Alle innlegg Sukkerforum

Kjærligheten, finnes den ?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 30 okt. 19:32

Fant et innlegg fra parterapeut og samlivsspaltist Sissel Gran. Synes det var så mye bra der at jeg tenkte å se hvordan forumsfolk ser saken an.

Selv mener jeg tillitt og gjensidig respekt er viktige fundament i ethvert parforhold. Det har vært en del triste temaer oppe i det siste, nå tar vi en positiv en om kjærligheten. Tror vi på den, stoler vi på en iboende og altoppslukende energi/kraft som ligger der og venter hvis forelskelsen tar oss og fører oss over i lykkeland? Eller blir det hard landing når hverdagen kommer. Jeg tror det kan vare også i hverdagen, hva synes dere? Jeg holder meg i kulissene slik at dere får lufte meningene og erfaringene, alt ettersom.

http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.8339293

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ti. 30 okt. 19:53

Det som virker helt tullete for meg er at folk jakter på denne forelskelsen og vil i den tilstanden mer eller mindre hele tiden. Jeg har selv vært forelsket, og den følelsen går over, og det må den skal man få gjort noe i det daglige liv. Etter noen hendelser som har fått meg til å se annerledes så mener jeg å gå å jakte på en følelse som er midlertidig er bare tull.
Det å være forelsket og elske noen er to vidt forskjellige ting.
Å elske noen er for meg en sterke følelse som bare vokser over tid, samme som det å være glad i noen.

Visst man studerer hva hjernen gjør når man er forelsket så skulle man tro at den hadde kortsluttet, det er noe alla det samme som skjer med folk som er på sterke religiøse vekkelser.

Mulig mitt syn på dette er noe kynisk, men det er i hvert fall slik jeg ser det.

Jeg vil ikke finne ei jeg blir forelsket i, men ei jeg elsker.

Skjult ID med pseudonym Superminx ti. 30 okt. 20:25

@ts

Jaaaa...... klart det pr min definisjon av kjærlighet ! :)

Skjult ID ti. 30 okt. 21:26

Vel ifølge noen biologer så er vi ikke skrudd sammen slik at tosomhet skal vare.
Det er bare et kulturelt fenomen..så hvorfor strebe sånn etter det evige?
Jeg er fornøyd med mange små kjærligheter,trenger ikke nødvendigvis den ene store:-)

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 30 okt. 21:34

@Grimstad, synes du har tatt poenget rimelig klart. De fleste vil nok ønske seg en tatt_av_vinden opplevelse/kjemi , ellers er det bare å nullstille seg for neste date.
Slik jeg tenker, er kjærligheten noe vakkert mellom to mennesker som kan vare ved dersom den tas vare på som en plante. Den trenger plass i sola, beskyttelse mot uvær, omsorg, næring og ikke minst varme.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 30 okt. 22:02

Det er mange gullkorn du serverer her @iKommode. Det er dessverre mange som har dårlige erfaringer med tidligere forhold som en fortsatt ikke blir ferdig med/tilgitt for at det ble slik.
Hvis vi glemmer det vonde og strekker oss etter det som gir oss energi, da tror jeg det er mulig å merke at kjærligheten, den går som en rød tråd gjennom alle våre veivalg og kan gi et puff i de bratteste kneikene i livet.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ti. 30 okt. 22:06

@CarpeDiem
" Det er dessverre mange som har dårlige erfaringer med tidligere forhold som en fortsatt ikke blir ferdig med/tilgitt for at det ble slik."
Hvorfor tar du den konklusjonen at mange ikke er ferdig/tilgitt for det som skjedde. Det har jo i mange tilfeller ikke noe med saken å gjøre. Man kan tilgi masse rart, men saken er jo den at man er en erfaring rikere uansett, og det setter sine spor.
Bare fordi man tilgir noen så er det greit å begynne der man var før hendelsen skjedde? Jeg ser ikke helt denne logikken. Når noe går fra en tilstand til noe annet, så blir det aldri slik det var før.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 30 okt. 22:30 Privat melding

Jeg tror forelskelsen gjerne kommer helt uten at man trenger å jakte på den :)

I alle fall dersom man er åpen for den. Uten at det dermed er noen garanti for at den kommer. For man kan selvfølgelig bli svært glade i noen og finne ut etter hvert at man elsker dem, uten å først oppleve noen stormende forselskelse.

