Alle innlegg Sukkerforum

Bortskjemt....

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 11:55

Hva betyr det egentlig når vi snakket om at noen er bortskjemt? Hva legger du i begrepet?

Skjult ID med pseudonym Pappa1 ma. 2 juni 12:15

En person som er bortskjemt har kanskje i mange tilfeller hatt det litt "lett", og tar for gitt at ting ordner seg selv?

Skjult ID med pseudonym mali ma. 2 juni 12:34

Bortskjemthet handler om positive oppvekstvilkår. Særlig tenker jeg på materiell velstand, sosial trygghet, generelt få krav og få utfordringer under oppveksten. Det er et relativt begrep, der personens erfaringer må sammenlignes med det samfunnet vedkommende lever i som voksen. En gjennomsnittlig person i den vestlige verden virker bortskjemt i forhold til folk i land med dårligere økonomi og velferd.

Man kan bli bortskjemt av blant annet sine foreldre, talenter man er født med, utseendet, summen av alle mennesker man møter, god privatøkonomi, politiske systemer, velferdsordninger og andre faktorer. I tillegg spiller generell flaks i livet en stor rolle. Altså vil både arv og miljø spille inn.

Bortskjemthet kan føre til skjørhet. Man kan ha en urealistisk forventning til hvordan livet skal være. Man er i mindre grad utrustet med en verktøykasse for å takle problemer.

Men jeg tror også at ulike mennesker takler det å bli bortskjemt på ulike måter. Man blir mer elle rmindre bortskjemt gjennom de kortene man får utdelt når man blir født og gjennom livet. Hvordan man så spiller disse kortene er opp til en selv.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 2 juni 16:37

Alt bare lander i fanget på en ...
Noen kan være bortskjemt på penger, noen på kjælighet, andre på frihet eller andre ting...

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 17:02

Jeg nekter på at det går an å bli bortskjemt på kjærlighet, frihet og andre viktige ting!

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 2 juni 17:10

Ok det er lov å nekte ... :o)
Det er ikke allid negativt å være bortskjemt... Og i disse situasjonene er det noe positivt.

Skjult ID med pseudonym Hæææ ma. 2 juni 17:57

Zitelle

Hvorfor vil du vite det ?:))

Skjult ID med pseudonym mali ma. 2 juni 18:02

Zitelle

Det er vel lett å bli bortskjemt på kjærlighet fra foreldrene?

Og grunnleggende valgfrihet er vi vel blitt bortskjemte på, ved at mange tar den for gitt. Vi ser det vel bl.a. i syngende valgdeltakelse fra valg til valg...

Skjult ID med pseudonym Bortskjemt ma. 2 juni 18:17

Jeg tror at bortskjemt har med å gjøre hvor mye man har fått/får av det som er listet opp ovenfor i tråden. Klart mange blir bortskjemt på kjærlighet også, det ser vi rundt oss hver dag. Heldigvis!

Å bli bortsskjemt betyr vel bare å få (mye) mer enn man (tror) man trenger av noe. Om man blir "ødelagt" av det eller ikke, kommer an på mange ulike faktorer. Jeg tror Zitelle kanskje har en annen forståelse av hva ordet betyr enn de andre i tråden?

Skjult ID med pseudonym Mr.A ma. 2 juni 19:08

SELVFØLGELIG går det an å bli bortskjemt på kjærlighet, Zitelle! Det er vel det som skjer nær en slutter å sette skikkelig pris på hverandre og ta hverandre for gitt?

Men at du ikke vil bli det er jo noe annet... :o)

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 19:13

Min oppfattelse av bortskjemt: å ha fått så mye av -noe- at de en omgås opplever det som et problem eller en en irritasjon. Altså i alle tilfeller en subjektiv bedømmelse? :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 2 juni 21:37

Jeg er eing med Zitelle i at man ikke kan bli bortskjemt på kjærlighet... Men man kan bli bortskjemt på grunn av måten den utøves på.

Et barn kan aldri bli elsket for høyt av foreldrene sine. Det er først hvis kjærligheten utøves på et misforstått vis at det går galt. Så som hvis man aldri krever noe av barna, syr puter under armene på dem, ikke lar dem måtte jobbe for ting, ikke lar dem ta ansvar selv for sine handlinger. Da kan barna, som mali sier, i mindre grad bli utrustet med en verktøykasse for å takle problemer. Og rett og slett bli bortskjemt. Man må derfor elske med både hjertet hodet i blant.

