Alle innlegg Sukkerforum

Forfulgt av samme scenario...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Venus ti. 6 nov. 20:31

Nå har jeg hatt tre forhold i min tid på Sukker som har vært forbausende like i utviklig. Og det rare er, jeg skjønner lite og ingenting av hva som skjer.

Dette er opplegget: Vi treffes, finner raskt tonen, venter sånn passe lenge med sex, ting blir bare mer og mer heftig. Det er nærhet, humor og varme i tillegg til bra sex. Det er han som fører an med oppmerksomhet og meldinger... Slik er ting bra og det ser lovende ut i 2-3 mnd. Og så skjer det noe. Umerkelig, men likevel tydelig. Han blir liksom borte. Ikke sånn at han ikke svarer på en melding, men luften går helt ut av ballongen, meldingene blir mer svadapregete. Han tar ikke noe initiativ. Bare sier ja og nei til det jeg måtte foreslå. Selv om jeg trekker meg helt unna en uke eller to, skjer det ingenting. Da er det HELT stille. Så jeg forstår at jeg er dumpa eller at interessen forsvant, men får aldri noe beskjed om dette eller svar på hvorfor det ble sånn.

Det som forbauser meg er at forholdene varer såpass lenge før den tause tilbaketrekkingen. Dermed har han fått meg til sengs mange ganger alt, så det kan ikke være det. Han vet hvordan kropp jeg har og hvor høyt jeg måtte snorke. Alt sånt vet man jo.... Kan det være noe jeg gjør etter at det er gått så lang tid, tro? Eller er det menn som kjenner seg i gjen dette, og som kan prøve å gi meg en forklaring,... Er det noen mekanismer ute og går her? Takknemlig for alle innspill.

Skjult ID ti. 6 nov. 20:39

Det er nettdating rett og sett

Skjult ID ti. 6 nov. 20:42

han er nok her inne og jakter paralellt, og for å gjøre cirkuset komplett er han kanskje ulykkelig gift på toppen av det hele.

Skjult ID ti. 6 nov. 20:44

Har opplevd det samme etter 3 mnd, han lette etter noe bedre her inne hele tiden mens vi var sammen.

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ti. 6 nov. 20:45

Du burde gå i deg selv, å se om du endrer din være måte etter en bestemt tid.
Nå vet ikke jeg hvor ofte dere møtes, og om dere er mye sammen. For min del så hadde nok jeg mistet noe interessen om vi ikke var sammen så ofte, med mindre dette hadde en god forklaring. Skal man bygge opp et forhold så krever det tid og initiativ fra begge.
Vet ikke om dere har noen "dype" samtaler, der dere faktisk forteller åssen dere ser for dere at den andre skal være. Mangel på dypere kommunikasjon, kan jo også være en årsak. Det å sende en sms en hel kveld er jo helt annet enn å prate sammen en hel kveld.

Skjult ID ti. 6 nov. 20:54

Jeg har opplevd det samme, om enn etter litt kortere tid, men "metoden" er identisk.. FEIGT er det! ..og jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er normalen, gutter ER feige! (Jada, vet at de ikke gjelder dere alle, jeg har bare til gode å møte dere mannfolk som har guts nok til å avslutte et forhold på en real måte!) Det her var forøvrig ikke nettdating, så tror ikke det utgjør noen forskjell hvordan man møtes..

Skjult ID med pseudonym cicero ti. 6 nov. 20:56

It takes two to tango. Er begge like "feige" kommer man ingen vei.

Skjult ID ti. 6 nov. 20:57

Jeg har opplevd det samme, om enn etter litt kortere tid, men "metoden" er identisk.. FEIGT er det! ..og jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er normalen, gutter ER feige! (Jada, vet at de ikke gjelder dere alle, jeg har bare til gode å møte dere mannfolk som har guts nok til å avslutte et forhold på en real måte!) Det her var forøvrig ikke nettdating, så tror ikke det utgjør noen forskjell hvordan man møtes..

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 6 nov. 21:00

Kunne du si noe mer om hva som skjer i fasen 2-3 måneder, der alt ser lovende ut .. og til interessen hans dabber langsomt av ?

