Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym storlady sø. 4 nov. 22:05

Etter å ha fulgt med på forumet i lang tid drister jeg meg til å lage en tråd som opptar meg svært. Håper derfor at tråden kan bli respektert som seriøs. I hele mitt voksenliv har jeg strevd med vekt og selvtillit som dame. Går ned til tider, men går også opp igjen. Har kjennskap og har prøvd ut Grete Roede mange ganger, men går lite ned på slike kurs. Har hatt personlig trener i lang tid, men går lite ned. Sliter med oppblåst mage og synes det også er trasig. Har snakket med legen min om det, men får ikke noe annet råd enn å spise mindre og ta kontroll over eget liv. Trene misliker jeg sterkt, og får heller ikke vesentlige resultater av dette. Har prøvd i snart 20 år å gå ned i vekt på lang sikt, men har hittil ikke lykkes. Nå er jeg ordentlig lei meg på grunn av dette problemet. Livskvaliteten min hindres ved at jeg ikke tør å bade om sommeren og isolerer meg til tider og orker ikke å gå ut. Har også vært i kontakt med foreningen for spiseforstyrrelser uten at de hadde noe tilbud til meg og har vært i kontakt med klinikker for operasjoner, men er ikke overvektig nok til å få utført en operasjon. Har også vært på timer hos kostholdsekspert, men fikk beskjed om at deres tilbud primært var for ungdommer som slet med mat. Nå vet jeg ikke hvor jeg kan henvende meg. Er godt voksen, men trenger likevel hjelp. Kanskje dumt å håpe på velvillig hjelp her, men antar at på et sted som sukker kan det finnes noen som har fått hjelp før meg til liknende problemstilling. Håper jeg slipper kommentarer som at jeg må ta meg sammen, for jeg vet ikke lenger hvordan.

Er takknemlig for alle seriøse råd.

Skjult ID med pseudonym cicero sø. 4 nov. 22:11

Jeg slet lenge med overvekt selv, og det var ikke før jeg virkelig bestemte meg og var streng med meg selv at det løsnet. Jeg har nå gått ned 25 kilo de siste årene. Det eneste jeg gjorde var å spise mindre porsjoner og et mer variert kosthold, bevege meg mer, først gåturer så fjellturer og joggeturer etterhvert som jeg gikk ned.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal si når det høres ut som du har prøvd alt. Det eneste rådet er at løsningen ikke finnes alle mulige andre steder, den finner du bare i deg selv. Hvis du prøver noe i en eller to uker og gir opp og prøver noe nytt er det ikke rart du ikke har sett noen effekt. Først og fremst handler det bare om å endre rutiner, tenk positivt og langsiktig og aldri gi opp.

(mann 41 år fra Telemark) sø. 4 nov. 22:15 Privat melding

Det er veldig vanskelig å gi noen andre råd enn de du allerede har fått. Når det er sagt så skjønner jeg deg veldig godt, har selv hatt problemer med vekta og følt på håpløsheten det medfører.
Men for å være realist så er det de tinga du blir oppfordra til du bør gjøre! Mulig du bør snakke med legen din om depresjon, en mild depresjon er nok til at du føler på denne håpløsheten du beskriver.
Jeg vet dette for jeg har selv vært igjennom en depresjon.
Det som hjalp meg til å få kontroll over vekta var trening! Da depresjonen min var som verst var jeg livredd for trening, etter at jeg drista meg til å begynne har det bare gått oppover!
Håper du skjønner hva jeg prøver å si, i den situasjonen du er i har du alt å vinne på å prøve. Husk en ting, du trenger ikke løpe maraton første gangen.....det viktigste med mosjon er gjentakelse.

Skjult ID med pseudonym milli sø. 4 nov. 22:15

Da jeg begynte med lavkarbo kost opplevde jeg at oppblåstheten forsvant og den akutte sulten som følger med lavt blodsukker forsvant.

Suget etter noe godt forsvant. Ble lettere i kroppen selvom sulten uteble. Ble aldri skikkelig sulten og kunne derfor motstå fristelser.

Trengte ikke være sulten da jeg jo kunne spise meg god og mett på lavkarbo som gir en lett følelse. Det er et kosthold man kan leve med.

Blir ikke jojo slanking av det. Bestem deg en gang for alle at sukker er farlig for kroppen din. Jeg tåler ikke raske karbohydrater på lik linje med at noen har melkeallergi og ikke tåler melk.

Skjult ID sø. 4 nov. 22:16

Man er mindre alene i en grupe eller med en kompis. Har du prøvd overvektige.no ?

Skjult ID med pseudonym useriøs sø. 4 nov. 22:24

Hør på cicero. Du må trene og ikke vente øyeblikkelige resultater. Du må regne med at det gjør litt vondt til å begynne med, for du må ta i litt. Litt sånn enkel trening med null i motstand har jeg ingen tro på, selv om det ser veldig tøft ut. Kom deg ut, gå lange turer. Vanlige fysiske lover gjelder for alle, og de tilsier at økt aktivitet og redusert inntak gir lavere vekt.

Skjult ID med pseudonym Nr2 sø. 4 nov. 22:26

Trening, kosthold, nok søvn, lite stress og slikt hjelper veldig. Ta et møte med en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg, snakk med fastlege, hvis det er noe som plager deg veldig med overvekt finnes det også operasjoner med veldig positive resultater.

Skjult ID med pseudonym storlady sø. 4 nov. 22:26

20 år med problemer og slit rundt dette er da ikke øyeblikkelige resultater. Hvis jeg har gått på kurs, har jeg ikke gått på kurs i en mnd, men på perioder som har gått over år. Det samme med trening og treningsveiledning. Og alle som har holdt kurs eller trengt meg sier det samme at de ikke forstår hvorfor jeg ikke har større vekttap. Derfor tenkte jeg at det muligens er noe jeg ikke tåler. Har også gått på medisiner for lavt stoffskifte tidligere.

Skjult ID med pseudonym storlady sø. 4 nov. 22:27

NR2. Les gjerne åpningsinnlegget mitt, der berører jeg alt du foreslår.

