Alle innlegg Sukkerforum

Det kimer i kirkeklokker

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 10:42

Om du finner deg en partner her inne. Ville du da giftet deg fort med den personen. Ventet i mange år eller ikke giftet deg uansett?

Personlig har jeg begynt å tenke på at om jeg finner noen så vil jeg gifte meg fort. Sånn etter bare noen mnd. Jeg ble litt inspirert av en venninne som gjorde akkurat det. Jeg tenker at det er like stor sjanse for en skillsmisse om man venter 10 år eller om man gjør det etter ett år :-) Og det er jo litt stas med bryllup. Er det ikke? ;-))

Skjult ID med pseudonym lusa fr. 6 juli 10:46

Naaj. Jeg orker ikke å gifte meg bare for å ha det krysset av i boken som lister ting jeg har gjort. Det er stas med bryllup, men ikke SÅ stas :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 10:49

@Lusa

Men om du blir skikkelig forelsket da.Sånn i hele kroppen og følt at du hadde funnet mannen i ditt liv. Kunne du gjort det da?

@Sjeiken25

Wow...Så sukker funker faktisk ;-))

(mann 55 år fra Oslo) fr. 6 juli 10:53 Privat melding

Har giftet meg en gang. så det er ikke viktig å gjøre det igjen. Men skal ikke utelukke det. Mye enklere å gifte seg og få en ferdiglaget juridisk pakke fra lovgiver enn å å gjøre et samliv "papirløst". For da må man ha avtaler for alt.
Hilsen juristen

Dette var nok i overkant pragmatisk for TS :-)

Skjult ID med pseudonym KoSeTe fr. 6 juli 10:53

Jeg fant en jeg hadde giftet meg med her på Sukker. Synd han dumpet meg,mot ikke fridde ; )

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 10:57

Har pådratt meg et ganske seriøst snev av "bryllups-allergi" etter noen trøstesløse kirkeorganist-år, gitt...
Her tenker jeg både på selve "seremonien" som jeg ikke kan forestille meg at andre enn selve paret og nærmeste pårørende får NOE som helst ut av, SAMT "hykleri" hvor "gode hedninger" likevel gifter seg i kirka fordi det er "fint" og/eller "tradisjon" (muligens det verste ordet jeg vet om), har pådratt meg såpass med respekt for "ordentlig" troende at det river litt i irritasjons-nerven, det der...
Og borgerlig vielse er jo bare et "substitutt", egentlig, hvor diverse "religiøsiteter" er byttet ut med verdslige "ting" for å gjøre det mer spiselig for ikke-troende (som meg selv, men frister altså faen så lite...), i likhet med borgerlig konfirmasjon, som jeg sliter betydelig med å se "vitsen" med når religion er tatt vekk fra ritualet uansett.... Gjør oppmerksom på at jeg har deltatt både som "spillemann" og "menig gjest" i disse to sistnevnte også.
Satser på at man etter hvert får på plass såpass gode juridiske ordninger for samboende (som det heøldigvis er i ferd med å bli, sakte men sikkert) slik at jeg kan "slippe"; Det er KUN "jussen" jeg som ikke-troende og motstander av "subsitutt-seremonier" ser som grunn for å ta skrittet med å gifte seg i det hele tatt, rent objektivt (de siste to ordene er vesentlige i en sådan diskusjon, dette er ikke noe jeg sitter og tar ut av lufta mens jeg skriver...). Men hver sin lyst, og vet at TS har en annen "livssynsmessig årsåk" enn undertegnede til å kunne gjøre dette uten å spy, så satser heller på å bli invitert på festen, i så fall! :-)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 10:58

@HaraldBK

Alltid kjekt med litt praktisk informasjon ;-))

@KoSeTe

Så synd da. Bedre lykke neste gang;-)

@Sjeiken25

Haha, litt mer seksuelt aktiv faktisk;-) Akkurat...;)

Skjult ID med pseudonym The One fr. 6 juli 10:58

Har tatt gift en gang og det skal så helsekkes mye serum til for å bli frisk igjen :-/

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 10:59

Edit; Og ser at Harald har presisert det jeg har vært innom angående "juss" mens jeg satt og komponerte ovenstående. Korrekt (og enig), O Forums-jurist! :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:02

@ Nref

Joda delvis enig med deg. Og konfirmasjon er jo en oppfølging av dåpen, så borgerlig konfirmasjon er helt bak mål spør du meg ;-)) Du skal selvsagt få komme vettu. Jeg må bare finne mannen i mitt liv først :)

Skjult ID med pseudonym lusa fr. 6 juli 11:03

poppy (pseud), 6 juli 10:49

Nei, jeg er nok litt for bevisst det at en forelskelse kan være flyktig. Hastebryllup ligger nok ikke for meg :)

Skjult ID med pseudonym Pelle fr. 6 juli 11:04

Skjer her a poppy, trodde ikke du var klar for noe fast jeg haha :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:07

@TheOne

Hahaha, jasså. Er det så ille? ;-)

@Lusa

Haha, joda det vet vel alle. Men jeg tenker at man kanskje bare må hoppe i det. Vi får se da;-) Om jeg skal bli gift noensinne så må det bli nå mens jeg er rimelig ung:)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:08

@Pelle

Haha, nei jeg er jo igrunn ikke det. Men når jeg finner han. Da skal jeg slå til :) (litt selvmotsigende, ser den)

(kvinne 36 år fra Oslo) fr. 6 juli 11:09 Privat melding

Jeg vil gjerne gifte meg en gang, men jeg håper det vil være litt mer gjennomtenkt enn "går det ikke, så går det ikke, men jeg håper jo det går"!

