Alle innlegg Sukkerforum

xer, x-svigermødre and the hole shabang :P

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 11:18

Noen som har noen råd å komme med? Har en utrolig plagsom x-svigermor, det nærmer seg nå 3 år siden jeg gikk fra sønnen hennes og enda lar hun meg ikke være i fred! Casen er at jeg har gidd henne hennes eneste barnebarn. Hun er og en av de store årsakene til at jeg gikk fra sønnen hennes. Hun har alltid lagt seg opp i mitt liv helt ned til små detaljer og jeg ble så stressa og sliten av det når jeg var i forhold med xn at jeg sluttet å bruke hoved døra som vendte mot deres hus. Vi var nærmeste nabo. Nå har endelig sønnen hennes begynt å gi meg fred så kansje han sender 2 mld i måneden og da handler det om min sønn. Hun derimot kan sende massevis av meldinger ringe og greier. Jeg har sagt fra til sønnen hennes om at jeg ikke vil at hun og deres familie skal plage meg de ukene jeg har sønnen min om å få ha han. Det syns jeg de kan holde til sine uker. Vi har 50/50 ordning. Sønnen hennes har akseptert at jeg vil ha avstand og kun holde oss til meldinger, da skal de og handle om vår sønn. Ikke om mitt liv og hva jeg gjør osv. Casen er og den at jeg bor billig i en leilighet jeg leier av denne x-svigermora og hennes mann, jeg får den ekstra billig pga barnebarnet dem og at de vil at jeg bor her. Jeg har prøvd å si fra på en pen måte mange ganger, da vi bodde sammen men og nå i ettertid at jeg vil ha fred. Når nå min x har klart å gå videre hvorfor kan ikke min x-svigermor det? 1 året kan jeg forstå det men nå nærmer det seg altså 3 år, i april er det 3 år. Kan hun ikke la meg være! Noe forslag til hva jeg skal si for å få henne til å slutte og holde seg til samme kontaktnivå som sin sønn i det minste? Jeg er ikke uhøflig og sender hun 1 mld eller 2 i mnd, mms med bilde av sønnen min og sånn er det bare koslig...men typ haug med mld og tlf samme dag, spesielt hvis jeg ikke svarer er grusomt! Snart kommer norlenning temperamanget mitt til å ta over kjenner jeg..

i dag har hun allerede ringt 3 ganger og sendt mld..hvordan i alle dager skal jeg "ta" henne og få henne til å innse at hun må la meg få lov til å være i fred nå?

Skjult ID med pseudonym Teddy to. 4 okt. 11:29

Sheize..

Skjult ID med pseudonym Welt to. 4 okt. 11:33

Så lenge du bor i deres leilighet ekstra billig, så vil du i deres øyne skylde dem noe.
Selv om det er snakk om historie her med barnebarn osv.

Bli litt mer selvstendig, så blir det lettere å holde dem på avstand.

Skjult ID med pseudonym jente to. 4 okt. 11:40

Jeg også ville nok "rådet" deg til å finne en leilighet som er uavhengig av deres "velvilje" - denne leiligheten er hennes ess i ermet, som hun lett vil bruke mot deg dersom du tar opp situasjonen med henne.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 11:45

@welt

skulle så mer enn gjerne funnet meg et annet sted å bo slik at jeg kunne få dem mere på avstand men har ikke økonomi til det slik ting er nå. Bor i oslo området og det er som kjent veldig dyrt her. Mannen hennes som er den som styrer dette med leilighetene de leier ut, han lar meg være i fred og kontakter med kun hvis det har noe med leiligheten å gjøre. Jeg syns selv jeg har gitt henne tid til å "komme over" det her men nå begynner min tolmodighet å ta slutt sønnen hennes har tross alt endelig klart det og behandler meg nå med respekt og avstand. Kun kontakt når det gjelder sønnen min og da på mld. Han maser heller ikke når jeg ikke svarer. Jeg føler nesten hun terroriserer meg den som tok det tyngst når det ble slutt var nok hun pga omdømmet og hva andre mennesker skulle syns. Jeg er vell og den som har tatt meg mest av henne i den familien og vist henne omsorg og nærhet det er ikke mye av det der. Har det feks vær jul og familien har kranglet. hun har gått på soverommet og grått er det jeg som har trøstet henne, tatt henne i forsvar osv. Men nå føler jeg har mine plikter der er over og at hun heller kan la sitt engasjemang gå utover den nye damen i sønnens liv. Nå føler jeg omtrent at jeg må "gjøre det slutt" med x.-svigermor og her.. det føles veldig rart, slitsomt og unødvendig i grunn. Hun burde vell i grunn forstå at jeg ikke vil ha kontakt og mas nå? Når jeg var i det samboerskapet kunne jeg tåle en del mere mas men nå føler jeg at jeg ikke lenger skal være nødt til å ta "dritten". Nå kan sønnen hennes ta over syns jeg :P

