http://www.dagbladet.no/2012/07/21/tema/klikk/helse/22621237/
Dette gjelder vel strengt tatt dersom en av foreldrene har avsluttet et forhold hvor en kjæreste har vært involvert i barnas liv også.
Tenker mange alt for mye på seg selv i forelskelsens rus? :P
Og glemmer at barna ikke er på samme sted som en selv i å være ferdig med det som har vært.
Eller overbeviser seg selv om at barna helt sikkert synes det er greit (fordi man kjenner sine barn godt og de virker (barn kan strekke seg langt for at foreldrene skal ha det bra) veldig fornøyde).
Eller hva mener dere folkens? :)