Alle innlegg Sukkerforum

Etter utallige dater her på sukker lurer jeg på hvorfor jeg egentlig vil ha en mann.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Ulvinnen lø. 8 sep. 21:25

Har møtt mange søte, morsomme menn her, som sikkert egner seg godt som sengekamerater, men ikke noe mer enn det. Jeg klarer jo ikke forelske meg!
Har hatt småflørter med menn her hvor jeg bor også, men det blir ikke mer enn det! Fordi jeg mister interessen etter 5 treff...
Begynner å innfinne meg med at jeg forblir singel. Jeg har nok blitt for sær!
Jeg ønsker meg den følelsen hvor jeg ikke klarer tenke på annet enn han, kriblingen i kroppen før han kommer på besøk, hjertet som hopper når jeg får en tekstmelding, hysterirydding før nesøk :P Og hele den pakka der. MEN DET KOMMER IKKE!!!!

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 lø. 8 sep. 21:28

Ikke ta det så tungt, sånn er det...... Finn heller noen du trives å være sammen med, så kommer det mer med tiden.

Skjult ID med pseudonym røske lø. 8 sep. 21:35

Vell, må det der med forelskelse komme så fort?? tror det er viktigst å se etter kjemi og de rette egenskapene først. forelsket blir man oftest uansett etterhvert tror jeg, hvis man liker personen godt.

forelskelse er som å være full og da ser man ikke hvem den andre egentlig er bestandig.

(mann 24 år fra Nord-Trøndelag) lø. 8 sep. 21:37 Privat melding

kjærlighet trenger ofte tid, noen ganger går det fort andre ganger trenger det tid.
finn ut hvorfor du mister interessen og finn ut er det noe du/dere kan gjøre. bruk tid, er ikke alltid 5 treff er nok.
fortsatt ha en fin lørdags kveld :)

(mann 51 år fra Vestfold) lø. 8 sep. 21:42 Privat melding

I tilfelle du spør meg, så er dette tegn på at overflodssamfunnet vårt går inn i sin siste dekadente fase, vi er nå så mette av å få alt vi peker på uten å måtte jobbe for det, at vi ikke lenger finner ekte livsglede. Over halve den norske befolkningen er nå single, halvparten av alle ekteskap ryker etter noen år, og halvparten av alle gifte ønsker seg ut eller er utro, og ingen av oss får barn lenger, og blir vi gravide tar vi bare abort, så nå er vi avhengige av at 70 000 utlendinger kommer til Norge hvert år for å gjøre dritjobbene vi ikke gidder sjøl lenger.

Vi kan takke reklamebransjen, de har hjernevaska oss med at "Bare det beste er godt nok for deg" og "Fordi du fortjener det " og resultatet er at nå er ingen bra nok, fordi alle vil ha en rik og berømt filmstjerne til mann og en annen rik og berømt rockestjerne som søndagselsker. På toppen av dette har vi alle Rødstrømpene som tuter oss ørene fulle om at ekteskap er kvinneundertrykking og at samleie med en mann er det samme som voldtekt selv om kvinnen gjør det frivillig, og at hvis du får barn er du skikkelig dum for da kan du ikke bli kvotert inn i en karrierestilling som du allikevel ikke er kompetent til osv osv

Mitt forslag til deg TS er at du gir alt du har til Frelsesarmeen og så haiker du ned til Afrika og blir der en stund til du lærer hva som virkelig betyr noe her i livet. Og slapp av , dette rådet er gratis.

(mann 24 år fra Nord-Trøndelag) lø. 8 sep. 21:45 Privat melding

er ganske enig med desperat, reklamebransjen hjernevasker folk. pluss det meste han skrivde.

Skjult ID lø. 8 sep. 21:47

Kan jeg spørre hvor gammel du er , ts ?

Skjult ID med pseudonym jente26 lø. 8 sep. 21:48

hi hi ja desperat er en klok mann, skulle vært flere som han da

Skjult ID med pseudonym Lies lø. 8 sep. 22:17

Jeg syns ikke "desperat" har helt rett. "Ulvinnen" sier hun har lyst til å bli forelsket. Det er et legitimt ønske. Å ønske å oppleve den store kjærligheten, er noe annet enn å ønske penger, makt og status.

Enkelte holdninger som kommer til uttrykk her på sukkerforumet tyder på at en del mennesker tenker på det å finne en kjæreste som en form for shopping. En praktisk detalj. Men sukker er vel bare en møteplass som en hvilken som helst annen møteplass.

Å finne den rette er bare ikke lett. Det handler ikke nødvendigvis om at man er så kravstor. Kanskje fordi man er sær, hehe, men da får man vurdere om det er verd å gi slipp på særheten for å kunne passe sammen med litt flere. For meg er ikke det et alternativ;)

Kanskje handler det om å finne ut hvem man er, og deretter hva man søker. Og gå for det.

