Alle innlegg Sukkerforum

Forelska eller ikke forelska

Vis siste innlegg
(kvinne 32 år fra Buskerud) to. 4 okt. 23:06 Privat melding

Tenkte på noen ting da jeg gikk kveldstur med bikkja nettopp, og lurer på deres synspunkt:

Jeg har vært forelsket to ganger. Da mener jeg hodestups-kan-ikke-slutte-å-glise-med-sommerfugler-overalt-forelsket. Begge disse to personene jeg har vært forelsket i, har ikke vært forelsket i meg. Det har heller ikke vært noe forhold å snakke om med disse.

Jeg har hatt to langvarige forhold. To flotte gutter. Mye til felles, har hatt det fint sammen og trivdes. Men jeg har ikke vært forelsket i dem.

Så tenker jeg. MÅ man være forelsket i noen? Holder det ikke å like personen, ha mye felles interesser, felles verdier, trives sammen, kunne le sammen, trives i hverdagen osv osv osv.

Hvis man skal forvente å være hodestups forelsket i noen og de skal være hodestups forelsket tilbake..så er vel oddsene forholdsvis lav for å ende opp med noen?

Jeg mener ikke med dette at man skal "fire på krava", men alvorlig talt: hvis man treffer noen man har det virkelig gøy med, og er glad i..hvorfor skal man avvise tanken på et langvarig forhold bare fordi man ikke kribler i hele kroppen?

Skjult ID med pseudonym MrMister to. 4 okt. 23:07

Kom nettopp ut av et forhold hvor jeg aldri var forelsket. Jeg sa til meg selv at neste gang skal jeg være forelsket, dont know why though men savner vel bare følelsen.

Noen ganger trenger vi også å ikke se ting som de er for at det kanskje skal fungere.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 4 okt. 23:16

-bene-
det hadde ikke jeg klart jeg må være forelsket for være i et forhold og de gangene jeg har vært det har det utenom 1 endt med et forhold. Ellers så hadde jeg en gutt som var absolutt herlig på alle vis, som jeg var glad i. Men ikke forelsket, da hadde vi et åpent forhold i 1 år nettop fordi det føltes feil for meg å gå inn i et forhold. Skjønner hva du mener der men følelsene kan man ikke styre og jeg veit at jeg kan bli forelsket igjen. Da vil jeg heller vente til det skjer og til jeg møter en hvor vi begge forelsker oss hodestups i hverandre...hehe..litt naiv er man jaggu enda gitt :P MÅ liksom ha de sommerfuglene og teite glisa jeg :P for det er jo så digg når det er sånn for begge! :)

Skjult ID med pseudonym -Bene- to. 4 okt. 23:25

MrMister - Jeg forstår savnet etter den følelsen, men let's get real, hvor lenge pleier den egentlig å vare?

-m- - Ser den også..men igjen, vil du avvise flotte menn du trives godt med bare for å vente på noe som kanskje aldri skjer? Når jeg sier kanskje aldri skjer mener jeg naturligvis klikk fra begge sider.

Jeg ser virkelig ikke ulempen i å inngå et forhold med en man virkelig trives med, er glad i og ønsker alt det beste for. Dermed blir jeg litt nysgjerrig på alt dette snakket om forelskelse.

Skjult ID med pseudonym The One to. 4 okt. 23:27

@Bene

Jeg er helt enig med deg at man må ikke være eller bli forelska i en person for å finne en livspartner. Jeg vil nesten si tvert imot. Forelska mennesker er irrasjonelle og tenker egentlig ikke så langt frem i tid. Man kan bli hodestups forelsket i personer som ikke passer overens med en overhode.

Beste måten å finne en livspartner på er en som man blir kjent med, får et vennskap som går over til å elske. Det er fasiten på livsledsager.....basta bom

Skjult ID med pseudonym -Bene- to. 4 okt. 23:28

The One - Nemlig! Det er litt i de baner jeg også tenker, at det må da virkelig være med grobunn for et forhold enn en ..følelse? :)

Skjult ID med pseudonym The One to. 4 okt. 23:33

Forelskelse er en "rus" som gjør at man ikke tenker klart og jeg tror faktisk noen kan bli litt avhengig av den på lik linje med annen rus. Det er mange forskjellige grunner til at man blir forelsket, men det kan være ting som man egentlig ikke ønsker hos en partner engang.

Skjult ID med pseudonym vitanova to. 4 okt. 23:35

Men forelskelsen går som regel over etter en stund, hva da? Skal man ut å jage etter den følelsen på nytt, eller skal man prøve og bygge et videre forhold på andre ting? Eller tror dere det finnes livslang forelskelse?

Skjult ID med pseudonym frøken-o to. 4 okt. 23:41

Flott tråd det er verdt å følge med på..dog ikke delta på nå, da jeg er på jobb :-))
Har i det siste fundert på akkurat det samme..

Skjult ID med pseudonym MrMister to. 4 okt. 23:43

@Bene

Haha lets get real, That's mine! :D

Men tilbake til greia, begrunnelsen min er at om jeg er forelsket i starten så kan jeg i det minste bli småforelsket igjen senere i forholdet. Tror ikke det er mulig om jeg ikke var det fra start. Ikke at jeg er noen ekspert men virker logisk for meg.

