Alle innlegg Sukkerforum

Når nesten alle behov blir dekket...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 10:59

Alle vil vel ha den ene personen som dekker alle sine behov:) (Nå snakker jeg ikke materialistisk)
En bestevenn, elsker, samtalepartner...alt i en person...:)
Men hva når dette er forskjellige personer? Hvor lett er det da å finne den ene...? Den ene som ikke bare skal dekke mine behov,(og jeg hans) men som skal konkurrere med flere andre som har sitt "særemne" i mitt liv, om du vil...

Jeg har en super bestevenn, som jeg har det utrolig moro med, og gjør de tingene som mange kjærester ofte gjør... All underholdningen, spiser mat sammen, lager mat, kino, teater, går turer, ligger slengt på sofaen og ser en film (i hvert vårt hjørne)... Han dekker alle mine behov for "underholdning" på samme måte som en kjæreste ville gjort, men det er hverken nærhet eller romantisk kjærlighet (eller sex)

Jeg har en elsker, en som dekker mine behov for fysisk utfoldelse (;)) Vi matcher bra i senga og kjenner hverandre godt nok til å ha det bra på den måten... men her er det ingen romantikk, kjærlighet, og heller ikke noe av det min bestevenn dekker av behov.
Det er rett og slett en gjensidig utnyttelse for å dekke et behov vi alle har, uten å måtte dra med seg hva som helst hjem...

De dekker på hver sin måte store deler av mine behov, men ingen av de er den personen som blir en kjæreste...
Jeg ser jo at det vil bli vanskelig for en person å skulle konkurrere på flere arenaer, med noen som allerede er gode på disse arenaene... ikke bare må han vinne mitt hjerte, men han må "slå" de andre gutta på deres "hjemmebaner"...
Jeg er kanskje vanskelig, og det er nok grunnen til at jeg har vært singel lenge... men...Hva gjør man? Vil den personen som "kaprer mitt hjerte" automatisk slå disse andre ned i støvlene?

(kvinne 45 år fra Oslo) lø. 27 okt. 11:06 Privat melding

Han trenger ikke konkurrere med din bestevenn - det er bare elskeren du må kutte ut. Det er fullt mulig og å anbefale å ha venner å kunne gjøre ting sammen med selv om man er i et forhold. Forhåpentligvis vil han komme godt overens med din venn og dine andre venner, og slik sett kan dere dele underholdningsaktivitetene alle tre (m.fl). Bare sørg for at din venn introduseres på en ikke-truende måte, slik at din kommende kjære ikke vil føle seg tilsidesatt eller nedprioritert - da går dette så bra så.

Skjult ID med pseudonym Bangster lø. 27 okt. 11:08

Mennesker er late og tilpassningsdyktige.

Jeg tror ikke du finner det du leter etter i én person ettersom du får dekket behovene dine (stort sett) allerede. Du blir lat av situasjonen og har ikke noe drivkraft til å gjøre noe med det.

Mister du en av de to eller begge så finner man en drivkraft til å få dekket behovene sine. Da finner du en person (forhåpentligvis) som kan dekke dette. Det er mulig personen ikke er slik du trodde, men du er tilpassningsdyktig så det ordner seg fort.

Det er meget mulig at du mister litt kontakt med de andre to dersom du finner all-in-one.

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 11:18

Det er det som er det vanskelige.... for han vil ikke trenge å konkurrere med han, men han vil måtte "konkurrere"...
Hvordan forklare dette lett... hmm...

Jeg ønsker jo en som kan tilfredstille (ohh...ikke bra ord, men dere skjønner) meg på samme måte som disse gjør i dag... jeg ønsker jo en som kan være disse personene i en:) En som dekker alle behov, som er en kjæreste:) Noe som i utgangspunktet er en helt vanlig kjæreste...Trenger ingen "superkjæreste":)

Jeg kommer ikke til å "dumpe" kompisen min, men elskeren, men skal denne nye personen være den jeg vil satse på må han på et tidspunkt kunne være begge disse og mer til... Eller trenger han ikke være det?

