Alle innlegg Sukkerforum

Vanskelig å nettdate

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Agnostiker fr. 5 okt. 21:18

Et hjertesukk en fredagskveld.

Det er vanskelig å nettdate. Det er ikke så vanskelig å komme i kontakt med det annet kjønn (jeg er mann i slutten av 30-årene) og komme seg på en og annen date. Det vanskelige er å få det til å bli noe. Å få følelser for en annen person og la det bli til noe mer. En person jeg møter via en algoritme, noen bilder og noen meldinger. En person jeg ikke kjenner, som ikke kjenner meg, uten felles bekjente men noen felles interesser og verdier. Der man så alt for lett begynner å vurdere om dette er noe mer eller ei lenge før man kjenner hverandre.

Tipper jeg har vært på 20-25 dater via Sukker. Som regel har det blitt med det første møtet, selv om det har vært hyggelig. Jeg er vel noe over snittet attraktiv ift aldersgruppa jeg tilhører, bra jobb, leilighet og det som de fleste ser etter rent materielt sett i et forhold. Noen har jeg møtt flere ganger, og tre-fire stk har vært hjemme hos meg og blitt over. Har egentlig ingenting å utsette på noen av dem, det har vært trivelige jenter. Det er det bakenforliggende som surrer hele tiden. Vi har møttes kunstig. Du er her fordi vi er på jakt etter det samme og passer kanskje inn i rammen. Vi har ikke møttes via venner, på jobb, på en DNT hytte eller på trikken. Vi har møttes via føkkings internettdating, så kjipt det kan bli. Jeg ønsker egentlig ikke å møte noen via nettet, men ser det nærmest som siste utvei. Man skal ha bra flaks for å møte noen i hverdagen når man er førtisj år.

Har det ikke skjedd noe "romantisk" i løpet av to-tre ganger er det kjørt har jeg tenkt før. Samtidig har alle gangene det har skjedd bare tryna. Jeg snakker bare for meg selv her, men å ha sex med en person man knapt vet hva heter til etternavn, vel det blir gjerne kort vei ut av et slikt "forhold". Samtidig har man kanskje datet et par til samtidig, et par andre "på vent" og får plutselig en melding fra en som virker litt mer spennende. Resultatet er surr. Umulig å bestemme seg, vanskelig å vite, kjenner jo ingen av dem.

Så hva gjør man, fortsetter i samme sporet? Går i samme fella til man går dritlei, eller endrer tankegang? Jeg prøver i hvert en annen strategi. Har møtt en fem-seks ganger og bare vært sammen. Vært hjemme, lagd middag, gjort ting, men ikke så mye som et kyss. Prøve å bli kjent først før noe skjer. Må si jeg tviler til tider litt på fremgangsmåten. Går man rett i vennefella? Det er i hvert fall noe annet. Det første funker nemlig ikke. I hvertfall ikke for meg. Ha en fin fredags

Skjult ID med pseudonym Agnostiker fr. 5 okt. 21:18

kveld! :-)

Skjult ID med pseudonym sugardaddy fr. 5 okt. 21:23

bare litt sånn på siden,,,

så rart at "alle" menn ser på seg selv som over gj.snittet.. (og aldri med bilde ;) )

Skjult ID med pseudonym Agnostiker fr. 5 okt. 21:26

Jeg har ikke noe lyst til å være "offisiell" på dette forumet, i hvert fall ikke så lenge jeg skriver noe personlig. Om jeg er over/under/på snitt spiller strengt tatt heller ingen rolle for innholdet i tråden.

Skjult ID med pseudonym arneand fr. 5 okt. 21:27

@ts
*host*
Altså, hold algoritmen ute av dette, den er uskyldig!
Det dere skriver avgjør avgjør hvordan dere oppfatter hverandre, som igjen avgjør om det ender i date.