Skjult ID med pseudonym wolfcry fr. 6 juli 11:11

Antageligvis ikke giftet meg i det hele tatt. Om ikka dama hadde j..lig gode overtalelsesevner...

Skriver heller en god samboeravtale. Gjør samme nytten.

Skjult ID med pseudonym The One fr. 6 juli 11:11

Har vel inntrykk av at det er mer og mer vanlig å leve sammen uten å gifte seg. Nå er vel ingen ting syndig lenger såååå ;-)

@lusa

pssst passer det helgen den 27-29 juli for litt guiding?

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 11:13

Vel, poppy, man har jo humanistisk "navnefest" (urk, for et ord...), men hva angår selve "poenget" med det ritualet så ser ikke jeg noen som helst "link" mellom denne og borgelig konfirmasjon (som du helt korrekt nevner henger uløseølig sammen i kirke-"systemet"), så meningsløsheten består... :/
Takk for invitasjon (men dropper nok kirka, satser heller alt på å "vinne festen"...)! :-) Men når han derre drømmefyren din dukker opp, spørs det jo HVA du får ham "med på" av slike ting, da (til orientering; Tror mange menn får litt "bein på nakken"-følelse av bryllups-prat på et tidlig stadium, nemlig...). :)

(mann 55 år fra Oslo) fr. 6 juli 11:13 Privat melding

@Poppy
Om betydningen av konfirmasjon. Her det det den norske kirken sier om det.
"Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. I tidligere tider var selve konfirmasjonshandlingen en offentlig bekreftelse på at konfirmanten ville leve som kristen. Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter."
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=206

Også humanistisk konfirmasjon har en vettug begrunnelse for sin praksis. Som det står i Wikipedia:
Konfirmasjon (av latin confirmare, «bestyrke, bekrefte») Det er styrke-begrepet som da vektlegges i humanistiske konfirmasjon.

Men du må til frikirkelige menigheter eller den katolske kirken for å få en liturgi hvor konfirmanten bekrefter sitt dåpsløfte.

Skjult ID med pseudonym lusa fr. 6 juli 11:15

he One (pseud), 6 juli 11:11
Jada, det passer faktisk veldig bra. Da er jeg akkurat kommet til byen igjen etter noen dager på vift

Skjult ID med pseudonym The One fr. 6 juli 11:17

@lusa

:-), et hotell du anbefaller sånn bortsett fra fiskekassene på fiskebrygga?

(mann 33 år fra Buskerud) fr. 6 juli 11:22 Privat melding

Har ingen interesse i å gifte meg. Er ikke religiøs.

Skjult ID med pseudonym fyr84 fr. 6 juli 11:24

Finner jeg en som har lyst til å gifte seg så hadde jeg gjort det, men det er ikke noe jeg går rundt og renker på at jeg har lyst til en dag..

Skjult ID med pseudonym Anaïs fr. 6 juli 11:27

Jeg kunne i hvert fall aldri ha giftet meg i en kirke, no way. Jeg tror ikke jeg hadde giftet meg igjen. Mine barn er heller ikke døpt, noe som jeg mener er meget deilig. Hvis jeg, mot alle odds, finner meg en kjæreste, må han ikke være religiøs og i hvert fall ikke ha noe problem med at et eventuelt barn ikke blir døpt i kirken...jeg lider nemlig av messe-allergi (altfor mange år i en katolsk skole sørget for at jeg ble en snill ateist);-)

Skjult ID fr. 6 juli 11:27

Hadde giftet meg fort hvis jeg traff ham. Men det kommer jeg ikke til å gjøre for jeg har mista trua 100%

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:27

@Nref

Haha, ja greit. Du skal få komme på festen. Jeg må bare finne en mann som ikke lar seg skremme av meg først. På både den ene og den andre måten;-) Spørs om jeg ikke blir gammel å grå før jeg kommer meg i hvitkjolen:P

@HaraldBK

Haha, såpass. Vel jeg har lært at konfirmasjonen er en oppfølging av dåpen hvor en selv da kan avgjøre om man vil fortsette å være kristen. Trodde det var slik. Vel vel...Jeg er nå litt religiøs av meg. Så jeg har da valgt å leve som "kristen". I så måte at jeg er selektivt troende. Jeg tror ikke blindt på det som står i bibelen, men føler en tilknytning til kirken og Gud ;-)

Skjult ID med pseudonym lusa fr. 6 juli 11:28

The One (pseud), 6 juli 11:17
Jeg er sjelden på hotell i egen by, så det eneste jeg har egne erfaringer fra er Radisson Blu Royal ved bryggen. Garanterer ikke for at det er spesielt rimelig, men det er en vinner altså.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:30

@Anaïs

Man trenger ikke gifte seg i kirken. Og poenget mitt er heller mer om man er villig til en slik forpliktelse for en annen person enn om man vil gifte seg i kirken:-)

@(Skjult ID ) - fr. 6 juli 11:27

Du er ikke alene om det. Går i rykk og napp hos meg også. Og det skal mye til for at jeg vil noe mer liksom. Men kanskje en dag;)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:31

@The One

Søk på Hotells.no der booker jeg alltid når jeg er i Bergen. Jeg bruker Best western mye. Rimelig og sentralt hotell:)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:34

@R2_D2

Men det har vel strengt tatt ikke bare med religion og gjøre. Er det ikke også for å forplikte seg til noen på en annen måte? Jeg kunne likt og vært gift. Byttet navn og gått med giftering :))

Skjult ID med pseudonym fyr84 fr. 6 juli 11:34

(PS. clarion collection hotel havnekontoret)

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 11:35

Giftemål?
Skjer ikkje, då det strir i mot svært mange av mine levereglar, prinsipp, tankar og idear.

