Alle innlegg Sukkerforum

ALLE kan gjøre NOE

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Møkkamann ti. 10 juli 00:40

Leste jeg i en annen tråd, det var snakk om en som var uføretrygda med de ulempene det medførte på sjekkemarkedet.
Kom deg i jobb var oppfordringa, alle kan gjøre noe!
Maken til lavpanna forståelse av greia! Altså, ingen har noengang blitt uføretrygda som ikke kan gjøre noe som helst.....det er bare det at disse er så ustabile i arbeidslivet at ingen arbeidsgiver kan bruke de! Og når sant skal sies, så kan endel gjøre veldig lite.

Synspunkter?

Skjult ID med pseudonym Blåruss ti. 10 juli 00:45

Spot on!

Jeg tilhører definitivt de som mener alle kan gjøre noe. Sålangt kan jeg ikke med hånden på hjertet si jeg har møtt noen jeg ikke tror er i stand til noe som helst.

Skjult ID med pseudonym NN ti. 10 juli 00:47

Du kan gjerne få lov til å være i min kropp i noen uker så kan vi diskutere det da. ;)

Forøvrig er det ikke så lett som det høres ut. Joda, jeg har arbeidsevne som helt klart er et tap både for meg og for samunnet at jeg ikke får brukt, men systemet er dessverre laget sånn at det er svært vanskelig å gjøre noe med. Ingen arbeidsgiver i den private sektoren ville engang vurdert å ansette meg nettopp fordi det er veldig variabelt når eller hvor mye jeg kan jobbe. Og i offentlig sektor begrenser tibudene seg til omtrent det samme som psykisk utviklingshemmede får tilbud om (hvertfall her jeg bor). Betaling kan man også glemme. Man jobber for uførepensjonen må vite. Veldig motiverende...

Skjult ID med pseudonym Snehvit ti. 10 juli 00:47

Alle KAN gjøre noe ja, men list heller opp de som ønsker å ansette noen som kanskje ikke kommer på jobb halve uka pga sykdom.. Det er ikke alltid vilja det går på, men helsa faktisk!
Noen med ryggproblemer er kanskje i god form 1 uke, så 2 uker i dårlig form. Hadde tatt seg ut om kiosken på hjørnet var åpen sånn ca i morgen- eller kanskje ikke...?

Skjult ID med pseudonym Snehvit ti. 10 juli 00:49

Tenker de som ikke vet en dritt om dette burde være meeeeget forsiktige med å uttale seg.......

Skjult ID med pseudonym Blåruss ti. 10 juli 00:50

Finnes en haug med ting du kan freelance. Alt i fra lagerjobber til markedsundersøkelser til designjobber. Da jobber du når det passer.

Hva er galt med at man jobber for uførepensjonen? Mener du at du skal ha uførepensjon ved siden av lønn? Er du klar over hvor provoserende det er å høre for oss som betaler trygden din?

Skjult ID med pseudonym Møkkamann ti. 10 juli 00:54

Skjønner at det er provoserende Blåruss, men skjønner du at "alle kan gjøre noe" provoserer de som gjerne vil jobbe men ikke får noe jobb?

Skjult ID med pseudonym poppy ti. 10 juli 00:54

Dagens dårligste tråd!!....Mange kan gjøre noe, men ikke ALLE kan det...hjelpes altså.....*rister oppgitt på hodet*..

(mann 38 år fra Oslo) ti. 10 juli 00:55 Privat melding

Oi her var det litt uvitenhet ja :)
Vilja er det mange som har, helt til de møter systemet. Kan ta vilja fra enhver funksjonsfrisk også. Det er nok en del barrierer som gjør at mange ikke blir ansatt.

Skjult ID med pseudonym Blåruss ti. 10 juli 00:57

Møkkamannen, ja jeg skjønner at det provoserer, men tror stadig alle kan gjøre noe. Er man i stand til å sitte å taste på nett feks, så finnes det ting å gjøre.

Skjult ID ti. 10 juli 00:59

Mange trygda ser kun begrensningene mens vi andre ser mulighetene.

Skjult ID med pseudonym Snehvit ti. 10 juli 01:00

Blåruss.. Om du ikke vil fortsette på skole etter videregående, kan du jo jobbe som telefonselger... Tipper det er kjempemotiverende for en som jobbet som lege i 23 år men ødela ryggen og ble uføretrygdet... Bare tenk deg om litt, verden er ikke så enkel som du kanskje tror.......

(mann 55 år fra Oslo) ti. 10 juli 01:03 Privat melding

Blåruss, hvor mange med ymse yrkeshemninger har du ansatt? Husk de er lojale mot dem som ser deres muligheter, ikke deres begrensninger?

Skjult ID med pseudonym poppy ti. 10 juli 01:03

@Blåruss

Må du prøve å tenke litt lenger enn til nesetippen! Hva om du havner i en bilulykke og blir skadet for livet. Hva da?? Ikke kom med bullshit at du nødvendigvis hadde jobbet da. Eller om du fikk en sønn eller datter med en kronisk sykdom...Jeg har ei venninne som går på trygd fordi sønnen hennes er alvorlig kreftsyk...Ja tenk på det. Hun burde vel kanskje jobbet i tillegg til å vaske opp oppkast, reise rundt om i landet til diverse sykehus og tatt seg av de to andre barna hun har osv...Prøv å bruk hodet ditt litt nå. For nå er du fullstendig sneversynt og ser alt svart og hvitt!! Det går an å tenke lenger før man åpner munntøyet;-) Det er nok mange som kan gjøre noe JA, men det er langt fra alle. Og det er systemet som er lagt opp feil. Ikke den trygdede som har skylden. Ærlig talt!

Skjult ID med pseudonym NN ti. 10 juli 01:04

@Blåruss: Jeg mener det er feil at jeg kun blir tilbudt jobber som jeg faktisk ikke tjener noe mer på enn om jeg velger å være hjemme. Faktisk vil jeg TAPE penger på å ta slike jobber ettersom jeg ikke får dekket kjøring til og fra jobb...

Hadde jeg derimot fått tilbud om å kunne jobbe i en stilling med fleksibel deltid og fått vanlig lønn for det så hadde det blitt noe annet. Da ville jeg tjene bedre enn jeg gjør nå ved å jobbe og den viktigste delen av motivasjonen til å gå på jobb (for meg) hadde vært på plass. Slike tibud er fullstendig fraværende de fleste steder og svært få der de eksisterer...

(mann 38 år fra Oslo) ti. 10 juli 01:05 Privat melding

Har vært borti flere trygda som vill jobbe mer, men man blir straffet økonomisk ved å faktisk ville gjøre en innsats. Så alt er ikke svart hvitt.

Du kan jo ansette ett par trygda selv da siden det er løsningen ;)

Skjult ID med pseudonym Huff ti. 10 juli 01:06

Jeg er delvis uføretrygdet. 60/40. Det synes ikke på meg, men det er nå slik likevel. Jeg har gått gjennom hele NAV mølja. De synes det var best for meg å bli 100 % ufør. Tok meg over 5 år å overbevise dem at jeg trengte å gjøre noe. Tok masse av kurser/skole og omskolerte meg selv helt og holdent.
I dag har jeg en flott arbeidsgiver som vet hele historien.Jeg kan ikke akkurat gå og komme som jeg vil. Men de VET at om jeg er borte( veldig sjeldent) så har jeg en god grunn. Denne jobben skaffet jeg meg selv ved å oppsøke bedrifter og presentere meg selv slik jeg er. Hadde faktisk 3 jobbmuligheter å velge mellom.
Kanskje jeg var heldig, kanskje det var flaks. Men at det er utrolig god å jobbe og være en del av resten av verden.- er det ikke tvil om. At jeg får smerter når jeg blir sliten får så bare være.
Det er nemlig bare verdt det!

Skjult ID med pseudonym Snehvit ti. 10 juli 01:06

Lurt å feie for egen dør først iallefall..................................

