, bruker barna som våpen. Skulle ønske der var en bedre og klarere lovgivning som beskyttet barn mot dette.

Kjære TS, jeg vet hvor sårt det er, men vær sterk og tålmodig. Der vil komme et tidspunkt hvor enten du vil få en åpning inn i din datters liv eller hun selv blir stor nok til å kontakte deg selv, før eller siden vil hun gjøre det. Da må du være klar med åpne armer og åpent hjerte!!

(mann 40 år fra Oppland) ti. 19 juni 23:35 Privat melding

Helt enig med @wolfcry her. Du er pappa...skriv det og vær stolt av det :)

Skjult ID ti. 19 juni 23:47

Tror ikke på denne historien. Vet det er syke kvinner som forsøker å nekte menn å se barna sine, men normalt er det like syke menn som har blitt sammen med denne kvinnen i utgangspunktet.

Dette lukter svidd for alle som kjenner rettsvesenet.

En annen ting, hvorfor gå på date og si på andre/tredje/fjerde/femte date at man har en datter og det er dårlige vibber rundt det hele? Jeg hadde forsvunnet med en gang også hvis en kvinne gjorde det samme. For å være helt ærlig høres du rett og slett ut til å være dust i hodet TS, hvis du ikke forteller det før etter noen dater.

Skjult ID ti. 19 juni 23:51

Har sett samme historien postet her før.

Skjult ID med pseudonym -Bene- ti. 19 juni 23:51

Kan det være slik at du trodde du var barnefaren og det viste seg etter en tid (hvor du var faren i all dens betydning) at du ikke er det? Tricky situasjon og vanskelig å få frem. Ville kanskje prøvd å forklare saken som "stebarn" i starten av en datingfase isåfall? Hvis barnet er ditt biologisk og du sliter med å få treffe barnet, ville jeg valgt har barn og heller prøvd å forklare saken for aktuelle damer. Kanskje enda raskere enn til nå?

Skjult ID med pseudonym suisidal ti. 19 juni 23:52

Ts har skrevet om dette før for ca ett år siden,så historien er nok sann !

@wolfcry
Jeg synes oppriktig veldig synd på deg.Det er så trist og ufattelig å måtte oppleve noe slikt : (

Skjult ID med pseudonym Enigma ti. 19 juni 23:55

TS:
Tror jeg skjønner litt av dilemmaet ditt. Å fortelle situasjonen som den er på forhånd, kanskje daten/dama blir "skremt" eller skeptisk for videre kontakt. Å vente med dette enten ila. første date, andre ... eller lenger uti datingfasen - da blir noen tydeligvis skremt/skeptisk pga. du -ikke- fortalte dette fra starten av. Det blir/ender feil uansett hva du gjør. Disse som ikke takler dette og godtar deg, uavhengig NÅR de får vite dette - de er ikke rett for deg uansett.
Nå er jo dette en svært spesiell situasjon og "case", og du er ikke alene (ref. Wolfcry), har vært lignende historier fra andre fedre som ikke får lov til å være fedre for sine barn.
Utrolig trist, leit, fortvilende situasjon for deg og andre "medfedre" - og ikke minst barna! Så blodig urettferdig verden er for noen.
Du har min fulle sympati. Med den viten at det vil ta flere år før barnet ditt blir gammelt nok til å kunne "bestemme" selv. (Om ikke mor tar til fornuft innen den tid ... ).

Jeg ville ikke blitt skremt og avvist deg pga. dette. Det alene ville ikke vært grunnen. Tror jeg ville klart å forstå situasjonen din, se det håpløse i det.
Men viktig å holde fokus, prøve å ikke la det skygge over for resten av hverdagen og annet. Du virker som en oppegående og ressurssterk person. Håper du har gode venner, kollegaer og familie rundt deg, som vet å sette pris på deg og som du også har det bra sammen med.

