Alle innlegg Sukkerforum

Forsmådd

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym stargate m lø. 14 juni 13:32

Noen personer er litt rare. Hvis det blir en date eller to og det blir slutt så føler de seg avvist. Og så gir de seg ikke med det. De begynner å opprette fake-profiler for å spionere på deg, se hvordan du reagerer og kommuniserer med fake-profilen de har laget. Og bare for å få en ytterligere bekreftelse på at de "er lite verd".

Hvorfor kan de ikke bare se fremover, søke nye muligheter, velge den optimistiske siden av seg selv enn å holde på slik, dvs skru seg nedover til de ikke har noe selvtillitt igjen. Det er jo ingenting å hente i å dvele ved det som det ikke ble noe av.

Har du blitt plaget av slike som ikke gir slipp på det som har vært og ikke klarer å komme seg videre? Hvilke råd skal man gi de?

Skjult ID med pseudonym diablo lø. 14 juni 13:37

Svar med samme mynt! Bombarder personen med fake-profiler du også! ;)

Skjult ID med pseudonym diablo lø. 14 juni 13:41

Enda bedre: bombarder fake-profilene!!

Skjult ID med pseudonym tøff dame lø. 14 juni 13:51

TS spør om andre har opplevd noe slikt. Har selv hatt en eks som ringte for å spørre om vi skulle prøve på nytt hver gang han hadde vært på byen, drukket ,og blitt sentimental. Plagde ikke meg på annen måte enn at han ofte ringte sent på natten og at jeg vanligvis sov. Det ble derfor slik at jeg sperret nummeret hans etterhvert. Det ble helt slutt da jeg bestemmte meg for å invitere meg selv hjem til ham på et tidspunkt jeg i utgangspunktet viste passet dårlig for ham og forlangte full oppvartning.
Jeg kom, så og vant. For å skulle stresse med mat og stearinlys 30 min etter at barna hadde blitt levert til mor og sokker og annet løsøre fremdeles flyter, gir ikke samme gode stemningen. Noe han oppdaget helt av seg selv.

Skjult ID med pseudonym psykolog lø. 14 juni 14:31

En person som ikke klarer å løsrive seg fra sine mønster er først og fremst en person som søker trygghet og da trygghet igjennom det kjente. En stor del av livet sitt så sitter disse fast i gamle og gjerne negative tanker. Dette er kjent farvann for de og dermed trygt, selv om de er nede i en dal av selmedlidenhet.

Å komme ut av dette må først og fremst starte med at personen selv blir klar over situasjonen og til en viss grad klarer å observere seg selv. Deretter må den følges av et ønske om å gjøre noe med situasjonen. Dette må ene og alene være en bevisstgjøring hos den som holder på slik.

Mitt råd er at hvis en ønsker å få et bedre liv og så komme seg videre og dermed få mer tid til positiv adferd (istedet for selvdestruktiv adferd/tankemønster) så må en legge en viss innsats og vilje i det som da blir prosessen fremover. Hver gang sinnet begynner å repetere tanker som "jeg er lite verd", "min partner finner meg ikke attraktiv nok" osv. så må en straks pense sinnet over på noe annet og positivt (gjerne noe en på forhånd har bestemt seg for). Eksempler kan være "Jeg ser på mine tidligere erfaringer som noe positivt som kan bringe meg videre i livet", "jeg har potensiale og vilje til å.... (vedkommende bestemmer selv hva som er målene i livet sitt). Slike positive tanker/setninger kan gjerne repeteres veldig mange ganger til en har glemt den negative fokuseringen.

Deretter er det mer og mer fokus i dag på at et sunt kosthold (rikt på vitaminer og mineraler, grønnsaker, og så kutte ut søtsaker og brus, få nok riktig fett (omega 3,6,9) mm), samt mosjon/trening for utholdenhet kombinert med høyintensiv trening og ev styrketrening, inkludert å være ute frisk luft - noe som vil føre en langt i en bedre retning i livet.

Noen råd fra meg her og nå
psykolog og treningsveileder

Skjult ID med pseudonym mann29 lø. 14 juni 14:59

@ Psykolog

Interessant!

Et par raske spm. fra meg:

Hvordan endres en slik adferd (jmfr. lite konstruktive tankemønster du nevner over), gjennom sinnet alene, gjennom å endre følelsen eller en kombinasjon? Reformulert, tror du vi kan endre en følelse ved hjelp av sinnet alene? Trening / kosthold vil såklart også hjelpe den fysiologiske tilstanden, men det i seg selv vil ikke behandle kjernen i problemet?

Et annet spørsmål som slår meg er om det kan være sannsynlig at TS kanskje ubevisst tiltrekker seg disse personene, igjen gjennom sine tankemønster, forestillinger og oppførsel. For ingen part her er vel helt uten ansvar?

Skjult ID med pseudonym løve69 lø. 14 juni 15:14

"Hvilke råd skal man gi de" - Oppsøk psykolog

Skjult ID med pseudonym jepp lø. 14 juni 15:23

psykolog ..

hva om en har denne selvdestruktive adferden/tanken, ønsker å komme ut av det, men rett og slett ikke har årk til å gjøre noe med det? .. sånn er det med meg.. ingen vet bedre om hvor selvdestruktiv jeg er enn meg selv og ingen kan gjøre noe med det utenom meg heller. Samtidig stopper selvdestruksjonen meg i å ta meg selv i nakken.. av og til klarer jeg å snu det en uke eller to før det snur igjen..

