Alle innlegg Sukkerforum

Blitt mer troende med årene?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Trordu sø. 2 sep. 20:06

Er det flere her som opplever at man blir mer troende med årene? Har vel syntes at kristen ungdom eller i det helt tatt, frelste mennesker har vært litt rare og fjollete.

Det har gått opp for meg at det faktisk finnes en himmel hvor man møter Jensus og Gud den dagen man forlater denne verden.

Det var fjernt for meg i mange år til tross for at jeg var oppvokset med kirkegang, søndagsskole, sang i kor, var med i speideren. Men det hadde ikke sunket inn. Men etter å ha fylt førti, har ting litt etter litt gått opp for meg også. Noen andre her som har samme erfaring? Nå er jeg 46 og blitt helt overbevist.

Er det noe som er viktig å fortelle om når man møter noen på date? Jeg føler ikke at det er så viktig selv. Men skulle det slumpe seg slik at daten viser seg å ha samme overbevisning er det et pluss.

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 2 sep. 20:10

Heller motsatt. Trodde på nissen før, det gjør jeg ikke lenger.

Skjult ID sø. 2 sep. 20:10

Kanskje noe å skrive i profilen?

Skjult ID med pseudonym gina sø. 2 sep. 20:11

Skriv det i profilen, så vi kan styre unna.

Skjult ID med pseudonym Diamond sø. 2 sep. 20:16

....finnes en himmel hvor man møter Gud den dagen man forlater denne verden....?
Gud er ikke en mann man møte et annet sted.
Gud er livskraften i alt levende.... Du, jeg, alt du ser der ute, det du kjenner inne i deg, er beviset på at Gud ER....
Gud er pulsen, bevegelsen i alt... Gud har du kontakt med uansett om du lever her på jorden i fysisk kropp, eller om du reiser herfra og forlater din kropp. Da lever man i sin eteriske kropp..... i himmelen hvis du vil kalle det det... ;)
Det er også skoler, universiteter, hager og hus i eterien....

(kvinne 57 år fra Vestfold) sø. 2 sep. 20:18 Privat melding

Er ikke flau over å skrive her at jeg har en kristen tro,selv om jeg ikke er særlig aktiv innen kirkegang og denslags.
Håper jo å møte en mann som også tror,men det er ikke noe krav fra min side.

Skjult ID med pseudonym mhm sø. 2 sep. 20:19

Vet om mange kvinner litt oppi årene som er blitt mer troende ("alternative"), med åra ihvertfall. Er jo bare å ta en liten rundtur på en av disse alternativmessene. 90% av de som er der er kvinner over 40.

Skjult ID med pseudonym poppy sø. 2 sep. 20:34

TS

Jeg har bestandig vært kristen. Det er ikke noe som kom med årene. Men jeg opplever at jeg reflektere mer og finner kanskje min egen tro bedre med alderen. Men det er ikke noe jeg går særlig inn på om jeg er på date. Det kommer vel litt an på hvor stor del av livet ditt religionen din er. Er den veldig viktig, i så måte at det påvirker hverdagen din i stor grad så bør det vel nevnes. Hvis ikke ville jeg latt det ligge til du blir bedre kjent!;-)

Skjult ID med pseudonym Trordu sø. 2 sep. 20:42

Fine tilbakemeldinger.

@diamond.....følger deg helt i det du skriver. Akkurat som jeg er overbevist om.

Noen her som har lest Neal Donald Walsh? Kan anbefales:-)

Tenker ikke skrive det spesielt i profilen da det ikke påvirker meg nevneverdig i min hverdag eller i min samtale med andre.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 2 sep. 20:58

Dette er en klassisk tråd for misforståelser :-)
Når man snakker om begreper som kristen, troende, religiøs, åndelig o.l. kommer også både fordommer, egne erfaringer, og ikke minst ulike former for tolkninger til syne og preger det som skrives, hvordan det skrives og hvordan det mottas hos den enkelte av oss. Videre nevnes ofte ord som hjernevasking, mindre intelligent, omvending, påtrengende, islam, kriger i verden når man begynner å snakke tro og religion.
Jeg lar dette ligge, men det faktum at slike tråder ofte ender rundt dette, gjør at jeg oftest ikke deltar...