1.Prøver du å få forholdet over i en mer seriøs og offisiell fase, visning for foreldre, søsken, venner ? Er typene dine softe/inadvendte/introverte eller maskuline som trives best ute (mest sammen med bare deg liksom) som hr. Monsen fra villmarkstur?

2. Eller har du sagt noe typene dine stusset ved? F.eks. at du blir sjalu hvis han snakker med andre kvinner, selv om det bare er på vennskapelig vis? Er du kjapp i replikken/ kommentarene?

3. Du har ikke en uvane som kun søsknene dine godtar?

4. Dette er vel den mest sannsynlige, men likevel, typene har sett etter andre mens dere har datet .. og har hatt deg på gress liksom.

Nei, her blir det bare rene spekulasjoner. Men uansett er det viktigste at den neste typen din bør være en som er klar for landing og ikke stadig på utkikk etter neste date.. Som nevnt først her, bør du fortelle/beskrive litt bedre for forumet hva du tror skjer mellom dere når det hele sklir ut i periferien.

For å si det med en skuespiller "I know nothing", prøv å fortelle litt mer om hva som skjer når/før det glipper.

Skjult ID ti. 6 nov. 21:08

Jeg har opplevd det samme, om enn etter litt kortere tid, men "metoden" er identisk.. FEIGT er det! ..og jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er normalen, gutter ER feige! (Jada, vet at de ikke gjelder dere alle, jeg har bare til gode å møte dere mannfolk som har guts nok til å avslutte et forhold på en real måte!) Det her var forøvrig ikke nettdating, så tror ikke det utgjør noen forskjell hvordan man møtes..

Skjult ID med pseudonym JCASH ti. 6 nov. 21:09

Etter å ha datet deg litt, så nok ikke disse mennene for seg et liv med deg som kjæreste.
Som mann kan jeg kjenne meg igjen i reaksjonsmønsteret hans. Norske jenter blir ofte veldig kjipe med engang de føler at det er noe seriøst og begynner å mase og kontrollere. Når det skjer gang på gang bør du kanskje gå i deg selv.

Uansett dårlig gjort hvis disse mennene ikke kan si rett ut hva som er problemet og kan skjønne at du føler deg forvirret.

Skjult ID med pseudonym Hound Dog ti. 6 nov. 21:14

Sex 10 ganger er bedre enn sex bare 1 gang, og vanligvis blir sexen også bedre etter den første gangen eller to. Og er jo fint å få seg noe litt regelmessig en stund også, særlig i perioder man kanskje ikke har tid eller lyst til å være ute og jakte på noe nytt hele tiden, samtidig som man nok likevel holder øynene åpne etter noen "bedre" (altså noen du tiltrekkes mer av, "bedre" er jo veldig subjektivt). Men er mannen ikke ute etter et forhold så må han jo etterhvert signalisere at han ikke vil noe mer, særlig hvis du viser at du gjerne vil ha en kjæreste. Så da trekker han seg unna. 2 -3 måneder er akkurat passe lenge sånn sett, etter det begynner gjerne jenta å få ideer om noe mer. Så da gjør man det slutt, forhåpentligvis på en noenlunde pen måte. Been there, done that. Vil du vite hvor du har han før det kommer dit så spør. Ganske mange, inkludert meg selv, kommer nok ikke uoppfordret til å si rett ut at de bare vil ha det litt gøy en stund, de vil nok heller bare gi hint om det, men fyren skal være ganske drittsekk hvis han begynner å juge deg ret opp i ansiktet hvis du stiller han et direkte spørsmål.

Skjult ID med pseudonym Sprø. ti. 6 nov. 21:15

Trenger ikke å være noe du gjør feil, eller at han har andre eller lignende. Det kan vel like gjerne være at forelskelsesfasen er over, spenningen fra den er over, og følelsene dabber av. Men det vises jo ikke plutselig og med full styrke på én dag, det tar gjerne noe tid - kanskje han ikke selv er helt klar over det før det har gått så langt at han plutselig "kommer på" at han ikke har følelser for deg lenger.

