Alle innlegg Sukkerforum

How much more?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Natt sø. 18 mai 19:53

I dag fikk x'en min som jeg hadde vært sammen med 3,5 år før hun dumpet meg (som lyn fra klar himmel) ny samboer. Det er 1 år siden det ble slutt.... når slutter det å gjøre vondt? :(

Skjult ID med pseudonym Ole 65 sø. 18 mai 19:56

Det slutter å gjøre vondt når du får deg kjæreste.

Ellers så¨tar det sånn omtrent to år før du kommer helt over exèn

Skjult ID med pseudonym ...... sø. 18 mai 19:57

....ta deg sammen mann!

Skjult ID med pseudonym Natt sø. 18 mai 19:57

@......

ok. gi meg 5 min....

(mann 51 år fra Vestfold) sø. 18 mai 20:01 Privat melding

Det slutter å gjøre vondt når du innser att dette er over, og klarer å se fremover. Glede deg over din egen eksistens og kose deg i ditt eget selskap. Det tar nok litt tid, og det er vel individuelt hvor lang tid man trenger. Hjelper også og få positiv oppmerksomhet fra det andre kjønn, men det er nok ikke det som er medisinen. Du må komme dit hvor du finner roen i deg selv og har det bra med deg selv, samme hva xén bedriver. Det er jo noe du ikke har noe med lengere, slutt å følge med hva hun holder på med og fokuser på ditt liv.....


Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 18 mai 20:02

Kjære deg.
Det finnes ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt. Og det finnes få ord jeg finner nå som kan trøste også......

Men kanskje du på sikt kan klare å endre synet på deg selv fra "den dumpede" til den noen faktisk drømmer om og lengter etter?
For det er finnes nemlig et menneske der ute i verden som savner deg før hun har møtt deg!

Ta vare på deg selv så godt du kan.


Skjult ID med pseudonym ...... sø. 18 mai 20:03

hehe..

(kvinne 43 år fra Oslo) sø. 18 mai 20:03 Privat melding

Kjærligheten har flere sider, helt klart..

Hadde det likedan da et forhold tok slutt for over 2 år siden. For meg hjalp det å drukne meg i arbeid, og trappet ikke ned jobbingen før etter halvannet år. Så det er nok riktig som Ole sier; Det kan ta fort et par år -dessverre!
Tiden leger alle sår, det er sant. Selv om det er faen så tøft når det står på!!

Bruk venner og dine nærmeste, det er mitt beste råd :)

Skjult ID med pseudonym Broken sø. 18 mai 20:03

Det er ikke så lett, men det handler nok en del om å akseptere det som har skjedd - vet ikke om du har noe barn. Men hvis det hjelper så er det flere som har vært i samme situasjon som deg - blandt annet undertegnede. Med to barn - ca 2 mill i gjeld og en x som stakk til Hawaii 3 uker etter bruddet med den nye kjæresten - så vet jeg at det gjør vondt - lenge...men man må bare prøve å forsone seg med det - over se det hele og lev livet som du selv ønsker...det tar tid - så bruk den - ta vare på deg selv :)

Skjult ID med pseudonym Fubar sø. 18 mai 20:38

Det slutter å gjøre vondt når du treffer en ny som du liker, så enkelt er det..

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 18 mai 20:44

....og jeg vil si "så enkelt og så vanskelig"
Det er ikke alle av oss mennesjke som helt har åpenheten inni oss til å se og forelske oss i andre menn når vi har kjærlighetssorg.
Det er kanskje sånn at man allerede er på vei ut av tunnellen når man treffer en ny som du liker, Fubar? Jeg vet ikke helt...

Skjult ID med pseudonym Dingo sø. 18 mai 20:49

At det tar ca 2 år stemmer forbausende godt, men husk at lenge før den tid så vil du også oppleve stunder som er helt ok, og vel så det.