(mann 55 år fra Oslo) fr. 6 juli 11:35 Privat melding

@poppy
Du har jo holdt deg til normalforståelsen. Synes det er rimelig. Dessuten så skjeler vel de fleste av oss til det engelske ordet confirm. Og der er det ikke noen dobbel betydning.

Dessuten må jeg si jeg har veldig sans for at dere som er kristne velger å tolke bibelen på deres måte. Det gjør kristendommen mye mer spiselig enn sånn den ville vært om det var overlatt til reaksjonære prester.

Lykke til med å finne en som vil gifte seg med deg. Tror du blir en flott brud.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:41

@HaraldBK

Noen mener en ikke kan gjøre det, men jeg mener at man må kunne få tro på hva man vil :)) Haha, jo takk. Nå blir det vel ikke lettere å finne kjæreste etter denne tråden :P Skremmer sikkert bort de fleste:)

@Porfirij

Kunne du ikke inngått kompromisser da?? Det er så mange av dere med fastlåste prinsipper. Det er så irriterende! Hvorfor være så sta. Kan vel gifte deg borgerlig om ikke annet. Hvis du møtte den rette jenta og hun ønsket å gifte seg ;-)

(mann 33 år fra Buskerud) fr. 6 juli 11:44 Privat melding

@poppy

For meg så har det KUN med religion å gjøre. Ring og navnebytte kan man vel gjøre uansett om man gifter seg eller ikke.

Kirka har gjort en god jobb med å hjernevaske folk til å tro at eneste måten man kan vise at man VIRKELIG elsker hverandre på er å gifte seg.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:47

@R2_D2

Sånn ser ikke jeg på det. Jeg ser mer på at man går inn i noe seriøst og forpliktende. At man har bestemt seg for at man elsker hverandre og skal være sammen hele livet. Ja det ble litt klisjè , men dog ;-)

(mann 55 år fra Oslo) fr. 6 juli 11:48 Privat melding

@poppy
Tror ikke denne tråden skremmer noen. Men så har jeg aldri oppfattet deg som skremmende heller. Annerledes enn meg, ja så absolutt. Inkompatibel som kjæreste vil jeg tro. Men tror ikke noen av oss egentlig er skremmende for voksne mennesker som er trygge på seg selv.

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 11:50

Hmm før så ville jeg det men jeg tror at skulle jeg giftet meg så måtte det blitt før da jeg var samboer med barn..meen skal jo aldri si aldri da..føler bare det er litt meninsløst når man på en måte har vært der..også har jeg ikke troen på at noe varer evig desverre..men den lille jenta inni meg som drømte om dette er nok der inne et sted...og jeg hadde giftet meg i kirken er for meg det som er orntlig bryllup. Jeg er vell et lite snev av kristen selv om det er lite men jeg har da i tunge stunder bedt og sånn var det som fikk meg gjennom en del av det værste i livet og truen på at man får se sine kjære igjen..selv om jeg samtidig tenker at det er helt fjern tanke..så ja det fikk i allefall meg til å holde ut..hadde en periode da jeg var yngre da jeg jogga til kirka satte meg intill muren og gråt til krampa tok meg..så ristet jeg av meg sorgen og jogga hjem igjen..det ga meg..noe..et slags håp. så er kansje derfor...jeg burde jo i grunn ikke klart meg og ikke sittet her den dag i dag som et oppegående menneske så føler at det har hjulpet litt å ha den lille sneven av tro.

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 11:51

@poppy
Nix.
Som sagt: Det strid i mot mange av mine prinsipp; og eg har vel litt av det same synet på giftemål (religiøst eller ei) som eg har på religion.

Eg er ikkje overvettes begeistra for "komformitetspresset" i samfunnet, og for meg representerar giftemålet mykje av det. Kan eg oposisjonere så gjer eg det.

Om det betyr at eg går glipp av ei draumedame så får det så være.

Eg er svært sta, og er viljug til å ofre ein del for å stå ved prinsippa mine. På godt og vondt.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 11:56

@Porfirij

Herreguuuuuuud altså.....Det er så irriterende med sånne prinsipper at jeg blir helt GAL!! Du er faktisk villig til å gi opp drømmedama bare fordi du har et prinsipp....Noe så teit og bortkastet!!

@-m-

Det er godt å ha noe å tro på. Jeg ber ofte til Gud og jeg føler en nærhet til han. Noen synes det er teit, men jeg bryr meg ikke om det. Det er derfor jeg også føler at jeg holder sammen. På de verste stundene i livet er det godt å ha noe/noen. Kirken for eks:-)

Skjult ID med pseudonym 303 fr. 6 juli 11:59

Jeg er ikke sikker på om jeg vil gifte meg. Akkurat nå lener jeg meg mot å ikke gifte meg, og hva er egentlig vitsen?