Skjult ID med pseudonym mann35 to. 4 okt. 12:15

Tenkte å skrive det samme som Welt over, men han gjorde det på en grei måte. Hvis du vil ta med den ene hånden (billig leilighet fra svigermor), så må du vente at hun vil at du skal gi med den andre. Få deg ditt eget sted å bo, enkelt og greit.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 12:22

@svamp@ mann35

Ja jeg må nok det har insett det nå at det nytter ikke fly rundt å være snill hele tiden en gang må man sette ned foten. Mm absolutt hadde det ikke vært for sønnen min hadde jeg ikke brydd meg stort da hadde jeg nok kunne vært litt skarpere i kantene. Har tenkt mye på det å finne en leilighet men vet ikke helt hvordan jeg skal løse det økonomisk får snuse litt mer rundt tenker jeg :) Har og en kontrakt å forholde meg til. Bor ikke i byen men litt utenfor, må bo i nærheten av der sønnen min går i barnehage. Er mye dyrere her enn vis jeg feks hadde flyttet til et av de små stedene jeg selv har familie så har tenkt litt på det også men det er mere vanskelig å få til pga regler for flytting når man har barn sammen. Har nå sendt en høflig men bestemt litt lang melding og håper hun kan respektere det.

(mann 36 år fra Østfold) to. 4 okt. 13:06 Privat melding

1. Flytt.
2. Be henne fucke off.
3. ???
4. Profit.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 13:13

@-m-
Dere er jo begge voksne mennesker og må kunne prate om dette. Det at hun vil ha kontakt med barnebarnet sitt er jo vel og bra, men jeg ser jo den at dette er litt vel mye. Det er viktig at dere kommer overens for barnet sin del, men det å mase etter å ha ungen når du har sagt i fra at du vil være alene med han de ukene du har han virker for meg helt ulogisk. Nå sitter du litt i klemma og, i forbindelse med at du leier av de, selv om det kanskje er på et profesjonelt plan opp mot din x-svigerfar så er det ikke sikkert x-svigermor ser helt likt på det.
Det er ikke lett å finne seg en "billig" plass å bo i Oslo, og jeg forstår deg veldig godt at du vil holde deg der du er pga barnehage, pris og o.l.
Men jeg tror at dere må sette dere ned face 2 face å snakke om dette, ikke ta det via meldinger.
Visst dette ødelegger din trivsel så vil heller ikke sønnen din få det noe bedre.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 13:17

@svamp

hehe si det man er vell litt opplært til å være snill tenker jeg :P Absolutt tror noen mennesker rett og slett må ha litt strengere grenser enn andre særlig når de er vant til å få viljen sin. Får prøve å gro noen baller som jeg kan plukke fram hvis hun ikke gir seg, kjenner jeg hun rett så gjør hun nettop ikke det uansett hva jeg sier. Men man må da prøve ;) :P Føler jeg begynner å ta steg i riktig retning i allefall :)

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 13:25

@grimstad

Du har absolutt rett og hadde dette vært noen andre så hadde jeg gjort det. Opp igjenom åra har vi hatt mange sånne samtaler face to face når jeg har fått nok innimellom..selv sønnen hennes har aldri kommet noen vei med henne så han pleier bare å hyle og kjefte på henne men hun forandrer seg ikke da heller eller "hører etter". Syns dette er skikkelig ubehagelig og abslutt et dilemma ja. Prøvd å ta det opp med sønnen hennes og så han kan snakke til henne men. Syns det er litt ubehagelig og da. Ødelegger absolutt min trivsel hadde jeg ikke hatt sønnen min hadde jeg flyttet langt vekk når jeg dro derfra. Hun ødela jo som sagt mye for meg og forholdet mitt til sønnen sin før også. Tror jeg blir gal snart men jeg må vell begynne å tøffe meg opp litt mer og være litt streng, hardere enn det som er naturlig for meg.