(mann 37 år fra Akershus) to. 4 okt. 23:44 Privat melding

Helt enig med deg bene. Forelskelse er jo vel og bra. Men det er langt imellom å være forelsket og det å faktisk elske noen. The One er inne på noe.

Skjult ID med pseudonym femtitre to. 4 okt. 23:52

hei,det kan være en realitet en stund ja,men når du engang treffer den store kjærligheten,for du er så ung,så det gjør du nok,så ser du det nok på en annen måte,men akkurat nå kan det jo være greit for deg.lykke til.

Skjult ID med pseudonym -Bene- to. 4 okt. 23:52

Heia The One og SvenÅke!

MrMister - Vil du utelukke muligheten for at å være glad i noen og utvikle et forhold med denne, ikke kan resultere i en forelskelse du ikke helt var forberedt på? Det må jo være den absolutt beste forelskelsen, ser jeg for meg.

(mann 44 år fra Oslo) to. 4 okt. 23:53 Privat melding

Forelskelse er fantastisk. Men dessverre er det ingen overdrivelse å si at Forelskelse Gjør Blind.

Når alt kommer til alt.

(mann 34 år fra Østfold) to. 4 okt. 23:54 Privat melding

Jeg har ikke lett for å bli forelsket. Er det fordi jeg er gutt og ikke har følelser? he he :)

Men seriøst, jeg liker tankegangen din, Bene. Det bør absolutt ikke være forelskelse inn i bildet med en gang, men at man liker den andre og er kanskje litt betatt er etter min mening gode fundamenter for et godt forhold.

Skjult ID med pseudonym banditten to. 4 okt. 23:56

Som SvenÅke siger, så er forelskelse og det at elske to helt absolut forskellige ting. de er ikke en gang i samme univers.

Jeg kunne sagtens leve hele livet sammen med en person jeg var rigtig glad for men ikke var forelsket i.
Du kan ikke elske nogen hvis du ikke kender dem, virkelig kender dem - indtil da ved du jo ikke hvem vedkommende er. Og ja, i mine øjne er "ægte kærlighed" netop noget som kun kan komme med årene.

Men mit syn på dette er nok ikke helt i tråd med alle andres tænker jeg.

(mann 49 år fra Østfold) to. 4 okt. 23:57 Privat melding

Får håpe jeg ikke får pepper fra en moderator for å linke til et innlegg i et annet forum.

Her burde det vel stå litt.

Er langvarige forhold mulig?Forelskelsen tar jo slutt
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=190594

*Google is your friend*

(kvinne 32 år fra Buskerud) to. 4 okt. 23:58 Privat melding

tresnitt - Ja, ikke sant? Som The One nevner, en forelskelse kan gjøre at man ikke tenker klart. Hvis man skal prøve å tenke litt langsiktig, må det vel være andre ting i bunnen?

Ryan30 - Jeg tror mange har vondt for å forelske seg, og kanskje er denne tråden spesielt myntet på dem/deg? Det er jo en ypperlig mulighet for å skrive om hva man synes.
Betatt er et ord jeg liker mye bedre enn forelskelse. Betatt betyr at man liker en personen for den den er (eller iallefall fremstår som) uten å være, som tresnitt og the one nevner, helt blind av følelser.

(mann 49 år fra Østfold) fr. 5 okt. 00:00 Privat melding

Som det står i et innlegg der...:

Forelskelsen gjør bare at du faller for noen.
Kjærligheten gjør at dere holder sammen

Mye sannhet i det. =)

Skjult ID med pseudonym -Bene- fr. 5 okt. 00:01

banditten - jeg er helt enig med det du skriver :D Dessuten elsker jeg dansk.

Skjult ID fr. 5 okt. 00:03

Faen

(mann 49 år fra Østfold) fr. 5 okt. 00:07 Privat melding

3 Linker til, og her er det SERIØSE artikkler :)

Sannheten om forelskelse
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068643761.72

Kjæ rlighet gjør deg blind
http://www.forskning.no/Artikler/2004/juni/1087301027.57

Forelskelse gjør menn og kvinner litt likere
http://www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1083852354.62

Skjult ID med pseudonym Z fr. 5 okt. 00:07

The One
Nå vrøvler du! :-)

Nei, jeg tror ikke at man MÅ være forelska.
Jeg har erfart at man kan gå rett til å elske og hoppe over forelskelsen.

(mann 51 år fra Møre og Romsdal) fr. 5 okt. 00:08 Privat melding

Jeg vil nå mene at det er viktigere å være glad i hverandre :-)

Skjult ID med pseudonym q fr. 5 okt. 00:12

hva med å synes nogenlunde bra om hverandre?

