Alle innlegg Sukkerforum

Holdninger og forventninger til nettdating

Vis siste innlegg
(kvinne 31 år fra Oslo) to. 30 aug. 17:20 Privat melding

Jeg har vært nogenlunde aktiv på Sukker i over halvannet år nå. Jeg har ennå ikke vært i nærheten av å finne en passende kjæreste, men jeg har lært utrolig mye om sjekking og dating iløpet av denne tiden (og jeg vet jeg ennå har mye igjen å lære).
Etter å ha lest innlegget om vanlige feil kvinner gjør i nettdating, så får jeg følelsen av at mange kvinner har de samme holdningene og forventningene til nettdating som jeg selv -pleide- å ha.

Kvinner har instinkter som sier at vi skal finne oss en mann som er både fysisk og økonomisk beskyttende, lojal i årevis og elsker oss for hvem vi er. Vi føler gjerne at vi må ha en mann som er skikkelig bra, for ellers kan det være det samme. Dermed kan listen fort bli veldig høy for at vi føler interesse, og det blir lett å avvise noen som tar kontakt fordi ditten eller datten.

De fleste er fullt klar over at alle og enhver gjør og sier noen feil innimellom, at man ikke alltid er helt gjennomtenkt og kort sagt ikke er perfekt.
De fleste er også klar over at selv om man kanskje føler at man vet rimelig godt hva man trenger i et forhold, så er det ikke mulig å vite helt sikkert hva man MÅ ha og ikke KAN ha i et forhold.
Jeg har derimot følelsen av at veldig mange IKKE er klar over at et tilfeldig menneske kanskje kan ha en personlighet som du vil bli så glad i, at du ender med å drite en lang marsj i manglende kvaliteter som du -trodde- var nødvendige for deg.
Jeg leste først om akkurat dette i en bok, og jeg føler jeg ser dette problemet skinne igjennom en del ting jeg leser fra folk i forbindelse med dating og særlig nettdating.

Kanskje tenker en del at "jammen sannsynligheten for at vi passer sammen er så lav", det var slik jeg pleide å tenke.
Men vet dere hva? Screw it. Prat litt i hytt og vær, bli kjent med folk uten å forvente at personen skal egne seg til noe "mer", finn noen nye venner, ta det som å slå ihjel tid mens dere blir kjent med nye folk, ta det som å lære om mer om mennesker, eller ta det som date-trening om dere vil.
Bare.. slapp av. Start med å finne ut om dere har det hyggelig sammen en person overhodet, før dere begynner å sette kjæreste-krav til personen.
Ta ting som det kommer. Den tid den sorg. I mellomtiden kan veldig mye skje, inklusive at man selv kan ha forandret holdninger, forventninger og krav.

Det eneste problemet med å ta det heelt med ro, er at det kan bli veldig mange å veksle meldinger med etterhvert, og da tar det ganske mye tid :p Men det er et luksusproblem :)

Skjult ID med pseudonym Lurer... to. 30 aug. 17:23

Du gir nå ikke folk en sjanse selv da! Du er utseende fiksert og når du får en melding som det har blitt brukt litt tid på og du blokker.... Hva betyr det da?

(mann 34 år fra Østfold) to. 30 aug. 18:16 Privat melding

Takk for tips, mor! :-P

Skjult ID med pseudonym MrMister to. 30 aug. 20:07

Morsomt at folk tenker på dette matchtallet. Spesielt når de fleste er en annen enn de prøver å være i starten.

"Liker du shopping?" -> "Jada, elsker shopping, vi kan gå på masse shopping sammen" - ye right thats gonna happen.

Jeg har huket av for at jeg har god selvtillitt og lagt vekt på det pga jeg vil ikke møte jenter som "ånei kroppen min er så stygg, buhu" etter 5. eposten. Problemet er at de kommer selv om jeg ser verdens mest grønne blad på dette matchtre'et som indikerer at de også har sagt de har god selvtillit.

Skjult ID med pseudonym cicero to. 30 aug. 21:06

Setter ikke så veldig mye lit til matchtallet, men man merker jo fort i løpet av noen meldinger frem og tilbake om man er på samme bølgelengde.

Men det er noe i det TS skriver, hvis man har et åpent sinn og nyter øyeblikket koker ikke så mye bort i krav og forventninger. Man møter kanskje ikke drømmekjærester på hver deit, men kanskje får man noen gode opplevelser og nye venner ut av det. Tenker man for snevert kan det hende man går glipp av noe stort.

