Alle innlegg Sukkerforum

Ville du?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Topps sø. 16 sep. 16:30

Ville du blitt sammen med en som hadde hatt kreft? Hadde du turt?
Jente 28

Skjult ID med pseudonym Arvid78 sø. 16 sep. 16:31

Vilken type kreft? Kreft er så mangt

Skjult ID med pseudonym Topps sø. 16 sep. 16:31

Brystkreft

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 sø. 16 sep. 16:35

Så lenge ikke jenta hadde snakket og fokusert på det hele tiden så ser jeg ikke noe problem med det.
Mange som har hatt kreft i en ung alder, ikke er det smittsomt heller.
Tror ofte at de som har hatt noe eller som kanskje har noe kronisk ser på seg selv som "unormale" eller kanskje ikke gode nok eller hva det nå en måtte være. Det er veldig synd, tenk på alt sånne går glipp av.

Skjult ID med pseudonym Topps sø. 16 sep. 16:44

Når man har vært alorlig syk, vil det alltid følge ved en. Men fokuset skal jo være på det livet man lever. Det er jo også sånn at man må til jevnlige kontroller i mange år etterpå, så det vil jo bli en del av hverdagen.

Spørsmålet er vel hvor mange menn som ikke lar seg skremme bort :)

Skjult ID med pseudonym Eplekjekk sø. 16 sep. 16:47

Kreft eller andre problemer... det spørs hvor mye dette vil kreve av egen og partnerens innsats i forholdet. Å gå inn i et forhold når en person befinner seg nede i en bølgedal kan gi et ganske annet utslag i forholdet når en kommer opp igjen og får en normal hverdag. Jeg tror nok mange kanskje tenker seg om en gang ekstra med å ta steget inn i et forhold med en person de vet har mye å tenke på fra før. Men det er mange som kanskje vil føle at de kan få bidra og være til nytte i den personen sitt liv og på den måten finner dette svært givende. Folk er veldig forskjellige.

Men nå er det sånn at forelskelse ikke kan bestemmes av hvilken situasjon en er i i privatlivet sitt. Det skjer ofte uventet :)

(mann 31 år fra Buskerud) sø. 16 sep. 16:51 Privat melding

Uten tvil: Ja

Jeg kjenner spesielt en person som har hatt kreft i ung alder, og han er en utrolig flott person. Mer generelt så virker det som personer som har opplevd litt tøffere ting her i livet (kreft, kronisk sykdom etc.) er fantastiske personer det er vel verdt å bli kjent med. På tross av eventuelle problemer de fortsatt har, så er det ingenting i forhold til hva de representerer som mennesker. Det gjelder iallfall de har truffet.

(mann 37 år fra Oslo) sø. 16 sep. 17:25 Privat melding

Det ville jeg ja. Uten tvil. Føles det rett med den jenta hadde jeg ikke tvilt et sekund.

(mann 36 år fra Østfold) sø. 16 sep. 17:28 Privat melding

Hvis jeg liker henne: Ja.
Hvis jeg ikke liker henne: Nei.

Kreft er jo ikke smittsomt akkurat.

Skjult ID med pseudonym Erfarrren sø. 16 sep. 17:32

TS

Kan du nevne èn person i verden som er 100% frisk ?

Hvis folk hadde valgt kjærester pga sykdommer de har / hadde / kan få i fremtid... vel, det ville da være mye enklere å finne seg ei kjæreste enn det virkelig er :-)

Skjult ID med pseudonym ALL sø. 16 sep. 17:38

Hadde Akutt Lymfatisk Leukemi når jeg var liten (5-6 år). Var syk 1-2 år? ellerno sånt. Men ble ikke friskmeldt før 15 års alderen.

I dag er jeg godt oppi 30 åra, et par barn....osv...

Så sykdommer skal ikke definere noen. Man kan da leve som normalt etter endt sykdomsforløp....