Skjult ID med pseudonym Blåruss ti. 10 juli 01:07

Snehvit, jeg forstår ikke logikken din. En lege har masse utdannelse utover vidregående. En lege vil ikke ha noen problemer med å finne andre type jobber i kraft av at han/hun har demonstrert utmerket evne til å lære nye ferdigheter, standhaftighet osv. Hvis du tror folk i det private bare blir ansatt i det virket som matcher utdannelsen lurer jeg på hvor mye arbeidserfaring du egentelig har?

Når det er sagt. Får du ikke jobb som annet en telefonselger, så får du jobbe som telefonselger da? At du ikke får en kremjobb er da ikke grunn til at du skal ha et sugerør ned i andres lommebok?

Dette er en sykelig holdning som jeg blir rent kvalm av å høre "den jobben er ikke bra nok for meg osv" Det finnes ingen jobber som er "for dårlig" Er du i stand til å jobbe, så skal du jobbe. Samme f.... De som gjør den jobben du ikke synes er bra nok, er faktisk med å betaler trygden din.

Skjult ID med pseudonym Møkkamann ti. 10 juli 01:08

Problemet er fremdeles at arbeidsgivere vil ha funksjonsfriske menesker Blåruss...taste på internet...sskal en regnes som funskjonsfrisk eller delvis sådan bare man ser en film på tv for eksempel...eller ringer en god venn?
Disse er ting man gjør i avslappingsammenheng, skal man fordi man leser en avis bruke sine leseegenslaper til "å gjøre noe"?

Skjult ID ti. 10 juli 01:09

tydelig at de trygda sitter på tråden her nå:) får selv ta natta siden det er jobb i morgen

Skjult ID med pseudonym Blåruss ti. 10 juli 01:11

@(Skjult ID ) - ti. 10 juli 01:09

Haha, ja. Vi får skuffe inn penger, så staten kan betale ut trygd. God natt! :)

Skjult ID med pseudonym Huff ti. 10 juli 01:11

Har faktisk ferie som vanlig folk:)

Skjult ID med pseudonym poppy ti. 10 juli 01:11

@Blåruss

Sier han som er frisk å rask...Prøv å gå på jobb klokken 07.00 når du har vridd deg i smerter hele natten og ikke fikk sove. Når du går med kroniske smerter som tapper kroppen for energi eller må bedøves i piller for å klare å fungere såpass at man får vasket huset...Sløv av pillebruk og lite søvn osv osv.....Det er ikke så lett skal jeg si deg;-)

(mann 38 år fra Oslo) ti. 10 juli 01:12 Privat melding

Uff ja vi er alle trygda :) sove godt da. Men hvorfor legge seg så sent for jobben da? Noen har faktisk noe som kalles ferie også tada! ;)

Skjult ID med pseudonym Snehvit ti. 10 juli 01:15

Vel..jeg er faktisk i full jobb, men har ferie... til info, så ID får nattero....Nattaklem til deg !

En lege er en lege. Det var et fiktivt eksempel.( om du googler fiktivt, så skjønner du hva jeg mener)...
Selv om han har lang utdannelse er det ikke sikkert han kan skifte en lyspære en gang! Men se i ører og hals kan han sikkert. ( min lege er forøvrig elendig på data)

(mann 41 år fra Telemark) ti. 10 juli 01:15 Privat melding

Skjlut ID 01.09: Jeg er en av de trygda som sitter i tråden her, men jeg har på ingen måte tenkt å fortsette med det selvom jeg grunnet lyte kunne fått redusert arbeidsførheten min. Men jeg forstår Ts godt, fordi jeg selv i tider sliter mer og fordi jeg periodevis sliter mer enn det som kan kalles "sunt". Så siden jeg skal begynne med attføringsarbeid om få uker så sitter jeg her med god samvittighet. Og skulle jeg bare komme tilbake i 30-40% stilling er planen fremdeles å ha god samvittighet.

(mann 36 år fra Hordaland) ti. 10 juli 02:48 Privat melding

Hei, blårusstøffen - hva med å drite i å være anonym et øyeblikk? Ikke at det betyr så voldsomt mye, men jeg er litt spent på å se hvor mye positiv respons du får fra damene når du nå har klart å vise deg som et fjols som mangler både empati samt forståelse for hvor vanskelig situasjonen kan være for uføre som ønsker å jobbe, men ikke er istand til å komme seg ut på jobbmarkedet.

Når det gjelder din halvapete kommentar angående det at man kan jobbe som telefonselger - du er klar over at dette er provisjonsbasert i de fleste tilfeller, og det er langt fra alle som passer til den jobben? Jeg kjenner svært oppegående personer med høyere grad fra universitet, alt fra jurist til lege og det som måtte befinne seg innimellom som har prøvd seg som dette når økonomien har knepet (jah, det er nemlig ikke så enkelt at en lang utdannelse = kremjobb med en gang man er ferdig utdannet, merkelige greier), uten suksess. Det er ikke tilstrekkelig å ha helse nok til å løfte et rør og ringe et sted, selv om det kanskje er slik det foreligger i ditt naive lille hode.

Personlig er jeg langt fra ufør, og jeg har en fysisk krevende jobb, som jeg trives med. Det er da heller ikke det det handler om, det handler om å ha aksept og forståelse for at det finnes svært kapable mennesker her i landet som utvilsomt er langt mer kvalifisert til en rekke stillinger enn det både du og jeg er, som ikke vil være aktuelle for disse på grunn av deres helsemessige situasjon. Hvis du er ute av stand til å innse dette og heller vil sitte på din høye hest og anse disse som snyltere, er du ikke bare ignorant og uempatisk, du er kort og godt en, på godt norsk, patetisk liten drittsekk med bedrevitersyndrom. Tatt i betraktning dine uttalelser så langt overrasker det meg faen så lite. Keyboardkrigere bak et hemmelig navn er generelt ikke blant de kvasseste knivene i skuffen, veltalenhet eller ei.

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 10 juli 02:57 Privat melding

Selv er jeg 100% ufør; kommer aldri til å bli bedre heller. Har vært så heldig å ha et sted å gå og jobbe om dagene - noen få timer hver dag, og tjener tilogmed 3000 før skatt hver måned på det, oppå trygden. Men jeg vet utmerket godt at jeg ikke har en sjanse på det normale arbeidsmarkedet; min lille, hm, defekt gjør at jeg ikke er i stand til å bedrive den sedvanlige politikk man finner i enhver bedrift over en hvis størrelse, pluss at den påtvungne sosiale kontakten man ofte finner på en arbeidsplass sannsynligvis ville gitt meg et heller komplett sammenbrudd i løpet av et år eller to.

Om jeg kan gjøre noe? Absolutt; med en IQ tilsvarende summen av tre-fire skonumre i din umiddelbare nærhet, samt en bred kunnskapsbase og en fin kombinasjon av øye for detaljer og håndlag med verktøy av nesten alle slag ville normalt tilsi at jeg kunne velge og vrake det jeg ville av jobber. Men den beklagelige baskiden av mynten er at jeg tenker akkurat annerledes nok til at folk lett blir satt ut, som fører til stress for alle parter, som fører til at noen må gå, og den som må gå blir da den som ikke har de nødvendige evnene til å bygge nettverk med kollegene...

Alt i alt er jeg svinaktig heldig, og jeg kan ikke lett tolerere så vettløse påstander som at uføretrygdede bare må komme seg i jobb. Uføretrygdet blir man fordi man har ett eller annet tilstrekkelig stort funksjonsavvik som gjør at man ikke kan klare seg på like vilkår i arbeidslivet, hvorvidt det er snakk om 20%, 50% eller 100% uførhet. Arbeidsvilje skal ikke være en faktor i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym Noctem ti. 10 juli 03:06

Ser man det. Skjegg = innsikt, ser det ut til.

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 10 juli 03:51

Bra inlegg fra nattkulde og brazenbard her!!