(Når jeg sier singel lenge, så mener jeg virkelig lenge... og trenger litt hjelp, for slik det er nå, sammenlikner jeg nye dater med bestekompis, noe som sikkert ikke er bra....og er det noen som man dater litt lenger og kanskje kommer til litt mer fysiske nivåer, sammenliknes de med elskeren også....)

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 11:23

Bangster.... Det er akkurat der jeg er nå... jeg blir lat... Behovene mine er dekket, og hvorfor skal jeg bruke tid på å finne noen nå som jeg har det helt ok i den situasjonen jeg er i?

Men jeg er også i den alderen hvor jeg kanskje bør tenke litt på at det faktisk skjer noe fremover i tid, jeg ønsker etterhvert en familie, og en trygghet som ikke er tilstede nå.... og nærhet og kjærlighet er store behov som i dag ikke blir dekket av disse to...

Men blir det da til at jeg skal sitte på gjerdet til en av disse forsvinner? Hvordan ta tak i situasjonen selv?

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 11:36

Det er nok på mange måter JEG som kommer til å ha problemet med å omstille meg... Som sagt jeg har vært singel lenge, noe som kanskje tilsier at jeg er komfortabel i situasjonen og her kan man risikere å "miste" noe bra, for å finne noe som kanskje ikke er like bra...?
En urasjonell men kanskje allikevel legitim frykt...

Jeg føler jo også selv at det er urettferdig mot en "ny" å måtte ikke bare "slåss for meg" , men konkurrere mot to andre... Men til sist er det jeg som (kanskje) sitter igjen med ingenting...
Skjønner dere tanken?

Jo mer jeg skriver føler jeg meg litt kynisk og kald, men er jo som sagt til sist jeg som sitter igjen med enten alt eller ingenting....:)

Skjult ID med pseudonym Tiqui lø. 27 okt. 11:43

Det finnes ingen alt-i-ett-person - for da måtte vedkommende være en klon av deg, og det ønsker du deg vel sikkert ikke. Han kommer til å ha sitt liv som både overlapper ditt og som går utenfor hva du interesserer deg for, og da er det fint å ha venner i tillegg til ham som dekker andre behov enn han gjør, når han gjør sine egne ting. Å bli avhengig av bare en person for _alt_ er ikke sundt! Så det eneste jeg synes kan være fornuftig her er å senke forventningene om at en kommende kjæreste må være ALT-i-ett. Det vil han ikke være uansett.

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 11:48

Ja, jeg er ekstremt forvirret!! :) Faktisk.... Det er helt sant det....
Men vil allikevel ikke ha hverken den ene eller den andre som "den ene"....(og motsatt:)) Selvom det hadde vært en enkel løsning...

Derfor jeg, som svært sjelden skriver på forum, gjorde det nå... Jeg vet sukkerforum ikke løser verdensproblemer, men gode tips og hint vet jeg kan komme ut av dette...

Så hva kan være en god løsning? Slik du sier det har jeg nå to kjærester... Som begge vet om hverandre, og som ikke på noen måte bryr seg om at den andre er der... Det er enkelt, det blir ikke noe krangel... men det er heller ikke noe kjærlighet og nærhet....

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 11:52

Tiqui:)

Takk for godt innspill:):) Kjenner at jeg er glad jeg postet denne tråden, og føler det kommer til å bli konstruktivt for meg:) Og forhåpentligvis andre, hvis det er flere i denne situasjonen:)

Jeg ønsker absolutt ikke å bli avhengig av en person:)

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 12:01

Men hva slags forventninger bør man da ha til en kjæreste? Når det er den personen man velger å være sammen med...