Skjult ID med pseudonym rakel sø. 16 sep. 17:42

Ja! definitivt om det var mannen for meg:) Ingen kan vite noe om fremtiden, vi lever akkurat nå!:) Lar meg ikke stoppe av noe, om jeg møter den store kjærligheten:)

Skjult ID med pseudonym Lurer... sø. 16 sep. 17:45

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å vært sammen med en jente som har kreft eller har hatt kreft, kommer selvfølgelig ann på mye, men utgangspunktet hadde jeg ikke hatt noe i mot det. Når dette er sagt så er det veldig mange, blant annet her inne på sukker som har et eller annet problem med seg selv, det er faktisk det som skremmer meg mere bort fra enkelte. Jeg kjenner mange som har vært igjennom kreften og stått på, men er følelsene der så er det ikke noe problem :)

Skjult ID med pseudonym nilsen sø. 16 sep. 17:46

Helt ærlig - Jeg tror jeg måtte gått noen runder med meg selv og følt at dette var personen jeg ønsket å leve livet med. Terskelen ville vært en god del høyere enn for et forhold der man bare skal prøve litt.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 sø. 16 sep. 18:06

@topps

Sånn er det jo med alt en går igjennom i livet. Alt er med på å definere deg som menneske, men det er åssen du velger å trekke frem de tingene som har definert deg.
Så lenge jenta er positiv og normal på de fleste felt så ser jeg ingen hindring med å bli sammen med ei som har hatt kreft :)

(mann 40 år fra Oppland) sø. 16 sep. 18:10 Privat melding

Hva slgs tilstand hun jeg faller for er i har liten betydning...om hun er rik fattig eller syk er ikke det som er avgjørende....Så JA helt klart :)

Skjult ID med pseudonym The One sø. 16 sep. 18:22

@TS

Tror ikke du skal være redd for at sykdommen din er noen hindring for a treffe noen. Alt handler om tilpassing fra begge parter. Er ikke mannen/typen du treffer villig til det så er jeg temmelig sikker på at han ikke hadde vært den rette for deg med eller uten sykdom :-)

Happy hunting!

Skjult ID med pseudonym positiv sø. 16 sep. 20:32

Undertegnede fikk kreft i 2009 – har hatt mange og tøffe behandlinger! Om jeg er heldig blir jeg erklært frisk våren 2014. Og er jeg ennå heldigere kommer jeg til å bli 80 :)

Jeg lever i dag et godt og fullverdig liv. Jobber, trener, er sosial og kulturell. Nyter øyeblikkene – er blitt mye flinkere til å ta vare på dem rundt meg! Og meg selv!

Jeg håper virkelig ikke at min sykdom skal hindre en mann til å bli glad i og satse på meg. Det å få kreft kan skje alle. 1 av 3 – det betyr at 6-7 bare i denne tråden, statistisk sett, skal på et eller annet tidspunkt gjennom kreftehandling av et eller annet slag.

Lurt, tenker jeg, å huske på at morgendagen er ikke gitt til noen ennå …

(mann 33 år fra Oslo) sø. 16 sep. 20:38 Privat melding

Folk som har hatt motgang i livet er ofte veldig interessante å være sammen med og har mye mer å gi siden de har tilegnet seg styrke og visdom i måten de har taklet motgangen på.

Men ikke alltid!

Sånt rent fysisk så fikser vel en god implantat symmetrien. Men til og med det spiller ikke så stor rolle dersom dama ellers ser ok ut.

Skjult ID med pseudonym Puslespill sø. 16 sep. 23:45

Har vært med ei jente som hadde kreft og ble frisk. Det var ikke det fysiske, (selvfølgelig var det kjempevanskelig) men for det meste det mentale etter at hun var frisk. Definisjonen av seg selv som kreftoffer. Skjønner det godt. Men den mentale ubalansen etterpå satte dype spor i hverdagslivet. Ikke lett. Dette er selvfølgelig individuelt.