Skjult ID med pseudonym 303 fr. 6 juli 12:00

Dessuten er jeg i utgangspunktet ikke ute etter livspartner helt enda, men det går som det går, kanskje det blir det likevel.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 12:03

@303

Men hvorfor ikke liksom? :)) Er jo litt ekstra krydder i hverdagen og kjekt. Det er jo mange juridiske fordeler med å være gift:)

Skjult ID med pseudonym Sta fr. 6 juli 12:05

Kunne vel hendt det ja om det var skikkelig klaff. Man vet jo aldri før man er der i grunn. Så litt vanskelig å utale seg på forhånd. Måtte vel hatt en 3-4 år før jeg spurte da, siden jeg er så superspontan til tider :p

Skjult ID med pseudonym 303 fr. 6 juli 12:11

Poppy: Hvis man gifter seg for å få juridiske fordeler gjør man det vel på feil grunnlag, uansett :p

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 12:11

@poppy

Ja jeg har og i grunn følt det er litt teit men er jo som du sier er det som har fått meg til å holde meg sammen når det har herja på som verst. derfor snakker jeg heller ikke så høyt om det ikke mange som vet det min familie er absolutt ikke sånn men jeg lærte det av en av fosterfamiliene som jeg hadde da jeg var lita snillere og mer fromme mennesker skal man lete lenge etter og sånn føler jeg i grunn at de har gidd meg noe som jeg har med meg videre i livet.

Når det kommer til å gifte seg så tror jeg i grunn vi kansje tenker litt likt skal jeg først gjøre det særlig nå som jeg ikke er noen ungjente lenger så skal det være fordi jeg virkelig tror på at denne mannen skal jeg være sammen med til døden skiller oss..hverken mer eller mindre :P :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 12:21

@303

Er jo ikke bare av den grunn, men som en del av den positive pakken med giftemål:-)

@sta

Det er vel normalen å vente litt. Tror kanskje man blir litt mer utålmodig med årene:) Eller rettere sagt, jeg blir det;)

@-m-

Ja ikke sant. Så flott at du har fått noe å ta med deg videre i livet. Det er jo ikke noe å skjemmes over. Du gjør jo ikke noe galt. Tvert imot er det hjelp for deg og sjelen din:)

(mann 38 år fra Oslo) fr. 6 juli 12:41 Privat melding

Haha tålmodighet ja, det var det da.. har vel ikke akkurat masser av det :)
Lov å være det :) Tror nok du gjør deg veldig godt som brud også, så bare å kjøre på!

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 12:45

Tar for ordens skyld et eksempel som jeg syntes løste evt "floker" rundt kirkelig kontra borgerlig vielse ganske greit; Tremenningen min (som innenfor undertegnedes familietradisjon også er overbevist "hedning") gifta seg for to år siden med en personlig kristen jente (DEN kombien er jo grei, de er enige om å ikke "plage hverandre" med sine respektive livssyn uansett, det kalles jo på godt norsk "respekt", og såvidt jeg som utenforstående kan bedømme funker dette helt utmerket dem imellom), de gifta seg "formelt" (biten med "papirer" og juss) borgerlig, og fikk prestens velsignelse over ekteskapet (eget ritual for dette i DNK) dagen etter, hvorpå de hadde festen (DER var jeg!) samme kveld.
Grunnen til at jeg konsekvent hopper over "kirkebiten" som "menig gjest" (også i det konkrete tilfellet her) har noe med både nevnte "respekt" å gjøre fra min side, og har dermed veldig LAV "hykle-terskel" også ovenfor meg selv av "grunner" nevnt i første innlegg (ikke minst diverse "ukristelige" brudepar jeg har vært borti som gjør dette på automatikk og kaller det "tradisjon"...), MEN om jeg derimot blir hyra inn spesifikt for å hamre løs på orgelet, er jeg der på JOBB, DET er noe annet (det er jo ikke JEG som holder prekenen...), og lider dermed ingen "moralske kvaler" da. :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 12:50

@Nref

Du har en jobb og gjøre og det blir noe annet. Du trenger ikke forklare det for meg iallefall. Jeg har full forståelse for det. Og det handler om å respektere hverandre og hverandres tro/ikke tro. Så synes jeg man kan gjøre som det venneparet ditt og møtes litt på halvveien. Ikke være så prinsippfaste som @Porfirij og ofre et godt forhold bare fordi man har fastlåste prinsipper....Det er bortkastet. Det går alltids an å finne en løsning som funker for begge parter:)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 12:51

@sta

Er sykt utålmodig av meg....... takk for komplimentet;)

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 12:53

@poppy
Nja. Er det?
Du veit eg er sta, eigen og kranglevoren. :-)
Eg har mitt "vendetta" mot verda og alle moralske normer me frå barnsbein av får tredd nedover hovudet.

Som tidligare sagt: eg ser ikkje poenget med å gifte seg for å erklære sin kjærleik til nokon. Kva er poenget? Kva er forskjellen på å om ein har ein ring på fingeren eller ei?

Men mi draumedame er på mange måtar som meg, og likar både å krangle og å kverulere, og ser ei heller behovet for å gifte seg. Problem solved. :-)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 12:56

@Porfirij

Ja men da er det jo greit hvis du utelukker damer som ønsker å gifte seg. problem solved;) Men det er vel mere prinsippet at man gir og tar like mye i et forhold og man ofrer seg noen ganger for partneren om de har et behov for noe som du kanskje normalt sett ikke har. Det handler om å glede hverandre.