Men personlig har jeg aldri opplevd å bli glad i noen på annet enn vennskapelig vis dersom ikke det i tillegg har kommet en forelskelse.
For selv om jeg stort sett er svært realistisk av meg, tenker rasjonelt over ting, osv, så er jeg også usannsynlig romantisk av meg. Og kan fort bli forelsket dersom jeg tillater meg selv å gi slipp og bare føle, uten å være redd for å gå i bakken med et smell. Men da må det først være en følelse av "kjemi" til stede selvfølgelig.

I mitt siste forhold så varte forelskelsen i halvannet år :)
Det var så lenge vi var sammen :P
Eller....den siste måneden var bare kaos da. Helt til jeg klarte å finne frem sinnet mitt, og få sparket han ut av livet mitt.

Men har ikke mistet troen på å finne en som er så god at han nesten ikke virker sann, men likevel er det <3

Skjult ID med pseudonym cicero ti. 30 okt. 22:36

Jeg er enig med @Grimstad82. Kjærlighet og forelskelse er ikke det samme, men sitter med det inntrykket etter de sukkerdamene jeg har vært borti at alle jakter etter den perfekte forelskelsen hele tiden, og ender bare opp med å være konstant single på grunn av det.

(mann 38 år fra Oslo) ti. 30 okt. 22:42 Privat melding

Interessant når disse temaene kommer opp, og alle fokuserer på hva de får ut av det hele, sjelden hva de selv vil tilby ;) Er ikke det kjærlighet da? Att man faktisk vil gi noe til den man elsker, ikke bare ta/få?

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 30 okt. 22:48

@cicero
Er det virkelig noen som tror at kjærlighet og forelskelse er det samme? (Dessverre enig med deg i at det ser ut som om noen faktisk mener det. (Men jeg greier vel ikke helt å innse det.))

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 30 okt. 23:02 Privat melding

Det trenger jo ikke å være noen motsetning i kjærlighet og forelskelse.
Man kan jo fint elske noen og være forelsket i dem samtidig :)
Det er ikke alltid forelskelsen forsvinner selv om man kommer så langt at man innser at man elsker en person.

Og det innser man vel egentlig den dagen man står opp om morgenen og helt uselvisk tenker hva man kan gjøre for sin utkårede i dag for å gjøre h-ns tilværelse enda litt bedre :)
Ønske om å gi uten tanke om å få noe tilbake :)
(som sta1 var inne på rett over her)

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 30 okt. 23:09

å elske noen er jo en naturlig følger etter det å ha blitt forelsket og glad i noen alt det der henger jo sammen :) jeg var da forelsket i min samboer gjennom 6 år jeg og jeg både elsket han og var glad i han. Det man må innse er at alle forhold har sine ups and downs men det er når man kommer gjennom nedturene at kjærligheten blir enda sterkere :) så troen på kjærligheten, det å elske noen, og forelske seg i noen ja det har jeg absolutt. Jeg har blitt glad i mange og småbetatt men elsket noen det er det bare en jeg har opplevd med..og der var det og forelskelse fra første blikk så uansett hvor mange som sier det ikke går så tror jeg på det jeg, for jeg har jo opplevd d :) jeg tror og at man kan elske mange i sitt liv, man lærer av sine erfaringer og man bære alltid med seg de menneskene som har vært i livet sitt og havnet ut i periferen igjen men de har alle en plass i midt hjerte vertfall...kansje vi ikke er lagd for å være med en person hele livet. det kan godt hende det..men at vi er lagd for å elske det tror jeg :)

Skjult ID med pseudonym Bangster ti. 30 okt. 23:11

Jeg tror samliv, forelskelse, kvinner og menn balanserer på en knivegg mellom logikk og følelser. Du bør tenke litt strategisk i en forholdssituasjon samtidig som at man bør ha noe følelser i det hele også.

Menn er flinke på logikken, men kvinner er flinke på følelser. Begge har absolutt begge deler, men jeg ser en polarisering.

Jakter du kun på det pene ytre (logikk, sunne barn, biologi) så er det like spennende som et one night stand.

Jakter du kun følelsen så er det som å jage etter spøkelser. Kanskje du nesten finner det litt, men egentlig er det bare tull...

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 30 okt. 23:14

Minney
Såklart er ingen motsetning mellom kjærlighet og forelskelse. Slettes ikke. Slik som ingen motsetning mellom et samfunn og samfunnets......ehhh feks museer...(eller hva som helst).
Men jeg slutter ikke å forundre meg over at de to ordene ofte brukes nesten som synonymer. Kjærlighet er roten til alt. Og jeg mener virkelig alt!