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 5 okt. 00:16

Tror nok dere er inne på noe her. Samtidig har jeg opplevd å bli stormende forelsket fra første blikk, til deretter å elske personen og ha de følelsene i mange år. Det tok jo slutt men det var en veldig fin berg og dalbane å oppleve så da veit jeg ikke helt om jeg kan nøye meg med mindre neste gang...så blei jo en liten gutt lagd i kjærlighet og, så blei vertfall et fint minne ut av det :) Men jeg tror nå litt på det jeg da at det ikke er noen "the one" men flere man kan oppleve i livet...i så fall sliter jeg vis det bare var "den ene" :P ;)

Skjult ID med pseudonym Grøt fr. 5 okt. 01:00

Som noen er inne på. En forelskelse varer ikke evig og når den er død kan det bli tamt etterpå, hvis det ikke er mer en den som gjør at man er sammen. Kjærlighet er noe helt annet, det kan komme etter å vært forelsket eller ikke.

Skjult ID med pseudonym cicero fr. 5 okt. 01:04

Hvorfor jage etter en forelskelse som kanskje aldri kommer når du kan elske noen i nuet?

Skjult ID med pseudonym Elregn fr. 5 okt. 01:11

Enig med ts , at man ikke må være superduper forelsket for å være i et forhold.
Det viktigste er at man har det bra sammen.
Visst man skal vente på den man blir hodestups forelsket i blir man nok alene livet ut tror jeg.
Tror nok det er de færreste i et forhold som er hodestups forelsket i den andre.
Men det må jo være en form for følelser inni bildet da.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 fr. 5 okt. 08:56

@-bene-

Jeg har hatt akkurat de samme tankene, opp til flere ganger.
Og har spurt meg selv, og andre om nettopp det samme. De aller fleste sier bastant: "Jo man må jo være forelsket, ellers vil det aldri gå." Men når jeg responderer med: "Dere er vel ikke forelsket hverdag, hver time, alltid?" Så begynner folk å tenke litt.
Selv så mener jeg nokså bestemt på at man trenger ikke være forelsket i den forstand som Hollywood vil vise oss. Men hva er egentlig forelskelse? Visst man blir glad hver gang man ser personen, man trives i hans/huns nærvær, kan prate om alt og ikke være enig i alt den andre sier, gå til sengs sammen og våkne opp sammen, er ikke det det samme? Man trenger vel for fanden ikke kjenne at magen vrir seg hver gang man møtes?
Det virker som at noen vil ha oss til å tro at det eneste som funker er visst man er forelsket i hverandre hele tiden, og det mener jeg er feil. Helt ærlig, visst man har det fint sammen hva mer trenger man virkelig da?

Forelskelse varer ALDRI evig! Visst man skulle gått rundt i en forelskelsesrus hele tiden så hadde man ikke fått til noe.

Fint det nye bildet ditt forresten :)

Skjult ID med pseudonym tuppa fr. 5 okt. 09:29

Selvølgelig må man være forelsket...det vil æ iallefall, da hatt to korte og ett veldig langt forhold dær æ ikke var forelsket med det samme...nei nå går æ for forelske ved første blikk ;-)

Skjult ID med pseudonym Alven fr. 5 okt. 10:05

Når ekteskapet mitt begynte å hangle snakket jeg mye med venner om hva jeg skulle gjøre. En ting som gikk igjen blant mange gode råd var følgende; gjøre hyggelige ting sammen, og forsøke å finne tilbake til hvordan dere hadde det i starten når dere var nyforelsket. Jeg oppdaget da at jeg ikke skjønte hva de mente for ting hadde aldri vært slik som de beskrev for meg... Det bare ble sånn, vi var venner, hadde samme humor og trivdes ilag...aldri går jeg inn i et forhold igjen uten å være forelska, det er nemlig de følelsene du skal hente frem igjen når hverdagen kommer!

Skjult ID med pseudonym oslomann fr. 5 okt. 10:12

Forelskelsen er bare en midlertidig fase uansett, og er vel mer basert på begjær og betatthet enn egentlig kjærlighet. Etter et år eller to går den over, og da må forholdet uansett bygge videre på kjærlighet, vennskap, tillitt og felles verdier og ønsker.

Hørte (eller leste?) et sted en gang at "Love itself is what is left over when being in love has burned away".

Uten sammenligning for øvrig så har det jo blitt forsket på arrangerte ekteskap vs. "kjærlighetsekteskap", og konklusjonen var at etter noen år når den første forelskelsen var over i "kjærlighetsekteskapene" så var de som hadde gått inn i arrangerte ekteskap like lykkelige (eller like ulykkelige, ettersom), som de andre. Så hvis du blir sammen med en mann du ikke er forelsket i så kommer du kanskje til å savne den første nyforelskete perioden, men utsiktene for et langvarig forhold er ikke noe dårligere. Og er en av bra fyr og du liker han, synes han er en god venn og en potensiell bra fremtidig far (hvis du vil ha barn en gang), og synes han er ok å se på og ikke utenkelig å ha sex med, så er han trolig et like godt langsiktig partneremne som en du kanskje en dag ville møte og forelske deg i, hvis du har flaks og finner en slik. Og hvem vet, kanskje vil du etter hvert forelske deg i han andre også? Og hvis ikke vil du sikkert bli glad i han uansett (som i "love", om ikke "in love"). I tillegg er forelskete mennesker som også en annen skriver her ganske irrasjonelle, de er jo rusa på begjær og drømmer. Og ender dessverre altfor ofte opp med å falle for feil mennesker.