(mann 55 år fra Oslo) ma. 17 sep. 13:57 Privat melding

Som den store hovedregel ville jeg ikke hatt noe problem med det. Men jeg tror nok ikke det er særlig sannsynlig at jeg ville blitt prøvd på den mest ekstreme utfordringen, å falle for en dame i terminalfasen. Det er ikke en situasjon som jeg føler kaller på romantiske følelser.

(mann 67 år fra Vest-Agder) ma. 17 sep. 17:46 Privat melding

No problem with that.

What i wonder is what would one do if presented with a potential partner who is your dream in every way except that they had had cancer, reject them ? considering that one in three will get cancer at some time in their life it may well be worth considering your own feelings if you felt you were being rejected on that basis.

Skjult ID med pseudonym mmmMartin ma. 17 sep. 18:07

Jeg er enig i at sykdom ikke er noen grunn i seg selv til ikke å ville være sammen med personen i et forhold...
MEN.. Jeg kan faktisk relatere meg til en skepsis til å inngå et forhold til en person man i utgangspunktet IKKE kjenner/har følelser for, når man får greie på dette.
Yes.. Vet jeg sikkert får mye pepper nå.. Men tenker som følger... Jeg ville vært redd på samme måte som en hvilken som helst annen jeg ville inngå et forhold til - for å bli såret...
Det ville jo da være ennå en faktor som kan bidra til at kjærligheten rives vekk før det føles naturlig.
DET er det jeg ville være redd for...
Så ja.. Jeg ville tenkt meg om 2 ganger.. Så kynisk må jeg sies å ha blitt. men jeg velger heller å si det.. Så redd er jeg for å bli såret.. og så lett har jeg for å få følelser for en annen !.. At jeg ville være redd for å bli såret....
Sorry - I'm human ! og har følelser.

Det går jo litt på åpenhet også om type kreft og sansynlighet for et godt utfall. Og brystkreft er vel om jeg har forstått det rett noe som man har gode odds på?...
og det er også mange andre ting enn kreft eller andre sykdommer som kan gi en slik frykt som bidrar til skepsis for å binde seg i et forhold... - Samme som for røykere også det...
Det er mye å bekymre seg over og det er umulig å si hvordan man vil forholde seg til det før man er i situasjonen..
DET at du tenker på det sier vel at du har en frykt/skepsis.. Det at du tar det bevisst er en god ting tenker jeg.
Snakk om det slik at beslutningen du fatter er veloverveid !

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 17 sep. 18:22

For meg er innstillingen til livet avgjørende, sykdom eller ei.
Kreft er ikke smittsomt. Men holdninger kan definitivt være det.
:-)

Skjult ID med pseudonym -Bene- ma. 17 sep. 18:54

Hvis prognosene er positiv, selvfølgelig! Jeg tror ikke noen med en terminal sykdom engang ville vurdert å date?

Skjult ID med pseudonym Knerten ma. 17 sep. 19:15

Ja, hadde egentlig ikke tenkt over det en gang, personlig ser jeg ikke problemstillingen.

Skjult ID med pseudonym mmmMartin ma. 17 sep. 19:28

@ Tingeling..
Har da ingenting med smittsomhet å gjøre vel..
Men ville du overhode ikke gjort deg opp tanker om at personen du muligens er i ferd med å få følelser for kan komme til å bli brått revet vekk?
Ville du gjort vurderingen anderledes om personen var som det sies over her "i en terminal fase" ??

Jeg kan ikke helt forstå at man ikke kan "vurdere" det en gang..
For meg blir det jo da to mulige begrunnelser..
1. Man knytter ikke følelser dypt til personen uansett
eller
2. Man setter totalt sine egne behov til side.. (sistnevnte er nobelt, men gjør man det totalt uten en gang å vurdere??)