Et eksempel på det kan være når ettåringer hyler for å bli løftet opp om natten. Det kan være hjerterått å høre på, og instiktivt virker det som en lite kjærlighetsfull handling å gå ut av rommet. Men på et tidspunkt må man sette foten ned og starte en oppdragelsesprosess.. selv på babyer. Livskvaliteten blir som regel for alle parter etterpå, men det kan være tøft å gjennomføre.

Jeg tror kjærlighet mellom voksne fungerer litt på samme måte. Når man virkelig elsker noen, er det fort gjort å skjemme bort partneren på en eller annen måte ved å lage mønstre som blir tatt for gitt... Og det betyr at man lett kan gjøre forholdet en bjørnetjeneste. Også her må man i blant passe på å utøve sin kjærlighet med både hodet og hjertet.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 22:02

Kanskje bortskjemt rett og slett betyr at man blir skjemt bort? Altså bort fra noe viktig og derfor et ord med negativ valør? Jeg vet ikke.

Men jeg tenker at å være bortskjemt handler om å få mye av det som ikke er viktig på en menneskelig og seriøs måte.
Drøssevis av gaver, leker og andre ting fremfor uendelig masse kjærlighet vil for meg ha noe med bortskjemthet å gjøre.
Slik jeg ser det kan man aldri bli bortskjemt med kjærlighet fordi det er det vi mennesker trenger for å leve livene våre godt.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 22:06

Hæææ
Jeg vil vite det fordi jeg synes det er litt interessant. Jeg tror vi ofte bruker ordet bortskjemt når vi misunner andre som har det bra?
Eller når noen bare forventer at ting ordner seg og andre ser at det faktisk ordner seg for positive og optimistiske mennesker?

Mr.A
Jeg er uenig. Man blir ikke bortskjemt på kjærlighet når man begynner å ta noen for gitt. Det som skjer da er nettopp det du sier:
Man begynner faktisk å ta det den andres kjærlighet for gitt. Man glemmer "The power of love". Big mistake, egentlig.....

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 22:14

Forføyet er også et annet synonym i denne sammenheng, som jeg personlig synes passer best iht. Lilleulvs beskrivelse. Det er rett og slett en ubalanse (føyelse) i et forhold som på lang sikt fungerer uheldig i et sosialt perspektiv for den føyede. Synes forresten du beskriver tema svært godt, Lilleulv.

Jeg er dog ikke enig i at det å være bortskjemt må være i forhold til materialistiske (eller ting som det ikke er knyttet følelser til), Zitelle. Men her er vi kanskje inne på ordets konnotasjon (personlig fortolkning i forhold til assosiasjoner), og ikke dennotasjon (leksikalsk betydning)? Her er det lov å være uenig, og det er jo det som skaper mangfold :-) Skal alle ord defineres?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 22:15

Selvsagt er det lov å være uenig, mann29! :-)
Jeg ser bare ikke at det som er godt for en kan være noe som kan assosieres med bortskjemthet.
Kan du utdype det sånn at jeg forstår din side av saken?

Alle ord skal ikke defineres, men jeg synes ordet er litt interessant. Ikke alle trenger dermed å synes det samme som meg :-)

Skjult ID med pseudonym Insomnia ma. 2 juni 22:19

Å skjemme bort noen, er jo positivt og et tegn på at man er glad i ) Være snill, grei, imøtekommende, gjøre små eller store ting for å gjøre den personen glad. Det gjør jo den utkårede bortskjemt, men det er ikke negativ i mine øyne! Det er jo faktisk lov og nødvendig å skjemme bort seg selv av og til også :)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 22:21

Insomnia? Blir han da bortskjemt? Blir han ikke bare elsket av deg i ord og gjerninger? :-)

Skjult ID med pseudonym Insomnia ma. 2 juni 22:25

Bortskjemt og elsket , sett og hørt, alt i ett :))

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 22:26

*æsj.....det er jo kun jeg som er enig med meg her jo! ;-) *

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 22:48

Den som stadig blir skjemt bort blir tilslutt bortskjemt?

Den som spiser for mye sjokolade blir tilslutt tykk?

Det ene har positive forknytninger, mens ubalanse i form av for hyppig gjentakelse vil resultere i en egenskap vi forknytter noe negativt til?

Min side av saken ang. bortskjemthet Zitelle :-) er at et individ har fått overdrevent mye av noe, slik at andre (subjektivt) i en sosial sammenheng vurderer det til et problem eller det blir en frustrasjon. Uansett blir det relativt i forhold til hva som er 'vanlig' i forhold til normen i en kultur, og altså subjektivt. Personlig ubalanse, kunne det kanskje også kalles?

hm... nei, jeg tror ikke man kan få for mye av det som er godt (og dermed bli bortskjemt av det), så der er vi helt enige Zitelle! Dersom andre f.eks. uttrykker frustrasjon pga. at andre får for mye kjærlighet eller oppmerksomhet, tror jeg det heller bunner i misunnelse.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 22:51

Så da spør jeg deg mann29 :-) Om kjærlighet er noe godt, hvilket det er - kan man da bli bortskjemt på kjærlighet? Ja? Nei?