Jeg vil nok også savne det forelskelsesstadiet hvis jeg blir sammen med en jente jeg ikke er forelsket i, men på den annen side vet jeg jo at et slikt stadie vanligvis er ganske kortvarig uansett. Og jager du en drøm så risikerer du jo også aldri å finne den, og ende opp ensom og alene. Vi har alle en "best før" dato, særlig når det kommer til å stifte familie. Menns er litt senere en kvinner, skjønt vi "blomstrer" jo senere også, men vi har det uten tvil vi også. Så vet ikke hvor smart det er å tilbringe for mange år på jakt etter noe du kanskje aldri finner sånn sett…

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem fr. 5 okt. 10:30

Mange kloke innlegg, er så enig med The One 23:27, Grimstad82 8:56 og oslomann sist. Før eller siden vil et forhold møte hverdagen, og det er da styrken i kjærligheten settes på prøve. Klarer du de vanskelige dag/periodene , har du grunnlaget for et langt forhold.
Nå er det sånn at et forhold (tror jeg) kan sammenlignes med et bål. Det trenger vedlikehold og påfyll skal flammen brenne like sterkt.

(kvinne 32 år fra Buskerud) fr. 5 okt. 12:19 Privat melding

Grimstad - TJA..nå tenker jeg for det meste på følelsen av å være stormforelsket. Som nevnt, ikke greie å tenke klart, snuble i egne føtter og gå i sin egen boble. Dette tror jeg faktisk ikke er det beste utgangspunkt for noe varig, faktisk, og..hvor ofte blir det at noen er like forelska i deg som du er i dem?
De tingene du nevner er nettopp mitt poeng. Jeg tror man kan føle det du beskriver uten å starte med en stormende forelskelse. Og det høres virkelig bedre ut :)

Takk :)

Skjult ID med pseudonym dexterward fr. 5 okt. 12:34

@oslomann

Så du sier at vi like gjerne kan gå for arrangerte ekteskap, først som sist?

Skjult ID med pseudonym oslomann fr. 5 okt. 12:37

@ dexterward)

Hvor i innlegget mitt skriver jeg det?

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 5 okt. 13:03

Jeg går for forelskelsen!
Dønn, hodestups, på knærne, sommerfugler, rosa skyer, ulogisk, uten taktikk, klønete med fårete smil, hjertebank, høy puls og herlig på-trynet hengiven og happy.
Jepp! :-)

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem fr. 5 okt. 13:20

All mulig respekt for forelskelsen .. men ikke alle har en knapp å trykke på, vi styrer ikke det selv. Da er det å være betatt av et godt nok alternativ.
Kanskje er det med forelskelse alders betinget, etter 28-30 åra blir det vanskeligere å kjenne de stormende følelsene?
Arrangerte ekteskap er nevnt som eksempel på hvor mye startfasen betyr på sikt for forholdet. Regner med at hvis det er god kjemi, er betatt Ok for å gå over i neste fase..

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 5 okt. 14:04

TS

Jeg tror ikke man MÅ være forelsket for å utvikle et godt forhold med noen. Men forelskelsen tror jeg kan bidra til at to personer blir sammen. Vi vet jo alle at forelskelsen går over i en annen fase. Men når man er forelsket så velger man å fokusere på det positive med motparten og velger å overse det negative. Det i seg selv tror jeg mange ganger er med på å forsterke opplevelsen man får i starten. Det å få en slik god start på et forhold tror jeg er svært sunt for forholdets kvalitet i det lange løp. Nå er jo jeg også av den oppfattelsen at det å være betatt av noen også er en form for forelskelse. Så kanskje forelskelse ikke alltid er å være hodestups gal etter en annen, men at den kommer i flere former.

Ps: Du kledde den nye hårsveisen din veldig bra!;-)

(mann 34 år fra Akershus) fr. 5 okt. 14:33 Privat melding

Jeg tror nok ikke jeg kunne delt livet med ei som ikke var stormforelsket i meg.
Men jeg ser absolutt TS' poeng - slik forelskelse opplever man sjelden, og det er på ingen måte gitt at den blir gjengjeldt når den (eventuelt) oppstår. Jeg tror derfor mange er sammen med noen de er glade i, uten å være forelsket i.

(kvinne 36 år fra Buskerud) fr. 5 okt. 16:09 Privat melding

Man har nok forskjellige ønsker akkurat der, og det viktigste er vel at man er fornøyd.
Noen vil ha en forelskelse, for andre er det like greit uten.
Jeg tenker jeg er fornøyd når jeg tenker at jeg er på riktig sted, med riktig person, og det føles riktig.

Skjult ID med pseudonym -Bene- fr. 5 okt. 17:39

Poppy - Takk skal du ha :) Jeg føler meg mye mer "ordentlig"..og du ser kanskje hvem som har inspirert til sveisen også ;)

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 5 okt. 17:47

@-Bene-

Hehe, ja du ser litt mer voksen ut på en måte. Jeg synes det passet deg bra. Du ble fin ;-) Og ja jeg vet, thihi. Så det med det samme!:)

(kvinne 43 år fra Buskerud) fr. 5 okt. 20:23 Privat melding

Vanskelig emne du tar opp Bene.
Kjenner at hodet og hjerte krangler her:) Hodet sier at forelskelse er flyktig, og at viktigste er å finne en mann en kan kjenne ekte vennskap og kjærlighet til... En jeg føler deler verdigrunnlag med meg:)) en jeg vil dele alt med...