Stå på! Ønsker deg alt godt og lykke til videre i din søken her og "situasjonen" din!
*sender gode og varme tanker*

:-)

Skjult ID med pseudonym Bella ti. 19 juni 23:59

Enig med de som sier at det blir feil å si at du ikke har barn. Uansett hvordan du kommer til å leve, har vissheten om at du har et barn, samt det du har vært gjennom gjort noe med deg. Jeg kjenner en mann som opplevde det samme. Han fikk knapt snakke med dattren i telefonen en sjelden gang under oppvektsten. Nå er hun hun i 20-årenene og de har fått tilbake kontakten og er verdens beste venner og er ute og spiser sammen hver uke osv. Så det er klart at selv om du er "sjanseløs" i forhold til samvært akkurat nå, så trenger ikke det å vare.

Jeg heier på deg og håper at ting kan snu. La datteren din vite at du finnes. (I dag får de fleste face book osv. når de er 11, så det er ikke så vanskelig å ha kontakt med barn.

Om jeg hadde vært på 1-5 dater med deg og du hadde oppgitt at du ikke hadde barn, men hadde det likevel - ville jeg også vært over alle hauger. Det er løgn. Så enkelt! Jeg hadde derimot gjerne datet en mann som hadde barn men som ikke fikk det samværet han ønsket seg med datteren sin!

(mann 50 år fra Oslo) on. 20 juni 00:01 Privat melding

Trist historie. Barn er en velsignelse og drøm for mange ink meg selv og det er bare tapere når sånt som dette skjer. Håper du finner en vei videre og en partner som ikke avviser dette. Tror du burde lytte til råd her om å fortelle de vanskeligste tingene først og så bygge på det videre i et forhold.

(kvinne 34 år fra Buskerud) on. 20 juni 00:11 Privat melding

Jg er enig i alle tips du har fått.Likevel, ser jeg ditt synspunkt i saken....
Du føler du har mistet papparollen din.
Jeg føler virkelig med deg, tro meg!
Men som de andre sier... Du har barn. Og det er det som står spurt i profilen.
Føler du det mer rett, skriv fraflytta, hvis ikke, fortell grovt over situasjonen så tidlig du føler det naturlig.

Fortsett å kjemp for datteren din.
Jeg har egenhendig sett hvordan retts systemet har feilet, både menn og kvinner, når det gjelder
samværs nekt.
You've gotta fight for your right!

Kjemp videre, husk du har flere bak deg!
Vi heier på deg!

og bare fordi det føles litt som om du trenger det:
En liten klem sendes din vei!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 20 juni 00:27

Det er jo en kategori som heter Har barn, men har sjelden kontakt eller noe sånt.Den kategorien skremmer ikke meg. Jeg vet at mange er i den situasjonen din fullstendig mot sin vilje. Men det å ikke oppgi at man har barn, er for meg liksom å ikke anerkjenne farskapet. Og DET blir vel feil. Så sett det i profilen, du. Nå har du sett resultatetet av å ikke gjøre det, har du ikke?

Skjult ID med pseudonym ikkepappa on. 20 juni 00:28

Jeg kjenner veldig godt til historien som han andre som skrev om for ca 1 år siden. Det var på det tidspunktet jeg endret profilen min fra med barn til uten barn(Noe som endret min opplevelse på Sukker enormt).

Jeg har erfaring med å ha profil med barn og beskrivelse av komplisert forhold. Det var så og si dødt. Derfor fjernet jeg det og responsen ble automatisk mye bedre.

Jeg skønner veldig godt at mange skriver at ærlighet varer lengst, men hvem vil være sammen med noen som har gitt opp sitt barn? Det å kjempe med alt en har er det samme som å krige, det er bare vondt verre for et barn å vokse opp med to foreldre som kriger. Samværssabotasje er så utrolig sårende, det gjør en så sint og frustrert og det er rett og slett så uakseptabelt at det blir bråk av det. Ja jeg har gjort dumme ting, men aldri truet, brukt vold eller noe sånt.

Ja den dagen dattera mi tar kontakt så vil jeg stå klar med åpne armer og et åpent hjerte. Jeg er en stolt pappa og jeg vet godt at jeg hadde vært en superflott pappa til jenta mi.

