Alle innlegg Sukkerforum

Ensom i natten

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym SvenÅke lø. 3 nov. 01:09

Nå er ikke jeg kjent for å ha verdens gunstigste døgnrytme. Og langt ifra så sosial som mange er. Men nå begynner ting jaggu å bli ensomt. Er en merkelig følelse å sitte her og lese om alle som er ute og fester osv. Håper jeg en dag finner ei som er litt som meg. Ikke så glad i festing og byliv feks. Men men. Får vel bare vente vel:)

Skjult ID lø. 3 nov. 02:29

Vi er nok flere som er ganske så ensomme iblant, men de fleste har kanskje gått og lagt seg nå.. Noen er kanskje supersosiale, og noen er det fordi de ikke takler å være alene og eventuelt "risikere" å kjenne på ensomhet. Det beste er kanskje å være en mellomting, ikke overdrevent sosial, men heller ikke helt einstøing. For det er jo fint om det kan kjennes godt å være alene iblant også... Men jeg forstår at det er litt småtrist når man er mye alene, da...

Men jeg lurer litt på dette du nevner om døgnrytmen... Lurer på om man kjenner MER på ensomheten hvis man snur døgnet sånn... da vil man jo naturlig nok være mye alene i sine våkentimer, med mindre man pleier å henge med andre natteravner. Selv synes jeg det er koselig å være oppe om natten en gang iblant, liker stillheten og roen, og blir mye mer kreativ og får tusen idéer i hodet da. Men såklart, innimellom blir hodet fullt av tanker og grublerier...og det er ikke alltid like bra i lengden, tror jeg. Med en snudd døgnrytme over lengre tid, faller man jo lett utenfor det vanlige livet, og man kan kjenne på følelsen av å være litt ekstra ensom da.

(bare litt fabuleringer i natten)

En varm klem til deg, SvenÅke - håper du føler deg litt mindre ensom :)
- og håper du snart finner en du kan være TOSOM sammen med! ;)

Skjult ID med pseudonym SvenÅke lø. 3 nov. 04:10

Takk:)