Hjertet sier ... ja det vil jeg ha, og så vil jeg kjenne at det kribler i kroppen og at jeg mister pusten et sekund når jeg ser han ... når han tar på meg ... hjertet vil kjenne at det må jobbe hardt og pumpe så mye blod at hodet får for mye, slik at all rasjonalitet og fornuft kan ta en pause, og det er nok å bare være, forelsket, her i nuet, som om en er del av et større noe ... som en ikke har kontroll over ...

ahhh.. ikke lett å finne det hodet søker eller det hjerte søker ... men er verdt det det når HAN er der tilslutt...

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 21:22

Jeg har vært forelsket mange ganger, men det har aldri endt med et forhold. Jeg har også hatt flere kjærester uten at jeg kan si jeg har vært spesielt forelsket i noen av det. Jeg har vel insett at det er lite sannsynlig at jeg kommer til å bli stupforelsket i en som også blir det i meg, så jeg ser heller etter en som har de egenskapene jeg ser etter og som jeg kan ha et fin liv med. Jeg ønsker å få barn, og jeg ønsker å dele livet med en partner, men da har jeg nok ikke tid til å vente på den store forelskelsen. Kjedelig å se livet suse forbi mens man sitter på gjerdet og venter.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 21:43

Hvorfor skulle jeg tulle med dette? Jeg har vært singel i 8 år, og jeg synes det er mer en lenge nok. Når jeg finner en bra fyr jeg kan få et bra liv med vil jeg heller satse på det enn å vente på en forelskelse som aldri kommer mens jeg sitter hjemme og råtner bort.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 21:47

Det viktigste for meg er at fyren gjør meg glad. Han må bidra med noe positivt til livet mitt. Positive opplevelser og positive tanker. Jeg har vært i et dårlig forhold som ikke var bra for meg. Det gjør jeg aldri mer igjen. Jeg vil ha en som prioriterer meg og respekterer meg. Forelskelse er nok for mye å be om, og med forelsket så mener jeg følelsen av at forholdet føles 100% riktig. Jeg er nok en sånn person som alltid vil tvile litt, men så lenge det er mest positivt og det er gode følelser der bør man være fornøyd.

(mann 33 år fra Østfold) fr. 5 okt. 21:49 Privat melding

Finnes få ting som matcher å være lykkelig forelsket! Har opplevd det noen få ganger i mitt liv, og man svever litt i en lykkerus. Imidlertid skjønner jeg problemet som TS nevner. Nedturen blir ofte stor når man er over den første store forelskelsen, og av egen erfaring vet jeg at det ihvertfall blir vanskelig hvis den ikke ender på samme tid. Å være i et forhold der den ene parten fortsatt er "rosa" av forelskelse mens den andre mer er på vei inn i en litt mer "behersket" del av følelser kan være vanskelig.
For min egen del må det nok være ihvertfall en slags form for forelskelse før jeg kan gå inn i et forhold, hadde nok følt meg litt "falsk" om jeg hadde gått inn i et forhold uten å være forelsket. Men jeg innrømmer at dette nok kan være mer til hindring enn til gagn for min del. Det store spørsmålet må jo egentlig være; Hva er forelskelse? Er det kjemi? Er det bare følelser? Er det fysisk?

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 21:53

Jeg har ikke sagt at jeg IKKE VIL ha full romansepakke. Jeg har sagt at jeg tror det er for mye å håpe på. Ingen av de jeg har vært forelsket i har vært forelsket i meg tilbake, og i en alder av 28 år, så tenker jeg rett og slett at det er for mye å be om. For meg er det viktigere å få barn og stifte familie, samt ha en å dele livet med før det har passert og jeg angrer på alt jeg ikke gjorde. Jeg er heller ikke en person som blir lett forelsket.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 22:06

Man kan jo ha det romantisk selv om man ikke er stormforelsket. Jeg vil heller ha et hyggelig og bra liv sammen med en jeg er glad i, og ha barn og familie rundt meg enn å gå alene rundt å vente på en forelskelse som aldri dukker opp.

(mann 33 år fra Østfold) fr. 5 okt. 22:13 Privat melding

Man må vel egentlig selv definere hva som er forelskelse og finne ut hva man gjør med det selv. Men for min del å gå inn i et forhold uten å kjenne noe som helst annet enn at "dette var en fin jente som jeg liker" hadde blitt litt feil. Har mange jentevenner jeg liker godt, men vil ikke gå inn i et forhold med dem av den grunn. Det må være et eller annet. Og det "et eller annet" er vanskelig å definere.

Skjult ID med pseudonym chairman2s fr. 5 okt. 22:15

Er det mye enklere å finne en man kan ha et mulig langtforhold til enn noen man er forelsket i? Og hva gjør man hvis man er godt inne i et forhold med barn og greier også finner man den man blir hode stups forelsket i? Gjør man det bare slutt og løser opp den familien man har?