Skjult ID med pseudonym The One sø. 4 nov. 22:28

Jeg leste nylig en artikkel om at de som planla og brukte god tid på å forberede seg på å endre kosthold og treningsformer var de som stabilt gikk ned i vekt. Altså ikke de som hadde hastverk eller heiv seg på jojo dietter.

Får å gå ned i vekt må man selvsagt endre kosthold noe. Enten mengde eller innhold evt begge deler. I tillegg må man bevege seg i en eller annen form. For begge deler tror jeg det er viktig at man finner noe som er lystbetont. Både mat man liker og bevegelseøvelser man syns er morsomt, som f.eks dans. I tillegg er det alltid en motivasjonsfaktor å ha noen å trene/bevege seg sammen med. Man blir dratt av hverandre.

Lykke til! :-)

Skjult ID med pseudonym Møy sø. 4 nov. 22:29

Enig me de over ang trening og kost. Mot oppblåstheten kan du prøve å kutte drastisk ned på hvitt brød, boller og annen finbakst. Hold deg til grove kornprodukter som mørkt rugbrød o.l. Pass på å les på pakningene, for selv om et brød er mørkt i fargen trenger det ikke være grovt.

Lykke til :)

(mann 41 år fra Telemark) sø. 4 nov. 22:30 Privat melding

Nr.2: Hadde du lest inlegget godt nok hadde du sett at Ts har prøvd det meste av det du nevner!

Skjult ID med pseudonym Nr2 sø. 4 nov. 22:30

Har du operert og tatt gastricbyepass?

(kvinne 60 år fra Rogaland) sø. 4 nov. 22:30 Privat melding

Har du fått sjekket ditt stoffskifte. Testet mitt pga at jeg ikke gikk ned i vekt ved på tross av øket aktivivtet og overgang fra brus og snop til vann og tørke frukt /nøtter i ett år.. Etter jeg fikk medisin forsvant kiloen etter en stund. Først 5kg så kg til å 5kg til .Det tar tid ,men det skal det ellers . Så på 2 år har jeg å tatt av 15 kg. Du må ta medisin for livet ved for lavt stoffskifte ,men hvilken gevinst .

Skjult ID med pseudonym Gørl sø. 4 nov. 22:30

Mitt beste tips? Finn ut om du er insulinresistent. Det er mye vanskeligere å gå ned i vekt om man er det. Da finnes det medisiner for dette. Jo mindre insulinresistent - jo mer virker de "vanlige lovene" om inntak og forbrenning.

(mann 41 år fra Telemark) sø. 4 nov. 22:31 Privat melding

Forøvrig enig med Møy, grovt brød virker preventivt mot oppblåst mage!

Skjult ID sø. 4 nov. 22:32

Hvor bor du?

(kvinne 50 år fra Oslo) sø. 4 nov. 22:40 Privat melding

Hva er grunnen til at du ikke har prøvd lavkarbo?

Noen tåler ikke karboydrater og legger på seg bare man titter på en bolle. Da hjelper det ikke å være aktiv.....det er min erfaring.

Skjult ID med pseudonym storlady sø. 4 nov. 22:43

Bor i nærheten av Oslo, og lavkarbo har vært populært kun i de siste årene, ikke gjennom hele min kamp. Finnes det noen kurs man kan gå i forhold til lavkarbo? Det er jo en av årsakene til at jeg starter denne tråden da jeg kjenner at jeg ikke klarer flere kamper alene nå. Er redd for å ikke tåle et nytt nederlag.

Skjult ID sø. 4 nov. 22:45

Hvordan finner dere som går ned i vekt viljestyrke til å holde ut da? Blir helt fokusert på mat og på alt jeg ikke skal spise og sliter med det samme som TS.

Skjult ID med pseudonym Calienta sø. 4 nov. 22:46

I tillegg til å sjekke om du er insulinresistent, ville jeg anbefale deg å sjekke deg for cøliaki.
Endel symptomer der er vanskelig for vekttap, mye luft i mage, trøtthet (spes hvis jernmangel, som man lett kan få), ustabil mage...
Mange symptomer i grunn...
Og symptomene du har nevn i innlegget ditt tyder på mange muligheter for "sykdom" og allergier.
Snakk med legen din (eller bytt lege om han du har er så crappy som det høres ut som) og be om disse spesifikke testene.

Kan ikke garantere du vil gå ned ved noen av dem, men du vil kanskje føle deg bedre påandre måter, som tilsammen vil bedre livskvaliteten din?

Masse lykke til i allefall =)

Skjult ID sø. 4 nov. 22:46

@storlady, har du lyst å kontakte meg? Jeg har masse kunnskap om tema

(mann 41 år fra Telemark) sø. 4 nov. 22:47 Privat melding

Finnes det en sånn "Tjukkas" gruppe i nærområdet ditt? De som er med i sånne grupper er folk som har noen kilo ekstra, de søker helt enkelt sammen for å gå turer å mosjonere sammen! Dette er kanksje ikke noe for deg?

Skjult ID med pseudonym L sø. 4 nov. 22:49

Da jeg fant ut at jeg hadde melkeallergi og kuttet ut absolutt alt av melkeprodukter (og alt som inneholdt melk av ferdigprodukter, som egentlig betyr det aller meste), gikk jeg ned nærmere 10 kg på under et år uten å gjøre noe som helst annet for det. Men det er klart, da forsvant jo den elskede sjokoladen, osten, og det meste gode egentlig:) I tillegg til vekttapet (som har stabilisert seg nå), opplever jeg et mye jevnere humør og er mye mer opplagt. Jeg gjetter at mange har melkeallergi uten å vite om det, og det kan jo kanskje være grunnen til både kilo som ikke vil slippe og humørsvingninger for flere enn meg:)

(kvinne 50 år fra Oslo) sø. 4 nov. 22:53 Privat melding

Kjøp en flott oppskriftsbok med lavkarboretter. Lag det du liker aller best. Spis i to dager så mye du orker av det og se hva som skjer.

Du vil sansynligvis oppleve at enda du spiser mye vil du ikke føle deg mett på en tung måte.Du vil sansynligvis løpe på toilettet oftere enn før, da det er karbohydratene som binder vannet i kroppen din.