(mann 35 år fra Vestfold) to. 30 aug. 21:22 Privat melding

@TS: godt poeng.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 31 aug. 00:12

Vel, no offense @2d6, men litt selvmotsigende?
"Kanskje tenker en del at "jammen sannsynligheten for at vi passer sammen er så lav", det var slik jeg pleide å tenke."

Med tanke på at du ikke har funnet deg noen kjæreste enda så kan en jo ikke akkurat påstå at det å være mer "åpne" forholdet til matchtallet hjelper noe som helst.

Førsteinntrykket er som regel det rette og hvis du føler at "sannsynligheten for at vi passer sammen er så lav" når du leser en profil, så er sjansen stor for at den er nettopp det, lav.

Men jeg aner egentlig ikke hva jeg snakker om, for jeg fortsatt til gode å treffe noen her inne, og det med lenger fartstid enn deg. :P

(mann 43 år fra Oslo) fr. 31 aug. 15:29 Privat melding

Det var mange veldig mange bokstaver plassert rundt et par enkle og (for de fleste) velkjente poenger, ts :)

Skjult ID med pseudonym Bo fr. 31 aug. 15:37

Ts har blokkert meg, uten at jeg har sagt et pip til henne haha

Skjult ID med pseudonym Danty fr. 31 aug. 15:40

Me2.. Men jeg har mast fælt så mye på henne, så jeg forstår henne i grunnen godt da

Skjult ID med pseudonym Boble® lø. 1 sep. 11:48

Nettdating handler mest om utseende. Utenom for noen få brukere som har forstått at det handler om noe litt mer og viktigere enn det. Jeg er desverre ikke en av dem enda...

(mann 43 år fra Hedmark) lø. 1 sep. 12:46 Privat melding

En av de mest fornuftige forumtrådene jeg har lest på lenge. Voksent og reflektert, samt at hun peker på det åpenbare problemet med nettdating, som jeg også har innsett. Etter å ha kun fått avvisning eller intet svar fra samtlige jeg har kontaktet, har jeg innsett at nettdating muligens ikke er noe for meg. Jeg har ikke manglende selvtillit i forhold til mine kvaliteter som kjæreste, fordi jeg vet jeg har mye å tilby rette vedkommende. Men jeg kan ikke flyte på utseendet eller påstå at resultatet i relasjonstesten virkelig er meg. Derfor tviler jeg på at jeg vil finne min hjertes utkårede her inne på Sukker eller på andre plattformer. For jeg gjør selv akkurat samme "tabben" som TS, dømmer fra utseende og andre overflatiske ting når jeg leter. Nå har jeg ikke fått en eneste førstemelding, så jeg har ikke avvist noen. Men blitt avvist nok ganger til at jeg trygt kan trekke konklusjonen om at dette ikke er noe for meg og jeg blir ikke å fornye medlemsskapet. All ære og heder til de som fortsatt har troen på nettdating og som gjør suksess med det. Måtte lykken stå dere bi :).

(kvinne 31 år fra Oslo) lø. 1 sep. 12:56 Privat melding

"Førsteinntrykket er som regel det rette og hvis du føler at "sannsynligheten for at vi passer sammen er så lav" når du leser en profil, så er sjansen stor for at den er nettopp det, lav."
Der er jeg ikke enig. Jeg vet både med megselv, folk jeg kjenner og folk jeg har blitt god venn med via nettdating, at profilen kan gi et veldig ufullstendig inntrykk av en person.
- Selv har jeg vekslet mellom å gi profilen min forskjellige preg gjennom hva jeg har skrevet, for å bevisst prøve å appellere til forskjellige typer personligheter som jeg tror jeg kan passe sammen.
- En bekjent av meg, som er veldig glad i dataspill og bruker en god del tid på det, valgte å ikke nevne data eller spill med et pip i profilen sin her på Sukker.
- Den ene nye kameraten jeg har fått gjennom nettdating, han hadde en sånn profil som knapt inneholder tekst og forteller veeeldig lite om ham.