Jeg syns mennesker som har hatt det utrolig lett i livet og aldri har måtte kjempe kan prøve å ha litt medfølelse for andre...

selv har jeg jobbet rævva av meg på møkka jobber med masse utnytting hvor jeg tjente så dårlig at jeg og jr sleit med å ha mat på bordet...ja norge er faktisk sånn også for de få som ikke vet det.. og jeg vil faktisk jobbe! alikevell har jeg ikke klart å få mer enn 30%-50% jobb..og da blir det at man jobber doble vakter kvelder og helger for luselønn bare fordi mann må..i tilegg til å være småbarnsmor..ikke enkelt.

Et under at jeg fikk ting til å gå rundt men en oppvekst med en ufør alenemamma med 3 barn og et liv i fattigdom har lært meg en del triks for å klare meg alikevell.. nå er jeg i den situasjonen at jeg ikke har jobb i det hele tatt, den forje ente med rettsmøter og drit en del ulovlige ting osv..etter helvete med nav+ advokat og driiiit har jeg endelig fått dagpenger så da går det bedre rundt enn når jeg jobbet!

Det i seg selv når jeg har mere penger nå enn når jeg jobber er jo ganske spesielt og litt demotivernde i grunn...og for de få BI gutta som tror det er mye..hehe nei..10 000 i mnd eller no sånt før levde jeg på alt fra 3000-13000 alt etter hvor mye vakter jeg klarte å få tak i...så lever ikke fett men nå har vi råd til husleie og mat og kan faktisk gi jr nye sokker hvis han trenger det bare det er en enorm lettelse..så jeg ville følt meg som en elendig mor hvis jeg tok en jobb som er 50% eller mindre for da ville vi fått dårligere råd igjen og en totalt uslitt mamma som jobber doble vakter kvelder og helger når jr har pappauke...

mitt ønske hele veien har vært å få en 100% jobb noe som virker rett og slett umulig..! Spesielt med tanke på at jeg har et lite barn...da blir man automatisk sett på som en person de ikke vil ansette..pga barne kan bli syk osv...trust me ikke enkelt!

Husker da vi var små også mamma ville gjerne jobbe men når hun jobbet fikk vi det enda værre fordi da fikk vi dårligere råd..nav er et ganske fucked up system.men når man endelig har kjempet seg inn i det ( ja man må kjempe!) da går det greit... har og en utdannelse som jeg ikke engang har fått brukt innen helsevesnet for å få jobb bør jeg jo helst ikke ha barn og ha erfaring fra før av..noe som er vanskelig når man ikke får jobb! det der er en ganske dårlig sirkel..

(mann 35 år fra Vestfold) ti. 10 juli 08:38 Privat melding

Poenget her er at systemet er helt på trynet! For der første er det alt for få bedrifter som tør å gripe mulighetene og som vet om hvilke muligheter som finnes.

uføre systemet er på ville veier. Personlig regner jeg med at jeg fint kunne ha klart å uføretrygdet meg når jeg var ferdig på skolen og det værste med det er at samfunnet forventer det. Kanskje enda værre er at jeg tror ikke jeg trenger mange argumentene for å uføretrygde meg i løpet av dagen. For det er jo det samfunnet forventer at jeg skal.

At staten for eksempel kutter i pengene til funksjons assistanse pågrunn av at ordningen blir lite brukt er et mysterium.

man kan ikke forvente at staten skal forandre samfunnet det er det vi som må gjøre.

Med dagens teknologi er det mange jobber som kan tilrettelegges. Det finnes systemer som gjør at det eneste man trenger å kunne bevege er øynene for å operere en datamaskin og det funker faktisk.

de fleste har internet og da kan man sitte hjemme å gjøre mange jobber. Det er dagligledere der ute som må ta ansvar og gripe muligheten og se på hva folk kan isteden for begrensninge.

Selvsagt må uføretrygd ordningen være der men at samfunnet ikke forventer eller at systemet gjør det vanskelig at man prøver å kommet ut i arbeidslivet er forkastelig.

Hilsen en i rullestol på vei til jobb...

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 10 juli 09:09

Med respekt for NattKulde, Brazenbard, -m- og andre...

Jeg digger deg, chairman2s

(mann 38 år fra Oslo) ti. 10 juli 09:15 Privat melding

Veldig enig med deg Chairman :)

Veldig få som vil og tør tilrettelegge for de som ikke kan jobbe 100% med full innsats. Det motarbeides jo også i måten ordningen er laget, ved at man ikke kan jobbe over de % man er ufør en uke dersom man faktisk er i god form blant annet.

Er mange ubenyttede ressurser som kan bidra med noe, så absolutt :) Men det var dette med å se løsninger og ikke problemer da. Mange som ikke klarer det.

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 10 juli 09:36

@chairman

ja det systemet legger slett ikke til rette nei og det burde jo være mulig å få en jobb når man faktisk både kan og vil jobbe! All applaus til deg som står i mot det presset der og fortsetter å kjempe virkelig en bra fyr du digger personligheten og pågangsmotet ditt! :) Hadde en bror som satt i rullestol og det var mange holdninger der som man kan bli fortvilet av :/ Elsket den gutten av hele mitt hjerte og det skjærte meg i hjertet å se hvordan andre tenkte om han bare pga fysiske ting den gutten var alltid strålende blid og jeg har jaggu lært en annen holdning til livet fra ham enn hva mange andre har!

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 09:36

Alle kan gjøre noe!

De som sier i denne tråden at de ikke kan, de sitter jo her og skriver lange innlegg. Da kan dere bruke et keyboard, eller?

Skremmende holdninger, "dakkar meg", ufør jeg, kan ikke gjøre noe......

Sutring, alle kan gjøre noe!

ps, kudos til chairman2s:)

(mann 55 år fra Oslo) ti. 10 juli 10:44 Privat melding

Ja, alle kan gjøre noe. Og både denne tråden og min erfaring gjennom 20 år som trygdejurist, både i trygdeetaten, Nav og i advokatbransjen, bekrefter at evnen til å jobbe er til stede.

Men de tilrettelagte jobbene er vanskelige å finne.

Blåruss ble spurt lenger oppe hvor mange yrkeshemmede han har ansatt. Det svarte han ikke på. Og det er også et svar.

Den enkelte private arbeidsgiver har ikke noe ansvar for å ansette yrkeshemmede. Tvert imot har vedkommende et ansvar overfor bedriftseierne for å optimalisere driften og ansette de som gir best avkastning for pengene. Skal det ansettes yrkeshemmede, må disse selv selge seg inn med oversikt over hva slags tilpasning de vil trenge, og hvorfor det vil være fornuftig å ansette dem.

Den enkelte leder i offentlige bedrifter er tilsvarende pålagt å ansette den som anses best kvalifisert for en stilling. Det betyr den saksbehandler som får unna størst saksbunker, den hjelpepleier som tryggest utfører alle fysiske og psykiske oppgaver de har.

Så lenge private ikke kan pålegges noe ansvar for å tilrettelegge arbeidslivet for yrkeshemmede, må vi legge til grunn at dette er et ansvar fellesskapet sitter med, organisert gjennom stat og kommuner. Det er da også her det settes inn en rekke tiltak.

Jeg tror det store problemet er at det ikke er politiske aksept for å kunne tjene på å tilrettelegge for mennesker som får offentlig støtte. Og hvis man bare kan få tap eller gå i null, blir det ikke laget tilrettelagte arbeidsplasser i privat næringsliv tilpasset nye arbeidstakere. (Med noen få men gode unntak.)

Skjult ID med pseudonym NN ti. 10 juli 11:33

@svimsa: Har du en jobb til meg der jeg kun trenger å kunne bruke et keyboard? Helst en med litt fleksibel arbeidstid så jeg kan jobbe når formen tillater det?

Jeg har forresten ingen utdannelse som er relevant i forhold til jobber innen data. Det gjør vel ikke noe?