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 23:01

Så da svarer jeg deg Zitelle: ikke på kjærlighet i sin rene form. Så Nei.

Saken er bare den at vi mennesker klarer ikke alltid formidle ren kjærlighet, vi er ikke perfekte, og måten man da viser kjærlighet på kan rett og slett bli - en bjørnetjeneste. Man kan f.eks. bli bortskjemt på å alltid møte minste motstands vei (i forhold til å oppdra et barn).

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:01

Nei. Flott mann29.

Tilgi meg om jeg er litt tett i pappen, men jeg forstår virkelig ikke dette med kjærlighet og bjørnetjeneste! Helt seriøst.....

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 23:09

@ Zitelle

Kommunikasjon går 2 veier, så om du ikke forstår er det like mye meg som er dårlig til å forklare.

Jeg tror vel egentlig Lilleulv beskriver det best (21:37) iht. dette med å oppdra barn.

Når det gjelder forhold, er jo det en annen sak. Et lignende spørsmål kunne være: går det an å være for snill med partneren sin?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:14

Slik jeg ser det handler barneoppdragelse om kjærlighet på den måten at grensesetting er jo kjærlighet, selvsagt.

I forhold til ditt spørsmål mann29 ville jeg svare:
Det går ikke an å være for snill med parneren sin om man også er like snill mot seg selv.

En ting til jeg ikke helt skjønner: Hva er ren kjærlighet? Og ikke minst: Hva er uren kjærlighet om dette er motsetningen? :-)

Skjult ID med pseudonym Bortskjemt ma. 2 juni 23:16

Enig med Insomnia, bortskjemthet brukes også ofte i en positiv betydning, når man får "i overflod" av noe som er bra for en. Det virker som om noen av dere ikke har opplevd den varianten? Det kan til og med være helt nøytralt, dvs at den som sier det, ikke mener at det har påvirket deg positivt eller negativt at du har fått denne "overfloden". De ser bare at du har blitt "velsignet" - altså bortskjemt.

Men den opprinnelige leksikalske betydningen er jeg ikke 100% sikker på, og jeg orker heller ikke sjekke det nå. Den betydningen kan også ha endret seg etter at leksikonet ble skrevet - det skjer jo hele tiden med ordene våre, betydningen endres over tid. Men jeg er helt sikker på at ordet generelt ikke brukes så smalt eller snevert som det ser ut som at noen her tror/mener/har oppfattet.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:19

Smiler.......og undrer på hvem "noen" måtte være :-)
Alt handler da ikke om rett eller galt, Bortskjemt, men om litt fabulering og litt høyttenkning sammen en mandags kveld......

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 23:21

@Zitelle

Kan det hende at din definisjon av kjærlighet da også (underforstått) inkluderer en viss klokskap ang. hva som er best for dette indidvitet på lang sikt?

Slik jeg ser det handler dette med å være snill også om samme klokskap, på hvilken måte (og i hvilket perspektiv) er man egentlig snill?

Ren kjærlighet: Å ubetinget ville individets beste
Uren kjærlighet: noe annet

Men hva vet vel jeg. Jeg er jo bare en fyr :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:25

Jammen da er vi enige i kveld også, mann29?

Uren kjærlighet finnes ikke i min verden. Det finnes kun EN form for kjærlighet: Å ubetinget ville individets beste. Uansett.
(for ordens skyld kan jeg legge til at individet her kan være både seg selv, sin partner, sine barn og evt. andre....)

Og da har jeg vel også svart på at dette gjelder på lang sikt, inkl. klokskap og alt annet som kjærlighet favner?


Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 2 juni 23:27

Ja, mann 29

Det går an å være for snill med partneren sin. Litt avhengig av hvordan man definerer snill...
Med ordet snill mener man ofte oppofrende og på giversiden. Dersom det ikke er like mye "snillhet" fra begge parter oppstår det fort en skjevhet i forholdet. Og det som man i starten satte pris på kan gå over til å bli en selvfølge eller i verste fall, en irritasjon.

Selv dersom dette er jevnt, og begge parter bare er snille og greie hele tiden, kan man dessverre også miste gnisten. Det blir rett og slett for kjedelig. (synd, men sant). Det er bare å lese på profiler her inne, det: Har et godt ekteskap jeg vil bli i, men det blir for lite spenning og utfordring... I blant er det "snilere" å ikke være snill, men stille krav, sette ned foten og være tydelig på egne behov.