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 22:18

Jeg snakker ikke om matchtall, men felles interesser, felles mål for fremtididen, like verdier osv. Det vil si en man kan få et bra liv med. Man må selvsagt være tiltrukket av hverandre også. Jeg forventer bare ikke å få følelsen av at dette er "the one and only". Jeg tar ikke den første og beste heller, er faktisk veldig kresen.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 22:21

Alle kan bli forelsket i andre mennesker selv om man allerede er i et forhold. Da må man ta valget om man ønsker å miste alt man har fra før for å gå inn i noe nytt og usikkert, men det å bli forelsket i andre kan jo like gjerne skje selv om man var forelsket i partneren sin i det man gikk inn i forholdet.

(mann 33 år fra Østfold) fr. 5 okt. 22:23 Privat melding

@chairman2s
Sjansen er vel kanskje større for å bli stupforelsket i noen andre dersom du ikke er det i den du er sammen med? Nå skal jeg understreke at jeg har absolutt ingen peil på hva som er best her, jeg er jo ikke på sukker fordi jeg er en ekspert på forelskelser og forhold...
Men har en del bekjente som har inngått "fornuftsforhold", og det har ikke akkurat vært suksess. Så jeg tror for min del at det er nødt til å være noe mer enn det for å inngå forhold. Jeg vil heller være singel enn å være i et forhold kun for å få barn og dele gjeld.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 22:29

Jeg tenker også på at det er viktig å få en med gode gener å få barn med. Selv om man ikke har noen garanti, så har jeg en tendens til å bli tiltrukket av de jeg tror jeg kan få fine, friske og oppegående barn med.

(mann 33 år fra Østfold) fr. 5 okt. 22:48 Privat melding

@Jente: Det er jo et slags instinkt. Jeg ser jo også jenter jeg kunne tenke meg å få barn med pga gode gener o.l., men jeg er er vel egentlig mer opptatt av hva slags menneske jeg kunne tenke meg å oppdra et barn med, da bør man ha litt like verdier og sånt, i tillegg til at man bør jo helst trives sammen og kanskje til og med være litt forelsket. Menneskeavl er ikke helt det samme som dyreavl. For meg, ihvertfall.

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 5 okt. 22:52

uff nei nå ble det mye trist lesning her :/

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem fr. 5 okt. 23:12

Ingen tenker på gener når man finner seg partner som man får barn med. Det ordner biologi enkelt og greit. Ulikheter genmessig mellom kvinne og mann gir tiltrekkning slik at best mulig gener for barna blir resultatet, helt enkelt.
Rigth, forelskelse, kjemi, betatt av etc. , ulike grader av samme greie, hovedsaken er at både hode og hjerte må trekke i samme retning. Det må føles riktig, er det blitt sagt av @Grimstad82 , tror jeg ..
Det er en første etableringsfase som er tema her, og er en fase 2, der forhold etableres og man får unger, gjeld. ..

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 fr. 5 okt. 23:24

@-bene-

Jeg mener veldig bestemt på at forelskelsen må forsvinne, MEN man må fortsatt være glad i/elske den personen visst ikke så er forholdet nokså dødt. Men så kan vi jo analysere hva det vil si å være glad i/elske noen.
Jeg tror og mener at det beste forholdet er et som man bygger opp over tid og ikke nødvendigvis hopper inn med hodet først fordi man er SUPERDUPERMEGAUBER forelsket.
Mulig jeg er litt kjedelig/gammeldags men men

Uansett, keep doing what you're doing ;)

(mann 45 år fra Akershus) lø. 6 okt. 00:32 Privat melding

Jeg er en type som ikke faller hodestups over natten for ei jente, men trenger tid på å utvikle de sterke følelsene. Men når de følelsene kommer så er jeg jo også forelsket, og det er ikke følelser jeg bare kan skru av over natten. Det er når jeg blir kjent med jenta, og ser hvordan hun er, hvordan det er å tilbringe tid med henne og hva det gir meg at jeg skjønner at hun er ei jeg vil være hos.

Om det er mulig å få til ett langvarig forhold uten forelskelse, så er svaret på det ja.. Jeg har hatt bare ett lengre forhold, og jeg var vel aldri stormforelsket i henne. Men fikk jo sterke følelser for henne etterhvert som vi ble kjent.

Men etter å ha møtt endel jenter gjennom årene, så virker det på meg som at jenter er mye mer avhengig av denne bråforelskelsen for at ting skal bli noe av. Om det ikke kribler både her og der etter bare en date eller to, så er det over til nestemann. Veldig få i allefall som jeg har møtt, som vil gå videre om det ikke kribler "med en gang".. Jeg skjønner jo at man må like personen, men hvorfor ikke gi ting en sjanse dersom man synes personen er ålreit. Se om ting kan komme etterhvert..

(kvinne 32 år fra Buskerud) lø. 6 okt. 01:43 Privat melding

For all del, jeg mener ikke med denne tråden at man skal finne første og beste trivelige person og gi gass i håp om å utvikle følelser. Jeg tenker heller på at iblandt treffer man noen som man veldig raskt blir glad i, men på et dypere nivå enn forelskelse. At man rett og slett hopper over den delen og gjerne starter med det som ofte kommer etter en forelskelse. Og at mange kanskje ikke tror det er noe å satse på fordi de savner den følelsen av å være o'så voldsomt forelsket.