Skjult ID med pseudonym za to. 4 okt. 13:32

Ring Dr. Phil.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 13:39

@svamp

Bra å høre at det ikke bare er meg alltid fint å ikke føle seg aleine :) ;)

Ja må nok bli flinkere der sånn ellers pleier det å gå mye greiere men akkurat hun blir jeg litt sånn småredd må jeg inrømme sikkert det som irriterer meg litt ekstra også liker ikke når jeg føler andre har litt makt over meg. Hehe sant det er jo tross alt ikke SÅ farlig jeg er nok en litt konfliktsky person men har vært utrolig sterk før når det har trengtes så må vell bare plukke litt mere frem den der personen :)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 13:40

@-m-

Må suge så jævlig å være i den situasjonen, jeg har hatt noen samtaler med moren min angående det hun blander seg i. Men når hun har ødelagt det forholdet du hadde med sønnen og fortsetter i ettertid, hadde dere hatt en god kontakt og vært nærmest venninner så hadde det vært noe annet. Virker ikke som at noe i det hele tatt funker med henne. Det å gå til sak mot henne hadde nok kanskje funket, men det er jo noe drastisk, skulle tro at ei voksen dame skjønte når det var nok.
Det å flytte på seg for din del er heller ikke så lett, men du burde prate med barnefaren å høre hvordan han stiller seg til at du kanskje vil flytte vekk, pga henne. Men så skjønner jeg at du kanskje holder ut pga ungen, det at han har det bra er tross alt det er teller. Men du kan ikke sette deg selv sist hele tiden, Du må tenke på deg selv, visst dette ender opp i at du sitter i et hjørnet og vet ikke hva du skal gjøre, så er ikke det noe bra for sønnen din heller.
Vanskelig problemstilling, finnes vel ingen fasitsvar. Bare ikke la din livskvalitet bli ødelagt av henne.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 13:53

@grims

Stor klem til deg :)
Ja det er jævlig jeg håper det at siden hun tross alt er en voksen kvinne at hun kan ta seg sammen og la meg være i fred. Jeg skjønner heller ikke helt hva det er hun vil med meg hvorfor hun må plage meg? Men det er sikkert ikke meningen jeg skal skjønne det heller. Tror nok kansje at som du sier jeg må ta en prat til med barnefaren. Han vet jo at min første tanke da det ble slutt var å flytte "hjem" nordover der jeg er fra å har hytta mi og sånn, jeg bor jo her pga at jeg vil at min sønn skal ha det bra. Tenkte alvorlig på dette i sommer at jeg nå må begynne å gjøre ting for meg selv, for sønnen min har det jo ikke bra når jeg ikke har det bra. Det har jeg jo ikke nå har ikke hatt det bra på mange år men trangen til å kjempe ligger liksom der og murrer og har blitt sterkere og sterkere. Det er i allefall enklere å snakke med sønnen hennes en henne selv om vi ikke lenger er sammen han forstår i hvertfall alvoret i ting jeg sier. Kansje han kan få henne til å forstå hva som faktisk kan bli konsekvensene av at hun fortsetter sånn. Var på den måten jeg fikk han til å la meg være i fred vertfall selv om jeg ikke liker å gå til det skrittet. Sånn er det jo tross alt blir det for ille så kommer jeg ikke til å orke å bo her og det går vertfall utover sønnen min og både hans kontakt med pappaen og hans famile og det er jo absolutt ikke bra.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 14:00