Skjult ID med pseudonym The One lø. 8 sep. 22:30

Noen blir lett forelsket andre ikke. Noen blir det aldri. Jeg tror det er feil å lete etter partner for å oppleve forelskelsesrusen. Den går som regel over. Finn noen man respekterer, ser opp til, beundrer, begjærer og som er elskbar. Da har man funnet partner for livet.......sim sala bim

(mann 51 år fra Vestfold) lø. 8 sep. 22:34 Privat melding

>Kjære Lies, trådstarter savner ikke en mann, for hun får plenty av tilbud fra kjekke menn. Hun savner et endorfin-kick som man får når man forelsker seg. Dette er en kjemisk reaksjon i hjernen og har ingenting med romantikk å gjøre. Tilgi meg for at jeg tar fra deg illusjonene. Jeg tipper at trådstarter har vært forelsket så mange ganger at lystsenteret i hjernen er blitt herdet slik at impulsene blokkeres.

Det er det samme som skjer ved fallskjermhopping. Det første fallskjermhoppet er dødsspennende og du får et adrenalinkick ut av milde hælvete så du trur du skal døøø, men det neste hoppet er ikke like spennende, og etter 20 hopp er man over kneika og man får ikke lenger de kraftige adrenalin-kickene, men de fleste fortsetter allikvel med hopping fordi det gir en lystfølelse, men etter 500 hopp vil du aldri i verden oppleve det samme adrenalin-kicket som du fikk i ditt først hopp. Sånn er det bare. Samme med forelskelse.

Hvis trådstarter var ute etter et seriøst og langvarig forhold, så hadde hu driti i hele forelskelsen og satset på en stabil mann, fått et par unger, kjøpt hus, stasjonsvogn og bikkje, og så ville sannsynligvis ekte kjærlighet ha vokst frem etter som årene gikk. Men dessverre er det ikke noe endorfin-kick i kjærlighet, respekt og vennskap.

(mann 51 år fra Vestfold) lø. 8 sep. 22:37 Privat melding

og der kom The One før meg, og sa det samme med halvparten av orda, jeg begynner visst å bli gammal

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 8 sep. 22:46

@Desperat

Det er fordi hjernen produserer dopamin når man er forelsket og man føler velbehag. På samme måte som en narkoman også produserer dopamin når han tar nark. Hjernen må ha mer og mer nark for å produsere nok dopamin til at man får den herlige følelsen av å være ruset. Tror derimot ikke man kan sammenligne forelskelse med å hoppe i fallskjerm. Det er liksom ikke såååå vanlig å være forelsket. Så hjernen trenger strengt tatt ikke produsere mer dopamin. En kan også få effekten tilbake om man kutter ut noe man er avhengig av en stund for så å prøve igjen. Da trenger man ikke like mye fordi det har gått tilbake. Så teorien din er bra, men tvilsom. Veldig tvilsom, hehe

Skjult ID med pseudonym basf lø. 8 sep. 22:53

Jeg tror man har en forelskelseskvote, det er begrenset hvor ofte jeg kan forelske meg etter å ha vært forelsket. Det er uansett ikke forelskelse ved første blikk det nødvendigvis handler om, når man ønsker ett særiøst og langvarig forhold.

Skjult ID med pseudonym Amplitude lø. 8 sep. 22:58

Tror jeg foretrekker trening som dopamin...

(mann 37 år fra Akershus) lø. 8 sep. 23:04 Privat melding

Det å forelske seg er fint det. Men følelsen av å elske noen er mye viktigere for meg. Forelsket og det å elske noen er en stor forskjell. Av den grunn sier jeg oftest betatt av i steden for forelsket.

Skjult ID med pseudonym Lies lø. 8 sep. 23:20

Vel. Jeg kalte meg sær, men: Jeg ønsker meg "seriøst og langvarig forhold" men nekter å drite i hele forelskelsen. Og har ikke noe ønske om å satse på en stabil mann, få et par unger, kjøpe hus, stasjonsvogn og bikkje. Folk er forskjellige. Jeg ønsker et åndelig fellesskap. Ikke en businesspartner. Sånn er det bare.

@Desperat, du tar ikke fra meg noen illusjoner. Jeg er 40, har hatt utallige varianter av forhold, noen korte, noen lange, noen store forelskelser, men ikke så mange. Jeg vet at det er mye mye mer som må klaffe enn en forelskelse. Men den er god å ha i bunn. Fordi selv om forelskelsen stilner av, vil man fortsett innimellom i hverdagen se sin kjære i skinnet av forelskelsen som var. Og følelsen av kjærlighet blir enda sterkere.

Men er fullstendig enig med at et møte ikke trenger begynne med en akutt forelskelse. Men tror gjerne jeg ville ventet med å kjøpe det huset eller få de ungene til jeg kjente på den følelsen...