Det er endel gode svar her, spesielt takk til deg Enigma. Det er viktig å ta vare på seg selv i en sånn situasjon. Som jeg skrev var og en av mine grunner til å gi opp at jeg ikke ville bli dratt ned i denne søla. En far som ikke kan ta vare på seg selv fungerer iallefall ikke som en omsorgsperson. Jeg har familie, venner og kollegaer som har støttet meg, så jeg bærer heller ingen skam med beslutningen jeg har tatt. Men det er trist ja.

Det ser nok ut som at jeg får endre profilen, selv om responsen kommer til å bli nesten null. Da er det kanskje like så greit å gå tilbake til bylivet. Men det blir jo ganske dumt å fortelle den første kvelden at jeg er far til et barn som jeg ikke har valgt å se.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 20 juni 00:36

Tips: Ikke beskriv det kompliserte i situasjonen i profilen, bare si at du har barn, men at du dessverre ikke har kontakt for tiden. Det er mer enn nok. Ingen vil stikke hånda inni et vepsebol med en bitter mann som (muligens) ikke har særlig tiltro til kvinner osv osv.

Som nevnt, det er (dessverre!) ikke et unikt og uvanlig scenario. Detaljene kan du ta etter at vi har møttes og sett om VI har noe lyst til å bli bedre kjent. Gjør det kort, udramatisk og si det du sier nå, at for barnets skyld, velger du å unngå krig. Det er din vurdering nå av å gjøre det beste for barnet ditt. Skulle jeg eller andre jenter dømme deg for det? Nei. Men hvem skriver du til selv? Er det barnløse unge jenter som du tenker å starte egen familie med?

Jeg vet jo ikke hva du har gjort til nå, men jeg vil tippe at det er lettere å forklare for noen med barn enn for noen uten, sånn jevnt over...

Skjult ID med pseudonym -m- on. 20 juni 01:44

Først vil jeg gi deg en stooor klem! Har faktisk lagt merke til det at det er en del menn som sliter på det området utrolig trist :/ Så vil jeg si at selv om du får lite respons når du oppgir at du har barn så gjør det alikevell! viktig å være ærlig på den biten i stedet for at det kommer ut etterhvert. og vertfall ikke ta vekk bilder av datteren din i leiligheten din osv pga sånne jenter! Da tror jeg og at det kansje har vært litt feil jenter du har sett etter, heller det at en fyr hviser meg stolt bilder av barna sine han har hjemme enn omvendt.

Skjult ID med pseudonym Drake on. 20 juni 02:12

Melder meg på bølgen av folk som sier du dreit deg ut idet du satte "har ikke barn" i profilen, Dette blir falsk spill, barn er jo en åpenbar dealbreaker for mange.

Hvorfor Date folk som ikke takler at du har barn?

Altså du senker jo din egen verdi, du får jo færre dates. Men de du får blir verdt det og har større sjanse for å funke.

På den andre siden. Det er jo en mulighet å utsette det helt til du blir kjent med noen så bra at du får tid til å utlevere denne remsa med påstander, som de forhåpentligvis bryr seg nok om deg til å stole på og ta din side... Håper du har tatt med i beregningen at idet du prøver å forklare barnesituasjonen ant. har levert historien om det bitre bruddet og den psyko dama... Det er nesten like ille som det at du har barn, Big no no conversation man må være "ferdig" med sånt, ikke ha et intenst behov om å prate om det fordi man fortsatt er irritert over det/ usikker på om man har gjort det riktige osv. Man må rydde opp i sånt får man klarer å kommunisere at man er klar for noe nytt.

Måten du "rettferdiggjør" ting på jeg parafraserer;
"det er jo ikke så stress å ha en kid, det er jo bare å betale barnebidrag, det koster jo nesten ingenting"
gir en litt dårlig ettersmak du er jo ikke helt ute, dette "barnet" kommer til å bli en nysgjerrig 13 åring som lurer på hvor hun kom fra en dag, og om hun blir servert en røverhistorie så blir hun en 18 åring som noen mener fortjener den ekte historien en dag... halvparten av dine gener har fått sine egne ben å gå på, Det kommer du aldri bort fra.

Uansett, Lykke til med datingen, Ærlighet varer lengst, men alt til sin tid.