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 11:37

@NN, det kryr av jobber med kun keyboard. Data, punching på lager, oversettingsjobber etc etc....ta noen kurs. Finnes mange jobber enn kan jobbe hjemmenfra også. Vær kreativ. Ikke vent på at andre skal legge alt til rette for deg, er ikke slik verden fungerer.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 10 juli 11:40 Privat melding

Gi meg en jobb hvor jeg kan komme og gå som det passer min dagsform og helse.
Enten det er utenfor hjemmet eller hjemme.
Og helt uten tidsfrister eller noen som "maser" om at et eller annet må bli ferdig til en viss tid.

Ramler jeg helt i bakleksa i et halvt år så gjør jeg det, og da kommer jeg kanskje på jobb fire timer til sammen det halve året. Det neste halve året kan jeg kanskje klare to halve dager i uka i snitt :)
Er jo også noe med at det ikke nytter å komme hjem fra en halvdagsjobb og stupe rett i seng når det står tre sultne unger ved middagsbordet, klesvasken har tårnet seg opp, og kjøleskapet er helt tomt fordi man ikke hadde overskudd til å innom butikken. Og så må man sove i en halv uke etterpå uten å få gjort noe med noe som helst fordi man har pushet seg over grensen for hva helsa tåler.

Nå er ikke jeg så ille hele tiden. Men jeg savner sårt å jobbe. Tar meg stadig i å ramle inn på ledige jobber på Finn og drømme meg bort. Og håper vel på en eller annet måte at det en vakker dag skal være en jobb der jeg kan klare. En jobb jeg ikke har tenkt over at finnes før jeg ser den (for jeg har vridd og vendt hodet mitt så langt jeg kan for å forsøke å tenke ut en måte å komme meg i jobb på, men det finnes jo ingen jobber jeg kan passe inn i uten å ødelegge for resten av "bedriften").

Foreløpig ser det mørkt ut.
Men jeg skriver foreløpig, for å gi opp eller miste håpet om å komme meg ut i arbeidslivet på en eller annen måte en vakker dag, er jeg alt for ung til :P

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 11:42

Jeg har en jobb jeg kan komme og gå som jeg vil. Men, det har ttt tid og endel utdannelse, men har det nå som plommen i egget. ALT er mulig!:)

Skjult ID med pseudonym NN ti. 10 juli 11:59

@svimsa: Trust me - jeg har prøvd veldig mye forskjellig for å kunne ha noe å gjøre. Har bare vært ufør i litt over et år etter å ha holdt på i diverse attførings- og rehabiliteringstiltak i over ti år før det. Hele tiden har jeg samarbeidet tett med NAV og vi har i fellesskap sett på alle muligheter jeg tror finnes her i området, men resultatet ble altså til slutt at jeg ble 100% ufør.

Det er ikke en situasjon jeg ønsker selv, og jeg håper at jeg en dag finner noe jeg faktisk kan gjøre, men akkurat nå ser det vanskelig ut. Selv de jobbene du nevner krever både utdanning og erfaring så det er ikke bare å velge og vrake i jobber. Ikke finnes slike jobber overalt heller...

(mann 38 år fra Oslo) ti. 10 juli 12:01 Privat melding

Det er vel kanskje det vi er utrolig dårlige på her i landet i forhold til nesten alle andre land, å flytte til jobbene og ikke bare vente på at jobbene flytter til oss. Akkurat det burde ikke være en stor hindring ihvertfall :)

Skjult ID med pseudonym Huff ti. 10 juli 12:03

@svima
Det har jeg også.

Jeg har i alle fall full forståelse fra arbeidsgiver om at slik må det være i perioder. Det tok tid med å finne en arbeidsgiver som tok sjansen på meg. Men er nå fast ansatt på 3dje året og har det topp.

Skjult ID med pseudonym NN ti. 10 juli 12:18

@sta1: Ikke bare enkelt å flytte på grunn av jobb om jobben man får er en liten deltidsstilling en plass. Spesielt ikke om man i utgangspunktet er ufør. Man blir jo som kjent ikke akkurat rik av uførepensjon og flytting er ikke direkte billig...

Jeg er dog ikke direkte uvillig til å flytte på meg. Men etter utallige mislykkede forsøk tidligere så måtte jeg være rimelig sikker på at det var en jobb jeg ville greie før jeg tok det skrittet...

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 12:42

@tj, jeg tråkker da virkelig ikke på noen som ligger nede! Alle har vi ett ansvar for vårt eget liv. Vi stiller ikke alle likt. Selv har jeg reuvmatisme og tok konsekvenser av det og utdannet meg og har alltid vært i full jobb selvom kroppen verker.

Det jeg reagerer på i denne tråden er en type holdning som indikerer at noen forventer at andre skal tilrettelegge alt for dem. Som Huff skriver lenger oppe, man må ha forståelse for at arbeidsgivere ikke kan gjøre hva som helst for at DU skal ha jobb. Bedrifter skal og må tjene penger.

Derfor ligger mye at dette på enkelt individer. Og tro meg, det er mye man kan gjøre selv og man føler seg mer vel også. Utdanning er nøkkelen til det aller meste. Er man ufør så kan man jaggu ta noen online kurs (de sitter jo her på forum?) NKI fjernstudier er gull for mange, ta ting etter eget tempo. Da gjør man noe aktivt og jeg skal med glede se mine skattepenger dekke uføretrygden mens de legger igjen en slik innsats.

Just my 2 cents...

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 12:56

Det jeg har synes har vært den største utfordringen med å bli uføretrygdet, er å finne ut hvor jeg har verdigheten min! Ikke bare i andres øyne, men også i mine egne. Hva er jeg verdt, hvilken betydning har jeg for det samfunnet jeg lever i osv.
Jeg har måttet lære meg å tåle å presentere meg som uføretrygdet, i stedenfor å komme med en eller annen diffus halvsannhet om arbeidssituasjon.
Å lyve om meg selv tærte nemlig enda på selvfølelsen.

Jeg har fortsatt en viss arbeidsevne intakt, den brukes til frivillig arbeid. Og jeg håper liksom at jeg bidrar litt i samfunnet på den måten.

Skjult ID med pseudonym -Bene- ti. 10 juli 12:57

NKI nettstudier koster vel mætti gryn? Aktuelt at en med uføre"lønn" kan hoste opp 17-18k (tilfeldig pris jeg fant på et av studiene disse tilbyr). Avbetaling og studielån er vel heller ikke noe man VIL sette seg i med uførepensjon med mindre man kan garantere at man greier full jobb etter endte studier. Dermed må/bør man kanskje be om hjelp fra Nav, og da kan du garantere at studieplanene går på hylla raskt.

Skjult ID med pseudonym NN ti. 10 juli 13:13

@-Bene-: Der treffer du spikeren på hodet for min del hvertfall. Jeg har rett og slett ikke rom i økonomien til å fyre av 15 - 40k på et nettkurs som jeg ikke har noen garanti for at jeg får utbytte av. Hadde NAV vært mer villige til å bidra til slike ting hadde det vært noe annet, men der får jeg bare høre at jeg har utdannelse nok allerede...

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 13:19

@NN, da foreslår jeg at du bare legger deg på sofaen og venter på at noe skal skje..det gjør det sikkert...

eller gro noen baller og ta lån for å få kompetanse til å få en jobb som du kan utføre...

Selv betalte jeg all min utdannelse selv, uten å vite om jeg fikk jobb eller ei. En sjanse å ta, men en sjanse en må ta.

Ikke skyld alt på NAV, det blir bare for dumt!

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 13:45

@svimsa
Det er flott at du har funnet en jobb du kan fungere i til tross for fysisk handicap, og jeg heier på deg! Du har helt tydelig et solid og sunt pågangsmot! Så bra!

Men er det virkelig nødvendig å være så røff på tastaturet mot andre som ikke fikser ting like greit som det du gjør?