Skjult ID med pseudonym mann29 lø. 14 juni 15:34

@ jepp

Kanskje idèt man innser at det ikke er en 'tyngre' vei å gå enn nå, men tvert imot en lettere? :-)

For hvis vi i sinnet vårt skaper en overbevisning om at veien er 'tung', så blir den nettopp det?

Skjult ID med pseudonym løve69 lø. 14 juni 16:46

@jepp
Prøv å finn en grunn til å ta tak i deg selv og hvorfor du ønsker å forandre på ting. Virker alt tung akkurat nå, så er du ikke alene om å ha det slik. Alle har hatt/har et eller annet som er tung og vanskelig, når man kommer litt bak fasaden på de fleste.... Livet er ikke alltid en dans på roser, men vi må leve det det beste vi best kan. Finne det som er godt og det som er positivt. Livet er akkurat nå, og alle fortjener å ha det godt. Det å be om hjelp kan være fryktelig vanskelig for de fleste, men det gir styrke og respekt. Stå opp for seg selv og bestemme seg for at dette skal jeg klare. Ta et lite steg av gangen og alt er bedre enn ingenting. Det er hardt å stå i det, men belønningen kommer. Ønsker deg lykke til!

Skjult ID med pseudonym psykolog lø. 14 juni 20:56

@ mann29
"tror du vi kan endre en følelse ved hjelp av sinnet alene"
Dette er noe som definitivt kan skje. Endring av tankemønstre ved at en stopper opp i en destruktiv tankerekke og så tvinger seg til å repeterende tenke på noe positivt vil kunne føre til at en endrer sine følelser. Det kan faktisk være noe så enkelt som å gjentagende tenke tanken og si inni seg (eller høyt) "Jeg er stolt av den jeg er. Jeg har mange jeg er glad i." (som et eksempel).

"at TS kanskje ubevisst tiltrekker seg disse personene"
Svaret på dette kan jo være litt metafysisk for den som tror på dette. Det er jo populært i dag å anta at en selv skaper sin egen virkelighet. Her har vi vel ingen direkte bevis, uten den enkeltes egne opplevelser om at det kan være slik noen ganger.

Om man ubevisst tiltrekker seg andre ved å utføre spesielle handliger, formulere seg på spesifikke måter kan jo også være tilfelle, men kanskje ikke så vanlig.

@jepp
"men rett og slett ikke har årk til å gjøre noe med det"
Her mener jeg at kosthold og trening kommer inn. Begynn med små endringer i kostholdet. Mat med nok B-vitamin, og så mindre av mat uten nødvendige næringsstoffer (skal ikke ramse opp noe, men det står vel mye om det i ukeblader, fagblader mm for tiden) . Deretter kun litt bevegelse (om en er mest inaktiv), som det å gå en liten tur. Alt monner mht å komme inn i en spiral som peker oppover. Dvs ta det er det lille, lille første skrittet som er viktig og som gjør at en kan føle og si til seg selv "jeg er sterk nok til å klare det".

Skjult ID med pseudonym FantaFree lø. 14 juni 21:01

Personer som ikke klarer eller vil gi slipp, må man bare forklare på beste og ærligste måte hvordan ståa er. Også si i fra klart og tydelig og ikke vagt og unnskyldene.

Skjult ID med pseudonym FantaFree lø. 14 juni 21:05

Jeg tror det handler om dårlig selvtillit og en glede over å ha fått litt av det disse personene ønsker seg så sterkt. Det å bli sett, likt og trengt. Eller det kan dreie seg om forsmåddfølelse og dermed ønske om å komme sammen igjen for så å være den som dumper. Det er den som blir dumpet, som har det verst.

Skjult ID med pseudonym Kalle sø. 15 juni 23:38

Det er så merkelig med oss mennesker;vi MÅ ha en forklaring eller et svar på alt som skjer med oss....kan ikke ting få lov til å være sånn som de er?Noen blir lei seg av å bli avvist,noen trenger lengre tid for å oppfatte situasjonen,noen ler og haster videre.Tror alle reaksjoner forsåvidt er normale.Men etter hvert i livet ser man at naturen ordner opp i det meste....det er faktisk helt fantastisk! hva som kan skje hvis man helt naturlig lar tiden jobbe litt...så kommer svaret av seg selv..enkelt...hva skal vi med psykologer?

Skjult ID med pseudonym Askepotten sø. 15 juni 23:46

OK, hva må til for å tiltrekke en stalker. I have seen few....

Skjult ID med pseudonym Prinsen sø. 15 juni 23:54

Kan bli din personlige stalker ;-)

(kvinne 48 år fra Oslo) sø. 15 juni 23:56 Privat melding

lol

Skjult ID med pseudonym Kalle ma. 16 juni 00:01

::)))mye god humor her......

Skjult ID med pseudonym lilli ma. 16 juni 08:21

Her var det jo mange god svar :-)
I min verden er det slik at mye kan gjøres med positivt selvsnakk osv osv
Men realiteten er vel ofte at på slike dating steder som her sitter det endel ensomme mennesker som virkelig leter etter en partner. Og da er vel faren for at man blir litt opphengt av ett menneske når en føler at en har funnet noe virkelig spennende som en har lyst til å bli enda bedre kjent med. Og når avvisningen da kommer blir det ekstra vanskelig. Vanlig norsk kommunikasjon er vel helt greit, si ting rett og enkelt og ikke pakk inn i bommul og silkepapir.

Skjult ID med pseudonym aaaboy ma. 16 juni 15:13

Lilli Helt enig.. Er enklere og forholde seg til personer som kaller en spade for en spade!