Skjult ID med pseudonym ikkepappa on. 20 juni 08:28

Drake, du er som de fleste. Du tror du forstår situasjonen, men faktisk så misforstår det helt. Og det er en av grunnene til at barnefordeling er helt pyton og at mange barn vokser opp uten far tilstede.

Det er være en stolt ressursrik far som blir nektet å se sitt barn, bare fordi du er far er så hjerteskjærende og tungt at det er ubeskrivelig. Jeg skulle gjerne likt å høre hva du hadde å si om du hadde opplevd det samme. Det er ingen skam i å forlate sitt barn, den som ikke skjønner det vet og forstår så lite om situasjonen at en helst ikke bør uttale seg.
Jeg er åpen for at min datter tar kontakt, men jeg trur ikke det da PAS ( https://en.wikipedia.org/wiki/Parental_alienation_syndrome ) vil trolig være gjennomført. Det er noe som tiden vil vise.

Jeg har heller aldri lagt i detaljer om hvorfor det har blitt som det har blitt uten at de spør. Og det er et emne som jeg tar opp mot slutten rett før en skal gå sånn at det ikke skal ødelegge kvelden. Men kanskje det er det som er skremmende, at det ser ut som at jeg takler situasjonen veldig bra og heller burde slite mer psykisk?

Jeg har også datet alenemødre, de reagerer enda sterkere. Så de har jeg i praksis gitt opp.

Det er ganske enkelt å si at en skal være ærlig. Men jeg er ikke så sikker på det, den eneste erfaringen jeg mangler er å gjømme denne historien over lengre tid. Kanskje nettdating ikke er noe for meg i det hele tatt, og at jeg heller får prøve meg på andre kanaler. Eller kanskje jeg skal heller bli homo og finne meg en annen far som har vært i samme situasjon...

Skjult ID med pseudonym lashes on. 20 juni 09:57

Jeg syns hvertfall du skal sette i profilen at du har barn, men ikke skrive noe mer enn det om saken. Jeg skal innrømme jeg hadde skygget banen om det sto i profilen at det er komplisert, og at du ikke har noe samvær med barnet.

Jeg vet ikke om jeg i det heletatt hadde involvert meg med noen i en sånn situasjon, fordi jeg til å begynne med ikke hadde trodd at det var mulig. At slike ting faktisk kan foregå om far ønsker og er funnet å være en god omsorgsperson. Men det har med egne erfaringer å gjøre. Jeg har selv vært en runde i retten (det ble rettsforlik) og opplevde overhodet ikke at jeg ble favorisert pga grunnlag av at jeg var mor. (for de av dere som leser dette, det er ukomlpisert) Jeg har en kamerat som har vunnet frem da mor var vanskelig i forhold til samvær, og da mener jeg han fikk hovedomsorg pga mors dårlige samarbeidsvilje som vitner om at hun ikke ønsker barnets beste. Ja, kall meg gjerne blond og blåøyd, men det er nå en gang slik jeg ville ha tenkt, og man tenker selv etter det man har av erfaringer. Hadde du fortalt meg dette face to face, hadde det vært noe annet.

Men poenget er: du har barn du velger det i profilen samme hvor mye mindre respons man får av den grunn.

Skjult ID med pseudonym Fruglad on. 20 juni 10:05

På bakgrunn av det du sier hadde jeg skygget banen uansett årsak til at det er blitt sånn.

Skjult ID med pseudonym lashes on. 20 juni 10:14

Jeg vil legge til, og spørr om noe...

Du sier du vant frem din sak, og samtidig har brukt 200 000kr på dette.. Hvorfor betalte ikke motparten saksomkostninger? Eller, glemte advokaten å skrive dette i begjæringen som søksmål? I så fall må jeg si du hadde en særdeles dårlig advokat. (jeg går ut ifra at det var du som saksøkte, siden det er du som ikke har samvær og sliter med den andre parten)

Ang det med å gi opp alenemødre,fordi vi reagerer sterkere. Vel, som mor så liker jeg ikke tanken på at en far ikke bryr seg, ikke vil gjøre det han kan og må for at barnet/a skal ha det godt i livet og ikke minst det samværet de trenger.
Du aner ikke hvor mye "rusk" det finnes, da spesiellt her på sukker..