Vær heller hoppende glad for at du er en som mestrer ting, klarer ting, og leit i deg selv for å se om du kan ha litt ydmykhet i forhold til at vi alle er forskjellige og mestrer og takler ting forskjellig.
Synes du er litt småslem!

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 13:49

Ps:
Studielånet mitt betales på fortsatt, det er ikke alltid at ting går slik man håper på her i livet. Sånn er det bare.

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 13:55

@wilma, jeg er litt tøff fordi jeg er lei av at så mange syter og klager her i landet. Mange oppfører seg som om det er samfunnets skyld at de ikke har det noe godt. Noen ganger bør de faktisk få høre det, ikke bare bli dullet med.

Snillismen når jo nye høyder og det er litt trist. Man har ansvar for eget liv, og ja, noen ganger trenger man hjelp, men ikke velt seg i egen medlidenhet og vent at noen skal sy puter under armene. Slik er ikke verden.

Kudos til deg og wilma, du forsøker og det er akkurat det jeg snakker om. Du har ikke gitt opp men prøver å skape noe for deg selv. Da fortjener du støtte!

Skjult ID ti. 10 juli 14:23

Driver selv eget foretak med ca 8 annsatte.

halvparten er norske og de andre utenlandske.

i løpet av de siste 6 årene har jeg ikke mottatt en eneste sykemelding fra de utenlandske arbeidere,mens de norske er hjemme for et godt ord.

Generelt så har de utenlandske arbeidere mye høyere arbeidsmoral enn de norske.

Vi bor i et av verdens beste land og burde hatt den laveste andel med uføre mennesker,med tanke på alle de goder vi har,men vi ligger i verdenstoppen når det gjelder uføre/trygdede.

(kvinne 34 år fra Buskerud) ti. 10 juli 14:25 Privat melding

Jeg vil bare poengtere for alle som vet litt og som vet mye og som ikke vet noe som helst, men
liker å innbilde seg det...

De som blir uførtrygda uten å egentlig ha et ønske om det, bruker som regel mye tid og
penger og ikke minst krefter på å prøve å komme seg tilbake til arbeidslivet.
Ikke alle kan ta "enkle" kayboard jobbern, oversettings jobber (og ikke prøv å komme med google translate
løsningen, det er ikke en god løsning i det hele tatt!) og jobbe over nettet.
Endel av disse jobber, krever at du står på hele tiden fordi de er provisjons baserte.
Om de som er uføretrygda hadde sjangsa seg på dette, men blei liggende rett ut, ville de ikke
fått sykepenger eller trygda si og de ville da vært taperne.

Som endel og har nevnt, mye er faktisk arbeidslivets feil. De setter forventninger til hva du kan og ikke
kan, du SKAL være sosial på bortimot alle måter og du skal helst komme på jobb selv om du er syk.
Hadde fler turt å ansette fler som kunne kommet og gått ved behov, ville folk blitt mer motivert, det er
ingen tvil om det.

MEN.. når det er sagt.. Skulle det kommet fler slike jobber, ville likevel mer enn halvparten av de som i dag
er uføretrygdet forbli arbeidsløse. De jobbene ville blitt fyllt opp før man fikk sukk for seg.
For slik er det i arbeidslivet. Dette har jeg virkelig fått både første, andre og tredje grads erfaringer på.

Min erfaring;
Siden jeg slutta på vgs, har jeg kun hatt 2 faste jobber, men lykken min ville det slik at begge disse gikk
konkurs.
siden 2003 har jeg fått unge (100% alenemor, null far), jeg har studert og jobbet hardt. Likevel har jeg kun to år tilsammen hatt fast jobb. Resten av tiden har jeg måttet spinkle og spare og godsnakket med div huseiere og annet for å få utsettelse på betaling, slik at ungen min kunne få mat.
De siste to årene har jeg gått fra den ene til den andre tilkallingsvikar jobben. Jeg har i grunn bare hatt flaks som har jobbet som om jeg hadde 100%, at de har vært så på manko med folk og likt meg så bra at de har irngt meg først.
Men selv jeg, frisk og jobbsom og mer enn nok erfaring, sleit og sleit og jeg var ved å gi opp. Stresset ved å lete etter jobb, være tilgjengelig hele tiden og sjeldent ha råd, første til en brakedown i fjord.
Det skal sies jeg var nær ved en i år igjen. Da jeg, siste dagen, to timer før en "tvunget" ferie begynte,
ringte sjefen og ga meg glad beskjeden... Jeg har fått jobb! FAST!!!!

Altså.. poenget mitt med å fortelle den elendig la

Skjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 juli 14:27

om det er SÅ vanskelig å få jobb for en som KAN jobbe hele tiden og VIL og ikke er uføre..
Hva får folk til å si;
ALLE kan gjøre noe?
Alle KAN kanskje, men ikke alle FÅR!

PS: til de som sier damer ikke vil ha uføretrygda;
Ikke gi opp håpet... Jeg har vært sammen med to av dem, og de var en av de beste
erfaringer med kjærester jeg noen sinne har hatt!
For noen er det viktigst at vilja til å jobbe er tydelig, til tross for at man ikke kan

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 14:44

Takk for den tilbakemeldingen @svimsa, den varmet faktisk.

Men, på et diskusjonsforum som dette, er det umulig via noen innlegg her og der å se for seg hvem som fortjener støtte eller ei.
Det er uansett ikke opp til oss debatanter her inne å bedømme slikt heller.

Jeg tror det er lett å lete etter en offerrolle å være i når man får uføretrygd, for hvordan søren skal man ellers forsvare det at man går på trygd!
Det er virkelig veldig, veldig vanskelig å finne ut hvem man er som trygdet (jeg synes det)

I min verden, så er man som uføretrygdet veldig langt nede på rangstigen. Ikke minst fordi en hver som har en betalt jobb, kan fortelle meg at det er han/hun som betaler for trygden min.

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 14:58

@Calienta, du skylder på arbeidslivet. Sånt blir så dumt, de er ute etter å tjene penger og må tjene penger. De plikter overhodet ikke å "tilpasse" seg etter mange som sutrer. De kan hvis de vil og har anledning til det og noen gjør det. Men det skal ikke forventes at arbeidsgivere skal stå på tå og hev og ta inn hva som helst. Desuten fungerer ikke det normal arbeidslivet slik at folk kan komme og gå som de vil, det forstår du vel? Det har ingenting med å våge eller ikke våge, normal arbeidstid henger sammen med så mye annet. Artig om halve norges butikker åpnet mellom kl 09:00 og 14:00, avhengig av hvem som droppet inn på jobb den dagen...

@wilma, ja, den offerrollen så mange faller inn i, det er den jeg vil til livs. Det blir bare patetisk å skylde på alt og alle andre. Hvem som skal ha støtte eller ei får andre avgjøre, enig i det. Men om du leser oppover her så er det flere som har tatt offerrollen og gir all skyld til andre enn dem selv.

Noen i min verden som er uføre er langt nede på min rangstige også. Derimo de som forsøker å gjøre noe med det selv, overprøver systemet, tar utdannelese, bytter beite osv, de har jeg respekt for. For som jeg skrev tidligere, alle vil en eller annen gang i livet behøve hjelp. Men det er en mellomplass.

Trekker igjen frem chairman2s som et godt eksempel. Man behøver ikke jobbe 100%, men ihvertfall være i yrkeslivet og og tilpasse seg selv litt også.

Skjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 juli 15:09

Svimsa;

Nei, jeg forventer ikke at hele arbeidslivet skal ta hensyn, ei heller belage seg på dem.
Men det koster ikke mye for dem å ha små stillinger hvor man kan "komme å gå" litt, i allefall
de større bedriftene...
folk som kan avlaste litt i travle telefoner i rasepsjonen, f.x, eller skrive innlegg, eller gå oppå i barnehagen, som ekstra, eller som ekstrahjelp i vasking, kiosk...
ja jeg kan fortsette.
Det er ikke så vanskelig å samarbeide med nav om en "større trygd" hvor arbeidsgiver smarbeider med nav om å betale den som jobber ekstra hos dem. Man trenger ikke store stillinger, kanskje ikke kjempe viktige heller, men noe som gir de uføre det lille ekstra givet, den lille ekstra motivasjonen, bare...
Ikke alle stillinger som blir gitt friske og føre mennesker trenges å gies dem, bare "hoved oppgavene", om du skjønner hva jeg mener

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 15:19

@Calienta, da er du tilbake på det punkt at staten skal betale lønnen for for dem? Vil det føles noe bedre for de som er trygdet da?

Tenk litt gjennom dette her, det jeg skriver er at endel ufør kan gjøre noe med livet sitt uten at andre skal tilpasse seg. Jeg vet om flere som er 100% uføretrygdet, men som jobber svart som snekkere osv. De må taes.

Så er det de som påtar seg offerollen og synes synd på seg selv fordi ikke alle andre tilpasser seg deres sykdom.

Så har du de som er reellt uføre, ja, de skal vi alle hjelpe, men de er i fåtall.

Mitt tidligere poeng, mer utdannelse, kurs, osv, det skaper vilje og mange il oppdage nye sider av seg selv og yrkeslivet og kan tre inn i nye roller.

Skjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 juli 15:26

Jeg tenker at det er feil at de som jobber svart når de er ufør, skal få fordeler,
jeg hadde mitt synspunkt i hensyn til de som ER ufør, men ØSNKER å jobbe, ikke de som
lurer til seg penger...
For, nei, jeg mener ikke nødvendigvis at staten skal betale lønna dems, det er jo det jeg skriver.
Arbeidsgiver og nav samarbeider, slik at den uføre ikke taper penger på å jobbe hvis det kommer en lenger
periode hvor de ikke kan jobbe, da får de den uføretrygda de vanligvis ville fått, selv om det er mindre enn selve lønna.
Og jeg tenker da på disse som, til tross for omskolering og annet fremdeles vil slite med å komme seg inn på rbeidslivet igjen.

Det er fremdels mange der ute som gjør lite eller ingenting for å komme seg tilbake i arbeid igjen.
Det er de som gjør meg sint, men føler ikke det gjelder alle, men jeg var ikke så flink til å få frem den delen ser jeg...
Skriver mens jeg tenker, og noen ganger kommer mange tanker samtidig og da blir det nok litt rotete tenker jeg

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 15:32

@svimsa
Men hva med de som i din omgangskrets ikke klarer å jobbe seg ut av en uførhet, da?

Og hvorfor får chairman så masse kudos, lissom. Har han god psyke, god arbeidsevne, og kan jobbe et sted der stolen hans ikke har for mange hindringer, så er det jo klart at han har lyst til å ha en jobb! Makan! ;-)

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 15:39

@wilma, fordi chairman lett kunne få trygd, men har en vilje til og jobb og gjør det.

Har faktisk ikke så mange i min krets som er trygdet. Et par som lurer seg unna, men de har fått høre det av de rundt seg.

Slapp av Calienta, skriv det du føler. Det gjør jeg også. Som sagt, de få reelle som har behov, de skal vi hjelpe. De som ikke vil hjelpe seg selv, de vil heller ikke jeg hjelpe.

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 15:43

og ja Calienta, det er de som gjør lite, som du skriver: "Det er fremdels mange der ute som gjør lite eller ingenting for å komme seg tilbake i arbeid igjen."

Er jo nettopp de jeg vil ta også! Les hva jeg har skrevet hele veien så ser du. Og et par av disse skinner gjennom her i denne tråden: "Ingen legger til rette for meg, så hvorfor skal jeg?" "Er så dyrt å ta skole"

Newsflash, skole er dyrt for alle, ufør eller ei. Og ingen har garanti for å få jobb med det første. Man må bare hoppe i det, ikke legge seg ned å gripe offerrollen som en buffer mot verden.

(mann 41 år fra Telemark) ti. 10 juli 15:47 Privat melding

Jeg synes wilma er inne på noe, skal ikke ta fra chairman den creden han fortjener.....men det med å sitte i rullestol er faktisk ikke den største utfordringa i arbeidsammenheng.
Beklager hvis det er noe jeg ikke vet angående ditt lyte chairman.

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 15:51

Nei, å sitte i rullestol alene er ikke den største hindring, men det krever sitt tenker jeg. Og det kan være chairman sliter med noe mer...

Uansett, han var bare et eksempel på at han jobber og vil jobbe og hans holdning generellt med det å ha handicap og ikke gi opp. Derfor kudos...

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 15:51

@svimsa
Det er ikke opp til deg å bestemme hvem du vil hjelpe. Du betaler din skatt og du vet at noen av de pengene du betaler i skatt går til å finansiere trygdeordningene vi har her i Norge.

Det du betaler i skatt går også til veldig mange andre ting. Du betaler for mennesker som får kreft, du betaler for mennesker som pådrar seg slitasjeskader fodi de trener for for mye, og du betaler for å ta vare på andre menneskers gamle foreldre.

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 15:57

@wilma, jo, det er opp til meg å være med å bestemme hvem jeg vil hjelpe. Heldigvis har vi valg i Norge og kan velge de vi synes støtter riktigst. Litt for mye rød/grønt søl i det siste, men få litt borgelig nå så vil det hjelpe:)

Men, er du seriøs i at du synes mange på trygd skal bare få det? Uten engang å prøve noe selv?

Har du lest hva jeg skriver? De som trenger hjelp skal få, de som snylter eller ikke gjør noen innsats for å bidra selv bør få strengere krav. Er det så vannskelig å forstå da?

Skjult ID med pseudonym Rette-ræua ti. 10 juli 15:59

Også er egentlig det gamle argumentet om at andre jobber for at andre skal sleppe litt dårlig begrunnet, sett i lys av at det faktisk er oljeintekter og ikke skatteinkom som betaler disse trygdene.
Hadde vi ikke hat oljeintekter, så hadde vi nemlig ikke hatt så mange uføre heller:)

Skjult ID med pseudonym Luringen ti. 10 juli 16:05

Nope, oljeinntektene dekker svært lite av trygdemissbruket i Norge. Det store problemet er at trygdesatsene er altfor høye og mange vil heller "ha fri" enn å jobbe. Hvorfor i alle land og rike skal Norge ha blandt verdens største gruppe uføre (i %) ? Er vi så svake? Nei, tror ikke det, mange er for late!

Skjult ID med pseudonym Rette-ræua ti. 10 juli 16:14

Luringen: Pengene kommer fra samme kasse.........

Skjult ID med pseudonym Rette-ræua ti. 10 juli 16:17

Og når det gjelder årsaken til at Norge har flest uføre i verden så er det fordi vi er et sosialdemokrati og vi har penger til det....
Hadde den Polske stat vært steinrik så hadde vi nok sett lignende tilstander der nede også vil jeg tro!

Skjult ID med pseudonym Rette-ræua ti. 10 juli 16:20

Men for å bringe debatten in på et bedre spor så er det fremdeles arbeidsgivers krav til funskjonsfriske ansatte ,som sender folk med dårlig lyte ut i uførhet...ikke latskap slik endel tror!

Skjult ID med pseudonym Snehvit ti. 10 juli 16:24

Vrir meg her av masse innlegg. Ingen nevnt, ingen glemt...
JA det finnes mennesker som vil noe. De finnes i godstolen en og de finnes på arbeidplassene. men ikke kom og si det gjeller alle..! hvem har rett til å kritisere mennesker de ikke vet skit om?
Hvem har rett til å si at " hvis de vil. Blir nesten uvel av sånne honinger!
Det er ikke alle som er født med sølvskj i handa. Det er heller ikke som KAN få lån i banken for å sette seg på diverse skolebenker.
Jeg er en av de heldige som hadde råd til utdannelse, hadde far som stilte opp for barna mine og egne foreldre som har hjulpet meg. Jeg har fast jobb og eget hus. Og jeg VET jeg er kjempeheldig!
Ingen grunn til å rakke ned på de som ikke kan jobbe. Vær heller tøff nok til å bli kjent medkommende og finn ut hvorfor !!!