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 13:05

Jepp, i jobbsammenheng ER det noe annet, poppy, har til og med tatt meg bryet å snakke med prester og andre "geistlige" om nettopp dette faktum (at jeg nå engang er "sånn"), og ingen av disse (oppigjennom åra ganske så mange, gitt...) har hatt NOEN som helst "problemer" med DET; Kommentaren "Det er ikke JEG som skal holde prekenen" som jeg skrev ovenfor, er faktisk et direkte sitat fra en prest jeg jobbet med i Oslo en gang i tida (han sa selvfølgelig "DU", da...), som han svarte meg (ikledt et stort ironisk glis..!) da jeg brakte dette på bane i hans nærvær.
OG skulle jeg komme i en sådan situasjon noen gang, synes jeg løsninga som ovennevnte tremenning og kona hans kom frem til slettes ikke var så dårlig, egentlig. Det er uansett "hykleterskelen" min (LAV) og ikke låste "prinsipper" jeg har lagt til grunn for tankerekkene som ligger til grunn for (NB) EGEN del her.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 13:23

@Nref

Hahaha, ja det var godt sagt av den presten da ;-) Det finnes nok hyklere over alt. Og det må man vel prøve å gjøre seg for godt til. Er man ikke kristen så er man ikke det ;-) Men du har da lov å være gjest i kirken selv om du ikke er kristen. Det er ikke noe hyklerisk med det synes jeg. Du er jo bare tilstede for dine venner ;-) Men du skal slippe å slite kirkebenker i mitt bryllup. Bare du kommer på festen så. Du er jo en billig gjest også siden du er avholdsmann, haha. Nok å kjøpe en six-pack med farris så er du fornøyd:-)

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 13:29

Tja, tar igjen "manglende drikking" med å spise mye, da... ;-) Og ja, har jo "LOV" til å være/gå i kirka, for all del, men det er nok blitt en "yrkesskade", det at jeg føler meg bare hyklersk hvis jeg ikke er der i egenskap av (ja,) jobb, så jeg sparer meg selv for å gå rundt med den følelsen i det lengste. Så! :)

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 13:30

@poppy

søt du er :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 13:31

@Nref

hahaha, ja noe må du jo ta det igjen på. Jeg skylder deg forresten en middag. Det må du ikke glemme;-))

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 13:34

Å neida, poppy... Ringer en dag jeg er sulten, da har du å troppe opp med penger til mat! :-)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 13:36

@Nref

Haha, jupp! Will do ;-))

Skjult ID med pseudonym Stevia fr. 6 juli 13:41

Kirken er jo alltid åpen for alle. Det ligger i dens misjonerende natur. Så bare gå du, Nref. Men de teller deg for sine statistikker om oppslutning. :-)

Skjult ID med pseudonym Kumite fr. 6 juli 13:44

Kunne hatt bryllup mange ganger jeg, veldig hyggelig det, tror det var mer ekteskapet jeg mislikte...

For å være litt mer seriøs, for meg virker det som det skjer visse (for meg) uforutsette ting, i det man har inngått et ekteskap. For min del kom det som et sjokk at jeg var blitt noens eiendom og ble til et inventar. Muligens trodde jeg at ekteskapet skulle være et skap hvor man tok vare på hverandre, og hvor man ble sett av et menneske som man elsket og skulle bli elsket av. Etterhvert forsto jeg at dette skapet ble trangere og trangere for meg og større og større for min partner. Til slutt var det nesten ikke mulig å puste.

(mann 38 år fra Oslo) fr. 6 juli 13:46 Privat melding

Høres ikke ut som ett godt ekteskap nei @Kumite :(

Skal man først gifte seg så må det være fordi man føler seg som ett lag, der begge skal ha det bedre enn man har alene. Litt VEL romtantisk komedie på akkurat det punktet ;) Ellers kan man vel likså godt bare gi faen i det liksom.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 13:48

@Kumite

Det er nok mange som føler det slik og derfor mange som skiller seg. Det er nok noe i det du sier. Man må iallefall finne den rette. Og det er jo ikke det letteste bestandig :-)

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 13:50

@kumite

sånn hadde jeg det og bare at jeg var samboer da ikke gift...føle meg som et inventar til slutt jeg og, og så fanget at jeg heller ikke fikk puste...følelsen da jeg endelig kom meg til mitt eget sted var litt sånn..freeedom..den sangen hehe...og jo som en eiendom også som skulle passe inn i familien hans og være til pynt på fester og sånn..mye sjalusi og i en periode måtte jeg fortelle om alle menn jeg hadde møtt den dagen feks..(hilste på postmannen han var mann feks osv....) og jeg kunne ikke dra å trene med veninner på kvelden feks for da måtte jeg sitte å holde han i hånda i sofaen....no way at jeg går tilbake til no sånt! sikkert derfor jeg har forholds angst :P

(mann 38 år fra Oslo) fr. 6 juli 13:54 Privat melding

Yikes -m-, det var da voldsomt! Ikke rart da nei. Nå er nok ikke alle slik da, heldigvis. Du må vel bare finne en som passer til deg, der begge blir tatt vare på i forholdet.

Det der hørste mer ut som den klassiske fengselstraffen noen omtaler ekteskapet som. Ikkje bra!