Skjult ID med pseudonym Eikers ma. 17 sep. 19:33

Dersom du har hatt, eller har og du har gode prognoser så vil svaret mitt være ja, ikke noe problem.
Om dine gener skulle tilsi at risikoen for at du kan få kreft en gang i fremtiden, så ville også svaret vare ja, ikke noe problem.
Men skulle jeg møte deg og du forteller at du lider av uhelbredeli kreft, og ikke har veldig lenge igjen å leve.. Tja, jeg vet faktisk ikke. Jeg skulle ønske jeg kunne si ett bestemt ja til det også.. Men jeg tror vel at jeg hadde måttet gå noen runder med meg selv også. Om jeg orket å involvere meg og utvikle følelser for ei jeg visste jeg kom til å miste omtrent samtidig med at følelsene for henne "tok av". Tar da utgangspunkt i at man er helt i starten av bli kjent fasen, og hvor dette kommer opp som tema. Jeg hadde nok følt meg simpel om jeg hadde takket nei til videre bekjentskap på denne bakgrunn, og kanskje tatt fra deg en siste mulighet for å få ett forhold. Men kan ikke si med sikkerhet at jeg hadde kastet meg ut i det..

(mann 45 år fra Vestfold) ma. 17 sep. 19:42 Privat melding

My point exactly - Eikers
Takk.
God å høre jeg ikke er alene om å føle meg simpel, men menneskelig som må innrømme at man faktisk må tenke seg om et par ganger før man uforbeholdent sier ja..
Og helt enig med deg.. Ville følt det fryktelig lavmåls og simpelt.. Men jeg synes det ville være uærlig av meg å si at jeg ikke ville tenkt meg om to ganger... (uten at jeg kan si hva svaret ville bli..) DET vil tiden vise om situasjonen en gang skulle oppstå.

Kan ikke helt forstå de som med hånden på hjertet kan si at de ville TOTALT uforbeholdent si JA - UANSETT !!!
Men.. om noen kan forklare meg setter jeg pris på det..
(uten at det er simpelt å ikke si ja.., tenke på hva du selv ville følt, eller slike argumenter..)

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 17 sep. 19:54

@mmmMartin
Det kan virke som om du tillegger meg et enteneller-standpunkt her.

"Men ville du overhode ikke gjort deg opp tanker om at personen du muligens er i ferd med å få følelser for kan komme til å bli brått revet vekk?"
-Selvfølgelig. Det kan skje uansett det. Livet er dyrebart.

"Ville du gjort vurderingen anderledes om personen var som det sies over her "i en terminal fase" ??"
-Slik jeg kjenner til terminal fase på nært hold anser jeg det tvilsomt at siste tid i live benyttes til å gå på dater`n. Derfor tviler jeg sterkt på at jeg kommer i en slik situasjon.

Og dette er uansett et rent hypotetisk spørsmål for alle som ikke har opplevd dette.
Jeg står ved mitt første svar. Det er holdningen til livet som er avgjørende, sykdom eller ei.

Skjult ID med pseudonym mmmMartin ma. 17 sep. 20:41

Ikke meningen å ilegge meninger. Men følte vel på at det virket umoralskt i dine øyne å vurdere det. Og det er nok grunnen til at jeg ønsker å "provosere" frem synspunkter for hvorfor det er uforbeholdent ja. Og forklare hvorfor jeg mener det er menneskelig å tenke deg om :) intet mer :)

Jeg liker svært dårlig å bli ilagt meninger og standpunkt, så det var absolutt ikke min mening om du følte det slik !

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 17 sep. 20:50

Takk for det, mmmMartin.
Noen av de mest livskraftige og beJAende mennesker jeg har møtt i mitt liv er døde nå.
Jeg ville heller hatt en kort periode med en av dem på reisen min - enn en evighet med en som ikke lever livet fullt og helt. Slik er det jeg føler i forhold til dette. Men igjen...jeg har IKKE vært i en valgsituasjon ift tema, så jeg kan ikke spå på forhånd hvordan jeg vil håndtere det.