Prøv å se om du liker den følelsen det gir deg og du vil kanskje få lyst til å fortsette....

Lykke til:-)

(mann 41 år fra Telemark) sø. 4 nov. 22:55 Privat melding

Eller så kan du prøve frukt og grønnsaker, spesielt grønnsaker gir en god metthetsfølelse. Du kan jo prøve begge deler å se hva du synes er best:)

Skjult ID med pseudonym useriøs sø. 4 nov. 22:56

Bare som en anekdote og ikke som tilsvar til noe her i tråden - min egen mor er veldig opptatt av sunt kosthold. Hun har funnet en kostholdsekspert som har "friskmeldt" fett i kosten. Så da er det jo litt slik i den husholdningen at alt med fett er sunt. Og vanlig sukker er ikke bra, så da blir det jo like søtt med fruktose. Og sånn går dagene, med helmelk, fet ost, dessert med krem og masse frukt. Og likevel skjønner hun ikke hvorfor hun sliter med vekten. Eller rettere sagt, hun har definert bort vektproblemet fokuserer heller på sunn kost.

Skjult ID med pseudonym storlady sø. 4 nov. 22:58

Virker som om alle klarer dette bortsett fra meg, noe som føles både ensomt og som om jeg ikke eier viljestyrke. Men vet jo at jeg har viljestyrke i alt annet jeg foretar meg. Har lavarbobok og har testet ut dette kun i en mnd uten at det vistes på vekta, men kan prøve igjen. Har også testet meg for allergier, og legen sier jeg ikke er allergisk mot noe. Som sagt har jeg gått på levaxin for stoffskiftet, men gikk ikke ned da heller. Nå sier legene at stoffskiftet mitt er normalt og har bestemt at jeg ikke skal gå på medisiner mer. Hadde jeg bare fått hjelp til å finne ut hvor jeg skal henvende meg eller hva jeg skal gjøre, tror jeg ting ville føltes litt lettere. Det er tungt å bære alene nå etter så lang tid.

(mann 41 år fra Telemark) sø. 4 nov. 23:07 Privat melding

Synes du bør vurdere en mulig depresjon jeg, siden mange forbinder en depresjon med å være nedfor så er det mange som går igjennom milde depresjoner uten å vite det. En følelse av å være fysisk trøtt kan være et depresjonsymptom, hodeverk kan være et annet. Det er ingen regler for hva sympotmer du skal ha, men en følelse av å ikke få ting til er vanlig.
Google det å les igjennom det du finner, mulig du får deg en aha opplevelse! Jeg forsto ihvertfall ikke hva som feila meg før jeg leste om depresjon på nettet:)

Skjult ID med pseudonym feline12 sø. 4 nov. 23:11

Hvis du har prøvd lavkarbo i en måned, og det ikke vistes på vekta, da mistenker jeg at du ikke var nøye nok med å kutte ut all slags karbohydrater.

De aller første ukene er det uhyre viktig å ikke spise karbohydrater....deretter kan man slakke litt. Ville trodd du hadde gått ned 4-5 kilo bare den første 1,5 uken. Da er det kun vannet i kroppen din som er årsaken til vektreduksjonen. Deretter blir det kanskje 1 - 2 kg pr. uke.

Du må lese på alle varer og holde deg til mat med under 2 % karbohydrater den første tiden. Deretter øke til max 5% på lang sikt. Håper du ikke synes det høres håpløst ut.

Jeg koser meg med jordbær til dessert nesten hver dag. Bringebær og blåbær er også fint som dessert.

Det finnes lavkarbo kjeks i helsekost dersom du er vant til brød og pålegg. Spis mye animalsk. Egg, skinke, kylling, kjøtt, fisk....rene produkter.

Av grønnsaker er det brokkoli, spinat, asparges, selleri, agurk, minimais som inneholder minst. Sopp også.

Fete melkeproduker, ikke overdriv men det gjør seg og setter god smak på maten.

Kos deg:-)

Skjult ID med pseudonym storlady sø. 4 nov. 23:44

Sten Sture Skaldeman sin kokebok var det jeg brukte oppskriftene i sammen med tips fra nettet, men mulig jeg ikke var nøye nok ettersom jeg fulgte oppskriftene i boka uten å sjekke mer enn som så. Vurderer ikke depresjon ettersom det ikke er noe jeg føler at jeg ikke mestrer. Det er en realitet at jeg ikke mestrer dessverre og jeg prøver bare å finne ut hva jeg kan gjøre for å lykkes med å bli fornøyd med meg sjøl også kroppslig. Har levd snart i femti år og hadde vært godt å ha noen år uten å frustrere seg over kropp. Kan mye om depresjon og vet at jeg ikke er deprimert. Sliter med viljestyrke til å gå ned i vekt og ikke med tristhet eller tungt sinn. Men takk for alle råd, setter pris på det! :)

(mann 26 år fra Buskerud) sø. 4 nov. 23:46 Privat melding

Mange som sier de ikke liker trening. Men kanskje du trenger å trene noe som er gøy og artig?

Jeg startet med Taekwondo etter at jeg ble singel igjen. Utrolig artig. Brenner for å dra til hver eneste time. Sosialt, gøy og utfordrende.

Noen overvektige syntes trening er tungt, pga ledd og ben-smerter. Da kan jeg anbefale svømming. :)

Skjult ID med pseudonym kloroform ma. 5 nov. 00:03

"Trene misliker jeg sterkt"

der...

jeg fant problemet ditt, TS.

Skjult ID med pseudonym Gørl ma. 5 nov. 00:26

Er du insulinresistent?

Skjult ID ma. 5 nov. 07:06

Mange mennesker har matintoleranser uten at de vet om det. Disse vil som regel heller ikke slå ut på vanlige tester hos leger, da legenes tester som regel kun tester straksreaksjoner, mens immunforsvaret i enkelte tilfeller ikke reagerer før etter flere timer eller dager. Derfor må det spesielle tester for å sjekke de ulike immunreaksjonene. Den testen som regnes som den beste for tiden er vel EU Bio Tek som tester for 96 ulike matvarer.