Skjult ID med pseudonym Analbert lø. 6 okt. 02:02

Skrev et langt og "godt" innlegg men, så før jeg postet det at det var kopi av @eikers og @bene..;)
Tror forelskelse kan komme etterhvert hvis man ønsker det og får tilsvarende tilbake fra noen man virkelig liker.
Det kan nok bli et forrhold som varer lengre...

Skjult ID med pseudonym banditten lø. 6 okt. 02:04

Jeg synes poppy skrev noget smart:
"når man er forelsket så velger man å fokusere på det positive med motparten og velger å overse det negative."

I forhold til dette mener jeg at elske er at fokusere på det positive og acceptere det negative - i alle dets former og varianter.

Når jeg læser profiler herinde synes jeg det eneste man læser er at folk rejser, går på fjeldet, hopper i faldskærm, er på søen, tager på koncerter osv osv. Jeg ved ikke med jer, men jeg arbejder faktisk ganske hårdt 5-6 dage i ugen og når jeg kommer hjem efter en 10-12 timers arbejdsdag, så er jeg ikke super romantisk, jeg laver ikke 3 retters middage og gør alle de andre ting man ser i hollywood film.

Mjah, men hvad ved nogen af os egentlig? Vi er jo alle lige single herinde.

Skjult ID med pseudonym singel84 lø. 6 okt. 04:21

artig lesing dette her. men kan det hende jeg tar feil når jeg sier at de som er litt yngre forelsker seg mye lettere? mens vi som er litt eldre og forhåpentligvis "visere" på det feltet der ikke gjør det så lett? jeg har kun vært forelsket en gang, tror jeg da. men merker at nå som jeg er eldre så er det noe som ikke skjer meg så lett. jeg kan bli veldig betatt og like noen veldig godt. men ikke forelsket sånn som da jeg var yngre. forskjellen på meg nå er at jeg har blitt en mye bedre menneske kjenner mener jeg. og tar tiden til å bli kjent og analyserer den andre parten mer. og da blir jeg enten mer og mer betatt og glad i personen. men ikke kommet til det steget at jeg kan kalle det forelsket.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem lø. 6 okt. 08:07

@banditten, du er nok inne på tankegangen rundt når du er i et forhold, hvordan får man det til å rundt tidsmessig og det å ha overskudd til alle døgnets tider. Ingen har jo klistret et smil i fjeset hele tiden og er super romantisk som du sier. Men et stikkord er gjensidig respekt for hverandre som personer kan nevnes. Holder du ut med en person 24/7 over tid, så kreves det også en viss balanse mellom de to i et forhold.. Se for deg to stykker på et vippestativ i en park, man må ha balanse ellers detter den ene av ..
Med fare for å gå litt på siden av tema til TS, det er vel viktig å ha en strategi for hvordan holde på kjærligheten, de gode varme følelsene etter en første forelskelse. Har veldig lyst å hive utfordringen frempå om folk har gode forslag til å opprettholde forhold over tid/år.. Hva slags tiltak/aktiviteter er bra for et forhold om det kjølner noe..
Etter lange arbeidsdager vil de fleste trenge en powernap, 5 minutter med lukkede øyne, så er man klar igjen med oppladede batterier.
Ikke så enkelt alltid, nei. Å sette av kvalitetstid for å dyrke (?) hverandre, er en gjenganger i råd jeg har hørt om. Det her er vel så viktig å være klar på, for forelskelsen gir seg jo, da må en vite hvordan dyrke forholdet, få det til å vokse og bli sterkere. Forelskelsen, sterk eller vag, er jo bare forstadiet til noe av forhåpentlig lengre varighet ..
I say no more.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 lø. 6 okt. 08:45

Merker at jeg bli litt interessert i å finne ut hvem jente er :)

Skjult ID med pseudonym Jente lø. 6 okt. 11:47

Det er nok ikke så interessant hvem jeg er. Vil uansett ikke røpe meg i et såpass sensitivt tema. Noen blir lett forelsket og noen blir det nesten aldri. Om man er som meg og nesten aldri blir forelsket må man gå singel gjennom livet eller finne en man er tiltrukket av og trives med selv om man ikk svever på en rosa sky. Det er ikke sånn at jeg tar den første og beste. Tvert imot.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 lø. 6 okt. 11:52

Handler ikke om å finne noen å være forelsket i, men noen man kan elske.

(mann 35 år fra Vestfold) lø. 6 okt. 12:09 Privat melding

At foreldrene har gode gener er ikke noe automatikk i at barnet får gode gener... Da har nok SuperOdd et viktigere poeng i at man må finne noen som man kan oppdra barnet med. Altså som har litt like verdier i hvordan et barn skal vokse opp.

Skjult ID med pseudonym *o* lø. 6 okt. 16:50

-Bene- absolutt F O R E L S K A !!