Ang. kjærlighet og bjørnetjeneste...

Når man er forelsket, er det lite som føles som et offer. Selv når man i blant setter egne behov bakerst. Behovet for å tilfredsstille den man elsker er i blant det største behovet. (La oss si at man det første året har middagen klar på bordet hver eneste dag. Det koster lite fordi det gleder partneren). En stund. Når man ønsker å endre dette, kan det oppstå problemer. Fordi man har vært for "snill" og dermed gjort forholdet en bjørnetjeneste.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:31

Jammen Lilleulv...

Om man er et snilt menneske, må man jo også være snill mot seg selv for å skape en balanse i snillheten?
Snill med seg selv handler også om å sette rammer for seg selv og kjenne sine egne behov og være tydelig i forhold til disse?

Er man snill, setter man ikke ofte sine egne behov bakerst. Dette har ikke noe med egoisme å gjøre, men ivaretakelse av seg selv å gjøre. Det burde egentlig være et minimumskrav for å ha noe ekte og oppriktig å gi andre mennesker. Eller?

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 23:33

@ Zitelle

Jeg visste nok fra veldig tidlig av hva du siktet til (tror jeg da). Den eneste avklaringen som kom frem underveis var din tilknytning av klokskap til kjærlighet, som jeg ikke tror man nødvendigvis kan ta for gitt.. Det tror altså jeg, da. Jeg måtte f.eks. hatt overdreven stor tro på noen om de hevdet å vite hva som var best for meg til enhver tid :-) Selv om de kunne vite det like godt eller faktisk bedre enn megselv :-)

Når det gjelder kjærlighet / fravær av kjærlighet, ser jeg jo også at vi er helt enige :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:37

mann29
Kjærlighet er et verb. Der ligger kanskje litt av sakens essens for meg, og forklarer hva kjærlighet er og hvorfor uren kjærlighet ikke handler om kjærlighet i det hele tatt slik jeg ser det, rett og slett fordi uren kjærlighet ikke er betingelsesløs.

Jeg tror forresten at jeg og min fremtidige vil "krangle" om hvem som skal massere hvem og være god mot den andre ;-)

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 2 juni 23:52

Jeg forsøker meg med følgende regnestykker

kjærlighet + klokskap = sunn kjærlighet
kjærlighet + bjørnetjenester = usunn kjærlighet
snillhet + klokskap = sunn snillhet
snillhet + selvutslettelse = usunn snillhet

kjærlighet = å ubetinget ville den andres beste

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 2 juni 23:56

Jeg kjøper den, mann29. Men jeg undrer meg på om jeg ønsker meg at det sto: Kjærlighet = å være kjærlighet for seg selv og andre.

Skjult ID med pseudonym mann29 ti. 3 juni 00:00

Men Zitelle.. da blir jo kjærlighet både substantiv, verb og adjektiv på en gang?! :-)

Men det går vel an!

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 3 juni 00:01

Hva med: Kjærlighet = å ubetinget ville den andres beste ved å være kjærlighet? ;-)

Skjult ID med pseudonym mann29 ti. 3 juni 00:10

@ Zitelle

Hvordan er man kjærlighet?

Må man ikke være et menneske som viser kjærlighet? Og betyr ikke det at det finnes rom for feil, og at det er greit fordi du også er et menneske som vil bli elsket tilbake?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 3 juni 00:14

Å kjærlighet..........jeg er helt sikker på at du forstår hva som menes med dette om du bare kjenner etter, mann29 :-)

Og vi vet jo begge at kjærlighet ikke handler om perfeksjonisme, ikke sant?

Skjult ID med pseudonym mann29 ti. 3 juni 01:08

Vi vet alle hva kjærlighet er, likevel er den utrolig vanskelig å beskrive.

Skjult ID med pseudonym lukas ti. 3 juni 01:08

Syns K. Gibran beskriver det godt i boken Profeten; at kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv og tar ingenting fra annet enn seg selv. Kjærligheten eier ikke og kan heller ikke eies, for kjærligheten er nok i seg selv. Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å fullføre seg selv.

:-)

Skjult ID med pseudonym draupne ti. 3 juni 06:28

"Man älskar hvad man behöver", Allan Edwall

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 3 juni 08:26

Sant nok, Draupne... :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 3 juni 08:36

Jeg er visst helt og totalt på månen her, fordi jeg er uenig. Så lenge man behøver det, er det ikke betingelsesløs kjærlighet, og for meg er kjærigheten nettopp det - betingelsesløs.

