Alle innlegg Sukkerforum

Krav om vennekrets og familie?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 00:26

Har observert en hel rekke damer som i sine profiler omtrent stiller krav til mannen om at han må ha "mange gode venner og nær kontakt med egen familie"? Hva i all verden er det slags merkelige krav?

Personlig, hvis jeg faller for en dame så er det da revnende likegyldig hvor mange eller hvor få venner hun har, eller hvor ofte eller med hvilken kvalitet hun har kontakt med sin nærmeste familie. Kravene fremstår jo spesiellt merkelig hos de kvinner som søker seg partnere fra hele landet, eller fra flere omkringliggende fylker. Hvis man er "villig til å flytte på seg", mener hun så man skal ta hele venneflokken og familien med seg på lasset, eller er hun villig til å akseptere at man da må etablere ny vennekrets der man kommer? Og hvis man må flytte på seg, hva slags nytte har det da for henne at man engang hadde en omgangskrets og familie der man flyttet fra?

Er det noen av disse omtalte kvinner som forklare oss her på forum hva vennekrets og familie har med saken å gjøre, og hvordan de har tenkt å løse utfordringene med vennekretser og familie når en av partene må flytte på seg for at forholdet skal kunne etableres? Er det her snakk om særdeles uselvstendige kvinner, eller hvilke andre årsaker kan det være til at mannen alene ikke er godt nok for dem?

Skjult ID med pseudonym hubba ti. 17 juni 00:34

du sier noe der

Skjult ID med pseudonym hansomspør ti. 17 juni 00:34

Jeg er mann, men er også opptatt av at den jeg treffer skal ha en egen vennekrets som hun akter å pleie også etter at det er blitt noe ordnings. Det er flere grunner til det.

Det at folk har en vennekrets med flere veldig nære vennskap som er varig, nesten uansett, ser jeg på som veldig positivt. Da har man vist evne til å knytte tette bånd for så å vedlikeholde disse båndene. Hvis min kommende partner beveger seg bort fra vennene sine etter å ha truffet meg vil jeg lure på hennes selvstendighet og hvorfor dette skjer.

Jeg er også av den oppfatning at pegge parter skal kunne ha sine egne soner. Hun bør kunne gå ut med sine venner, mens jeg bør kunne gå ut med mine, samtidig som vi også gjør ting sammen. Å bli helt altoppslukt i hverandre slik at man "mister kontakt" med sine venner ser jeg ikke positivt på i det hele tatt.

Kunne sikkert skrevet mye mer om dette her, men tenker jeg lar det bli med det her. Jeg regner med at folk forstår hva jeg mener.

Skjult ID med pseudonym s ti. 17 juni 00:37

@Bubba

Jeg tar meg friheten til å svare, selv om jeg ikke har så mye kvinnelige trekk, i alle fall ikke fysisk.

For meg er ikke dette noe krav, men jeg tror uansett jeg verdsetter det ganske høyt, og min begrunnelse kan kanskje være et skritt på veien.

Jeg føler det slik rett og slett fordi det er slik jeg har det selv - dvs. mange gode venner og svært godt forhold til nærmeste familie, og vet hvor viktig dette er for meg. Tryggheten og stabiliteten dette gir meg er uvurderlig - og det har svært lite med egen selvstendighet å gjøre. Derfor tror jeg kanskje at jeg vil finne en person som har det på samme måte.

Men det er for det første langtfra noen fasit, og heller ikke et ufravikelig krav, for all del.

Nå vil ikke jeg flytte noe særlig på meg, men det er ikke pga. familie (mesteparten av den nærmeste bor uansett over 50 mil unna).

Skjult ID med pseudonym Amourine ti. 17 juni 00:38

@ hansomspør

Du skrev det jeg tenkte...:-) Thx...

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 00:39

@ hansomspør. Om dere ellers har det bra i forholdet, er det ikke da godt nok for deg om dama tar sin alenetid på de måter som passer henne. Er hun en mindre bra partner om hun drar på kunstutstilling eller tar seg en tur på gymmen, enn hva hun er hvis hun bruker tiden til å sosialisere med venner og familie?