Skjult ID med pseudonym sans ti. 10 juli 16:26

(Skjult ID med pseudonym svimsa) - ti. 10 juli 15:19 skrev:
"........ Så har du de som er reellt uføre, ja, de skal vi alle hjelpe, men de er i fåtall."

Å si at blant de som mottar uføretrygd så er de "reellt uføre" i FÅTALL, det er ganske fordomsfullt sagt, svimsa.
Det finnes såklart snyltere i alle samfunnslag, men de er SNYLTERNE som er i mindretall, ikke de reellt uføre. Og det å få uføretrygd er vel heller ikke gjort i en håndvending, de har antakelig måttet gå igjennom en laaang prosess med både leger og diverse instanser i NAV før de havner der (og i tillegg kan det sikkert være utrolig vanskelig og tøft å SELV akseptere at man er blitt rammet av alorlig sykdom, de fleste ville nok bli knekket betydelig av det), og når vi tenker på hvilken glede de fleste av oss har av å arbeide, så må man kunne anta at de færreste mennesker ØNSKER å være ufør, altså tror jeg ikke mange FRIVILLIG setter seg i den situasjonen uten å faktisk VÆRE alvorlig syk, bare for å kunne snylte på systemet.

Og denslags utsagn, om at "fåtallet er reellt uføre", det skaper bare enda mer stigmatisering av den ulykkelige gruppen mennesker, og fører til at de, som tross alt (som så mange her oppe ganske riktig påpeker) gjerne VIL jobbe, og som drømmer seg tilbake til en arbeidsplass igjen (som de også gjerne har prøvd opptil flere ganger å kjempe seg tilbake til) - de blir uglesett av utenforstående, som ikke vet eller evner å forstå hvor mye de uføre har kjempet, men dessverre måttet ofre pga. en sviktende helse. For ofte kan man jo ikke se utenpå hvem som er syk/ufør og ikke.

Derfor er det viktig at den gjengse nordmann har en innstilling om at de som mottar uføreytelser faktisk ER reellt uføre, og heller håpe at de som har havnet i dette...ja..UFØRET, kan gjenvinne noe av arbeidsevnen sin der det er mulig gjennom behandling/medisin, slik at de kan komme tilbake til arbeidslivet igjen etter hvert, slik_som_de_jo_faktisk_ønsker!
Og noen løsningsorienterte arbeidsgivere kan sågar være med å hjelpe folk med mindre og tilrettelagte jobber. DA snakker vi virkelig verdiskaping og samfunnsnytte! Hurra for slike folk, som skaper muligheter og nye sjanser for alle i et samfunn. Gud (og forhåpentlig også snart "hvermann") vet at de fleste ville grepet en slik sjanse, hadde man bare blitt tilbudt den.

(mann 41 år fra Telemark) ti. 10 juli 16:28 Privat melding

En annen årsak til at vi har flere uføre enn vi trenger er at det aparatet som skal vurdere arbeidsevne er for dårlig:)

Skjult ID med pseudonym Knall ti. 10 juli 16:30

Dere som sier at dere ønsker å jobbe og være til nytte, men ikke kan ha en jobb fordi dere har dårlige perioder innimellom - hva med å gjøre frivillig arbeid? Være besøkshjelp på gamle-/sykehjem, leksehjelp osv, osv. Der kan man komme når man er i form til det, men man gjør en innsats og er til hjelp for andre.

Skjult ID med pseudonym Pompadour ti. 10 juli 16:31

De andre skandinaviske landene har såvidt jeg vet også gode trygdeordninger? De har ikke oljen..

Arbeid er for de fleste sunt, godt og flott, og gir mulighet for mestring og fellesskap. De fleste bør derfor være i arbeidslivet, og er også nettopp det.
Man blir ikke trygdet hvis det ikke er en grunn til det.
Blir noen det, med bakgrunn i at de ljuger om egen tilstand, er det straffbart.

Det som ikke er tatt frem i denne debatten, er alle de som IKKE blir trygdet, selv om de egentlig burde det. Folk som ikke blir trodd, og som må leve livet på et eksistensminimum, fordi de ikke kan jobbe, eller blir trodd av NAV.

Skjult ID med pseudonym Rette-ræua ti. 10 juli 16:32

Knall: Hadde det ikke vært for atføringsarbidet mitt så hadde jeg muligens hatt tid:)

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 16:46

@Svimsa
Jeg har lest hva du skriver og synes du kommer med gode
argumenter, men det betyr jo ikke nødvendigvis at jeg er enig.

Jeg kjenner ikke så mange som går på trygd, men opplevde i hvertfall ikke selv at det var bare å få det og deretter leve fett, være glad og kose meg med andres skattepenger!

Om jeg er seriøs på at mange på trygd bare skal få det?
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener her, men for meg var det en prosess som gikk over mange år. Det var ikke slik at jeg dro til NAV en dag og sa at nå nå vil jeg gjerne ha en uføretrygd, takk.

Det får for min del bli en politisk diskusjon hva som skal til for å gi noen en uførepensjon. Av min bitte-bittelille kunnskap innen politikk, så virker det ikke som at høyre har tenkt å gjøre veldig store forandringer innen velferdsytelsene om de kommer til makten?

Skjult ID med pseudonym sans ti. 10 juli 16:52

Thumbs up for Knall 16.30 og Pompadour 16.31! (og mange andre gode innspill her oppe også, for så vidt!)
Det gjelder å se mulighetene og ressursene som bor i alle mennesker, på tross av eventuelle hindringer.
Men også å ta folk på alvor, TRO på dem, og forstå når det faktisk trengs hjelp og støtte (økonomisk og ellers).

Skjult ID ti. 10 juli 17:03

skulle hatt en egen dating side for trygdefolk: nave/dating.com

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 17:09

Takk (pseud), den varmet ;p

Skjult ID med pseudonym Luringen ti. 10 juli 17:10

http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8239033

(mann 35 år fra Vestfold) ti. 10 juli 17:32 Privat melding

@wilma: Du stiller et godt spørsmål. Hvorfor får jeg kudos? Jeg burde ikke få det, men saken er den at samfunnet forventer ikke at jeg skal jobbe! Samfunnet gjør ganske mye for at jeg ikke skal jobbe for det er enklere for systemet! At jeg faktisk jobber skaper problemer for systemet som skal hjelpe meg. Jeg må ha en del assistanse hver eneste dag og det får jeg mer eller mindre selv om kommunen snyter meg for en del timer jeg har krav på. Et av problemene med den assistansen jeg får er at den bare funker innenfor husets fire vegger. Her er jeg i 100% jobb og vel så det men har ikke den friheten som andre har. Selv om det finnes ordninger der ute som kunne ha løst det, og faktisk stort sett til en billigere penge enn hva kommunen selv klarer å levere.

Norge som et av de rikeste landene i verden har for eksempel enda ikke klart å rettighetfeste retten til BPA. Noe Sverige har klart for mange år siden. Det tragiske er at alle partiene er enig om at de må rettighetsfeste det her også, men de utsetter det hele tiden!

@Rette-ræua:
Det har du helt rett, å sitte i rullestol er ikke så ille, og det finnes mange andre større utfordringer enn det. Poenget er at NAV blant annet gjør ting utrolig vanskelig for folk. Og det burde være flere krav til arbeidsgivere på hvordan man skal tilrettelegge arbeidsplasser.

En annen veldig viktig ting oppi alt dette er at man må respektere de som er på uføretrygd fullt og helt. Skal ikke se bort ifra at jeg havner der selv, men arbeidslivet og staten må legge til rette for at folk kan jobbe variert og ha ordninger som hjelper folk.