Spør sikkert veldig dumt nå, men dette er faktisk ganske problematisk for meg:)
Alle sier jo (som dere alle sikkert har hørt før) "skjønner ikke at du er singel, som har så mye å bidra med"...men sitter nå her på n`te året da:) Med en two-in-one deal uten kjærlighet ;)

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 12:07

ikommode, jeg er ikke redd for å såre de på noen måte:) Elskeren er som sagt en gjensidig utnyttelse av sex, og bestevenn ønsker jo at jeg skal finne en kjæreste som kan gi meg alt i et:)

JEG er fri til å gjøre det som jeg ønsker fra deres ståsted, men JEG som ikke klarer å finne den som skal "erstatte" disse, da jeg kan ende opp med ingenting:)

Vil vel sikkert ha kompisen, men som skrevet over her, vil man jo ikke tilbringe like mye tid med en venn, når tiden må deles med noen andre... Dette er jo helt logisk... og vil bestevennen da "ta meg tilbake" på samme måte som før, når han har blitt "tilsidesatt"?

Det er jo meg dette går mest på, frykten for å miste... enn de to...:) Iallefall vennen:)

Skjult ID med pseudonym cicero lø. 27 okt. 12:17

Hva med å snu om på det litt?

Hvorfor skal noen velge å bli sammen med deg når du har alle behov dekket allerede? Hva slags innsats kommer du inn i et forhold med? Hvorfor skal drømmemannen velge deg når du kanskje bare løper tilbake til den enkle og trygge løsningen du har her, vil du kjempe for å beholde ham hvis han er verdt det?

Vil du egentlig ha en kjæreste når du har det så bra fra før?

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 12:22

Cicero, du har selvfølgelig helt rett:)

Jeg vil vel, som de fleste andre her ha den ene...:) Tiden er inne for det... men om jeg virkelig virkelig vil...?
Hverdagen er enkel i dag, men ønsker jo å ha kjærligheten der, og nærheten også... Armkroken, og varmen fra et annet menneske når det ikke bare er snakk om sex... den som holder rundt og er kjærlig... Selvfølgelig vil man ha den biten også...

Vet ikke om jeg, slik ting er nå, har jeg kanskje ikke like mye å tilby som jeg kanskje forventer...
Takk for tankevekkeren...:) Jeg har nok ikke kjempet så mye, siden løsningen "hjemme" har vært tilgjengelig...

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 12:25

Jeg trodde kanskje at bestevennen min kom til å være "løsningen" på å finne noen, jeg kom ikke lenger til å stresse, ville være mer avslappet og kunne gi en "ny" både tid og rom, og den desperasjonen som engang var der for å finne noen ville roe seg, men kanskje det nå har slått helt feil vei...?

Skjult ID med pseudonym Hvem? lø. 27 okt. 13:08

Nå har jeg virkelig fått endel å tenke på... Det er ikke at det er tanker som ikke har slått meg før, men det er det å bli påminnet dem... Og å finne veien å løse utfordringene på... jeg ser selv jeg har brukt uttrykket "problemer"... Jeg er somregel løsningsorientert, og ser utfordringene, men på dette temaet føler jeg meg komplett lost...

Tusen takk for tanker og ideer, og kom gjerne med mer:)

"Fallskjermer kan forstyrre innsatsviljen" er absolutt noe jeg kommer til å ta med meg videre både i privatliv og arbeidslivet... Har aldri hørt det før, men ser jo absolutt tanken...:)

Takk for at dere holder tråden konstruktiv og:):) Jeg tok/tar ikke feil, når det kommer til at sukkerforum faktisk kan bli benyttet til noe konstruktivt, om man tar det som kommer som tankevekkere og ikke som "satte fakta" :) Man må tenke selv, men jeg trenger å bli påminnet retninger iblandt:)

Skjult ID med pseudonym Sprø. lø. 27 okt. 17:00

Du har nok kjørt deg godt fast i det sporet her, og du er nok ikke alene om det heller. Tror denne 'løsningen' har blitt ganske vanlig.