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 17 juni 00:42

enig med hansomspør:-)
men nå er jeg ikke i den gruppen som TS ønsker å få svar fra:-)
men treffer jeg en fyr,uten en eneste god venn...så stusser jeg! men man trenger ikke maaange gode venner..
selv holder det med noen nære og noen flere ikke fullt så nære...

Skjult ID med pseudonym hansomspør ti. 17 juni 00:44

Pointet er vel at jeg her på sukker har anledning til å komme med ønsker for hvordan min kommende partner er. Det er faktisk det som er hele ideen bak sukker og matchtreet, vi rangerer hva som er viktig. Og jeg rangerer det at partneren skal ha egne venner høyt. Så ja, da blir det en mindre bra partner hvis hun ikke sosialiserer seg med venner og familie.

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 17 juni 00:48

Jeg måtte funnet en mann å lurt med meg nordover,om jeg skulle kunne sosialisere meg skikkelig med familie;-)

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 00:51

Keep it coming, folkens. Jeg vil ha mange inspill, men la nå først og fremst jentene svare på dette, siden det er dem jeg spør :-)

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 00:54

@sunway77 AHA....du bor langt vekk fra familien. Det er ikke bra! Du kan nok ikke regne med at det er noen menn som vil ha deg ;-)

Skjult ID med pseudonym hansomspør ti. 17 juni 00:55

Siden jeg er mer opptatt av partners forhold til venner enn familie, så skal nok sunway77 klare seg likevel :)

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 17 juni 01:03

puuuhhhh... nå ble jeg lettet:-)

Skjult ID med pseudonym dolcevita ti. 17 juni 01:05

Hei:-)
Første innlegget mitt her på sukker.no...... Klarte ikke helt la være å kommentere på denne, kanskje fordi jeg følte meg litt truffet :-)
Jeg har nemlig dette med i min profil (inkludert at vedkommende bør ha sine egne hobbier - i tilegg til evt felles), og det er er ene og alene basert på (dårlig) erfaring - faktisk 2 dårlige erfaringer.....
Har et ekteskap + et langvarig forhold bak meg, hvor begge mine daværende mann overhodet ikke hadde kompiser/venner å finne på ting med, og spesielt han "siste", endte opp med å bli en asosial einstøing. Han hadde ingen hobbier og interesser, og pleiet overhodet ikke sosial omgang med den kompisgjengen han tidligere hadde mye morro sammen med. Denne gjengen ble imidlertid etterhvert litt spredt (et par av dem flyttet på seg etc.), men det går jo an å finne på noe AV OG TIL..... ?! Han tok aldri inititativ til noe og den lille kontakten som var, ble mer og mer sporadisk.
Jeg er en veldig aktiv og engasjert person, med mange venner og et høyt aktivitetsnivå. Det ble etterhvert fryktelig skjevt ; jeg var "alltid" ute på et eller annet, og han satt bare hjemme..... Etterhvert fikk jeg mer og mer dårlig samvittighet for at jeg alltid var den som var ute. Selvfølgelig hadde vi også felles venner, men jeg hadde sårt ønsket at han hadde en kompisgjengen han kunne finne på noe sammen med, og gjerne også en egen hobby - noe å engasjere seg i - for sin egen mentale helse sin skyld om ikke annet! Jeg snakket mye med ham om dette, men han endte opp med å bli en uengasjert sofagris, og jeg vil for alt i verden ikke oppleve dette igjen. Dette alene er selvfølgelig ikke grunnen til at vi i dag ikke er gift lenger, men for meg er dette viktig - nettopp basert på de erfaringer jeg sitter med! Når man ikke opplever ting på egen hånd utenfor husets 4 vegger, har man heller ikke så mye å prate om ettersom årene går. Man får jo aldri nye impulser eller opplevelser å dele? I vårt tilfelle, var det jo alltid jeg som kom hjem med nye impulser og erfaringer som jeg kunne dele, og takk for dét, ellers hadde det blitt fryktelig stille i stua :-D, men det blir jo veldig enveis......, gjør det ikke?