*Og jeg har full forståelse uansett hva andre velger. Det må da føles riktig for hver enkelt. Livet kommer ikke med fasitsvar. :-)*

Skjult ID med pseudonym positiv ma. 17 sep. 21:36

Interessant lesning!

Vi mennesker er heldigvis forskjellige – derfor blir det i denne tråden både ja og nei!

Av egen erfaring på dette ”feltet” så tror jeg at jeg kan si at det er få som har overskudd og krefter til så mye dating når man er i behandling. Denne tiden har man mer enn nok med seg selv, familie og venner. Man kjemper med mengder av følelser samtidig som kroppen brytes ned. Å bli ”foret” med cellegift i uke etter uke, måned etter måned, gir kroppen rimelig med bank og dating var i hvert fall ikke hva som var i mitt hode.

MEN når behandlingen er ferdig og man skal ta tilbake kontrollen over eget liv da vil man jo også sakte men sikkert kikke seg rundt i verden på nytt. Og ikke noe hadde vel da vært bedre enn å ha en ny partner å leve videre med, og ikke minst en varm kropp å ligge inntil.

Og vet dere – jeg var ferdig behandlet januar 2010 – blodverdiene mine har slett ikke vært bra – men i dag, i dag er ”kreftfølerene” lavere enn på flere år!

Hurra for livet – og for kjærligheten!

Skjult ID med pseudonym mmmMartin ma. 17 sep. 21:45

Bra!!! Heier på deg !!!
Og enig. Heier på livet og kjærligheten ! Begge deler er alle forunt i bøtter og spann !!!

Skjult ID med pseudonym banditten ma. 17 sep. 23:43

Jeg får sikker en masse had for at skrive dette, men nu er det jo sandheden.

Jeg elsker kvinders bryster, både falske og ægte. Jeg kunne ikke tænke mig at leve et helt liv uden dem.
Så en kvinde der har fået fjernet et eller begge bryster ville ikke være så aktuel for mig, som en kvinde der har fået fjernet dem og fået lavet nogle nye hos en plastikkirug. Ikke sagt at det ikke kunne ske, det er bare ikke sandsynligt.

Nu er spørgsmålet vel egentlig mere i retningen af om alvorlig sygdom gør en forskel i valg af partner.
Som så mange tidligere har sagt, så er kærlighed kærlighed, uanset hvad og det kan tilsidesætte en hel del problemer. Men man skal huske at det oftest ikke bare er dig der handler om. Men også parrets nærmeste og familie. Jeg har set begravet flere familiemedlemmer end man burde igennem sin ungdom og set hvad det gør ved dem omkring sig når folk dør, specielt efter en hård og langvarig sygdom. Det er ikke kønt eller romantisk.

Mit svar er, sålænge man er klar over de faktiske konsekvensker og man med sig selv mener at man kan leve med dem - så ja, så ville jeg turde.

Skjult ID med pseudonym femtitre ti. 18 sep. 00:12

her bør man vise varsomhet,jeg mistet min sjelsvenn sist jul,han var en stolt og inteliggent mann.fryktelig vondt.håpet tok ingen fra meg,slik er livet av og til,ord finnes ikke.

(mann 39 år fra Østfold) ti. 18 sep. 00:34 Privat melding

Sykdom er ikke et hinder for å finne kjærlighet......

(kvinne 36 år fra Buskerud) ti. 18 sep. 11:26 Privat melding

Kampen mot kreften er litt av en kamp. En voldsom, utmattende kamp som virkelig tærer på krefter, og på psyken. Jeg kjenner flere flotte mennesker som har hatt kreft. Noen overlevde ikke. Andre er helt friske og lever et normalt liv, andre er friske, men sliter fortsatt veldig med psykiske ettervirkninger, og konstant redsel for tilbakefall.
Alle kan få kreft, så jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med sykdommen i seg selv, men det ville nok vært et viktig spørsmål om vedkommende hadde fått bearbeidet det psykiske ved det hele, og i hvor stor grad de psykiske påkjenningene hadde påvirket livet i etterkant.