Litt nysgjerrig på hva menn og kvinner som er sånn egentlig får ut av forholdet? Så stor trang til å utøve kontroll som det. Hvordan de tenker og hva som trigger denne oppførselen.

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 13:59

-m-; Det DER som du beskriver er sykelig sjalusi, og rett og slett på grensen (om ikke over) til mental lidelse hos din eks (diverse varianter av paranoia, det kan sikkert googles for korrekt medisinsk terminologi)... SVÆRT få er sånn,. heldigvis og takk og pris (har en kompis som var sammen med ei jente som var (feil-)"konstruert" på samme måten... BARE bråk, men han kom seg unna i tide, da), trøst deg med det! :)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 14:03

Djiiiizes @-m-....Det der er sykt og kontrollerende. Jeg er selv sjalu av meg, men langtfra på den måten...Sånne menn må man holde seg unna altså. De er farlige faktisk. Du skal være glad for at du er ute av det forholdet.

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 14:07

@sta

Nope men jeg så det i grunn ikke før i ettertid den psykiske biten der... ja! var sånn det føltes også pluss at foreldrene hans som bodde 2m unna konstant følte med også feks hvis noen ringte på døra hos oss så kan jeg garantere at før de engang hadde trykket på dørklokka så ringe svigermor for å fortelle at det sto noen der..snakk om å føle seg fanget og overvåket ja! hmm jeg veit ikke jeg tror det der bunner i en utrolig usikkerhet på om man selv er go nok så man må passe på hele tiden..men ja uten å gå for mye innpå det men det var ikke bare psykisk kontroll han ville ha..og har vært hardt enda det er 2 år siden jeg flyttet ut å få han til å forstå at jeg er min egen herre nå så..

@Nref

ja tenkt sånn jeg også i etterkant jeg lurer på om det forje forholdet før det vi hadde der han og hadde et samboerskap trigget det + en barndom som materialistisk var fin men lite kjærlighet i bildet.. ja jenter kan og være sånn ja nå er jeg veldig glad for det :) måtte liksom finne meg sjøl litt igjen og diverse før jeg innså det og føler nå jeg endelig har fått ro igjen :)

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 14:08

@poppy

ja jeg er glad for det nå men jeg merker at jeg ser veldig etter likhetstrekk i andre jeg møter automatisk..så vis de ligner litt løper jeg så fort jeg kan andre veien :P

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 14:10

@-m-

Ja man må lære av sine feil. Jeg har blodig erfart det og er på vakt som faen nå......;-)

(mann 38 år fra Oslo) fr. 6 juli 14:16 Privat melding

Er det som er litt vanskelig ja, at det kanskje går litt sånn over tid at de bli verre og verre? Vanskelig å se selv også når man er midt oppi det vil jeg tro. Etterpåklokskap er som kjent den beste klokskap.

Godt for deg at du har kommet deg igjen da :) Tar nok lit tid før du stoler på menn igjen vil jeg tro. Går nok bedre etterhvert.

Så lenge man lærer av det så er det vel i grunn det beste. Ikke alle som klarer det heller. Viktig å få reflektert litt i etterkant så man ser hvor/hva som gikk galt og har en liten ide om hva man skal se etter og unngå :)

Skjult ID med pseudonym Nref fr. 6 juli 14:19

Bare du er oppmerksom på det, -m-, og ikke minst det faktum at veldig FÅ (av begge kjønn) er "sånn", takk og lov (slik at man ikke kvier seg for forhold bare av DEN grunn), så tror jeg det går greit. Trikset er å be vedkommende (og eks-svigermor) om å dra til helvete ved enhver anledning (når de opptrer "invaderende", for eksempel), det er det eneste som funker på "sånne" folk, har jeg forstått, rett og slett det språket DE forstår (i klartekst, med teksje, kortfattet og brutalt). Heier på deg, jeg! :-)

Skjult ID med pseudonym Serena fr. 6 juli 14:19

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Samme hvor forelsket jeg var. Skal jeg gifte meg skal jeg vite at det ikke bare er en flyktig forelskelse. Da skal det være sterke følelser som har vedvart over tid og gjerne blitt enda sterkere ved å ha klart å holde sammen gjennom noen utfordringer. Det sagt, så vil jeg gjerne stå hvit brud en dag. Jeg vil gi løftene det innebærer til mannen i mitt liv når jeg finner han. Men det blir ikke krikebryllup med mindre mannen ønsker det. sosialhumanistene har veldig fine vielser :-)

(mann 39 år fra Sør-Trøndelag) fr. 6 juli 14:19 Privat melding

R2_D2:

Nå har vel giftemål lite å gjøre med religion sånn opprinnelig?
Det har i moderne tid falt på staten eller kirke (religion) å holde oversikt over dette. Hvem som gifter seg osv...
Kanskje derfor mange ser på det som en religiøs greie....

Skjult ID med pseudonym Prober fr. 6 juli 14:29

Denne gutten giftes ikke bort. Huff!!

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 14:57

@poppy 12:56
På sett og vis gjer eg det, ja.
Som du sa: Ein gir og tar, og på dette punktet er det faktisk dama som må gi/"ofre" seg om ho er så seriøs at ho ser for seg eit livslangt forhold med meg. (Eg på mi side tvilar på at eg kjem til å hamne i nettopp det, då eg er ei for rastlaus sjel..)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 15:47

@Porfirij

Den tankegangen synes jeg er helt bak mål.....Sorry men det skurrer hos meg når du sier sånn. Jeg hater fastlåste prinsipper. Jeg liker bedre å ha en "opend mind" og møtes på halvvegen;-)) Men du om det. Synd for da får du ikke gifte deg med meg heller, hahaha

(kvinne 41 år fra Akershus) fr. 6 juli 16:03 Privat melding

Jeg ville aldri giftet meg fort.