Selvfølgelig kan det være andre jenter/personligheter som fint vil kunne leve med en "uengasjert sofagris", men det kan altså ikke jeg :-)

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 01:19

@ dolcevita

Gode poenger, men hvorfor ikke da skrive at du ikke vil ha en "uengasjert sofagris"? Å skrive det vil jo faktisk være mer målrettet og presist. Det er da masse mennesker rundt om som er aktive og særdeles oppegående uten at de nødvendigvis har en stor vennekrets og nær familie. Du nevner bl.a mangel på nye impulser, dette avhenger da i større grad av intellektet og aktivitetsnivå til vedkommende du er sammens med enn av antall venner han har. Folk må da ha et særdeles fattig åndsliv hvis de ikke klarer å skape innhold og kvalitet i forholdet uavhengig av størrelsen på vennekretsen.

Det er nesten så jeg begynner å lure på om jeg overhodet vil ha en kvinne med stor vennekrets. Kan jo begynne å lure på hvordan det vil gå med forholdet hvis hun plutselig en dag står uten venner, blir hun da helt fortapt, eller er hun da i stand til PÅ EGEN HÅND å hjelpe til med å skape innhold i forholdet?

Skjult ID med pseudonym hansomspør ti. 17 juni 01:22

Kanskje sofagrisen ikke var en uengasjert sofagris da de møttes, men at han sakte, men sikkert, ble det i takt med at han lot vennene sine forsvinne?

Skjult ID med pseudonym Amourine ti. 17 juni 01:35

@bubba

Det kan virke som om du ikke vil godta noen av svarene fra de som mener at en persons omgangskrets og pleie av denne er viktig. Du pirker voldsomt synes jeg...;-)

For å ta tak i det du faktisk spurte om (klipp og lim):
Er det noen av disse omtalte kvinner som forklare oss her på forum hva vennekrets og familie har med saken å gjøre, og hvordan de har tenkt å løse utfordringene med vennekretser og familie når en av partene må flytte på seg for at forholdet skal kunne etableres? Er det her snakk om særdeles uselvstendige kvinner, eller hvilke andre årsaker kan det være til at mannen alene ikke er godt nok for dem?

1. (verdens lengste setning, men oki...)
En persons vennekrets og familie kan faktisk si ganske mye om en person, og om hvordan denne pleier og tar vare på de rundt seg. Vil tro for de fleste av oss at venner er viktige - uavhengig om det er mange eller få. Og at dette er det nettverket man benytter seg av, og støtter seg til - om det er for å få råd, finne på hyggelige ting eller annet som man har venner (og/evt familie) til.
Om det blir en stor utfordring å flytte fra disse...(da regner jeg med vi snakker om større avstander) vil jeg tro at man vet på forhånd at geografi kan gjøre det vanskelig å opprettholde samme kontakt som man er vant til, antatt at denne er relativt hyppig. (nå mener jeg ikke msn, tlf, sms osv...)
Og for de som IKKE ser for seg å forlate familie og venner - vil jeg anta de setter i profilen eller sier fra at de ikke ønsker å flytte på seg. *s*

2.
Her kjenner jeg at jeg blir lett irritert, for makan til dustete spørsmål har jeg ikke sett noe sted. Du "kaller" kvinner uselvstendige fordi de velger å sette en viktighet på nettverket en person har rundt seg? Evt sitt eget? For å svare ut fra eget ståsted...den dagen en mann ALENE er alt jeg trenger her i livet, skal jeg personlig pakke han i en koffert, og flytte til en øde øy med han oppi! ;-) Hvilke årsaker har jeg for at en mann alene ikke er godt nok for meg? Enkelt - en slik mann finnes ikke! *ler* Vil du påstå du er familie, bestevenn, andre venner, kolleger og kjæreste i en person? Imponert om du er...virkelig. ;-)

(argh, her må jeg gi meg - tastaturet tar fyr...)

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 01:49

@Amourine

Det er ikke riktig at jeg kaller kvinner uselvstendige, jeg stillte et spørsmål om det kunne dreie seg om uselvstendige kvinner, stor forkjell!