Det er bare tull at man må treffe en ny for at det skal slutte å gjøre vondt.

Skjult ID med pseudonym Broken sø. 18 mai 20:55

Det er nok litt lettere når man treffer en ny - da er det lettere å glemme. Men de to årene etter et slikt brudd er som å være manisk, man begynner å grine av ingen ting - og det er ikke bare noen tårer men hysterisk gråt - det kan være ganske intens, og det gjør vondt i både hode, kropp og sjel - det er ganske uvirklig - jeg trodde jeg hadde opplevd kjærlighets sorg, men ikke før etter at min x med felles barn gikk fra meg - men jeg har vært ganske bestemt på at jeg skal klare meg og har hele tiden tenkt at jeg må komme videre...det har jeg klart og syns tilværelsen nå er ganske så bra...nå skal jeg kanskje snart møte den rette for meg - en jeg kan sitte trøtt om morgenen med og drikke kaffe før jobb - en jeg kan holde i hånden når vi går søndagstur... :O) det ordner seg - ALLITD !!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 18 mai 20:57

Jeg tror kjærlighetssorg går ut på at man delvis sørger over en person, delvis over det faktum at man aldri tror man kan få slike følelser for en person igjen. Når man oppdager at de følelsene er inntakte og KAN rettes mot andre, tror jeg det letter veldig på sorgen.. uten at det er en ny person som trenger å fylle plassen. Men man aner at det er mulig!

Men om man da allerede er på vei ut av tunnellen når dette skjer? hmmm. Vet ikke jeg heller, Zitelle :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 18 mai 21:02

Smiler.
Kanskje det kommer en bitteliten etterdønningstunneller eller to.....eller tre etter hovedtunnellen? Jeg vet ikke Lilleulv, men jeg er et menneske som tror at det alltid går bra. Til slutt. Og nå fikk jeg lyst til å skrive noe jeg sjelden skriver: KLEM du søte og gode jente :-)

Skjult ID med pseudonym Natt sø. 18 mai 22:10

Det er merkelig hvordan vi er skrudd sammen....

Jeg har det egentlig veldig bra med studier, jobb, trening og sosialt. Ingenting å klage på. Men så kommer det plutselig melding om et eller annet meningsløst, som at hun har flyttet sammen med kjæresten og trenger en gammel sykkellås som hun glemte å få da vi skilte lag, fordi hun skal sykle til skolen. Og da gjør det plutselig vondt... som sagt, merkelig hvordan vi er skrudd sammen.

Og tror det er litt sannhet i det med å treffe en annen, når jeg har vært på deiteren i løpet av det siste året har jeg ikke skjenket henne en tanke, så der hjelper hvertfal, selv om en kanskje ikke er over personen 100%! :)

Uansett, takk for mye gode råd. Krisen er over for denne gang. ;)

(kvinne 49 år fra Buskerud) ti. 20 mai 13:56 Privat melding

Ikke plag deg selv med å følge med på hva hun gjør til enhver tid......hold deg aktiv i form av jobb/trening. Bruk vennene dine....for all del ikke sitt inne og kjør hodet ditt..det gjør det bare verre. Lykke til:))

Skjult ID med pseudonym juni ti. 20 mai 16:56

noen fortsetter vi å lengte etter og er glad i uansett hvor mange år siden det ble slutt... og for min del vil jeg helst ikke bli påminnet om at den personen fortsatt lever og har det fryktelig fint... for et så stort og generøst menneske klarer jeg ikke å være, men skulle gjerne vært det... siden man jo burde ønske det beste for en man var glad i.
;-)

Skjult ID med pseudonym passenger to. 22 mai 21:48

Du må bare innse det at hun aldri har vært glad i deg! Du er brukt og funnet ubrukelig! 1-2-3 år eller mer er ikke noe fasit på hvor lang tid det vil ta å bli kvitt kjærlighetssorgen! Fokuser på det negative ved henne! Er hun verdt det? Hun har fått seg ny samboer som hun deler seng med, spiser måltider med, ligger i armkroken til osv.. og kanskje til og med ønsker å få barn med en vakker dag! Er det noe å sørge over da? Skjønner du ikke at du har blitt brukt til å fylle opp et midlertidig tomrom.. Ikke stå på perrongen når livets tog durer forbi med expressfart! Vil du virkelig ha henne tilbake igjen etter alt det vonde du har måttet gjennomgå?