Huffameg....jeg ser at jeg sliter her :-)

Skjult ID ti. 3 juni 11:54

Om et voksent menneske sier at han/hun skjemte meg bort. Ja, da har vedkommede ikke blitt bortskjemt men har begynt å forlange.

Barn kan man skjemme bort men ikke voksene folk.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 3 juni 16:50

Kan man ikke skjemme bort voksne folk? Den må jeg tenke litt på.....om du da ikke forklarer meg litt bedre hva du mener? :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 3 juni 22:21

Hei Zitelle...
visste at jeg ville provosere litt med å henge meg på Allan Edwall :-)...
Det er vel ikke hele sannheten. Men en artig satt-på-spissen-formulering, likevel. Har tenkt mye over den, faktisk...

Den betingelsesløse kjærligheten... jeg lurer litt... Hvordan oppstår den? Når vet man at den er det? Gjør man seg fortjent til den ?Er drivkraften bare følelser og kjemi eller også vilje og fornuft? Kan betingelsesløs kjærlighet opphøre noen gang?

Jeg tenker at kjærlighet til barn kan være betingelsesløs. Den kan ikke opphøre. Den er 100% føleslestyrt. Den er ikke rasjonell og det skal den heller ikke være. Selv om foreldre har ansvar for å ikke skjemme bort sine barn, er vi enige i at man ikke kan bli borskjemt på kjærlighet.

Mulig jeg har misforstått noe, men mener du virkelig at kjærlighet mellom voksne også BØR være betingelsesløs? At målet er at man ikke skal slutte å elske den man elsker UANSETT hva han foretar seg? Om partneren blir psykopat og konebanker så er målet en likevel å opprettholde den betingelsesløse kjærligheten? I blant ser vi eksempler på at noen ikke KLARER å slutte å elske sin partner, på tross av slike ting. Det er jo trist og ikke noe ideal...?

Jeg tenker at den ideelle kjærligheten skal være raus og tåle mye, og i all hovedsak være følelsestyrt. Men betingelsesløs?


Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 3 juni 22:35

Lilleulv. Hei søta :-)

Jeg mener virkelig at den skal være betingelsesløs. Jepp. Verken mer eller mindre.
I det ligger det en kjærlighet til både seg selv og den andre - fra BEGGE parter.

Du skriver:
"Gjør man seg fortjent til den?" Slik jeg ser det så handler det om emosjonell modighet. Å fortjene er jo ikke lenger betingelsesløs.
"Om partneren er psykopat og konebanker...." Slik jeg ser det så elsker man ikke om man konebanker og er psykopat.
"Noen klarer ikke å slutte å elske sin partner" Elsker de partneren eller er de "kuet/avhengige"? De elsker i alle fall ikke seg selv.
"Hva er drivkraften"? Kanskje det er å elske seg selv nok til å ikke TRENGE, men å være raus nok til å være nettopp betingelsesløs?

Og jeg er selvsagt fullstendig klar over at noen mener dette er naivt, utopisk og fullstendig vanvittig. Men det synes ikke jeg! :-)
For ordens skyld: Betingelsesløs har ingenting med verken grenseløs eller utvisking av egne behov og egen personlighet å gjøre.

Skjult ID med pseudonym mali ti. 3 juni 23:08

Zitelle:

Kan man føre en ensidig betingelsesløs kjærlighet? Hva om den andre personen endrer seg drastisk? Slik at grunnlaget som var utgangspunktet for kjærligheten ikke lenger er til stede?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 3 juni 23:12

mali
Om en slutter å elske betingelsesløst, vil det vel ikke være så mye grunn til å være sammen lenger? Men hva er drastisk?
Er alt så vanskelig, egentlig? Enten elsker man eller så elsker man ikke. I det ligger en dyp lojalitet og en enorm kjærlighet.

Jo, jeg ser at jeg visst har en helt enorm tro på det gode og på kjærlighetens "renhet". Naivitet er kanskje også et valg? :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 3 juni 23:47

Nå er vi gått over fra begrepet bortskjemt til å definere betingelsesløs kjærlighet og hva vi legger i det begrepet...
Vi legger ikke det samme i det, Zitelle, og derfor blir konklusjonene ulike.

Når du forutsetter at det den betingelsesløse kjærligheten skal gå begge veier, har du lagt et viktig premiss.. Når den også skal inkudere at det skal være mulig å opprettholde en kjærlighet til seg selv, og at man skal ha det bra, har du et premiss til.
Da ville jeg ikke kalt den betingelsesløs lenger.. Men slik du definerer begrepet, og med de forbeholdene du tar, kan jeg være enig at det er den beste form for kjærlighet.... :-).