Det er vel gjerne da Kjærligheten skal ta over, og de dypere følelsene kommer, men så blir det ikke det i dette tilfelle, da.

Men som du skjønner av tråden kan det jo ha mange årsaker, dette her.

Skjult ID med pseudonym Venus ti. 6 nov. 21:19

@ Carpe diemOk. Kan gjerne si litt mer.

En av gangene er jeg sikker på at det handlet om å se etter noe bedre samtidig og at jeg ikke holdt mål på sikt.
Men la meg starte med siste gang som jeg har friskest i minne. Da var det lange telefoner, hvert ledig øyeblikk ble benyttet sammen (men pga barn og avstand likevel ikke alt for ofte). Begge savnet, det var dype samtaler om barndom og oppvekst, om tunge ting og masse spøk og moro. Rett og slett slik det skal være. Ikke hintet om familie, møte barn eller noe. Jeg finnes ikke kontrollerende, og har ikke vært sjalu eller spurt noe om han har møtt andre osv.

Men INNI meg har jeg jo ønsket forholdet mer seriøst, og kanskje skremmer det. Men fordi alt har vært så perfekt i mine øyne og begge har virket oppriktige, skjønner jeg det ikke. (Meg og Emanuel, vet du.. ;-)

Interssen dabber ikke langsomt av. Har nesten følelsen av at det skjer over natten. Men vet jo ikke, for de svarer jo og jeg prøver å ikke overtolke signaler og meldinger. Men til slutt blir tegninga for tydelig. Noe ER galt. Og jeg får jo beviset mitt når jeg selv blir stille.

@ Cicero. Det hører med til historien at jeg en gang har spurt om han har glemt meg, og da fått til svar at alt er bra, bare mye å gjøre osv... Men det ER ikke bra.

Ble bildet noe klarer nå?

Skjult ID med pseudonym Venus ti. 6 nov. 21:30

JO, det er sant. Han har også sagt at det er lenge siden han har vært så forelsket, og at han ikke leker med følelser. Ikke en morgen eller kveld uten melding (selv jeg syntes nesten det var i overkant - men dog hyggelig). Og så bråstopp... Forvirret er fornavnet!

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 6 nov. 22:07

Etter det du sier har dere for det meste holdt kontakten via telefon pga. barn og avstand. Right, jeg ville nok hatt problemer rent kommunikasjonsmessig, mange muligheter for misforståelser siden dere ikke treffes IRL.

Krevende øvelse det der med å bygge opp et forhold uten å kunne være nær, kommunisere ansikt til ansikt, så går det en viss tid, forelskelsen har toppet seg og han ønsker kanskje å høre hvordan det er med å samle alle på ett sted, hos deg eller han.

Før eller siden må slikt dukke opp, og da er spørsmålet om begge har jobber (f.eks.) som betyr at en ikke kan flytte på seg, at en ikke fleksibel nok til å treffes med jevne og hyppige mellomrom i en oppstartsfase av et forhold ( 2-3 måneder er tidlig, synes jeg). Kanskje har du ikke barnepass, slik at du kan reise etc.

Oki, jeg er ikke ekspert, men å treffes og bli rimelig godt kjent , senest få en logistikk på reising frem og tilbake opp og gå senest etter 2-3 måneder, det bør en klare. Alt kan ikke gjøre over telefon dessverre, ikke mange SMSer heller. Kan det være andre ting enn avstand og mangel på nærhet, tror du @Venus ?

Skjult ID ti. 6 nov. 22:12

Forvirret Venus, hvor gammel er du?

Skjult ID med pseudonym cicero ti. 6 nov. 22:17

@Venus

Dette med at man er busy er ofte et tegn på at han ikke er så veldig interessert likevel. Det kan selvfølgelig være at han hadde mye å gjøre, men jeg vet ihvertfall at hvis jeg vil se noen så finner jeg en måte å gjøre det på selv om jeg har mye å gjøre. Og alle de jentene jeg har datet og som har vært "for busy" til å se meg har egentlig holdt på med noen andre og vært for feige til å gi meg en ordentlig tilbakemelding på det.