Ut over det, det er helg, senk skuldrene og gjør noe annet en liten stund. ;)
*slenger over en pils*

u\(^.^)

Skjult ID med pseudonym Agnostiker fr. 5 okt. 21:32

Det er altså ikke det å komme seg på date som er den store utfordringen, men den jævla kunstige rammen det innebærer som gjør at det er så lett å gi faen etterpå. Og hvor vanskelig det er å unngå og fokusere på nettopp dette. Som gjør at jeg fremdeles holder på med denne "driten" to år etter at jeg begynte. Og må tenke annerledes for å se om rammen kan endres i stedet for å gå i samme fella om og om igjen.

Nekter å tro jeg er alene om dette :)

Skjult ID fr. 5 okt. 21:35

Du er ikke alene om det nei!

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 21:36

Hva er problemet med denne "rammen". Selv om man møtes på nettet må man da ta daten like seriøst som om man møtes på fest eller gjennom venner. Jeg pleier å ha en enkel kaffedate på første date, og da er det veldig hyggelig, men hvis denne daten er hyggelig og vi skal treffes igjen da dater jeg ikke andre samtidig. Hvis jeg ikke ha noe tro på det etter første date gir jeg et høfflig avslag. Hvorfor skal du date flere samtidig og ha noen i bakhånd???? Idiot! Det er sånne som deg som får det til å virke så useriøst her.

Skjult ID med pseudonym Enigmedts fr. 5 okt. 21:37

Der traff du veldig godt i dine betraktninger TS. Dette har jeg tenkt på ofte. Blir litt tidsfordriv å være her inne, føler seg litt slask, for man vet ikke helt om man har rette innstilling. Men på den annen side, trenger man å være så seriøs.Leste et annet innlegg fra en kvinne som skrev at hun aldri "datet", da dette la et unødig press. Men hun traff derimot mange på en uformell kaffe eller matbit. Hmm kanskje ikke dumt. Jeg er også i førtiåra og over gjennomsnittet.. Sugardaddy::, tror veldig få menn ser på seg selv som over gjennomsnittet, men når damene her inne skriver det til en så må man jo tro på det :)

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 21:39

Hva er forskjellen på å date og å treffe noen uformelt på en kafe egentlig? Det jeg gjør når jeg dater er jo å treffe menn uformelt på en kafe...

Skjult ID med pseudonym cicero fr. 5 okt. 21:41

Går du dette i møte med skepsis brygger det bare mer skepsis. Enkelt.

Skjult ID med pseudonym Agnostiker fr. 5 okt. 21:44

@Jente: Takk for idiotbetegnelsen!

Mulig du tolker det som at jeg "holder på" med mange samtidig. Det er ikke det det dreier seg om, det har jeg faktisk aldri gjort. Det er heller det at man møter flere i et kortere tidsrom for å "sjekke ut" om det er noe, som beskrevet stort sett kun en gang. Vandre hvileløst rundt på jakt etter noe når rammen er som den er. Det hele blir kaldt og bærer preg av intervjufølelse.

Det er derfor jeg prøver en annen vri, som jeg er fryktelig usikker på, kanskje fordi forventningene er forskjellige, samtidig som jeg jo ser at massiv dating over en kaffekopp ikke fører til en dritt.

Når det gjelder rammen: Det er individuelt, og det beskrives da også. Poenget mitt er at en felles ramme via jobb og venner er mye enklere å forholde seg til. Da har man en felles plattform på en helt annen måte som utgangspunkt. Dette er den store utfordringen med nettdating etter min mening.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 5 okt. 22:11

Jeg opplever ikke den utfordringen med denne manglende plattformen som du nevner. Føler ofte jeg har mye felles med menne jeg møter her, kanskje har vi gått på sammen skole, eller vi kjenner til de samme utestedene, kanskje vi har felles bekjente osv. Man er da ikke fra ulike planeter selv om man møtes på nettet. Jeg har derimot mye mindre til felles med f.eks kameratene til kjærestene til venninnene mine.

Skjult ID med pseudonym *o* fr. 5 okt. 22:48

@Agnstiker
Jeg skjønner deg meget godt. Jeg har det på akkurat samme måte. Internettdatig er ikke noe avslappende ramme for meg heller.