Mange blåser av blodtypedietten, men faktum er at noen får et noe redusert stoffskifte av enkelte matvarer, og dette er ofte matvarer som fremheves som "sunne". Dessverre er det ikke slik for alle. Inkluderer man disse matvarene i en diett så vil man ofte ikke gå ned i vekt selv om man tilsynelatende gjør alt riktig. Blodtypedietten er ingen fasit, men et godt utgangspunkt. Sammen med EU BioTek-testen, moderat lavkarbokosthold og riktige kosttilskuddtilskudd har jeg til gode å se noen ikke gå ned. Noen må også balansere syre-basenivået i kroppen før de begynner å gå ned. Ta f.eks. kontakt med dr. Hexeberg-klinikken i Oslo. De er dyktige! Lykke til!

Skjult ID med pseudonym feline12 ma. 5 nov. 07:25

Dersom du velger deg lavkarbo er det viktig å huske at det er mye sukker i frukt, så det er ikke tillatt. Er du flink til å få i deg bær får du alikevel antioksidanter og vitaminer. A avocado kan du godt spise. Avocado med reker og en dæsj ekte majones er godt og metter bra som lunsj. Egg er også veldig mettende.

Jeg opplevde også å få mye finere hud. Jeg var tidligere plaget med sopp og hard hud på føttene. Det ble helt borte da jeg kuttet ut ALT sukker. Jeg fikk lavere blodtrykk og så merkbart yngre ut.

Lykke til:-)

Skjult ID ma. 5 nov. 09:33

Jeg har gått ned over 40 kg selv, så jeg vet veldig godt hvor du kommer fra. Problemet ditt er dette:

"Trene misliker jeg sterkt, og får heller ikke vesentlige resultater av dette".

Hater å måtte si det, men så lenge du ikke greier å ha større motivasjon for det å holde deg aktiv, så kommer du aldri til å få noen resultater ut av treningen. Du må SVETTE RÆVA AV DEG HVER ENESTE GANG for at du skal få noe av det. Alternativet er å sulte deg nærmest i hjel, for det høres ikke ut som du har motivasjonen eller drivet for å gjøre den biten ordentlig. Ut i fra det du skriver så høres det veldig ut som du vil eller føler at noen andre skal gjøre mye av arbeidet for deg, og det er feil. Det er din feil at du har kommet deg dit du er nå, og det er bare deg som kan grave deg ut av det.

Du kommer til å grine, svette, spy og blø, men gjør du det så kommer du til å se så flott ut og komme til å digge deg selv så mye at du ikke kommer til å kjenne deg selv igjen når du går på stranda med den flotteste bikinien der!

Slutt å se på deg selv som en slags offer og heller lær av dine feil. Og beklager hvis det jeg skriver føles negativt og "hard", men det er dette du trenger å høre og ikke "det ordner seg skal du se", for som du allerede vet så gjør det faktisk ikke det, ikke som du ser det for deg i alle fall..

Skjult ID med pseudonym Viggo ma. 5 nov. 09:35

@storlady

Hei
Som du sikkert allerede vet, så handler det om å innta færre kalorier, og/eller forbrenne flere.

..med tanke på alle dine forsøk, så er du sikkert kjent med trenings- og kostholdsprinsipper.

Så, hva mener du selv er grunnen til at du ikke klarer å spise sunnere? Hvilke situasjoner/følelser gjør at du spiser? Hvilken type mat har du liggende tilgjengelig i hjemmet ditt? Følger du et veldig strengt kostholdsregime de gangene du klarer å gå ned i vekt?

Skjult ID ma. 5 nov. 10:35

1. Mye fokus på mat, men...
2. Ingen slankig!
3. Mye god og sunn mat fordelt på flere mindre måltider.
3. Fysisk aktivitet behøver ikke kalles for trening
4. Frokost må man ha, VIKTIG!!!
5. Gjør det sammen med andre
6. Glem alkohol i en periode/ ca. 1 mnd
7. Vær konsekvent
8. Velg kvalitet
9. Lykke til!

Skjult ID ma. 5 nov. 10:37

10. Ikke fokuser på "å gå ned i vekt", men...

ENDRE LIVSSTILEN DIN

Skjult ID med pseudonym Tiqui ma. 5 nov. 11:05

For min del har jeg mistet flest kilo (både overflødige og ikke fullt så overflødige alltid) i de periodene hvor jeg er aktiv og sosial på kveldstid, slik at jeg ikke har spist noe på kvelden. Jeg antar at enhver kropp er forskjellig og reagerer forskjellig, men min kropp har iallfall ikke godt av matinntak etter 18-19-tiden på kvelden. Hvis jeg klarer å ha siste måltidet for dagen før denne tiden i en lengre periode, så går jeg sakte, men sikkert ned i vekt, nesten uansett hva jeg spiser på dagen. Og det er selvsagt lettest å ikke spise på denne tiden hvis man har planer, er ute og ikke sitter i sofaen foran tv'en på den tiden på døgnet.

Trening nevnes som nødvendig, men det er mye aktivitet og bevegelse som man ikke tenker på som trening, og som kanskje kan være mer lystbetont for deg. Det jeg savner i beskrivelsen din er mer hvordan hverdagen din er. Hva slags bevegelse følger gratis med i jobben og i fritidsaktivitetene dine? Er det noen hobbyer og hyggelige ting du liker å gjøre som du kan utnytte til å bli mer aktivitet av? Selv var jeg nylig på et smedkurs, og slo løs på metall i to dager, og du verden for en styrkeøkt det var, uten at jeg noensinne tenkte på vekt, belastning, antall repetisjoner osv. Det var bare moro, utløp for aggresjon og så ble det fine ting av det til slutt! Sosialt var det også. Du trenger selvsagt ikke gjøre det samme, men finne noe du kunne tenke deg, og fortrinnsvis noe som gjør at du må ut og opp.

