Jeg hadde en dyp samtale med sjefen min i dag, og på spørsmål om hvordan det går, så sa jeg at det går til helvete.
Han var enig, men sa så fint at selv om alt går til helvete så er det viktig å ha det så fint som mulig på veien dit.
Har han rett? Jeg tror det. Hittil i livet har jeg lært en ting, og det er at ingenting varer evig. Det kan være fint i en kortere eller lengere periode og så går det faktisk til helvete.
Alle forholdene jeg har hatt f.eks. De har vært fine, men de har jo ikke vart evig og når det er slutt så er det et helvete.

Finnes det noen andre veier?