Skjult ID med pseudonym pjoppene fr. 5 okt. 23:15

Popcorn?

Skjult ID med pseudonym poppy fr. 5 okt. 23:31

TS

Tror du må endre litt på tankemønsteret ditt og din holdning til nettdating. Samtidig tror jeg du burde date jenta flere ganger før du bestemmer deg for noe. La henne få tid til å bli kjent med deg og du med henne. Det behøver ikke å bli full klaff, men kanskje du får deg en venn. Eller kanskje det blir full klaff. Eller kanskje det ender opp med at du ikke vil noen ting med henne. Men gi det nå i det minste en sjanse. Når man har vært her i to år og ikke har funnet noen enda, så må man gjøre noen grep selv. Man må forandre noe. Om noe ikke fungerer så endre på det :)

Skjult ID med pseudonym Lies fr. 5 okt. 23:43

@Agnostiker... Jeg er så veldig enig med deg. Du skriver treffende og fint. Jeg fikk lyst til å bli kjent med deg;) Jeg er førtisj. Så vidt. Kanskje vi passer sammen.

Det du skriver i første avsnitt er kanskje kjernen i det hele: man begynner å vurdere om det er noe mer eller ei lenge før man kjenner hverandre. Det er bare veldig uvant. Det er ikke sånn i den "virkelige" verden. Jeg er så lei så lei allerede. Jeg trenger å kjenne en persons innerste vesen ganske godt før jeg vet om jeg er interessert. Er så lei så lei så lei av alle kommentarer om utseende, om det ytre i våre interesser, om alt som ikke egentlig betyr noe. Så lei av at enhver samtale må dreies over på om man passer som et par. Selv om jeg vet at det er hele poenget med nettdating. Hehehe. Ironisk. Isj.

Skjult ID med pseudonym Agnostiker lø. 6 okt. 00:09

@ Lies: Hehe, ja kanskje det er deg jeg egentlig er på jakt etter, hvem vet? :)

Skjult ID med pseudonym Lies lø. 6 okt. 00:16

Jaaa, @Agnostiker, og blir det ikke herlig dobbeltanonymt her på forumet;) Ikke minst - her kan man snakke i vei uten å måtte ta stilling til om man funker som et par. På et tidspunkt endte jeg opp med å la flere titalls meldinger ligge ubesvart og bare skrive her. Men det er uker siden. I det siste har jeg knapt skrevet noe til noen noe sted.

Skjult ID med pseudonym Minney lø. 6 okt. 00:35

Vi har vel alle våre ting vi sliter med når det kommer til å føle at et eller annet ikke "funker" slik vi gjerne helst skulle ønske at det gjorde.

Og ofte så dreier det seg om ting som i den store sammenhengen er "luksusproblemer".
For føles det ikke riktig (perfekt), så "funker" det ikke for mange av oss.
Noe som gjerne går igjen på mange andre områder enn bare det å finne seg en kjæreste.

Men gjør det noe egentlig?
For uansett hvor "galt" det måtte være, så har man i det minste en vei å gå her i livet, og noe mer å lære om både seg selv og andre :)
Desto større ufordring, desto mer å lære kanskje :)
Og første steget på veien til å endre på noe, finne løsninger på noe man finner som et problem, er jo å innrømme/se selve problemet.
Så slik sett er du jo godt på vei egentlig :)

Innen kjærlighet så er det vel imidlertid ofte slik at den dagen "den rette" plutselig dukker opp (enten det er på nett eller et annet sted), så forsvinner alle disse tankene og "problemene" som dugg for solen. Og man skjønner ikke lenger hvorfor man drev på med å male fanden på veggen B-)