Skjult ID med pseudonym useriøs ma. 5 nov. 11:59

En liten anekdote til, forøvrig uten sammenheng med andre svar her i tråden. Jeg jobbet en stund et sted hvor jeg delte kontor med en etter min mening sykelig overvektig dame. Til lunch troppet hun opp med en youghurt eller noen grønnsakern for liksom å vise at hun var et uskyldig offer for sin egen fedme. MEN - på kontoret hennes, gjemt i skap og skuffer, lå den virkelige provianten, sjokoladekaker og annet svineri. Og i søpla beviset på ukontrollert spising. Så hos henne manglet åpenbart viljestyrke og egenkontroll.

Skjult ID med pseudonym Sara ma. 5 nov. 12:21

Jeg er helt sikker, at med trening så går giloene også. Fin din form for trening

Skjult ID ma. 5 nov. 12:35

Hvis noen av dere har sett det amerikanske showet "the biggest loser" så vil dere forstå at det faktisk er UMULIG å ikke gå ned i vekt hvis man gjør det man trenger når det gjelder mat og trening. UMULIG!!

Ikke kom med dårlige unnskyldninger om at alle er forskjellige og bla bla bla for det stemmer ikke, vi er alle mennesker og vi er skapt med forskjellige fysiske mekanismer som håndterer både vektoppgang og vektnedgang. Men der vi ER forskjellige er motivasjon og viljestyrke. Ikke skyld på lav forbrenning eller genetikk for det er ingen vitenskapelig bevis for at det er derfor folk blir overvektig eller ikke greier å gå ned i vekt. Ja det gjør det kanskje vanskeligere, men sånt er det med ALT! Noen er bare bedre anlagt til å drive med sport, eller male, eller spille instrument osv, men igjen så kan ALLE lære seg å gjøre de tingene hvis de bruker nok tid på det!

(mann 45 år fra Oslo) ma. 5 nov. 14:34 Privat melding

For egen del kan jeg trygt si at det er treningen som har vært utslagsgivende i langt større grad enn kostholdet, så jeg ville ihvertfall ha begynt der. Og som det nevnes over her: Det bør være trening som virkelig kjennes på kroppen.

Skjult ID med pseudonym storlady ma. 5 nov. 14:55

Om det oppfattes som at jeg prøver å bortforklare noe er ikke det min hensikt. Det er mange som nevner motivasjon og viljestyrke, og som jeg sier sliter jeg med det etter 20 års kamp mot vekten. Råd for viljestyrke og motivasjon er kanskje vanskeligere å gi? Dr. Hexeberg er et konkret tips som allerede er sjekket ut.

(mann 36 år fra Østfold) ma. 5 nov. 15:49 Privat melding

Viljestyrke er noe som må bygges opp, det er ikke noe man bare enten har eller ikke har. Sett deg noen enkle kortsiktige mål, og følg de. Gjør dette konsekvent over tid, så kommer viljestyrken etterhvert. Dette er også noe du må gjøre selv. Det er ingen leger, eksperter, kurs eller andre opplegg som kan gjøre dette for deg.

Dette handler om valgene du foretar hver eneste dag. Så du kan fint forholde deg til én dag av gangen, uten å kjøre det hele i en stor plan f.eks som "til våren skal jeg ha gått ned 10kg" eller lignende. Det er også fornuftig når du begynner helt på scratch.

Sett deg også inn i næringsinnholdet i maten du spiser. Det er mange som spiser for mye, uten at de egentlig er klar over det selv... Husk å ta med det du drikker også.

Skjult ID med pseudonym Gørl ma. 5 nov. 16:30

Du svarer fortsatt ikke på om du er insulinresistent eller ikke?

Skjult ID med pseudonym storlady ma. 5 nov. 18:35

Har svart på at jeg har gått på medisiner for lavt stoffskifte, og at legen min har funnet ut at jeg ikke trenger disse medisinene lenger. Utover dette vet jeg ikke om jeg er det du kaller insulinresistent.

Skjult ID med pseudonym wilma ma. 5 nov. 20:08

Hva med å tåle å være sulten i perioder av dagen, og å tåle å lage seg små men hyppige måltider som kun gjør deg sånn passe mett?

Lavkarbokosthold gjør at jeg ikke blir så raskt sulten igjen, alt med karbohydrater gjør at sultfølelsen min fort kommer tilbake.

Jeg tror jeg har brukt ca 5 år på å gå fra gjennomsnitlig til å bli litt slankt igjen. Jeg er kjempeglad i mat med mye karbohydrater og jeg blir matlei av å fokusere på lavkarbo. Men gjør det likevel.

Jeg har antageligvis kvittet med med ca et kilo i året ;-) Hurra!

Trening har ikke hatt så mye å si for vekttap for meg, fordi jeg trener for å bli sterk, sunn og sprek, og ikke for å slanke meg. Det betyr at jeg sørger for å ha nok energi å hente i fra tidligere matinntak for å kunne ta i skikkelig i treningsøkten, og jeg sørger for å tilføre kroppen mer etter treningen for at den raskere skal hente seg inn igjen... slikt blir man kanskje ikke slankere av ;-)

Mulig jeg har skrevet masse sludder her nå, som treningseksperter og kostholdeksperter blir fortvilte over, men slik er det i hvertfall for meg.

For meg kan det ta et år å kvitte meg med en kilo, det kan ta en måned å legge på meg to kilo.

Skjult ID med pseudonym SkjultID ma. 5 nov. 20:11

Et generelt godt tips for å skape seg nye vaner er å ta en ting av gangen.

Hvis trening er tungt, begynn med å gå en liten tur hver dag. Når det er en vane, gjør noen av turene lange.

Ikke legg om hele kostholdet på en gang, men rett på en uvane av gangen.

Skjult ID med pseudonym Viggo ti. 6 nov. 00:39

Hallo?! gademnit..

Skjult ID med pseudonym storlady ti. 6 nov. 17:13

Er det sånn at jeg bør svare alle innleggene? Har lest alle svarene, men skjønte ikke helt hva du mente med at jeg først må kvitte meg med noe annet enn kiloene. Vil gjerne ha navnet på overvektsklinikken du har hatt så gode erfaringer med.