Jeg har jo alltid drømt om å gifte meg, men det toget har nok godt. Men hadde vært hyggelig om noen satt seg på kne.

Men er glad hvis jeg finner en å dele resten av livet med. Da får drømmen om å stå hvit brud forbli en drøm.

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 16:05

@NICKOLINE

Du er jo bare 37 år. Er jo ikke for sent i det hele tatt for å gifte seg ;-))

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 16:15

@poppy
Du tykkjer så?
Kvifor skal eg måtte fire mine prinsipp om å ikkje gifte meg, når det tydligvis betyr så mykje for meg?
Det er mykje eg kan kompromisse på, men dette er ein av mine personlige "kampsaker". :-)
Eg har faktisk sagt at eg kan få ein unge til om den rette jenta ynskjer det, sjølv om eg i utgangspunktet ikkje er overvettes begeistra for tanken på fleire.

Kva er forresten halvvegen?

(Og heilt uavhengig av mitt synspunkt på dette temaet er det vel minimale sjansar for at det nokonsinne skulle blitt eit kortare eller lenger fast forhold mellom oss, kjære deg. :-)

(mann 38 år fra Oslo) fr. 6 juli 16:34 Privat melding

@NICKOLINE
Du finner sikkert noen her på sukker som hadde sagt ja neste uke, så er nok ikke for seint :p

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 16:35

@Porfirij

Fordi om du elsker noen så går man langt for å tilfredsstille partneren. Selv om man har personlige kampsaker som du kaller det. Det å møtes på halvvegen kan for eks være å gifte seg borgerlig. Du dør ikke av å gi litt på dette området. Jeg mener det. Du er så sta, haha (og det kan jeg si fordi jeg kjenner deg så godt)

Hahaha, det siste var jo en spøk da;-))

(kvinne 41 år fra Akershus) fr. 6 juli 16:40 Privat melding

Vil ikke ha han som sier ja neste uke jeg:)

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 16:41

Korrekt.
Eg er svært sta og eigen, og det veit du. :-)

(Og temaet giftemål er nok også eit tema me ikkje klarar einast om. :-)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 6 juli 16:51

@NICKOLINE

Du har mer å gå på enn en uke vel? ;-))

@Porfirij

Haha, ja jeg vet.....Du må begynne å høre etter daaaaaa!!! Jeg har jo rett. Det vet du jo, hihi

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 6 juli 17:04

@poppy

Ja er vell det som er litt fint også man er liksom ikke så naiv og blir lett revet med når man har litt livserfaring :)

@Sta

Ja er jo sånn at det skjer gradvis så man kommer liksom såpass inni det at man ikke ser det selv også er man allerede så glad i det mennesket og da fokuserer man på de bra sidene...u bet! Tror nok jeg var litt lett "bytte" da også vært gjennom et helvete av en barndom og akkurat da trengte jeg bare trygghet og det fikk jeg hos han..men når jeg tenker etter ser jeg faktisk signalene allerede fra starten av...og du veit det er jo litt forskjell hvis noen sier "nei du får ikke lov" enn hvis de sier "jammen jeg elsker deg jo og vil jo bare være sammen med deg hele tiden, skjønner du ikke det???" forfulgt av gråt. Nesten så jeg blir litt sint på meg selv og for med min barndom burde jeg egentlig sett det..og ja stoler ikke på menn nei absolutt ikke og han her er bare toppen av isfjellet av grunner så :P

@nref

Takk :) Ja er i grunn det prøvd den snille veien men må bare prøve å ha mest mulig avstand og ikke la dem invadere livet mitt..."x-svigermor" er faktisk værre i perioder når han er greiere..mas mas mas og tlf som bare det.. er nok derfor jeg lett ser på ting som mas og..fordi den tanken når jeg kom hit jeg bor var åå fred, endelig ro og ikke no mas! :P Så nå har jeg blitt veldig meg og skal ikke mye til før jeg kutter ut folk :P men ja du har nok rett i det forhåpentligvis..men så har jeg og vært uheldig og vært borti en del etter det ble slutt med han også men blir stadig flinkere til å sette ned foten nesten for flink :P

(kvinne 41 år fra Akershus) fr. 6 juli 17:06 Privat melding

var svar til Sta1. Jeg har all verdens tid jeg.Har det fint alene også.

Nå kan det vel hende jeg har funnet noen jeg er interessert i. så får vi se om det ikke blir et møte på sensommeren! Om det er den rette, om det blir for resten av livet og om det i det hele tatt blir giftemål får tiden vise.

Skjult ID med pseudonym Porfirij fr. 6 juli 17:06

@poppy 16:51
"ha-ha"

(mann 38 år fra Oslo) fr. 6 juli 17:25 Privat melding

Samboeravtale er ikke langt fra det samme nei. Er vel noen forskjeller ved arv fortsatt om jeg ikke husker helt feil. Stund siden jeg leste arveretten gitt :)

@NICKOLINE
Hehe er nok greit å ta det litt mer med ro. Koselig at det kanskje er noe på gang da, lykke til :)

@-m-
Da trenger du nok noen litt mer stabile og forståelsesfulle i livet ditt ja :) Det ordner seg forhåpentligvis.