Nei, jeg tror ikke. Jeg "vet" for egen del at jeg har et annet virkelighetsbilde enn en ateist. Å si at man VET noe om TRO, betyr oftest at man allerede der har sporet av en saklig diskusjon :-) Men jeg vet altså. For MIN del. Ikke for andres del. Hvordan man skal forklare dette for en ateist, tror jeg ikke verken er mulig eller viktig. Det som er viktig for meg, er at jeg selv ikke føler at jeg tilhører noen bås der jeg dyrker fordømmer, mister min egen evne til å tenke selv, har behov for å overbevise andre om å føle som meg ang. dette. DET interesserer meg nemlig ikke.

Jeg synes derimot det er superspennende å høre hvordan andres virkelighetsoppfatning er, hvordan de plasserer seg selv i denne verden og hva som gir mening for hver enkelt! Det er ikke truende på noen måte at andre tenker annerledes enn meg - for selvsagt gjør de det! Og jeg mener vi har masse interessant å snakke om hvis vi tillot oss å lytte litt mer heller enn å fortelle hverandre hvor feil andre tar :-)

Nei, jeg har ikke blitt mer troende med årene, men måten jeg har blitt åndelig har endret seg masse. Den har liksom tatt steget fra barnetro og trygge historier til at den har blitt levende på et slags vis. Troen har også utvidet seg sånn at den ikke passer inn i mange skapte båser. Åndelighet gjør livet mitt mer spennende, flerdimensjonal, vitalt, interessant - og den utvider meg som menneske. Men den dirigerer meg ikke! Jeg bestemmer over eget liv!

Skjult ID med pseudonym Trordu sø. 2 sep. 22:00

Har lyst til å dele denne linken med dere :

http://www.youtube.com/watch?v=x8nuM94_E2w&feature=share

http://www.yout ube.com/watch?v=TiFg7ZPkYAA&feature=share

Kom gjerne med kommentarer :-)

(mann 44 år fra Oslo) sø. 2 sep. 22:10 Privat melding

Det finnes kanskje ikke noe tema som fører til mere...

Usynlige setninger / Fargeblindhet / Misforståelser /

Personlige såpebobler / Forskjellige dimensjoner /

Goddag mann-økseskaft...enn dette temaet.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 2 sep. 22:15

Det finnes heller ikke noe mer spennende i verden enn dette uforståelige tydelige/usynlige enn dette temaet :-)

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 2 sep. 22:26

Det finnes heller ingen større årsak til drap og kriger enn dette tema.

Skjult ID med pseudonym .oOo. sø. 2 sep. 22:29

Må være fantastisk bra og faktisk tro på kristendom eller andre religioner for saks skyld. Vil tro det gir en "indre fred" eller noe sånt som sikkert de fleste av oss kunne hatt godt av. (Placebo funker). Men personlig fungerer ikke det for meg i det hele tatt. Har hatt direkte kontakt med flere trossamfunn i løpet av oppveksten (alle har kristendom i bunn). Jeg fatter ikke at trossamfunn som forkynner om likeverd, åpent sinn, tilgivelse og gjør mot andre de du vil de skal gjøre mot deg osv kan være så fantastisk lite inkluderene når det gjelder andre mennesker (les: andre trossamfunn). Når dette gikk opp for meg gikk jeg fra troende/litt troende (hva det nå måtte kalles) til anti.
Hvorfor kan man ikke bare tro på hverandre i stedet. Gjøre det beste ut av det NÅ. Hvorfor skal hele livet dreie seg om å forberede seg til det NESTE?

(sorry.. skled ut litt her føler jeg) :)

(mann 44 år fra Oslo) sø. 2 sep. 22:29 Privat melding

@Z
Jepp

@pgmp
Der bekreftet du min påstand.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 2 sep. 22:36

.oOo.

Helt enig med deg!
Selv opplever jeg ofte at religilse trossamfunn er svært lite åpne i hode og sjel overfor andre mennesker.
Slik jeg ser det, kan man både være åndelig OG ha tro på hverandre, leve dette livet og la livet handle om NÅ!