(kvinne 31 år fra Oslo) ti. 6 nov. 23:50 Privat melding

Hei Kjære deg!
Jeg har ikke lest alle svarene bare skumlest, så mulig jeg repeterer mye.
Jeg tenkte umiddelbart stoffskifte.
Virker som om du virkelig har prøvd alt mht kurer etc..
Trening er jo ikke din sterkeste side. Så hva om du hadde tilgang på å låne en hund som du kunne gå tur med? Da blir det kun daglig mosjon, men etterhvert vil du få et godt bånd til denne hunden. (Håper du liker dyr da...) Å etterhvert, lengere turer kanskje? Muligens sammen med andre?

Utifra det du har skrevet, tolker jeg det hen at du er litt lei deg og har lav selvtillit også, jeg mener du trenger å få brukt omsogen i deg til å glede, være til nytte, være viktig for et eller annet, (utenom jobb).

Noe annet som hjelper på selvtilliten, er å gå i butikk-kjeden Zizzi. Der har de klær i litt koseligere størrelser.
Kjøp deg lekkre klær, skjem deg selv litt bort! Se deg selv i speilet og si til deg selv at du er den du er, å du fortjener det beste. Med selvtillitten kommer så my annet positivt også. Bare prøv og se! :o)

Ønsker deg en fantastisk høst, og LYKKE TIL!!

Skjult ID med pseudonym oo on. 7 nov. 21:16

Ta kontakt med en dyktig ernæringsveileder - gjerne med bred og lang erfaring og som har flere innfallsvinkler enn "lavkarbo" "herbalife". En som kan se de store sammenhenger og som gjerne har coachutdannelse. Da får du hjelp både med hvordan du skal kunne motivere deg (hva hindrer deg?) og hva slags mat som passer for akkurat deg. Lavkarbo passer absolutt ikke alle... Kanske det hele sitter på mye dypere psykisk nivå enn kun kcal-telling...

Ta din egen helse på alvor og vær ansvarlig for ditt eget liv!

Skjult ID med pseudonym huldra on. 7 nov. 22:18

få fastlegen til å henvise deg til Ullevål sykehus - avd. for preventiv kardiologi - de har kurs m tanke på vektreduksjon....

Skjult ID med pseudonym KONGEN on. 7 nov. 22:22

Det eneste som skal til er faktisk å løpe nok. Det at man ikke går ned hvis man er aktiv NOK er reinspikket piss. Det er fysisk og fysologisk umulig å være tykk og løpe en marathon på en fornuftig tid. Så det er bare å sette igang å trene. Alle kan gjennomføre det, det krever bare litt mer vilje og innsats enn å taste medlidenhetsmeldinger på sukkerforumet mens man smatter på sukkertøy og drikker Cola.

Skjult ID med pseudonym persefone on. 7 nov. 22:27

Som Sarmatah skriver...Gå tur med hund er jo en god ide. Hvis du i tillegg kunne tenke deg å gjøre en god gjerning er FOD et godt sted å oppsøke. Der finnes det hunder i alle størrelser og fasonger som trenger å bli luftet. Bor du ikke i Oslo området finnes det sikker noe liknende tiltak der du bor. Google it.

Skjult ID med pseudonym blue on. 7 nov. 22:55

"gå tur med hund" - men da må en huske på og ikke spise samtidig!! eller kose seg med en varm kakao når en kommer hjem fordi en har vært flink...

Skjult ID med pseudonym oo on. 7 nov. 22:59

Å foreslå at en kan løpe maraton hvis en veier f.eks. 40-50 kilo for mye er et SVÆRT dårlig forslag.
Med betydelig overvekt må en tenke på å ikke overbelaste ledd! Løping er da ikke bra. Men gå så raske turer som mulig, helst på ulent underlag (grus, gress og så avansere til skog) svømme, sykle. Og ja som blue sier - huske å ikke belønne seg selv med noe godt etter trening.
belønning god nok er at du har vært snill med deg selv og gjort noe for helsa.

Lykke til forresten - finn en god motivasjonsfaktor så går det lettere

Skjult ID med pseudonym KONGEN on. 7 nov. 23:11

Nei, det er slettes ikke et dårlig forslag. Man kan uten problemer slanke vekk 50 kilo på et år eller to og da løper man marathon. Det er bare å starte forsiktig det. Det er ingen med normalt intellingens som tror man løper marathon på første forsøk. Derfor, som jeg skrev. Sett igang å tren.

Start med en halvtime fottur tre ganger i uken. Rask gange.. du SKAL bli godt annpusten og svett. Oppoverbakker er fint. Når dette ikke lenger føles utfordrene legger du inn strekk du jogger på to hundre meter. Så gå... og jogge på nytt. osv. Så bygger du det opp derifra.

Spis helt vanlig normal norsk kost. Man trenger ikke noe spesiel diet bare man ikke gasser innpå med drittmat eller enorme kvanta.

Det tar et par år, men hvem som helst kan fullføre Oslo Marathon og du vil da ikke være overvektig. Bare start forsiktig. Snakk med en lege først.

Skjult ID med pseudonym legen on. 7 nov. 23:13

Kutt ut sjokolade, potetgull, brus etc. Gå minimum 30 min rask gange hver dag. Det viktigste er hva du putter i deg og at du beveger deg. Hvor fort du går ned i vekt kommer an på hvor mye du beveger deg og hvor sunt du spiser. Du skal ikke spise minimalt, men er du sulten så kan du ta deg en gulrot eller banan istedenfor kjeks og kaker. Og spis makrell i tomat! :) Masse omega-3 for hjertet! Dropp smør på brødskiven, kutt bort fett på kjøttet du spiser. Ikke spis ferdigmat. Og BEVEG deg!!!
Den beste treningen er kondisjonstrening; løping, sykling, ski. Begynn med noe du trives med - og fortsett!
Og gi deg selv godteriforbud for en laaaang tid. Til slutt frister ikke sjokolade lenger.
Link til kostholdspyramiden: http://matavisen.no/img/endeligpyramide.jpg
Lykke til!