Du skriver at du syns jeg "pirker voldsomt". Jeg er da overhodet ikke pirkete. Derimot fremstår omtalte gruppe kvinner pirkete, de er jo åpenbart i stand til å vrake en ellers flott fyr alene fordi størrelsen på vennekretsen hans ikke er tilfredstillende for dem.

Skjult ID med pseudonym mm ti. 17 juni 01:52

Jeg forstår ts sitt utgangspunkt. Jeg har også stusset litt over de samme kravene. For min egen del kan jeg si at jeg har en del veldig gode venner, men ingen stor gjeng. Foretrekker kvalitet langt framfor kvantitet. I tillegg har jeg et dårlig forhold til familien min, av ulike personlige årsaker. Slik sett passer jeg dårlig inn i de kravene som er blitt nevnt. Og i mange matchtrær jeg har sett, henger familiekjær-bladet blodrødt..

Men gjør det meg til en dårligere kjæreste? Absolutt ikke. Jeg har ingen problemer med å knytte nære relasjoner, noe erfaringer har vist. Sier det noe om min personlighet? Vel, nærhet til familien er en toveis sak, det kommer an på både deg og familien. Den siste delen har man jo ikke styringen over i det hele tatt. Man velger jo ikke sin egen familie, og jeg vil påstå at det kan vokse fram gode personligheter selv i de dårligste familier.

Derfor vil jeg si at krav om mange gode venner og nærhet til familie er for lite til å danne seg et bilde av en persons personlighet og kvaliteter som kjæreste. Det er selvsagt helt legitimt å søke etter personer med stort nettverk utifra et ønske om trygghet. Men den tryggheten kan være basert på vel spinkle premisser.

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 01:57

@Amourine

Det er helt greit at du engasjerer deg, og du må gjerne irritere deg, men å kommentere lengden på mine setninger viser vel at du går vel langt i retning usakligheter. Du må gjerne lese mine innlegg en gang til, så kanskje er du heldig og finner noen av mine skrivefeil også som du så kan kommentere i ditt neste svar :-)

Skjult ID med pseudonym Amourine ti. 17 juni 01:59

@bubba
Ikke ta det sånn, da...men jeg måtte bare lese setningen noen ganger for å være sikker på at jeg forsto hva det sto. (dessuten, jeg er verdensmester i lange setninger selv...hehe)

(mann 42 år fra Buskerud) ti. 17 juni 08:33 Privat melding

"dolcevita"
Har hatt det helt likt som deg bare bakvendt.
Har fått avsluttet 3 forhold fordi jeg har en god vennekrets og en hobby og jobb som tar en del tid i perioder...
SÅ tror det er super viktig og sette av litt tid sammen og vær for seg...
At folk vokser frahverandre er en ting men synes i dag at det i dag er alt for lett og bryte ut pga filleting og litt uenigheter...

Skjult ID med pseudonym dolcevita ti. 17 juni 09:19

@ bubba
Selvfølgelig kan man være aktiv og engasjert som person uten en stor vennekrets. Legg merke til at i mitt tilfelle så var det jo også en kombinasjon; ingen omgang med egne venner og heller ingen egne aktiviteter/interesser. Når den andre part da, så til de grader er 100 ganger mer aktiv (som meg), blir det jo veldig skjevt..... Jeg velger fortsatt å stå ved at det er viktig for meg at vedkommende har sine egne venner (trenger jo ikke være så mange, bare man pleier kontakt med de som er) og også hobbier/interessert å engasjere seg i! Jeg har forresten aldri sagt noe om hvor stor denne vennekretsen trenger å være ;-)
Legg også merke til at jeg har akkurat den samme erfaringen fra de 2 siste forholdene mine, og det er (tydeligvis) IKKE positivt for et forhold at man vokser fra hverandre så til de grader som jeg har opplevd. Det er selvfølgelig ingen garanti for at disse forholdene hadde vedvart bare fordi den andre parten hadde mange venner og egne interesser etc., men jeg tror kanskje sjansene hadde vært større hvis man så hadde kombinert dette med kvalitetstid sammen også:-)

@ hansomspør
Du er inne på noe der. Han hadde jo venner og også én hobby (som riktignok var en felles hobby) da vi møttes, men etterhvert sluttet han med denne aktiviteten (uten å engasjere seg i noe nytt) og kombinert med 0 kontakt med kompisene, ble han mer og mer en sofagris uten kontakt med vennene.

