For enkelt?

Fikk akkurat siste karakteren fra årets eksamener "inn på kontoen" har vært sløv i år, bare møtt opp på forelesninger og gjort minimalt med oppgaver, gir meg selv null i innsats og det i et år der jeg tar 50 sp.

Alikevel går jeg fra dette 50 sp. året med et snitt på litt over B.

Er det for lett? Husker jeg satt med en følelse av dommedag etter eksamen og forventet å stryke, best case scenario var en C... Jeg viste veldig godt at jeg hadde gjort enkle slurvefeil på både den den og den oppgaven.

Alikavel... B...? er det jeg som er ute å kjører med min målestokk, eller har universitetene ubevist lempet ekstremt på kravene ved å inderlig ber foreleserne om å hold C i snitt på alle kurs? (vært borti flere kurs som normalfordeler resultatene og gir karakter på bakgrunn av det... egentlig litt kvalmt...)

Kjør diskusjon, Fyre kan du gjøre et annet sted.

Hva studerer du?

Nice hidden brag

Ute etter en klapp på skulderen?

Sitter igjen med "jeg fortjener ikke dette her" og en undring over Hva faen alle andre holder på med, når jeg relativt til dem får såpass bra resultater uten å jobbe en drit for det...

Må innrømme at det er et lite snev av hidden brag i spill. Men er fortsatt mer et varsku om at nivået er på vei ned. fortjener virkelig ikke B i snitt, føler jeg har lurt systemet på en eller annen måte. Eller så er det noe galt med systemet i seg selv.

@Moi er et naturvitenksapelig studie, så mye overlapp i fagene, skjønner man visse viktige grunnprinsipper så har man 1/3 til 1/4 av pensum allerede der. Kan nevn at det er i informatikk-fag de er verst til å normalfordele resultatene sine, egentlig ikke så rart.

Vi gjorde noen oppdagelser på ntnu som var litt skremmende.
På en av hjemmeeksamene med flest studenter leverte vi 3 like besvarelser. (Formuleringene var en liten smule avvikende, og forklaringene på innvirkende momenter sto i litt forskjellige rekkefølge. I praksis var besvarelsene like.) Besvarelsene ble levert inn på veldig forskjellige tidspunkter for å spre dem i bunken. Karakterene på disse besvarelsene varierte fra 1,0 til 2,5.

Ved en annen anledning, ved en eksamen i skolens lokaler leverte vi også 3 like eksamener. (Når man skal skrive på ark med gjennomslag er det jo bare å utveksle gjennomslagsark for å gi de andre en hel kopi av sin egen besvarelse.) Igjen ble innleveringene gjort slik at de lå spredt i bunken. Karakterene varierte da fra 1,5 til 4,0.

Tiltross for snevert datagrunnlag, er dette indikasjoner på at karakterer er mer villedende enn veiledende om en students kunnskaper.

Anbefaler alle som skal studere om å komme seg utenlands. Det viktigste jeg lærte av et utvekslingsår var at (tekniske) studier i Norge (ntnu) er bortkastet tid. Og jeg dro heller aldri tilbake til ntnu etter det året.

Du har antakeligvis skjønt noe da :-) Og hvis det er naturvitenskap, så regner jeg med at det er fasitsvar i større grad enn det finnes i samfunnsvitenskapen feks. Det er vel betryggende når det kommer til karaktersetting? Informatikk aner jeg ikke, men det er ikke slik på andre studier på UiO for å si det slik. Der er det ofte motsatt vei.

Det var fag som var felles for elektro og data, 2. og 3. året på siv.ing.

Sukk, jeg jobber på høgskolen og jeg sier alltid at eksamen er en kunstig form for måling av kunnskap. En karakter reflekter ikke kunnskapsnivået på en student men kunnskapsnivået til eksamen. I tillegg er det mange "sjangere" innen eksamener og fagområder som må beherske.