(mann 31 år fra Oslo) fr. 6 juli 17:28 Privat melding

Jeg ønsker å gifte meg en dag, men jeg har enda god tid og haster ikke. Vil finne jenta i mitt liv og vite at dette er det rette :)

(kvinne 36 år fra Buskerud) fr. 6 juli 17:47 Privat melding

Tiden vil vel vise det, men jeg har ikke hastverk.

Skjult ID med pseudonym Knerten fr. 6 juli 18:15

-m-
Har ganske stor forståelse basert på egen erfaring for det som du har gått igjennom med sjalusi og eiesyke, hvor jævlig det kan bli. Det er så bra å høre at du finner deg selv og hvordan du vil ha det, det eneste rådet jeg har er å ikke bli for flink til å kutte ut folk.
Har selv gått i den fella og på en måte blitt litt for mistenksom i en periode og kuttet ut folk litt for fort. Har innsett i ettertid at jeg selv var for rask der på det værste, men gjort er gjort. Bare en erfaring jeg har gjort meg.

(mann 33 år fra Rogaland) fr. 6 juli 18:31 Privat melding

Eg kjem ikkje til å gifte meg så fort som mogleg, men er forholdet enda ganske bra etter 1-2 år så er nok tiden kanskje inne :)

(kvinne 43 år fra Buskerud) fr. 6 juli 20:11 Privat melding

Har vært gift tre ganger ... Med samme mann.. Og skilt tre ganger.. I kirke, moské og familiesermoni med 600 gjester... Så derfor skal det litt til før jeg vurderer giftermål igjen:))) ps skilsmisse innbefattet og norsk, moské og ambassade.. Så har erfaring ned skilsmisse også.. Noen bedre? :)))

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 7 juli 01:01

Kommer ikke til å gifte meg fort. Samme hvor mye ting klaffer og hvor bra et forhold måtte være.
Om så bare av prinsipp så vil jeg vente et par år etter å ha blitt sammen. :P

(mann 45 år fra Oslo) lø. 7 juli 10:34 Privat melding

Absolutt. Bare send meg ei melding, så booker jeg Einar Gelius som både prest og seksualrådgiver på rappen.

(mann 45 år fra Oslo) lø. 7 juli 10:36 Privat melding

Men litt seriøst: Bryllup er absolutt en mulighet, men ikke umiddelbart.

Skjult ID med pseudonym Rambo lø. 7 juli 10:48

Det ble nevnt noe om religion og bryllup.

Det er helt klart et godt poeng. Det å ha en sermoni dersom religion ikke er inne i bildet blir poengløst, dog sikkert gøy. Så da er det en stor fest bare.

(mann 45 år fra Oslo) lø. 7 juli 10:50 Privat melding

Hvorfor i all verden må en seremoni være religiøs?

Skjult ID med pseudonym Rambo lø. 7 juli 10:59

Ordets opprinnelse kommer derfra (hellig handling).

Uten en Gud kan du si hva du vil uten konsekvens og det blir (dog noe nihilistisk sett) verdiløst. Å love at man skal være sammen til døden blir da egentlig en dyr fest.

(mann 45 år fra Oslo) lø. 7 juli 11:26 Privat melding

Trodde ordet opprinnelig betød respekt eller ærbødighet, kort og godt. Uansett er det da nok av folk som lover både det ene og det andre i Guds nærvær uten å holde løftene av den grunn.

Skjult ID med pseudonym Rambo lø. 7 juli 11:46

Jepp, men de kommer da i teorien til helvete - hvis man tror på slikt da.

Jeg sjekket bare bokmålsordboka, men det er mulig det er mer knyttet til ordet enn det jeg vet.

(kvinne 32 år fra Buskerud) lø. 7 juli 12:19 Privat melding

I utgangspunktet ser jeg ikke hvorfor giftermål skal være den ultimate bekreftelse. Man bør da kunne greie å vise hverandre annen form for bekreftelse i hverdagen.

Men klart, hvis jeg plutselig ender opp med en fyr og vi fortsatt er sammen etter 30-40 år, kan man jo gjerne gjøre det bare for å gjøre det.

Har man fordeler ved ekteskap lenger eller er det blitt mindre og mindre av det? Tenker skatt og denslags.

og HVIS jeg skulle gifta meg, skulle det IKKE vært i noen kristen intitusjon, og heller ikke det triste rådhuset. Ser for meg en søt seremoni på en strand eller noe.

Skjult ID med pseudonym -m- lø. 7 juli 16:19

@sta1

ja det gjør jeg en som jeg kan være helt trygg på, en skikkelig snill godgutt er jo det jeg egentlig trenger :)

@knerten

Tusen takk skal du ha og takk for et godt råd. prøver hardt på den der og la andre få en sjangse hos meg..å ikke få den der panikken min for den og det her henger veldig sterkt sammen vil jeg tro.

Skjult ID med pseudonym nicoline lø. 7 juli 16:21

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort.. Men, jeg har vært gift en gang tidligere, og da var vi sammen i 7 år før vi giftet oss. Siden jeg er medlem her sier det seg vel selv at det gikk ad dundas.. Jeg tar det som det kommer, gjør det som føles riktig:)