Skjult ID med pseudonym Nam lø. 6 okt. 17:05

He he..hvis jeg skulle hatt et barn, ville jeg ønsket meg Bene sitt temperament, chairman2 sitt gangsyn og en eller annen kjekkas sine gener for resten (blandet med mitt eget intellekt og flotte pupper selvfølgelig) ;)

Skjult ID med pseudonym *o* lø. 6 okt. 17:18

@Nam, skjønner du en en mann. Men presiser da, vil du ha en jente eller en gutt ?

Skjult ID med pseudonym banditten lø. 6 okt. 21:28

@CarpeDiem - Det er netop det jeg ville frem til med det jeg sagde.
Men noget folk lader til at glemme oftere og oftere i disse dage, er at ting ikke er som på film og tv.

Ser man længere tilbage så dannede folk par først og fremmest for at overleve. I dag hvor din overlevelse eller relative velfærd ikke længere er betinget af at leve med et andet menneske - så forsvinder konsekvenserne.
Du kan nu ende et forhold fordi små-ting irriterer dig, du kan vælge at leve uden fordi du ikke vil "nøjes" - og netop den holdning fostrer en tankegang som jeg finder trist.

Forelskelsen holder ikke et ægteskab sammen i 50 år. Det er kærlighed, gensidig accept, respekt og venskab der er fundamentet. Dermed ikke sagt at man ikke kan have begge dele, man skal dog være realistisk og forstå hvordan verden faktisk hænger sammen.

Skjult ID med pseudonym chairman2s lø. 6 okt. 22:29

Nam: du burde vel kanskje få gangsyn fra en som faktisk kan gå... :)

Skjult ID med pseudonym Forelsket? lø. 6 okt. 23:14

Jeg har også vært forelsket kun to ganger i livet mitt. Jeg er 38 år.
Han ene endte jeg opp med å få to barn med, men forelskelsen ga seg rimelig kjapt og i dag skjønner jeg ikke at jeg var så blendet at jeg faktisk fikk to barn med han. Dette til tross for at de to selvfølgelig er de vakreste i hele, hele verden <3
Han andre var jeg så forelsket i at jeg klarte ikke tenke rasjonelt eller fornuftig ett eneste sekund i løpet av de 7 mnd det varte. Vi hadde et av og på-forhold og jeg skjønte etterhver at han kun begjærte meg. Kjærlighetssorgen jeg følte var skremmende og jeg håper aldri jeg opplever det igjen. I det hele tatt; jeg håper ikke jeg blir forelsket på samme måte igjen. Det er ikke fornuftig og det er slettes ikke bra for helsa eller omgivelsene rundt meg.

Jeg tror, som TS, at det absolutt går an å være sammen med noen man "bare" er glad i. Så lenge man respekterer hverandre, så lenge han får deg til å føle deg fin, sexy og alt det der, at man kan prate om alt, at man har deilig sex - og at man er bestevenner! Alt dette er kjærlghet og det er så utrolig vakkert og trygt!!!

Som noen over her skriver så er man jo ikke seg selv når man er forelsket. Det er slitsomt, man går rundt og tenker hele tiden på å se overnaturlig bra ut....for meg ble det iallefall utrolig slitsomt og det var stressende og hele tiden være på vakt når man beveget seg utendørs... i tilfelle man skulle treffe på den utenomjordiske vakre mannen som jeg var så bort i hampen forelsket i!

I dag er jeg på sukker og jeg er på datern med en fyr jeg liker veldig godt. Jeg er ikke forelsket, men jeg liker han veldig bra. Vi har møttest flere ganger og vi har kjørt full pakke. Han sier han er på vei til å bli forelsket i meg. Det skremmer ikke meg, for jeg vet jo ikke om han blir forelsket på samme usunne måte som det jeg ble de to gangene, og spesielt den siste gangen som var i fjor. At han eventuelt blir forelsket i meg merker jeg bare gjør meg ekstra trygg og jeg blir varm i hjertet av det. Jeg tror nok det kan bli noe fantastisk ut av det og hadde det ikke vært fordi jeg synes det er litt moro og lese i dette forumet, så hadde jeg deaktivert profilen min for å si det sånn. Så godt liker jeg han og jeg tror det holder i massevis <3

(mann 36 år fra Østfold) to. 11 okt. 18:00 Privat melding

Kom over et blogginnlegg via forsiden på VG som i stor grad handler om akkurat dette og tar det hele på kornet.

http://tinyurl.com/9d48ex5

Noe som forøvrig var litt morsomt var at de på forsiden av VG hadde skrevet om tittelen til "Kravstore kvinner"... Men altså, man er jo ikke akkurat kravstor når det eneste kravet man har er "jeg må bli forelsket i deg", og når det da i tillegg en forelskelse ikke akkurat er noen garanti for at den man blir forelsket i er en bra partner, eller i det hele tatt noen man egentlig hadde hatt lyst til å oppholde seg på tomannshånd i samme rom som engang, vel, da kan det fort bli mye klabb og babb. Da er man vel heller alt for lite kravstor, og har i tillegg helt feil krav.

Eller kort sagt, NEI, jeg må ikke bli forelsket i noen for å bli sammen med de. Rent rasjonellt så foretrekker jeg å ikke være det, da en forelskelse uansett gjør at alt av dømmekraft flakser rett ut av vinduet, og man sitter der å ha inderlig lyst på noen man kanskje ikke egentlig liker engang.