Jeg ser hvert år at mange flittige studenter, som jobber hardt, er på forelesninger, jobber med arbeidskrav får ikke bra karakterer. Det er fordi man mangler selvstendighet, refleksjonsevne, studieteknikk, bommet på oppgaver, kan ikke skrive osv. Jeg selv var en helt ok student men pågrunn av klisterhjerne, analytiske evner og studieteknikk fikk jeg kun B og A på 5 års utdanning (fikk en C) selv om jeg jobbet lite. Så hva man føler at man fortjener er likegyldig, man får etter som man greier å presterer på eksamen.

Det at utenlandsstudier er tingen er noe forbannet tull. Jeg har personlig god erfaring med flere studenter fra forskjellige land som er såkalt Straight A students og de stryker så det jomer når de kommer til Norge. Særlig NTNU hadde dette problemet på sine Gløshaugen fag fordi utlandstudenter hadde rett og slett fått alt for gode karakterer i sitt hjemland enn det vi operer med her hjemme i Norge. Men dette er et velkjent problem som ikke er unikt for Norge. Noen land variere veldig når det kommer til hva som kreves for å få en karakter, noe som også skaper problemer hos arbeidsgivere. Man tror kunnskapsnivået er på et vist nivå pågrunn av karakterene men så er det feil og personen man har ansatt må læres opp. Det betyr at om en utdanning gir for lett vekk gode karakterer, så blir dette lagt merke til i bransjen de skal jobbe i, noe som resultere i at det er vanskeligere å få jobb om man kommer fra et lærersted, noe som gir mindre søkere på utdanningen, noe som resultere til at utdanningen på studiestedet blir lagt ned. Enkelt og greit.

Uansett, min erfaring med studenter er at det er veldig vanskelig å ha innsikt i eget ferdighetsnivå. Selvinnsikt er noe av den vanskeligste kunnskap vi mennesker har og det er ekstremt få som har noe slik kunnskap.

Siden Norge stadig faller på rankingene hva skoler angår overrasker det ikke at man må justere karakterkravene etter de stadig dummere elevene.

På NTNU er undervisningen lagt opp til at alle studenter skal bli like, like fjorårets studenter. Professorene er tvunget til å forelese i fag som ligger litt utenfor det de selv jobber med. Mange av forelesningene bærer preg av at de heller ville gjort noe helt annet.

Da jeg skulle på utveksling måtte ntnu ha en studieplan som de skulle godkjenne før utreise. Ved ankomst SB var 8 av de 9 planlagte fagene avlyst. Hvorfor? Verden går fremover der borte! Studiene er lagt opp rundt forskningsprosjekter. Studentene tas med i forskningen, presenteres for oppdagelser, får oppgaver som er med å drive prosjektet fremover.

Altså, mentaliteten er en helt annen, foreleserne er engasjert i det de gjør og derfor også engasjert i det de foreleser. Studentene blir motivert når de føler at de bidrar med noe. Det norske samlebåndet er borte.

Resultatet er selvsagt at årets studenter ikke lærer det samme som fjorårets. Grunnkunnskapen er relativt lik, spisskompetansen vesentlig forskjellig. Da er det nødvendigvis også vanskeligere for en arbeidsgiver å finne akkurat den kompetansen han er på jakt etter.

First world problem: Å nei, jeg fikk for god karakter på skolen!

@pgmp,
snakker du om akkurat det studiet du gikk, eller om studenter og studier generelt på NTNU?

Det har etterhvert blitt ganske vanlig at masterstudenter deltar i forskningen - det gjelder f.eks. alle de jeg veileder. Og de digger å gjøre noe nyttig.
Jeg har inntrykk av at dette er like vanlig hos oss som "over dammen", men det er mulig vi starter med det litt seinere (hovedsakelig i femteåret).

Har hadde de samme tankene da jeg tok et femårig studieløp innen statsvitenskap. Det forundret meg at jeg karaktermessig lå på samme eller høyere nivå enn mine studievenner som kun hadde studier å tenke på, mens jeg selv i tillegg til studiene jobbet i 20 % stilling, trente, hadde to verv innen studentidretten og var aktiv innen idretten min. Jeg fulgte forelesningene, men leste stort sett kun til eksamen. Gjorde det jeg måtte, men ikke mer. Likevel ble resultatene gode.