Hvordan skal en ny mann klare å trenge igjennom på en slik måte at du kan 'godkjenne' ham? Du har nå et reportoar med både vennen og 'sex-vennen' din - du kjenner dem begge godt, og de kjenner deg godt, på hvert sitt område. Du har hatt og har opplevelser med dem, du har opparbeidet en slags nostalgi om dem.

En ny kar må altså konkurrere på en måte som egentlig er umulig. Han KAN ikke kjenne deg så godt som disse andre, og han KAN ikke ha bygget opp den typen følelser du har for de andre. Det må i så fall DU gi ham tid til å gjøre. Men det vil du jo ikke, fordi da har du jo altså allerede disse andre som allerede gjør en 'bedre jobb'.

Så - er det håpløst? Det er ikke sikkert det skal mere til enn at du treffer en du rett og slett forelsker deg i, eller blir sterkt betatt av, da. Da vil du gjerne gi vedkommende noen flere sjanser enn en som nærmest er på 'jobbintervju' for stillingen som den perfekte alt-i-ett kjæreste. Forelskelse gjør at vi ser litt gjennom fingrene med det som ikke er perfekt fra første stund - kanskje det er det du trenger.

Inntil da kan du vel kose deg med det du har. :)

Skjult ID med pseudonym madamim lø. 27 okt. 17:33

Mange flotte innlegg her, og interessant problemstilling :)

Kanskje vi damer må se oss selv i et større perspektiv. Vi har slukt alle muligheter dagens samfunn gir oss når det gjelder selvstendighet, selvutvikling og ivaretakelse av egne behov. Vi er livsnytere (selv om ikke alle har det like godt på alle områdene, selvfølgelig). Da må vi kanskje reflektere litt over hva dette innebærer - hva dette krever av oss selv. Vi må vel kanskje først og fremst finne oss til rette i den rollen vi har? Og så definere behovene derfra? Du snakker om to ulike behov - det mentale og det fysiske. I vår samfunnsutvikling ser vi vel ganske tydelig at kvinners behov for en mann handler om å dekke behov du ikke kan dekke selv, med mindre du nøyer deg med en katt og en dildo.

Jeg mener ikke å være iskald overfor problemet. Jeg bare vil sette fingeren på hvor vanskelig det er å leve opp til dagens kvinneideal - som er et bilde vi selv har vært med på å skape over tid. Det innebærer fordeler. Og det innebærer ulemper. Ja, for det viser seg at vi ikke klarer oss uten mannfolk, uansett hvor mye vi måtte legge opp til det eller ønske det.

Jeg synes på mange måter litt synd i mannfolkene, som skal leve opp til å passe inn som små brikker i et puslespill sammensatt av alle de verdier vi kvinner setter høyest. Vi begynner kanskje å føle oss ferdig med å forme vår egen virkelighet. Skal vi nå starte med å forme mannfolkenes virkelighet slik at den passer med vår?

Jeg er selv en selvstendig kvinne som forventer å få være det. Jeg trives med de muligheter jeg har i dagens samfunn. Men jeg ser at det kan bli vanskelig å finne et mannfolk som passer inn. Han må jo få lov å være en person han også, må han ikke? Ergo må jeg tenke etter hva det er jeg krever og forventer ut fra min situasjon.

Skulle gjerne hatt en kombinasjon av elsker, pappa og kompis. Skulle gjerne hatt en mann som skifter personlighet etter mitt humør, og en som gjør alt det jeg selv ikke synes er morsomt å gjøre. Men jeg er ikke sikker på om den mannen finnes :-p

Klem til alle oss og alle dem :-)

(mann 45 år fra Oslo) sø. 28 okt. 08:21 Privat melding

Mulig damer funker litt annerledes enn menn her, men de gangene jeg har falt i vennefella (og det er endel) har forklaringen nesten uten unntak vært at hun har likt meg FOR godt til å ville miste meg som venn.