Skjult ID med pseudonym fyr84 ti. 10 juli 17:38

Jeg foretrekker å være såpass "naiv" at jeg velger å tro at de som er uføretrygdede har god grunn til det og at de bør ha penger til livet. Jeg nekter å tro at noen vil gå på NAV for å få penger nok til å akkurat gå rundt enn å jobbe, ha den sosiale kontakten og tjene ekstra på det. Om noen vil misbruke dette så er det verdt det for meg i den grad jeg aldri vet hva som skjer med min egen helse i årene som kommer og skulle jeg bli syk og dårlig så vil jeg også ha nok til å leve. Det som irriterer meg er de som flytter til Norge for å utelukkende motta penger fra samfunnet.

Skjult ID ti. 10 juli 17:43

Blåruss/møkkamann. Kanskje vi kan snu litt og ta et nytt regnestykke.

Du eller en meget nære slektning blir meget dårlig og får akutt leukemi eller liknende.
Din nære har betalt skatt til skole, kommunale tjenester og litt av hvert. Saldoen er kanskje på 240.000 til gode korrigert for vedkommendes bruk av systemet så langt. Dialysen passerer glatt 240.000 etter 60 dager.

Skal din kjære elimineres med kurasitt etter 2 mnd så vekommende ikke snylter på ditt bidrag??

Skjult ID med pseudonym chairman2s ti. 10 juli 17:44

fyr84: misbruk er en helt annen sak... og det må man bli flinkere til å stoppe, men misbruk av systemer er nok litt av prisen vi må betale for å ha gode ordninger.

Skjult ID med pseudonym wilma ti. 10 juli 17:46

Chairman

Så fine refleksjoner fra deg! Skjønner at det er litt mer enn bare stolen som trenger tilpasning i arbeidslivet ditt, men ønsker at du blir i jobben til du blir gammel og grå og vel så det, om det er slik at du trives der.

Skjult ID med pseudonym fyr84 ti. 10 juli 17:51

Jau, chairman. det var den prisen jeg er villig til å betale, litt klumsete forklart bare. :)

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 18:23

Er den holdningen chairman vise her jeg har gitt ham kudos for! Rullestol er en ting, man kan lett jobbe da.Derimot å trenge mer hjelp og sikkert bite i seg at man ikke klarer alt selv, men likevel er villig til å gjøre det. At samfunnet nok heller vil ha ham på trygd stemmer nok. Det er her chairman skiller seg ut, han vil yte utrolig mye for å kunne være i jobb. Når du en dag føler du må ta en pause, så er jeg glad mine skattepenger bidrar til ditt daglige brød. Kudos chairman!

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 10 juli 18:30 Privat melding

@svimsa

Alt er ikke mulig.
Husk at for enkelte uføre så blir det å ta utdannelse (selv om det "kun" er kurs online) det samme som for andre å løpe maraton med 40 i feber.
Det er sikkert mulig, men det vil ta mer tid og mer krefter enn det er verdt. Det handler jo også om at folk skal ha et liv utenom studier og jobb. Ikke alle kan sende unger, mann, hus, venner, og absolutt ALT av andre ting de ellers gjør på båten for å fokusere 24 timer i døgnet på studier og hvile....studier og hvile....

Det er svært store forskjeller ute og går blant folk som ikke kan jobbe av en eller annen grunn. Og alle har sin historie og sin sammensetning av "helseproblemer".

Jeg for min del mener ikke at det er noen sin "feil" at mange ikke kommer seg ut i jobb. For både arbeidsgiver og arbeidstaker må kreve et minimum for at begge skal ha noe utbytte av det. Og dersom det ikke finnes noen mulighet for å oppnå det, så er det bare slik. Da er det lite å gjøre med det.

Du kan jo feks be en med ME som ligger 20 timer i døgnet foran lukkede gardiner i et stille rom om å ta et nettkurs ;) For vedkommende har jo tross alt 4 timer igjen av døgnet til "fornuftige" ting ;)
Enkelte uføre sliter mer enn nok bare med å få tid og overskudd til å pleie den biten i livet som heter "sosialt liv".

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 19:09

@Minney, du har ikke lest det jeg har skrevet? For de aller fleste er det muligheter, men, de som har reelle problemer skal selvfølgelig få hjelp.

Det med at flest er i jobb handler ikke nødvendigsvis bare om utbyte i den forstand, men at vedkommende faktisk kan være i jobb og få oppleve det sosiale, ha kolleager osv. Tror mange blir "sprekere" av bare det og faktisk da kan bidra.

Nå gidder jeg ikke skrive mer, dette er bare mitt syn. Andre får ha sine syn:=)

Skjult ID med pseudonym Møkkamann ti. 10 juli 20:34

Skjult id 17.43: Bra eksempel men hvorfor spør du meg? Etter måten jeg argumenterer på trodde jeg det var åpenlyst at jeg ikke har samme syn som Blåruss!

Skjult ID med pseudonym svimsa ti. 10 juli 20:52

Skjult id 17.43: ikke noe godt eksempel. Leukemi er en sykdom man ikke lever lenge med. DA skal de ha hjelp.

Derimot om noen er uføretrygdet i en alder av 30, såkan de leve til de blir 100.....

Skjult ID ti. 10 juli 21:01

Møkkamann, ikke ta det så personig isåfall. la bare poenget stå der som en saksopplysning for noget sneversynte selvsentrerte sjeler rundt om i det ganske land.

Deal??

Skjult ID med pseudonym Møkkamann ti. 10 juli 21:01

No probs:)

Skjult ID ti. 10 juli 21:07

Svimsa, de tar jo av felleskassa til enkelte her-over og det er det ikke alle som liker.
Finnes forøvrig kalkyler for hvilke kostnader en enkeltindivid kan benytte før staten går i minus.
Så kanskje man endag innfører giftsprøyte-rutiner den dagen brukeren "går i minus"

Sikkert til glede for selvsentrerte individer !1

Skjult ID med pseudonym NN on. 11 juli 01:13

@svimsa: Har du 40k og låne meg til utdannelse? Får ikke lån i banken skjønner du...

Og leste du i det hele tatt innlegget mitt der jeg sa at jeg har jobbet i over ti år i forskjellige tiltak for å prøve å få ting til å fungere? Synes du det høres ut som en som egentlig bare ønsker å få lagt ting i hendene? Jeg har kjempet og sloss både mot systemet og med meg selv for å prøve i det lengste å kanskje finne noe jeg kunne gjøre, men uten å ha penger til å dekke kursing så strander det der. Det ER faktisk ikke så enkelt for meg at jeg kan starte opp med kurs eller skole ettersom jeg faktisk ikke får lån til å betale for det.

Jeg ba aldri om å bli ufør. Det var det NAV som bestemte etter de nevnte ti årene. Jeg ønsket fortsatt å gå kurs og eller opplæring en eller annen plass, men skulle jeg gjort det hadde jeg mistet all stønad fra NAV og jeg hadde hvertfall stått på bar bakke. Sånn sett kan man vel si at det var NAV som tvang meg over på uførestønad.
Og når jeg nå maser for å få hjelp til å komme ut av uføret tilbyr de meg altså jobb side om side med psykisk utviklingshemmede med å fylle ved i sekker. Uten noen form for ekstra betalt. Kjempemotiverende...

Jeg ønsker å komme ut av uføret og har vel strengt tatt innsett at jeg må ordne det selv, men samtidig etterlyser jeg mer hjelp fra det offentlige for sånne som meg. Jeg vil tro fellesskapet er tjent med å få flere uføretrygdede tilbake i arbeidslivet så hvorfor gjøres det ikke mer for å tilrettelegge for at det kan skje?

Ikke alle HAR såpass pågangsmot at de orker å sloss mot systemet og ender opp med å rett og slett ikke orke å bruke all sin energi på å krangle med saksbehandlerne på NAV. Resultatet blir da at de aldri kommer seg ut i arbeid igjen selv om de aller så mye har lyst...