@svamp

hehe ;) Men sånn sett er det jo mye bedre å være litt for snill enn andre veien. Men du har helt rett man er nødt til å ha en balanse der. Det å bli tråkket på er noe jeg aldri har akseptert og alltid vært en fighter så jeg må vell børste av meg "snill pike" syndromet tenker jeg. Det jeg også helst vil og forsøker å kunne oppføre seg orntlig å snakke om ting som voksne mennesker, prøve å ha forståelse for hverandre. Helst vil jeg jo ha et nogenlunde "profesjonelt" om man kan kalle det forhold til både henne og sønnen hennes. Har tenkt på det med å bytte nr men på den annen side må jeg jo ha kontakt med sønnen hennes pga vårt felles barn og da får hun nr mitt på 1-2-3. Så er det leiligheten da at jeg leier av dem..tok en titt på finn, noe jeg har gjort mange ganger før men skal jeg ha noe til tilsvarende pris så blir det å gå til svært få kvm og brakkenivå på leiligheten..og da føler jeg meg som verdens verste mor skulle jeg tvinge sønnen min til noe sånt...uff...sukk hvis man bare kunne vinne i lotto eller få en 100% jobb gitt :P

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 14:17

@-m-

Stor klem tilbake :)

Jeg tror nok ikke hun mener å plage deg, det er mange voksne som ikke ser sine egne feil før det har gått for langt. Vet ikke om det hjelper visst du og barnefaren setter dere ned sammen med henne, det virker som at du har prøvd veldig mye allerede. Det som er veldig viktig nå er at du setter deg selv foran, fordi visst du ikke kan ta vare på deg selv så klarer du ikke ta vare på sønnen. Selv om det virker som for meg at det er stund til det kanskje kommer til det punktet, men det er bedre å være føre var. Selv om du kanskje ser på det som veldig negativt å flytte til en mindre leilighet som kanskje har dårligere beliggenhet så vil ungen din tilpasse seg det bedre enn visst mamma klikker i vinkel ;)
Du får komme ned til meg litt vet du, her kan du slappe av, også bor jeg ca 5min gange fra Nøgne Ø tapperiet ;)

@svampe

Uansett om det hjelper eller ikke, så når man leverer en sak til politiet så skal de behandle den før de henlegger den, så da får hun et svar som er mulig å levere til sin x-svigermor, og det at hun ser at det er lagt en anmeldelse på henne vil kanskje hjelpe. For noen så gjør det saken verre, men her er det snakk om å komme med alternativer.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 14:32

@svampe

Jeg skjønte det at du ikke kritiserte meg, men uansett så skal de gi et svar. Og om svaret er en henleggelse så er det uansett et svar :) Har vært borti politiet jeg og opptil flere ganger pga små fillesaker når det gjelder stjålne ting fra firmabil, og man får alltid et svar. Men det er klart at er det ikke en akutt sak så kan man ikke forvente at de stiller opp. Det samme gjelder jo helsevesenet., men det er en helt annen debatt igjen :)

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 14:37

@svamp

Ja tror nok det er litt viktig å være snill med seg selv også man har lett for å tenke at man skal være snill mot andre men så glemmer man seg selv oppi det hele. Han er 5 år så begynner å bli en stor gutt nå, så det å feks måtte sove sammen med mammaen sin pga liten plass går vell en stund til men ikke så mye lenger kansje nå har han eget soverom her vi bor nå da men de andre alternativene jeg kan se da har han ikke det og vi vil fortsatt slite med å ha nok penger..bare bo enda dårligere enn vi gjør nå. Det klarer jeg ikke helt å gjøre mot ham, da er det lettere å bite tenna sammen selv. Så veit ikke helt hvem løsning jeg ser. Håpet er i allefall at det blir mere rolig og profesjonelt så vi kan fortsette å bo her vi bor nå. Da er vell heller alternativet å ta kampen og flytte nordover på hytta som en nødløsning men er vell ikke helt heldig det heller og ser for meg det kan bli en tøff kamp å ta :P

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 14:54

@grims

Det tror i grunn jeg også at hun ikke mener det, men ikke klarer å se hva hun gjør feil. Akkurat det der tror jeg er litt basen til problemet hun har alltid ment at hun har rett i det hun sier og blitt rimelig krass om det så har vært meg, sønnen hennes eller annen familie som har vært uenig. hehe ja uff..burde vell gjort noe sånt men klarer ikke helt få meg til å gjøre det heller. Det som er, er at jeg og sønnen hennes ikke har noe særlig kontakt utenom de få profesjonelle a4 meldingene. Det er svært vanskelig å prate med ham utenom det, og fordi jeg har bedt han holde avstand. Lang historie bak det der men eneste løsningen for å få dette puslespillet til å funke nogenlunde...tror nok han hadde tatt telefonen hvis jeg ringte og kansje gjort noe og men da måtte jeg kjørt på med litt krutt og vært litt streng. Håper det ikke kommer dit. Sant vi hadde nok kunne klart det, veit bare ikke om jeg er sterk nok akkurat nå til å takle alt styret som garantert ville komme da med en flytting men har absolutt tenkt tanken på seriøst nivå. hehe hørtes ikke verst ut med en sånn øl nå gitt ville roet ned nervene litt :P