Jeg har blokkert mange som jeg har følt meg overbevist om at jeg ikke ville passe sammen. Som jeg skrev nederst i innlegget mitt: "Det eneste problemet med å ta det heelt med ro, er at det kan bli veldig mange å veksle meldinger med etterhvert, og da tar det ganske mye tid :p"
Jeg har skrevet med 25-30 forskjellige personer hver dag i perioder etter jeg satte ned listen, og da tar det MYE tid!
Jeg prøvde en periode å skrive med alle jeg fikk meldinger fra, uansett om jeg følte personen var aktuell å date, og jeg fant ut at det tar ALT for mye tid.
Om noen ikke klarer å forstå at jeg sette grenser for hvor mye tid jeg vil bruke på nettdatinga, så er det ikke mitt problem at de ikke klarer å sette seg inn i mitt ståsted.

Man kan ikke ta det personlig når man blir vurdert uinteressant og ikke får besvart meldinger i dating. Ikke finn på å tro at ikke jeg selv opplever at enten førstemeldinger eller senere meldinger fra meg ikke blir besvart.
Jeg klager ikke, jeg går bare videre.

Skjult ID med pseudonym søker lø. 1 sep. 13:13

Jeg er ganske uenig med TS.
IRL kan forelskelse være skikkelig styggedom når du faller for feil person. Nettdating gir muligheten til å vurdere hvem du vil tillate deg å møte. Når det gjelder utseendet er jeg ganske så avslappet siden det ikke vil være særlig farlig å bli kjent med vedkommende. Men overfor fysisk tiltrekkende jenter hvor det er dårlig match på personlighet eller verdier er jeg nådeløs, jeg vil ikke ha henne i nærheten av meg.

Skjult ID med pseudonym bat lø. 1 sep. 13:46

Primacy effect, førsteinntrykk, vi har en tendens til å legge mer vekt på de første inntrykkene av en person.

(kvinne 28 år fra Oslo) lø. 1 sep. 15:34 Privat melding

Jeg er noe enig i TS skriver. Jeg har nå tatt meg selv i hvor mange bra karer jeg har latt gå for den minste ting. Jeg har forståelse for at det ikke alltid er like lett å vite hva man skal skrive, eller faktisk det å vite hva man skal si for å nå mottakeren. Men for min del gjelder dette også IRL. Jeg kan få sansen for en person IRL som jeg ikke hadde brydd meg om å klikke på profilen til en gang her inne. Men IRL danner man seg et helhets inntrykk der og da, og det er ikke alltid like lett på nett . Til syvende og sist er det faktisk personligheten som overvinner alt, mener jeg.

Iløpet av min tid på sukker, har det skjedd en gang at jeg har falt for en person. Og da er vi inne på det som søker skriver. Det kan være en skikkelig styggdom når man først faller for feil person. Så kommer den dagen jeg treffer denne karen som jeg føler jeg får en helt utrolig god tone med. Da er vi inne på dette med at man danner seg et inntrykk når man treffer personen, og ikke etter tusen brev frem og tilbake på sukker. Siden jeg møtte han ganske kort tid etter vi kom over hverandre her inne, følte jeg at jeg hadde blitt kjent med han IRL og ikke laget min egen analyse ut i fra brevene vi hadde skrevet, meldingene, eller telefonsamtalene. Jeg tenkte at dette her måtte jo bare være bra. Men jeg tok feil, og da er vi inne på det søker sier igjen - det kan være en sikkelig styggdom når man forelsker seg, og man vil kanskje ikke innrømme for seg selv at dette her ikke bra. Så prøver man litt til, og holder på slik helt til man går på en skikkelig smell før man skjønner at nå er der nok. Da er vi inne på dette med viljestyrke. Blir man først forelsket, er det fort gjort at man lar seg styre noe så ekstremt av dette man kaller følelser. Og her kommer problemet, lar man det gå så langt at man faktisk opplever en slik smell som jeg gjorde, så kommer man med preferanser, for man vil ikke utsette seg selv for noe slikt igjen.

Nå er jeg der som TS snakker om på slutten av innlegget. Jeg snakker med mennesker uten å tenke på hva jeg har i vente. Nå er det ikke sånn at jeg snakker med alle her inne, men de jeg føler det går an å kommunisere med. Begynner man å treffes, kan kjemien være der, men også ikke. Men om den ikke er der, så blir man hvertfall ikke skuffet, for man har ikke hatt forhåpningene på forhånd.

Som TS sier; Ta ting som det kommer. Den tid den sorg. I mellomtiden kan veldig mye skje, inklusive at man selv kan ha forandret holdninger, forventninger og krav.