Skjult ID med pseudonym -m- lø. 6 okt. 00:48

Jeg ser litt tankene dine TS, i en mere "naturlig" setting som feks noen du møter på jobb så blir man gradvis kjent på en helt annen måte. Når man møtes på denne måten som vi gjør via denne siden o.l så blir det mere press rundt hele situasjonen noe som gjør at man blir "tvunget" rimelig fort til å vurdere dette mennesket man egentlig nettop har møtt. Jeg er enig med deg syns og det blir en merkelig setting og lett å distansere seg. Ikke for det jeg har da og hatt hyggelige dates i løpet av min tid her, akkurat som du selv sier du har. Selv blir jeg veldig glad vis en gutt/ mann virker som å ha et tankesett som deg. Bli kjent og ikke ta den der vurderingen så kjapt. Ikke kaste seg over deg på date osv. Selv ser jeg og at jeg må gjøre noe annet her. Møte guttene flere ganger feks. Har jo gjort det også og i perioder datet over tid men..det er noe med det da når folk spør hvor man møttes. Føles mer behagelig sånn sett å gå ut med noen man har møttes på jobb, trikken, venner osv. På den annen side har jeg hatt mange flotte opplevelser og sett at det fins så mange bra gutter der ute som faktisk liker meg for den jeg er. Det er jo en fin følelse i seg selv :)

Lykke til.

(kvinne 36 år fra Oslo) sø. 7 okt. 13:12 Privat melding

Jeg er veldig enig med deg TS, når man nettdater så forsvinner litt av spenningen. Jeg liker det aller første, tilfeldige møtet. Om det er på trikken, i køen i matbutikken eller på byen spiller ingen rolle. Men den første samtalen hvor man kan legge merke til framtoningen, sammen med et sjarmerende smil, pene hender, pene øyne etc, den får man ikke når man møtes via nettet. Der kikker man på menyen, kontakter de man synes både ser sjarmerende, hyggelige og spennende ut, og så får man kanskje en date ut av det. Men det blir aldri så bra og spennende som det spontane første møtet, man får ikke det førsteinntrykket som man får når man møtes i virkeligheten. Det er i hvert fall min mening, og årsaken til at jeg har en liten nettdatingpause. Men det betyr ikke at det ikke hadde vært hyggelig å møte noen, men det får heller bli på de stedene jeg ferdes i dagliglivet :)

Skjult ID med pseudonym tralalalal sø. 7 okt. 14:44

Selv har jeg møtt kanskje 10 stk via sukker, inkl. ei jeg var mye sammen med over en to måneders periode. Utenom henne har det stort sett bare vært ett møte - en kaffe, en øl eller to - før en av partene har sagt at "du er hyggelig, men..."

(Personlig er nok litt av grunnen at jeg er noe reservert og beskjeden, gløder ikke akkurat over av entusiasme, og har litt vanskelig å vise følelser overfor folk jeg ikke kjenner, etc. så oppfattes kanskje som om jeg ikke er så interessert selv om det kan være tilfelle. Uansett...)

Alt kan sees fra to sider. På den ene er det litt trist at man ikke gir hverandre litt mer tid før man konkluderer med "du er hyggelig, men...". Det er jo som regel en grunn til at man møtes - sikkert et bra matchtall, man har likt profilen til den andre, sendt noen trivelige meldinger, etc. Det er mange forhold der ute som har utviklet seg langsomt, kanskje først som venner, eller man har møttes noen ganger via bekjente, etc. Men her så gir man hverandre kanskje en time til å imponere, litt som et jobbintervju.

På den andre siden blir man veldig oppmerksom på at det finnes mange valgmuligheter der ute, ettersom det er mange pålogget her. Nye brukere, nye profilbilder, nye albumsbilder etc. å sjekke ut. Så hvis den personen man møter ikke gir kriblinger i magen, så har man jo på sett og vis gitt vedkommende en sjanse, og man føler det er best å gå videre.

Av og til ser jeg folk skrive i forumet at de kun skriver med én person av gangen, og har tidligere ment at det er noe tull - så lenge det bare er snakk om noen meldinger og møte folk for kaffe etc. så kan det umulig skade å ha kontakt med flere. Men begynner å lure på om det kan ha noe for seg.