Sann mine ord, hun er ikke verdt deg.

(kvinne 38 år fra Sør-Trøndelag) to. 22 mai 21:57 Privat melding

@passenger: Hva er begrunnelsen for at hun ALDRI har vært glad i han?? Følelser kan da endre seg?

(mann 50 år fra Oslo) to. 22 mai 22:05 Privat melding

Passenger heller vel til at for å komme seg videre, må en hate vedkommende som såret en. Det kan nok være en måte som fungerer for noen.

Skjult ID med pseudonym Babybird4u to. 22 mai 22:19

Fy søren! Da må det være mange der ute som hater deg kit001 og meg... :( Ikke bra!

Skjult ID med pseudonym kit001 to. 22 mai 22:22

Nå er det vel ikke alle som synes "hatmetoden" er den beste løsningen, så vi kan ha hatt flaks :)

Skjult ID med pseudonym passenger fr. 23 mai 01:17

kit og babybird!

Jeg sier ikke at han skal hate henne! Det jeg sier er at han ikke skal glorifisere henne, det hjelper lite å klamre seg til en følt kjærlighet til en som ikke vil ha noe mer med han å gjøre! Jeg har selv opplevd det. Jeg hater ikke xen. Men jeg har innsett at hun aldri har elsket meg! Isåfall skjønner dere ikke betydningen i uttrykket å elske! Elsker man noen setter man vedkommedes lykke foran egen lykke..Det hjelper å fokusere på det negative i den personen som svikter en. Det hjelper lite å fokusere på den gamle forelskelsen! Du sier følelser forandrer seg og det er noe jeg registrer som en trendy greie i vårt moderne samfunn. I mine øyne er det negativt og skikkelig bad å ditsje personen som elsker meg gjennom flere år (som lyn fra klar himmel).. Det i seg selv er en negativ greie man kan rette fokus mot. Jeg hater ikke xen. Men det er ting som dukker opp i etterkant som gjør at jeg har mistet all respekt for det menneske jeg uten å blunke ville ofret meg for! Man kommer ingen vei med å male et rosenrødt bilde av det menneske som sviktet og som antakelig ikke ofrer han/hun en tanke tilbake. Det er jo den som sitter forlatt og sønderknust tilbake som må lide for den andres valg. Nei den jenta har nok aldri elsket deg, hadde hun det så hadde hun aldri gått lei av deg. Hadde hun elsket deg på ordentlig så hadde nok kjærligheten heller ikke bleknet. Hun vill aldri gjort noe for å såre deg. Nå er du nok bare en komplisert, kjedelig og kvalm sak i hodet hennes som hun mest av alt vil glemme så fort som mulig.

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 23 mai 02:13 Privat melding

Sikkert deilig å kunne bruke hat og sinne til å komme seg videre..men jeg syns det blir altfor lettvint. Jeg skjønner også at jeg i denne perioden hadde sluppet mange bekymringer, og innestengte følelser som sprenger på, hvis jeg hadde brukt alt det vonde mot henne. Men jeg tenker at hun i tillegg til å ha vært min kjæreste jo også har vært min beste venn! OK, så mistet jeg kjæresten, men jeg vil jo gjøre alt i min makt for å beholde bestevennen min!! Derfor er det viktig for meg å komme igjennom denne sorgprosessen uten å ha brent alle broer og ødelagt for et fint livslangt vennskap. Selv om det er vonde ting som skjer, og man har såret hverandre, er det neppe ondskap som driver det! Selvsagt er det vanskelilg å være bestevenner oppi sorgen, men sorg går over (har mange forsøkt å overbevise meg om ;-) ) og da kan man kanskje klare å ta opp igjen vennskapet?