For ordens skyld: Ingen prest, ingen leder ingen annet menneske vil noen gang evne å fortelle meg hva som er rett og galt i forhold til TRO, da tro er min personlige greie som føles sann og rett for meg :-)

(Og når det er sagt: Jeg opplever like ofte å treffe "åndelige" mennesker blant ikketroende som blant troende)

Skjult ID med pseudonym Trordu sø. 2 sep. 22:38

Det går an å være åndelig og tro på Gud uten å være religiøs eller følge en spesiel religion.

Jeg er enig i at religion er opphav til kriger og drap, derfor er jeg imot religioner. Som nevnt over her, lite inkluderende og veldig fordømmende.

Jeg er overbevist om at vi aller er en og samme kraft/energi bare i foreskjellig form. Vi er alle kjærlighet. Alt som er er kjærlighet. Frykten ødelegger for oss. Hadde alle forstått at vi alle er ett, så hadde vi ikke hatt all krig og elendighet.

Skjult ID med pseudonym Za sø. 2 sep. 22:42

Jeg har mista trua, for å si det sånn:) Synes det er fascinerende at folk får til å legge sin lit til en gammal eventyrbok. Brennende busker, hav som deler seg og whatnot, og når vi dævver kommer vi til himmern! Mener ikke å disse, kjenner flere fine folk som er kristne. Men fatter ikke hvordan de får det til.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 2 sep. 22:44

.....da er vi i gang, ja :-)
Som om en levende åndelighet handler om eventyrbok, brennende busker, hav som deler seg og whatnot...

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 sø. 2 sep. 22:45

Visst man er helt overbevist om at det er noe annet der ute, kall det gjerne Gud, så er det noe jeg ville tatt med som en del av min personlighetsbeskrivelse. Det er viktig at man legger ut om sine meninger og sin tro nokså tidlig slik at folk kan bedre forstå deg.

Jeg hadde likt det om noen hadde sagt det til meg med en gang, fordi da vet jeg hvilke knapper jeg skal trykke på for å få en god diskusjon. Ingenting har vel tilført verden mer lidelse enn religion.

Men om folk velger å stå for det de tror på, så ære være de for det, så lenge.
At det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi vet i dag, helt sikkert!
Visst folk finner trøst i tro så er det flott, bare folk ikke innbiller seg at tro gjør deg til et bedre menneske.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 2 sep. 22:48

Grimstad82
Trøst? Nei, nei. For meg handler det ikke om trøst. Jeg trenger da ikke trøst! :-)
For meg handler det om at det finnes en slags ekstra dimensjon til livet mitt her og nå som er spennende!

(mann 44 år fra Oslo) sø. 2 sep. 23:01 Privat melding

Kan ikke Platons sitat slik det ble formulert, men jeg mener han hadde rett i at et tre som faller i skogen....det faller ikke hvis ikke en eller annen mental eksistens observerer/tenker hendelsen. Derfor tror jeg at det ikke hadde gått an å [tenke tanken] / [komme på i ideen] om den guddommelige eksistens hvis ikke det var for at den faktisk finnes.

Skjult ID sø. 2 sep. 23:02

I DON'T WANNA DIE!!!!! VRÆÆÆÆÆÆL!

(mann 55 år fra Oslo) sø. 2 sep. 23:10 Privat melding

Vel, som ateist er jeg mer opptatt av å fokusere på mine verdier, enn på hva jeg ikke ser at har noe med mitt liv å gjøre.

Men så er man på date, og så kommer man til dette med å snakke om sine verdier, og ser at de er bortimot identiske uansett. Og å ha felles verdier tror jeg er viktig. Så får det heller være at jeg forankrer mine i humanismen, mens troende forankrer det litt omkring.

Skjult ID med pseudonym Mort sø. 2 sep. 23:21

tresnitt: hva med det avskyelige spaghettimonsteret - finnes det også? Jeg tenkte på det. Så det finnes da?