(mann 47 år fra Aust-Agder) lø. 8 sep. 23:42 Privat melding

Jeg synes du tenker helt riktig, jeg!
Det er ikke storforlangende av deg å ønske å bli forelsket, kan ikke forstå at et godt forhold kan starte på noen annen måte? Hvis du mister interessen etter 5 treff, så har du ikke truffet den rette mannen enda, punktum :-) Men ikke mist motet, det at du ikke har møtt den rette betyr ikke at han ikke finnes, det betyr bare at du ikke har møtt ham enda! Bedre å være kresen og singel, enn passelig fornøyd i et "fornuftig" forhold..

(mann 42 år fra Hedmark) lø. 8 sep. 23:59 Privat melding

Hørtes veldig riktig tenkt ut, det med at du ikke vil ha en businesspartner. Det er forresten et teit ord i kjærlighet, en partner. En partner er en man robber banker med i ville vesten... Kjæreste eller elsker(inne) er mye bedre. Men nok om det. Uansett er dette en interessant tråd med mange kloke innspill. Takk for det. Nå kan jeg fortsette livet med en litt større følelse av å ikke være så...eh....original i tankegang og følelser.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 9 sep. 00:06

The One.

Du skriver:
"Noen blir lett forelsket andre ikke. Noen blir det aldri. Jeg tror det er feil å lete etter partner for å oppleve forelskelsesrusen. Den går som regel over. Finn noen man respekterer, ser opp til, beundrer, begjærer og som er elskbar. Da har man funnet partner for livet.......sim sala bim"

Du tror det er feil å lete etter partner for å oppleve forelselsesrusen. Men vet du hva? For meg er det sånn at det nytter ikke å finne en jeg respekterer, beundrer, SER OPP TIL, BEGJÆRER og som er elskbar uten at jeg føler disse romantiske følelsene som en forelskelse innehar.

Jeg tror man føler ulikt. Jeg har prøvd å elske den elskelige, men det fungerer ikke over tid! Noe mangler...
De som har satt spor i meg for alltid, har jeg vært totalt borteforelska i. Dette kan jeg ikke styre. Jeg KLARER ikke å satse på en som jeg ikke er forelska i! Det går bare ikke noe bra. Uforståelig for noen, helt logisk for andre.

"Å nøye seg med" er noe av det verste jeg hører. Snakk om vrøvl :-)

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 9 sep. 00:53

Hvis det er noen trøst, TS; Etter to samboerskap (og utallige dater imellom de to) lurer jeg på OM jeg har lyst til å date noen igjen.

Skjult ID med pseudonym The One sø. 9 sep. 00:59

@Z

Hvor og når har jeg sagt å nøye seg med er nok? Jeg sier bare det at de som jakter etter forelskelserusen bommer. Det er nemlig den ekte kjærligheten som betyr noe. Dersom man skulle delt resten av livet sammen med alle de man ble forelsket i når man var 14 år har man jo et knippe å ta av, ikke sant!

(kvinne 53 år fra Østfold) sø. 9 sep. 02:53 Privat melding

Ingenting föles så godt som å väre forelsket. Energinivået er på topp, hverdagen er skyfri og livet leker.
Hvem vil ikke oppleve dette igjen..... Jo det vil nok de fleste av oss.

Men så uteblir den.... eller kan oppleves heller lunken. Men jeg har spurt meg selv flere ganger, er det på grunn av mannen? Både ja og nei selvsagt, men der det har värt potensiale så for meg har det kanskje noe med at jeg rett og slett ikke har mulighet til å ta av. Barn, jobb, huslån osv krever at jeg må ha bena plantet på bakken og kan ikke bare sveve med.

Jo selvsagt i små öyeblikket, men stort sett så blir en revet ut av de söte tankene brått av et eller annet som krever meg som voksenperson. Den gangen forelsken tok tak og styrte hverdagen var det stort sett masser av tid til å pleie den også. Det er det ikke idag.

Samtidig som mange av oss også har en del med oss i kofferten som skal samkjöres med den andres koffert så det krever mer av oss enn "just fall in love".

Skjult ID med pseudonym Pedro sø. 9 sep. 04:52

Sa eg sær og kresen ?

Skjult ID med pseudonym hmmm... sø. 9 sep. 08:05

@C
Skremmende, men trolig sant

Forelskelsens rus er sterk.
Har man først opplevd den ønsker man den igjen.
Et forhold som ikke trigger den samme følelsen vil ALLTID (er jeg redd for) ulme under spørsmålet om det finnes en bedre match der ute...

Kynisk sett kan sikkert forelskelsen virke forstyrrende på kjærlighetens grunnvold i et langt forhold
Men hverken kjærlighet og i hvertfall ikke forelskelsen er tuftet på fornuft... Det er jo hele greia ;)

Forelskelsens rus gjør lykkelig -Kjærlighet gjør blind
Elskov vil èn så inderlig -Håper du snart blir min

Ule, elske, - kjæle villt
Vi mener det sikkert alle snilt !