Skjult ID med pseudonym storlady on. 7 nov. 23:32

For de som tror at jeg sitter og drikker cola i sofaen, les startinnlegget der jeg sier at jeg har hatt personlig trener mange ganger i uken i lang tid. Ser at det foreslås en gåtur med hund en halvtime hver dag. Går til og fra jobb, tilsammen minst 1.5 time hver dag og går i tillegg ofte tur på kveldene. Har allerede vært på Ullevål og de hadde ikke noe tilbud til meg. Ettersom jeg ikke trenger å ta av så mye som 50 kilo havner man mellom to stoler. Man blir ikke sett på som sykelig overvektig, og må derfor klare seg selv. Takker for alle velmenende og gode råd, samt takker for forståelse fra enkelte som tar det jeg skriver seriøst. Alle overvektige vet at kaloriunderskudd gir vektnedgang. Men mange overvektige vet også at det ikke er like lett for alle å få til det hele verden bortsett fra oss feite klarer å få til, gå varig ned i vekt. Derfor dette halmstrået i håp om noen nye ideer og forslag. Legger også til at jeg ikke er noen shopper fra ukebladenes årstidstips. Har strevd med dette i mange år, og hadde jeg evnet å løse dette hadde jeg gjort det. Skjønner at det er svakt av meg å ikke takle, men sånn er realiteten.

(mann 45 år fra Oslo) to. 8 nov. 00:04 Privat melding

Jeg ser over at flere foreslår å begynne forsiktig og med små , kortsiktige mål.

Vel, utfra MIN erfaring kan dette virke mot sin hensikt ettersom man blir utålmodig av at de synlige resultatene uteblir for lenge. Jeg sleit selv med overvekt i mange år, og noe av grunnen til at kiloene gikk smått ned og deretter opp igjen var nettopp at målene jeg satte meg var litt for små og enkle å oppnå. Det var først da jeg satte meg brutale og faktisk nokså urealistiske mål at resultatene begynte å komme. Jeg klarte så å si aldri de tidsfristene jeg satte for meg selv, men gikk ned langt mer enn jeg ville gjort med mer overkommelige mål. Og med en viss sunn fanatisme kom faktisk også motivasjonen mer og mer.

Ellers vil jeg på det varmeste anbefale svømming. Minimal slitasje, trener hele kroppen og brenner kalorier som fy. Dessuten er det en sport som selv de mest idrettstalentløse (les: meg) kan mestre og utvikle.
Og finn gjerne noen å svømme med, men ta praten i badstua etterpå, IKKE i bassenget mens dere svømmer. :-)

Skjult ID med pseudonym storlav to. 8 nov. 08:11

Litt av en tråd dette her! Kjenner meg igjen i det TS og andre skriver, har selv vært overvektig.

Men jeg lurte på en ting storlady, hvordan ser treningsplanen din for en uke, sånt spesifikt? Og hvis du skal bryte ned det du spiser i løpet av en vanlig dag, hvordan ser dette ut i forhold til hvor mye og hvor ofte du spiser?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vet at det kan hjelpe VELDIG å være "nazi" på disse to tingene, særlig i starten, slik at de blir en vane og går over til å fungere som en slags mekanisme i underbevistheten. Det handler ikke om å bli en slags kcal slave, men å bli klar over sin egen kropp og fysisk evne.

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 8 nov. 08:53

Vil si meg enig med HerrFekt her, jeg. Ønsk stort, gå for store mål. Hvorfor sette målene så lave og lettoppnåelige at den fabulouse følelsen uteblir ved målgang?
Min erfaring er at gleden ved å nå et mål er en minst like stor motivasjon som målet i seg selv. En venninne av meg satte seg et så vanvittig mål at hun holdt på å kaste opp da hun sa dette høyt, både til seg selv og andre. Og hun nådde det! Men ikke alene. Så et godt tips kan jo være: Finn gode støttespillere. :-)
For å endre vaner vil det kreve at du tenker nytt. Nye tanker. Dette er ikke like enkelt å gjøre på egen hånd, all den tid vi mennesker er superdyktige til å tenke de samme tankene om og om og om igjen. Det finnes fagpersoner som jobber med akkurat dette, altså å stille alle de spm som man ikke kommer på å stille seg selv. Og da mener jeg ikke terapi. Dette kan bidra til at nye løsninger dukker opp, og at nye tankemønster faller på plass. Sjekk gjerne også ut dette med å sette seg SMARTe mål. Det handler om å legge en god, målrettet plan, og at den ivaretar hele prosessen. Dersom man bommer på planlegging er det mye som kan gå "feil". :-)

Når det gjelder mat, finnes det ingen lettvinte løsninger. Jeg skulle virkelig (!) ønske det, men dessverre
Oppskrifta er som så: For vektnedgang -> Mindre mat, mer aktivitet.

*Og alle disse diettene...?
Ja, det er ikke rart de er milliardbusiness. Diettene funker jo ikke. I det lange løp, that is. :-)*

-skriver i beste mening, med ønske om at du skal lykkes @storlady. :-)-

Skjult ID med pseudonym oo to. 8 nov. 13:16

ja da bare sier jeg igjen storlady
Ta kontakt med en dyktig ernæringsveileder - gjerne med bred og lang erfaring og som har flere innfallsvinkler enn "lavkarbo" "herbalife".
En som kan se de store sammenhenger! og som gjerne har coachutdannelse. Da får du hjelp både med hvordan du skal kunne motivere deg (hva hindrer deg?) og hva slags mat som passer for akkurat deg. Lavkarbo passer absolutt ikke alle...

Kanske det hele sitter på mye dypere psykisk nivå enn kun kcal-telling...

Ta din egen helse på alvor og vær ansvarlig for ditt eget liv! Finn hjelp slik at du vet hvordan - da klarer du det :o)

(mann 52 år fra Rogaland) to. 8 nov. 13:37 Privat melding

Hei TS, kan anbefale sykling som en god måte å både endre livsstil og vekt på. For mosjonister dreier det hele seg om å komme fra A til B. La bilen stå, og ta med veske/bag hvis du skal handle i butikken.
Det hele går greit hvis en tar det med ro i 10-15 minutter til muskulaturen er passe oppvarmet, etterpå bestemmer en selv tempoet. Med gode klær kan en sykle året rundt ..Noen skaffer seg elsykkel, da blir det lettere i bakkene..
Frisk luft og mosjon, da holdes appetitten i sjakk. Selv med en del ekstra kg er det enklere å ta seg frem på hjul, og så er det så deilig å se hvordan det ser ut i nabolaget. Du får mye bedre opplevelse enn å svette på et treningssenter, men det er nå min mening.
Ps, finnes vinterdekk for sykler og har jeg hørt.