Skjult ID med pseudonym tresnitt sø. 2 sep. 23:24

@Mort
Den diskusjonen måtte vi tatt på tomannshånd. ...Eller iallefall ikke her. (Har ingen hensikt.)

Skjult ID med pseudonym Z sø. 2 sep. 23:30

Stevia61
Helt enig. Jeg er også opptatt av å fokusere på mine verdier!
(Samtiig som at alt har egentlig også med mitt liv å gjøre ;-)

Skjult ID med pseudonym -Bene- ma. 3 sep. 00:50

Tvert imot. Men jeg liker timbuktus linje: alle vil til himmelen, men ingen vildø. Åpen for tolkning imo.

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 3 sep. 13:02

Det er nok noe i det vertfall for meg. Opplevd så mye død, tap og dritt at hadde jeg ikke hatt troen på at jeg skulle få "se" dem igjen eller at det var noe overordnet et sted veit jeg ikke helt hvordan jeg skulle klart meg..veit ikke helt om jeg tror på noen spesiell religion jo jeg er kansje litt kristen har i allefall løpt til kirka en god del i løpet av livet og sittet med ryggen intill muren, knærne trekt opp og grått mine modige tårer. fått styrke og fortsatt på livet..jeg tror at det er mer i livet enn det vi ser tror i allefall på at rester av det mennesket blir igjen, sjelen og at våre avdøde på et vis passer på oss innimellom..men er vell og fordi jeg har en familie som og tror litt på sånt..og som alltid har sagt det til meg..meg, mormor og mamma har i vertfall hatt noen meget spesielle drømmer hver gang noen har dødd feks hvor alle de døde i drømmen står der og henter den personen..en stund etterpå er den personen død..husker feks lillebroren min natta før han døde drømte jeg at han døde..morningen etter blir jeg vekket av søstra mi med nyheten om at bror er død..sånt har skjedd med mange ting i livet for meg og dem.. noe jeg absolutt ikke prater høyt om men når det skjer så mange ganger kan man ikke lenger fornekter det..og noen ganger har jeg følelsen av at jeg ikke er aleine osv...for meg gir det meg styrke selv om det og skremmer meg i blant.

Skjult ID med pseudonym 303 ma. 3 sep. 13:15

Jo eldre man blir, jo nærmere døden kommer man, jo mer engstelig blir man for hva som skjer når man dør. Dette fører til håp om et liv etter døden, som omdannes til tro. Kanskje.

Selv synes jeg det er helt flott å være skapt av stjernestøv, og en dag blir jeg kanskje igjen stjernestøv, og bidrar til å skape liv mange lysår unna, på en planet hvor en annen type intelligent (og kanskje antropomorf) livsform utvikler seg, og klager over hvor dårlig damer er til å svare på meldinger, og hvor store players alle menn er, på en datingside kalt opp etter deres egne søte krydder.

;p

Skjult ID med pseudonym Dravot ma. 3 sep. 14:16

Drømte for en tid tilbake en drøm om noen, denne drømmen inneholdt et par referanser til et par personer som allerede var døde, da jeg våknet slo det meg at denne drømmen var litt annerledes.
Et par timer senere gikk vedkommende bort.

Kan ikke kalles signifikant, men litt underlig likevel.

Skjult ID med pseudonym vitanova ma. 3 sep. 15:46

Nei,har blitt mindre troende med årene.
Men det å velge og ikke tro er også en tro.

Farlige er dem som vet...

Skjult ID med pseudonym tresnitt ma. 3 sep. 16:06

@vitanova "Farlige er dem som vet..."

Frykten mennesker imellom. Frykt for dem som vet eller frykt for dem som ikke vet er noe som skaper fare.

(mann 55 år fra Oslo) ma. 3 sep. 16:16 Privat melding

Til trådens tema, jeg mener å ha lest at undersøkelser viser at folk ikke blir mer religiøse med økende alder. Det er ikke sånn at vi har en hang til å bli mer religiøst søkende når vi nærmer oss graven. Det er det store bildet.

Så er det selvfølgelig individuelle forskjeller.

En annen ting er det som beskrives av mange her. Hvis man er troende, så utvikler troen seg, kall det gjerne en modning.