Alle innlegg Sukkerforum

Stortrives,,,

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Sofus fr. 27 juli 23:17

Vi stortrives som single, med alt hva det innebærer,,,,, Og er livredde fra å framstå som desperate.
Kan så vidt forsiktig si at det mangler det lille ekstra,,,, Derfor sitter vi her en fredags kveld, og endel andre kvelder kan jeg bevitne..
Men føle oss ensomme ,,, nei det gjør vi ihvertfall ikke!

Skjult ID med pseudonym wolfcry fr. 27 juli 23:18

Det går helt fint å føle seg ensom uten å være desperat...

Skjult ID med pseudonym lusa fr. 27 juli 23:20

Det går også fint å være desperat uten å være ensom. Det kom med den teknologiske utviklingen :p

Skjult ID med pseudonym Bada Bing fr. 27 juli 23:20

TS har et poeng:) Jeg trirves som singel, kanskje litt for godt. Likevel sitter jeg nå her på sukker og drømmer:)

Skjult ID med pseudonym Lowry fr. 27 juli 23:28

Jeg skal ikke sitte her så mye lenger.

Jeg skal ut og jakte.
Ut og prøve å finne et kjøttrikt byttedyr, og jeg angriper byttedyr som er flokkløse, utenfor flokken og selv inne i flokken.

Skjult ID med pseudonym Sofus fr. 27 juli 23:31

Stemplet desperat får man fort her inne virker det som,,, Og det ligger tykt utenpå i mange profiler og div innlegg her inne på forum, at endel er redde for å framstå som desperat og ensom. Det er nærmest tabu og uttrykke følelser som går i den retning at man ikke trives med singelstatusen...

Synes det er feigt og litt hyklerisk,,,,

Noen har et mer sosialt liv enn andre, men de fleste voksne tror jeg har et savn etter noen og dele livets hverdager med, fordi om de ikke er totalt ensomme..

Skjult ID med pseudonym lusa fr. 27 juli 23:33

Lowry) - fr. 27 juli 23:28

Jeje. Om du finner en fin liten mannebiff på veien, kan du ta han med og droppe han av hjemme hos meg. På forhånd takk.

(mann 39 år fra Akershus) fr. 27 juli 23:46 Privat melding

Jeg trives som single, men trives enda bedre om man kan dele livet med en kjæreste.
Derfor er jeg her på sukker. :)

(kvinne 32 år fra Buskerud) fr. 27 juli 23:47 Privat melding

Det går også an å være singel uten å føle seg ensom.

Ensom, ensom, ensom. hva ER ensom? har man ikke en venn i verden? Har man ikke familie? Har man ikke folk å skravle med online? Har man ikke kjæledyr? Har man ikke bla bla insert. Ensom? Nåhnei.

Skjult ID med pseudonym pgmp lø. 28 juli 02:08

Erfaringen til nå er at trives jeg bedre som single enn i forhold. Prøver å få meg til å tro at det skyldes at jeg ikke har møtt den rette ennå, men innerst inne er jeg veldig usikker på om jeg egentlig har lyst til å gå inn i noe nytt forhold. Holder muligheten åpen for å bli tatt med storm av en eller annen, men tror neppe det skjer.

Skjult ID med pseudonym Za lø. 28 juli 02:13

Innerst inne tror jeg kanskje muligens at jeg ikke bra nok for noen å elske. Og omvendt.

Skjult ID med pseudonym pgmp lø. 28 juli 02:53

Vel, jeg kan heller ikke forstå at noen skulle kunne finne på å elske meg, men det har jo vist seg å skje noen ganger likevel. Folk er rare. Evt desperate. Problemet er at de kunne tenkt seg å bli elsket av ikke er rare nok.

Skjult ID med pseudonym arnold lø. 28 juli 13:44

Jeg har bare bekjente (og de kan knapt nok kalles det), og det fungerer bra.
(Noen bekjente har vært ved siden av meg i timesvis uten å legge merke til meg, og tilsvarende har jeg også opplevd med nære slekt.)
Forum er ikke for noe å regne.

Skjult ID med pseudonym wilma lø. 28 juli 14:27

Jeg har i mange år følt meg utilfreds som singel. Jeg har følt at livet ikke er like mye verdt å leve som singel, som når du har noen å dele livet med.
Og jeg har aldri lagt skjul på at det er slik jeg føler det. Jeg har aldri vært en av de som har profilert seg som lykkelig som som singel.

Og denne floskelen med at du først må ha det godt med deg selv, før du kan være mottagelig for å finne en du kan elske og få det godt med, synes jeg nesten er på grensen til å være forkastelig.
Mennesker i forhold lever lenger og har færre psykiske lidelser.
Er man ulykkelig fordi man ikke har noen å dele livet med, så er botemiddelet faktisk å finne noen å dele livet med!

Men!
Det er ikke alle som finner seg en ny partner å dele livet med, og jeg har tenkt at kanskje _jeg_ ganske enkelt ikke kommer til å finne meg en ny partner?
DA blir jeg nødt til å redefinere hvem jeg er og hva jeg trenger, DA må jeg skape meg et liv som er fullverdig og absolutt tilfredsstillende nok uten en livsledsaker ved min side!

Skjult ID med pseudonym wilma lø. 28 juli 14:59

Tilføyelse:
Er man ulykkelig fordi man ikke har noen å dele livet sammen med, så er botemiddelet faktisk å finne noen å dele livet med, botemiddelet er _ikke_ å kjøpe seg en (eller haugevis av) selvhjelpsbøker som handler om å lære å elske seg selv.

Av og til virker det som at mange mener at ulykkelige single trenger terapi, trenger å begynne med selvhjelp, trenger å bli mer glad i seg selv, trenger å lære å nyte livet.
Er man ikke lykkelig som singel, så lever man livet sitt feil, lissom.
Som om det å være ulykkelig eller utilfreds som singel, skulle være tegn på svekkede sjelsevner, eller mangelfull livsmestring!

Skjult ID med pseudonym Sofus lø. 28 juli 16:26

Veldig med på dine innlegg her wilma,,,

(kvinne 41 år fra Akershus) lø. 28 juli 16:43 Privat melding

Har det fint som singel, men kan jo være hyggelig å være tosom... Ensom er jeg ihvertfall ikke.

Skjult ID med pseudonym 303 sø. 29 juli 01:33

Det er den absurde positivismen igjen.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 29 juli 01:38

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Forst-meg-selv_-sa-meg-selv-69479 14.html

(Først meg selv - så meg selv - Aftenposten)