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 30 okt. 23:29

Altså...roten til all Mening altså! Men dere skjønte såklart at det var det jeg mente.

Skjult ID med pseudonym Minney ti. 30 okt. 23:33

Tresnitt

Enig med deg at kjærlighet og forelskelse er to vidt forskjellige ting dersom man ser dem separat :)

Selv har jeg vært forelsket i et par stykker hvor jeg likevel har visst at det aldri kan bli noe. Og at jeg aldri vil kunne bli annet enn vennskapelig glade i dem når forelskelsen går over. Men jeg har likevel tillatt meg selv å la forelskelsen komme når den har oppstått, bare fordi det føles godt :)
Vet jo at når forelskelse ikke er gjensidig så forsvinner min egen likevel rimelig kjapt igjen, så da er det i så fall bare meg selv som går på en liten "smell". Sier liten fordi det disse få gangene har vært snakk om å være forelsket i ei uke eller to :)
Litt sånn vemodig-godt på et merkelig vis :) Og vel vitende hele tiden om at det snart vil gå over igjen :)

Elsket ordentlig har jeg bare gjort en gang :)
Men lever jo i troen på at jeg kommer til å gjøre det igjen :)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ti. 30 okt. 23:50

@iKommode1
Mulig det er din oppfatning, men gjelder ikke alle.
Man kan jo tilgi noen for alt, men igjen hendelsene blir jo med deg, og er med på å forme åssen du blir videre, om du tilgir de eller ei så er du fortsatt samme person.
Men visst du er en sånn person at når du har tilgitt noen så er det borte, så er det kjempe flott :)

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 31 okt. 00:01

Minney
Jeg skjønner hva du mener. Men nå brukte du ordet "Elsket"(........og jeg ser det gjorde du over også).
Så du skriver vel om elskov par imellom.
Så vi snakker visst om forskjellige ting.
Men denne tråden heter faktisk "Kjærligheten, finnes den?" Det å måle forskjellige typer følelser (feks elskov) opp mot den universielle kjærligheten som "likeverdige" ting blir litt sprøtt.
Er du med?

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 31 okt. 00:07

Du er helt sikkert med. Det ene er universet. Det andre er en enkelt planet i universet.

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 31 okt. 00:35

Helt med deg i dette, Kommode. Å tilgi har ingenting med å glemme å gjøre. Og noe som også kan sies (vet ikke om det er sagt over) er at man KAN tilgi en person selv om den andre ikke har bedt om tilgivelse. Og det å be om tilgivelse betyr at man virkelig angrer (med den smerte det krever å frigjøre seg fra det man har gjort galt).

(mann 32 år fra Oslo) on. 31 okt. 00:41 Privat melding

Vel om jeg skal se rundt meg og bedømme utifra det jeg ser, så virker det som om de fleste er sammen av økonomiske grunner eller " hun/han er bra nok"...mens kanskje ned på VGSnivå er det mer direkte forelskelse.
Jeg tror de siste som vl være sammen i voksenalder er de som er direkte tiltrukket, betatt og forelsket......jeg tror IKEAparene er en mye sunnere og bedre løsning...mens de som er forelsket som oftest holder seg til det seksuelle.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 31 okt. 07:53

Er ikke så sein om kveldene, men jeg bør vel gi min skjerv til diskusjonen.
Kjærligheten, da tenker jeg på det mellommenneskelige plan, kvinne og mann, fra hver sine planeter er det blitt sagt, Venus og Mars. Vi kommuniserer ulikt , slik er det bare og kvinner er mer indirekte. Noe som gjør at menn misforstår etc.
Tilgivelse, da tenker jeg på en slags nullstilling av tidligere forhold slik at neste mann/kvinne ikke må få stå til rette for andres feil/mangler/vaner. Det er for enkelt å ta alle under en kam. Det er stor individuell variasjon mellom den enkelte.
Kjærlighet tror jeg er en bro bygget på tillit, respekt, omtanke og gode følelser. Artikkelen jeg viste til har en del bra ting å ta med seg. Hva synes dere om det som sies for å få et forhold til å vare?