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 15:08

@-m-

*setter frem litt av hvert av Nøgne Ø til -m- slik at hun får roet nervene*

Familiefeider er ikke bra i det hele tatt. Heldigvis er jeg ferdig med alt sånt. Man merker jo fort at det tærer på folk, og det er ikke alltid like lett å komme seg vekk fra alt sammen.
Håper inderlig at du finner en løsning på dette som alle kan akseptere.
Det du trenger å tenke på om du eventuelt flytter er om barnefaren går med på det. Sønnen din får seg nye venner nokså lett, også er det ikke så lenge til han skal på skolen og da får han jo et nytt miljø selv om dere bor der dere bor i dag.
Du trenger en mentalpause, og tid sammen med gode venner som kan hjelpe deg å se ting fra utsiden :)

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 15:34

@grims

*ahh takknemmlig* :)

Ja absolutt hatt en del sånt før også i tidligere år skikkelig slitsomt men da mere familie som var/er min da :P Det er nettop det jeg veit at han absolutt ikke gjør så da hadde det blitt en stor kamp å ta. Veit ikke hvor mye sjangser jeg hadde hatt da de er steinrike og da er det lett å skaffe seg go advokat osv..men jeg er jo tross alt mamman så noe sjangs burde jeg vell ha. Rimelig redd for å ta en sånn kamp men..tanken har slått meg ja :P
mm absolutt :)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 15:48

@-m-

*Det er mer der det kom fra ;)*

Livet er ikke lett bestandig. men håper som sagt dere finner en ordning på det. Slik at dere alle kan få en mer behagelig hverdag. Og ikke minst sønnen, for mye turbulens i familier er ikke bra.
Du må ikke tenke på hvilke ressurser de har, heller tenk på hva som er best for deg, sønnen og barnefaren. Han syntes vel heller ikke det er bra at dere holder på slik dere gjør nå? Selv om dere ikke har det beste forholdet dere i mellom, så klarer vel han og å se hva som er best for sønnen sin? Send han ned til Sørlandet så skal jeg slå han over hodet med en kjepp så han våkner! :)

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 15:54

@grims

hihi ;)
Nei uff hadde vært kjekt hvis han kunne ta en slags affære i allefall..det beste hadde jo vært vis jeg kunne flytte til en annen leilighet i nærheten av barnehagen til jr. Lurer på om jeg må prøve å ta meg mere utdanelse slik at jeg kan få bedre råd og slippe å være avhengig av dem det er i allefall en slags fremtidsplan og har man et lite mål, et lite håp så skal man vell klare å holde ut / finne en løsning på no vis.:)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 4 okt. 16:47

@-m-

Det hintet tok du ikke nei :p

Men det å flytte innad i Oslo hadde nok ikke gjort at hun hadde kontaktet deg mindre, så noe av problemet vil jo fortsatt være der. Det eneste som er en varig løsning er at hun forstår at dette plager deg såpass mye at det fører til problemer for deg, sønnen din og forholdet mellom deg og barnefaren.
Tar tid å få seg en utdannelse, visst du klarer å få en deltidsjobb også kanskje studere litt ved siden av hadde vært noe.

Skjult ID med pseudonym mann to. 4 okt. 19:43

Du gikk fra sønnen hovedsaklig på grunn av svigermor? Jeez.. Så ålreit..

Skjult ID to. 4 okt. 23:29

FLYTT!!

(mann 34 år fra Østfold) to. 4 okt. 23:51 Privat melding

Løsningen er enkel: Flytt vekk. Ved å akseptere en leieavtale mellom deg og dine eks svigerforeldre sier du indirekte til dem at de kan herse med deg. Om ikke de synes det selv, føler du det hvertfall slik.