Skjult ID med pseudonym female34 sø. 7 okt. 16:41

Jeg er enig i enkelte ting du (TS) skriver, nærmere at det er vanskelig å føle noe særlig på en slik date. De jeg har vært aller mest interessert i tidligere, er menn jeg ikke la merke til på den måten i starten, men som sakte vant meg over. Jeg er imidlertid uenig i at nettdate er det tristeste som finnes, selv om jeg skjønner litt hva du mener her og. Likevel litt gammeldags, kanskje? For 15 år siden var det liksom feil å møte på byen også. Så akkurat det der må du bare komme over.

At nettdating er vanskelig for oss som er litt senere med å utvikle særlig interesser er det ikke så mye å gjøre med. Selv ser jeg på det som en ekstra arena, som jeg tross alt er glad finnes. Ikke særlig trøst kanskje, men jeg har forstått det slik at det er mange her som får nærmest null respons eller dates. Så vi er nå blant de heldige likevel. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym She sø. 7 okt. 17:26

Hey, Agnostiker, så bra du startet denne tråden med akkurat dette temaet!
Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg har også møtt en del menn via Sukker, og lurer innimellom på hvor mange av dem jeg potensielt kunne passet sammen med hvis jeg (eller han!) hadde gitt hverandre ganske mye mer tid enn de to timene på første-daten!
Samtidig, når jeg har gitt menn som jeg ble bare passe interessert i på første-daten flere sjanser, så har jeg ikke blitt mer interessert senere. Kanskje jeg ikke ga dem nok tid.
Uansett, et veldig interessant og aktuelt tema, så utbredt som nettdating er blitt. Lurer på om det er gjort noe ordentlig forskning på akkurat dette, hvordan netdating-settingen påvirker oss til f.eks. å hoppe videre altfor fort, eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 7 okt. 18:06

En gang fikk jeg anbefalt en bok. Jeg kjøpte boka, leste den og satte den i bokhylla.
Et år senere fikk jeg anbefalt en bok. Jeg kjøpte boka, ble superinspirert, men da jeg satte den i bokhylla så jeg at jeg allerede hadde den! Det var den samme boka jeg hadde lest et halvt år tidligere. UTROLIG! Hva skjedde?

Da jeg første gang logget meg inn på nettet, var jeg for første gang i mitt liv sykemeldt. De jeg kom i kontakt med var andre sykemeldte, uføretrygdede, deprimerte og folk som drakk.

Så ble jeg frisk, og opptatt av trening. De jeg kom i kontakt med var intet mindre enn tre proffsyklister.

Så hadde jeg min periode med interesse for språket. Jeg skal ikke si hvor mange forfattere jeg traff...

Poenget? Jeg tror ikke på deg når du sier at rammene er det problematiske. Det er oss selv som styrer dette!
Jepp. Det er en påstand. Men dette tror jeg har med deg å gjøre, ikke med noen andre, TS!

Du kan ikke si det er nettet sin feil at du bedriver denne rastløse formen for å treffe mennesker. For jeg kaller det å treffe mennesker, men du blir jo ikke kjent med dem. SER du dem, egentlig? Tar du deg tid til å dele av deg?
Om ikke du er åpen for å slippe inn, vil du heller aldri se hvem som står foran deg. Jepp! Enda en påstand.
Det ER lett å bli rastløs her inne, men det er vårt valg om vi vil dras inn i sentrifugen, eller la det være.
Jeg sier ikke at det er enkelt. Men jeg mener at det er eneste utvei for å ta andre, og ikke minst seg selv, på alvor.
Og ekte kjærlighet er alvor. Det er det mest alvorlige i denne verden! Jepp. Enda en påstand :-)

Men det er i alle fall en av mine veldig mange tanker rundt dette temaet. Start med deg selv. Du skaper endring!

Tvi, tvi! :-)

Skjult ID sø. 7 okt. 18:56

Er vel ikke vanskeligere enn du gjør det til selv. Mange finner jo kjæreste her, så det er mulig.