Skjult ID med pseudonym blue to. 8 nov. 13:41

...elsykkel - ja der røyk den treningen. En dustete oppfinnelse mener nå jeg - fratar folk trim! Teknologi gjør oss så late *sukk*

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 8 nov. 13:45

Elsykkel gjør det mulig å ta lengre turer, uten å tenke på motvind og veldig bratte bakker.

Skjult ID to. 8 nov. 13:47

El-sykkel for pensjonister.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 8 nov. 14:12

Hadde jeg hatt mellom 30 og 50 kg å ta av, er sykkel absolutt en fat burner. Det gode er at treningen fortsetter så lenge du vil, alt fra 30 minutter til flere timer. Elsykkel kan være et alternativ til bilkjøring fordi det er så mye bilkøer. Og så øker en rekkevidden uten å gå helt i kjelleren på vei til jobb, butikk etc.
Jeg har ikke elsykkel selv, men tror altså at det er enklere å virkelig bruke kroppen som motor for flere, når en likevel skal fra A til B.

(kvinne 42 år fra Oslo) to. 8 nov. 18:08 Privat melding

Kjære Storlady

Jeg føler så med deg og vet akkurat hvordan du har det.
Jeg gikk ned mye med Roede metoden, holdt på i 3 år, Dessverre har en god del kommet på igjen, jeg er irritert på meg selv fordi jeg vet akkurat hva jeg må trene og hva jeg skal spise for å gå ned i vekt. Men jeg tenker at i morgen så skal jeg.... også blir det bare utsatt..
Har også hatt personlig trener. Det jeg tror at jeg må ha hjelp til for å klare å gå ned igjen og å bli der er å selvsagt forandre tankegangen min, gamle vaner er vonde å vende så gamle "syndige " tanker som fordi jeg fortjener det kommer alltid tilbake.
Det fins noe som heter Livsstilprogrammet som driver med kognitiv terapi, som har hjulpet noen , noen sverger til hypnose.. Kanskje dette kan være noe for deg Storlady? Tenk deg slank er en bok som det også står utrolig mange gode råd i :)

Lykke til fra ei litt frustrert jente i samme situasjon som deg :)
Send meg gjerne en mail, hvis du vil snakke :)

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 9 nov. 19:29

Kjære deg det der er ikke enkelt det vet jeg selv. Jeg veide selv over 100 kg og har før det alltid vært ei lubben jente. Det er ingen lett måte å gjøre dette på det veit jeg alt om selv gikk jeg på vekta den dagen etter mange år uten å ha hatt en vekt..da jeg så det tallet fikk jeg helt sjokk! det gikk vell en uke før jeg bestemte meg for at dette nektet jeg å godta jeg kjørte på hardt med trening 7 dager i uka og skrev opp alt jeg spiste brukte en nettside vektklubb.no hvor jeg fikk oversikt og matplan jeg fulgte sånn nogenlunde.. jeg var dritstreng med meg selv! For meg funket det ikke med småting jeg måtte gå all in..bare det å dra på treningstudio vær dag ga motivasjon til bedre kosthold for jeg følte meg som en hval..skjemtes som fy...(ja jeg veit det er jævlig!) ga meg selv rett og slett et spark bak! På 1 år gikk jeg ned 40 kg..fra å klemme meg inn i str 48 til å gli inn i str 34...!! Tror alle rundt meg ble sjokka over den enorme viljestyrken jeg gravde frem etter å alltid ha vært den runde jenta..men jeg var møkklei det...så jeg veit det er tøft men du må rett og slett gi deg selv et spark bak! Finn fram viljestyrken din som ligger der et sted og tenk at du gjør dette for DEG og ingen andre! nå har jeg hatt snart 6 mnd pause på kaloritelling og kommer slett ikke inn i de små str lenger..men nå har jeg insett at det er ikke noe must heller..nå er jeg str 40 og i januar skal kaloriene telles igjen! For oss som ikke er naturlig slanke er dette en livslang kamp...jeg forstår deg godt at det ikke er lett men du har ett liv, ett liv på å føle deg lykkelig og trives med deg selv. Ikke gi opp du fortjener det! Husk at det er 80%matintak og 20% trening som gir resulater..glem kurer og sånt tull men rett og slett start NÅ med et bedre liv! Blir du mere glad av den sjokoladen? kansje du føler det akkurat da...men tro meg etter en dag hvor du vet med deg selv du har spist rett og i tilegg trent så føler du deg så mye bedre :)

Skjult ID med pseudonym ehhh ok fr. 9 nov. 19:32

Ehhhh ok... Spesiell tråd!

Skjult ID med pseudonym K39 lø. 10 nov. 10:08

Jeg ser at det er mange råd fra mange sider du har fått! Kan kjenne meg igjen i dette selv i noen grad,da jeg også alltid har strevd med vekten. For meg har løsningen vært å følge Grete Roede kosthold over tid. Jeg vil anbefale deg å ta et kurs med indivuduell oppfølgning. Det er litt dyrere end gruppene men lønner seg desto mere å ha fokus på bare deg,tenker jeg. Da blir det helt tilpasset deg og din hverdag, din rytme og dine behov. Jeg liker heller ikke å trene, selvom jeg har gjort det i perioder. Men bare det å gå nok er jo i seg selvmed til å øke forbrenningen.
Ellers vil jeg råde deg til å begynne å gå i terapi. Det har jeg selv gjort imange år hvilket har hjulpet mig til å forstå egne følelser og reaksjoner mye bedre. Dermed også se hva som evt skal til for at man klarer å endre på ting.
Lykke til.