Selv om det ville blitt en økonomisk belastning for deg å flytte derifra du er nå, må du tenke på hva som er best. Å flytte og ha litt ekstra utgifter men slippe mas, eller bo billig og ha mye mas :)

Skjult ID med pseudonym banditten fr. 5 okt. 00:05

Jeg læste ikke mere end 2 minutter inden jeg kan klassificere dig som et menneske jeg ikke synes om.
"Nå har endelig sønnen hennes begynt å gi meg fred så kansje han sender 2 mld i måneden og da handler det om min sønn." Det er ikke _din_ søn, det er _jeres_ søn.

Da du valgte at få et barn med den mand vidste du at hans familie var med på købet. At du så i tillæg bor i deres lejlighed er jo bare et tegn på at du synes det er fint at nyde det søde, men du vil ikke tage det sure med på købet.

Geh.

(mann 34 år fra Østfold) fr. 5 okt. 00:12 Privat melding

Banditten - Mange kvinner omtaler barnet sitt som "mitt", selv ovenfor mannen de fikk barnet med :)

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 5 okt. 00:18

Jeg legger merke til at du gjentar "min sønn" og "sønnen min", @-m-
Det er vel strengt tatt også pappaens sønn, og eks-svigermors barnebarn. For å trekke litt i begrepene.

Anyway...
Jeg leser her én side av historien, og det er derfor vanskelig å ta stilling til noe som helst. Som regel når det er konflikter vil følelsene ramle i veien for å se gode løsninger. Vi er bare mennesker. Og gjenforteller vår egen side, med de observasjonene som er gjort fra det perspektivet. . :-)
Men hva om du stiller deg følgende spørsmål:
Hva har jeg og eks-svigermor (farmor-bestemor/hennes navn) som felles mål?
Og hvilken forståelse har vi av hverandres ønsker?

(Alternativt kan det være veldig greit å ta en prat med henne om det, finne ut hva hun ønsker. Så fortelle hva du ønsker. Og så finne ut hvor dere er enige, og hva som er en grei løsning. Det kompliserte kan utrolig ofte løses ved enkle metoder. Verdt å prøve. :-))

*Best of luck, uansett. :-)*

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 5 okt. 00:23

@ryan

Takk for at du ser den :) For meg er det helt naturlig å omtale han som barnet mitt. Han er jo det :) Men han er jo selfølgelig pappas lille gutt og bestemors lille skatt også og sånn skal det jo være.

Ja det å flytte er nok løsningen sånn sett, det var litt en nødløsning at jeg havnet her, så bare ble jeg her. Selv om hun skulle la meg være litt mer fred nå etter at jeg har sagt litt strengt i fra så er det jo som du sier de har litt "tak" på meg. Framtidsplanen når økonomien tilater det blir vertfall å finne et annet sted :=)

Skjult ID med pseudonym Teddy fr. 5 okt. 10:50

@-m-
Kinkig situasjon! Men, langt fra umulig å gjøre noe med tenker jeg. Jeg er faktisk enig med de over her som sier noe om at du "skummer fløten" ved å bo i ex-svigers leilighet, men ønsker samtidig minst mulig innblanding. Det går ikke! Du vil alltid måtte stå i et lags "takknemlighets" forhold til dem ved at du leier billig.
Din ex- svigermor høres ut som hun er av den slitsomme sorten. Noen ex-svigermødre er det, jeg har også en sånn;) Hun kan drive meg til vanvidd med sine telefoner, og endeløst lange meldinger med en million spørsmål! Men, jeg har godtatt at slik er hun. Hun er bestemor til mine barn (en engasjert, og tilstedeværende sådann), og det betyr masse! Jeg kan heller ikke forandre henne, det kan heller ikke du med din. Den eneste vi kan forandre er oss selv!
Mitt råd til deg er derfor å sette deg mål i forhold til det å finne en 100% jobb. Går ikke det med den utdanning du nå har, vel så får målet være å skaffe seg den utdanningen som kreves. Klarer du å skaffe deg en jobb som genererer mere inntekt vil du stå MYE friere i forhold til å velge hvor du vil bo. Det vil også gjøre noe med selvtilliten din i forhold til å ikke føle deg mindreverdig, og underlagt andres kontroll pga din dårlige økonomi.
Ingenting er umulig vet du, det umulige tar bare litt lengre tid:)

ps. Det å studere går fint selv om man har barn, jeg har gjort det selv, og jeg har flere enn en;)