@aaboy
Filleting og uenigheter vil det jo alltid være i et forhold, det er bare sånn det er, men det kan ikke være årsaken til at man bryter opp et forhold. Slike ting skal man kunne løse ved god kommunikasjon. For å kunne ha en god kommunikasjon er det igjen viktig at man setter av tid sammen - og her er jo den berømte balansegangen; Man skal kunne ha sine venner og interesser (som jeg altså mener - hvis noen var i tvil :-D - er veldig viktig for et (langvarig)forhold), samtidig som man skal kunne nyte hverandres selskap og dele kvalitetstid så ofte det lar seg gjøre (blæh - litt klisjé der...)!! ;-) Jammen ikke lett dette her.... :-}

Skjult ID med pseudonym anejulie ti. 17 juni 10:14

Bubba. Har du noen venner i det hele tatt tror jeg ikke du har noen grunn til å bekymre deg for å bli avvist, av de kvinnene som skriver at de ønsker en fremtidig partner som har venner. Ikke la deg stoppe av dette. Ta kontakt med de profilene du liker. Mange har nedskrevet ønsker om at partner skal være vellykket på alle områder og ha mange gode egenskaper, men det kan vise seg at den rette for dem er noe annet enn det de hadde forestilt seg.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 17 juni 16:02

Hvorfor ha krav til en partner i det hele tatt, egentlig? :-)

Skjult ID med pseudonym Bubba ti. 17 juni 19:36

@ nasena

Forstår hva du sier, men hvorfor tar ikke kvinnen SELV ansvaret for sine ønsker, ved enkelt og greit, i beskrivelsen AV SEG SELV, å skrive at familie og venner er viktig for henne? Jeg ser i mange profiler, at i de profilfeltene hvor kvinnene beskriver seg selv unngår de for det meste å ta slikt ansvar for egne behov, mens de i beskrivelsen av drømmerpartneren lesser på med krav og forventninger, som om de mener partneren skal være leverandør og garantist for at kvinnen får det slik hun vil ha det. Det er jo hennes egne behov hun fremhever, og da må hun også ta ansvar for det og ikke flytte ansvaret over på mannen i form av å avkreve ham de samme egenskaper/behov.

@ Zitelle

Jeg tar høyde for at du kanskje uttalte deg en smule ironisk, men velger å tolke deg bokstavelig. OG JA, jeg har faktisk den holdning at jeg prøver å unnlate å stille krav. I egen profil beskriver jeg hvordan JEG ER (en særing), og tar da også selv ansvaret, og har omtrent ingen spesielle krav til partner. Da jeg likevel ikke er perfekt så må jeg innrømme at jeg har ytret ønske om et partner som prioriterer parforholdet høyrere enn jobb og karriere, i det jeg ikke ønsker et parforhold hvor mestparten av kommunikasjonen foregår på sms/mobil og lapper på frokostbordet. Utover dette anser jeg det like mye mitt eget ansvar å tilpasse meg min eventuelle partners behov, og vårt parforholds behov. Vi skal skape parforholdet sammen, vi skal ikke være to ferdig formede legoklosser som skal passe sammen fra starten, hvor klosser som avviker passformen forkastes.

_____

Jeg leter kanskje på totalt feil sted. Jeg er en ukurant brikke.....hva i all verden gjør vi med en slik en? :-)

Skjult ID med pseudonym gromjenta ti. 17 juni 19:45

Stakkars meg- jeg har akkurat flytta til Oslo og har ikke så mange venner her enda- ingen familie her heller, men er da både sosial og omgjengelig. Ingen mann som vil ha meg da, før jeg har blitt etablert her etter ett par år?? Jeg som trodde det er lettere å møte "mannen min" her i storbyen:)

Skjult ID med pseudonym alex ti. 17 juni 20:37

Sosial og omgjengelig er kjekt! Jeg stiller ingen krav om lokal omgangskrets :-)

Skjult ID med pseudonym FantaFree ti. 17 juni 20:44

Mange venner? *sliten*