Passenger: Hvordan kan du vite at hun aldri har vært glad i han ("Natt")? Og hvordan kan du være sikker på at du egentlig elsket din kjæreste? ;-) Hvis din definisjon på kjærlighet er avhengig av at den varer livet ut, vet ingen av oss om vi elsker noen før den dagen vi dør.. Kjærligheten var nok ekte da den var der. :-)

Hvordan kan man vite at en ikke selv, om f.eks. ti år, kunne kommet til den samme avgjørelsen om å ønske å gå fra sin kjære. Jeg vet også med meg selv at jeg ville ønsket å gjøre alt jeg hadde kunnet for å holde på min kjære resten av livet, men hva vet jeg om fremtiden?..

Best Friends Forever
(I Hope!!)

Skjult ID med pseudonym passenger fr. 23 mai 07:33

Jeg er bare av den oppfatning at om man virkelig elsker noen, så forsvinner ikke den følelsen over natten! Forelskelse er en ting, det er en rus! Jeg sløser ikke med ordene "jeg elsker deg". Jeg går ikke lei av en person jeg er så glad i!

Jeg har prøvd det vennskapet og det fungerte dårlig.

Jeg vet at jeg ikke ville slutte å elske noen etter 10 år, det som sitter i hjertet varer livet ut for meg.

Jeg har kuttet all kontakt med henne.

I mitt tilfelle så har jeg intet annet negativt å fokusere på når det gjelder henne enn at hun gjorde det slutt! Da mistet jeg også livsgnisten. Det virker slik for noen av oss mennesker at livet faller i grus! Jeg var så deprimert i så lang tid etterpå at jeg måtte gå til psykolog! Dette skjedde for 4 år siden og den smerten jeg opplevde i etterkant er direkte relatert henne! Det er lett for noen å si at det var ikke " ment to be" mellom oss! Men det var det i høyeste grad for meg.

Men vi er nødt til å godta andres valg, selv om det medfører at den man har aller mest kjær ikke vil ha oss lengre. Jeg håper også at hun skal få et godt liv. Får jeg høre noe annet blir jeg veldig lei meg.

Selve bruddet er en så negativ hendelse. Det var døren til vårt hjem, vår framtid som stengte igjen. Vi bærer nok på forskjellige definisjoner av det å elske. Jeg er familiekjær og setter familie foran meg selv, jeg er avhengig av at familie skal ha det bra hvis jeg skal ha det bra. Jeg vet hva det vil si å elske og jeg vet også hva det vil si å miste.

Skjult ID med pseudonym Natt fr. 23 mai 08:42

Det er nok litt forskjellig hva folk ligger i å elske noen og å bli elsket. Jeg for min del så er jeg sikker på at jeg elsket henne og hun elsket meg, og ingen kan si noe til å få meg til å tro noe annet.

Kommer ikke til å gå i detalj her, men det var grunner til å dumpe meg, men det var bare kjipt å ikke få en liten heads up så vi kunne jobbe med det. Timingen sugde max, men hun traff en annen som fikk begeret til å flyte over. Det var nok derfor det kom så brått.

Jeje... obladi oblada life goes on! :)

Skjult ID med pseudonym sekai fr. 23 mai 11:40

Når du ikke lenger har varme følelser for henne... Og det er bare å ta tida til hjelp, men ikke henge med hodet. Ut og oppsøk spennende mennesker og ikke tenk så mye. Så oppdager du en dag at det er gode og kanskje litt vemodige tanker og følelser som dukker fram når tankene streifer innom eks'en, men det gjør ikke vondt lenger. Da ligger verden for dine føtter :o)