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 on. 31 okt. 08:10

Nå leste ikke jeg den artikkelen, jeg får ofte litt sånn fnatt av å lese slike, men det det alt bunner ned i til syvende og sist er kommunikasjon.
Jeg hadde aldri klart med i et forhold der man ikke klarer å snakke sammen, og vha god kommunikasjon så kan man skape tillit og respekt, som igjen vil skape flere relasjoner mellom 2 mennesker.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) on. 31 okt. 10:00 Privat melding

@ Tresnitt

Dersom man skal se på kjærligheten generelt og det å elske, så er man jo inne på noe helt annet enn hva enkelte blander sammen med forelskelse.
Det var dette med å blande forelskelse og det å elske som gjorde at jeg tenkte på kjærlighten mellom en kvinne og mann på den måten :)

Man har jo mange "typer" kjærlighet. Man elsker jo sine barn. Hele livet elsker man dem, og helt ubetinget :)
Men det er jo en annen type kjærlighet enn den man har ovenfor en potensiell partner.
Og selv om man kanskje elsker både sine barn og sin partner, og på to forskjellige måter, så vil alltid kjærligheten til barna komme først. Noe som gjør det til en selvfølge at dersom man havner i en situasjon hvor man må velge mellom barna og sin kjæreste, så kommer barna automatisk langt foran.

Så har man kjærligheten til sine nærmeste (foreldre, søsken, osv), venner, dyr, livet generelt, sin tro, osv, osv.
Kjærligheten har jo ingen begrensninger egentlig :)
Den er så stor at den kan omfavne absolutt ALT og enda litt til :)

Skjult ID med pseudonym Minney on. 31 okt. 10:10

Dette med tilgivelse som det er snakk om handler vel om å rett og slett ta et valg den dagen man føler at det er på tide å komme seg ut av bitterheten man bærer på etter å ha blitt behandlet dårlig av noen.

Å gi slipp på bitterhet, vonde følelser, og tilgi fordi man selv fortjener å komme seg videre, har ingenting med at det som en gang hendte på noe som helst vis er greit. Det handler heller ikke om at personen som har gjort en urett må be om tilgivelse, angre på det som er gjort, eller innse at det var forferdelig galt.
For man kan fint tilgi og gå videre uten å involvere den eller dem som har vært "slemme" mot en på noe vis.

Men det er ikke nødvendigvis noen enkel sak, og det kommer gjerne ikke før en del av det som har hendt er bearbeidet. Og man trenger ofte tid.
Man må bare passe på at bitterheten ikke biter seg fast, og at man er bevisst på at det er en selv som sitter på nøkkelen. Og at bitterhet og vonde følelser kan legges helt bak seg helt ved egen hjelp. Ved å klare å tilgi.
Uten at man trenger noe som helst fra den eller dem man velger å tilgi. Man trenger ikke engang å se dem eller snakke med dem noen gang mer.
Man tilgir kun for å kunne sett fra seg en bør man går rundt og bærer unødvendig på. En bør noen andre har lagt på en, men som man ikke har bedt om. En bør som man ofte ikke ser at man kan sette fra seg når som helst og hvor som helst, med verdens beste samvittighet, og uten å noen gang å snu seg tilbake og engang se på den :)

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 31 okt. 11:21

@Minney , du sier det spot on. Det er så midt i blinken i forhold til hva jeg selv mener.
I artikkelen så kaller Sissel Gran kjærligheten for tilknytningsevne, videre at denne kan skades, og til slutt at en kan bli hekta på et håp om kjærligheten. Det siste ligner mye på heftig dating, som @noon er en eksponent for. Ikke noe galt i det, men tar en seg tid og ro til seriøst å vurdere andre, vet ikke.
Det gis etterpå 7 punkter for hvordan pleie et forhold. Dette burde være pensum for alle på sukker som plutselig kommer i et forhold, men ikke vet om alle grøftekantene og mulighetene som ligger foran.

(mann 44 år fra Oslo) on. 31 okt. 16:29 Privat melding

@Minney
Enig i det du sier over kl 10:00.
Men jeg vil så gjerne få fram at den innerste sannheten i dette ordet er hevet over type a, b, c osv.
Ja, man elsker sine egne barn. Og det er slik de fleste gjør seg erfaringer av det.

Men min påstand er: (Flytter ned hit det jeg skrev over igår for her passer det aller best.)
Den salige omsorg som gis et lite barn er ment for alle. Også voksne seg imellom. Livet gjennom. Jo dypere vi forstår at alle mennesker er en enhet med felles mål om å forenes i kjærlighet jo høyere elsker vi hver stein vi ser, hvert blad på treet, hver sang vi hører, hvert menneske på Oslo S, hver soloppgang, hele livet...