Skjult ID ti. 6 nov. 22:27

Selv tenker jeg at folk innleder forhold uten å bli ordentlig kjent. Det er spennende i begynnelsen og derfor intens. Men forelskelse går fort over.

Skjult ID med pseudonym jordbær ti. 6 nov. 22:31

Er det ikke alltid sånn da, de man vil ha får man ikke, og de man ikke vil ha blir man ikke kvitt.

Hadde du spilt litt og ikke vist for mye at du vil ha han....så hadde han nok hengt på.

Man må gjøre seg ørlite grann kostbar, for at han ikke skal miste interessen. Det er en hårfin balanse der. Han må ikke merke at du gjør det for å få han på kroken.

Ikke være så tilgjengelig er vel mer det jeg tenker på. Noen ganger har du mer lyst til å dra på helg til søsteren din en møte han f.eks. Osv. Ikke ta telefon hver gang det ringer. Ikke forklar hvorfor du ikke tok den etc. etc.

La det gå litt tid før du svarer på sms. Lat som du var så opptatt med noe at du rett og slett ikke rakk å svare.

Og les boka "Why men loves bitches". Fikk mange gode tips der...hehe som jeg ikke klarer å leve etter selv, da jeg er en håpløs "nice girl" som gjør alt det som jeg nettopp skrev til deg at du ikke måtte gjøre.

Lykke til alikevel.....feel with you.

Skjult ID med pseudonym Pan ti. 6 nov. 22:42

Pass på å ikke overøse vedkommende med sms, det er en ufattelig turnoff, ihvertfall for meg. Personlig synes jeg det er hyggelig å sende sms fra tid til annen, men å måtte bruke hvert ledige øyeblikk på jobb, f.eks., til å sende sms gjør at jeg går lei. Det samme med lange samtaler altfor ofte. Dette er kanskje ekstra spesielt før man har fått tid

Skjult ID med pseudonym Pan ti. 6 nov. 22:45

forts. til å bli ordentlig kjent. En man kjenner og har et alminnelig forhold til blir noe annet, men om man tenker at vedkommende som tar imot sms sitter og tolker og kjenner på hver sms du sender blir det fryktelig slitsomt i lengden. Det er vanskelig å finne balansen, men personlig mener jeg at "mas" på telefon og sms er vanskelig. Man er gjerne vant til å være singel og å da måtte forholde seg til en person via sms hele dagen er slitsomt, i tillegg til at det blir unaturlig. Bedre å ha kvalitetstid litt sjeldnere, f.eks. en telefonsamtale på kveldstid annenhver dag!

Skjult ID med pseudonym cicero ti. 6 nov. 22:47

Til de som skriver over her.. dette funker kanskje på noen, men menn er like forskjellig som jenter. Ikke alle faller like lett for det spillet.

Skjult ID med pseudonym Venus ti. 6 nov. 23:16

Seriøst - takk for svar - men nå leser dere ikke så godt hva jeg har skrevet. ;-) Altså: Jeg skrev at vi hadde bra sex, da har vi antakelig ikke bare snakket på telefon, eller hva tror du, Sarpe Diem? ;-) Nei, jeg ville ikke kalt SMS og telefon et forhold, tross alt. Vi har møttes så ofte vi har kunnet. Om det så bare var for noen timer....

@Jordbær - har lest den boka - nettopp lest den igjen faktisk - og jada, mye gode råd som jeg er obs på.

@Pan - som jeg skrev: Han var mest på. Han overøste meg med SMS så jeg ble svett. Jeg maser aldri. Jeg har stolthet og verdighet intakt. Det er ikke der det ligger. Den ene: Har du glemt meg? var ett unntak, men fikk da altså svar at alt var bra.

@Hound dog. Toor det er mer som du sier: 10 ganger sex (og mye mer på kjøpet ) er bra. Jeg betviler ikke hans intersse, men tipper vel forelskelsen kanskje gikk over. Kan du som sier du har opplevd dette, si noe om hvorfor det pleier å skje da? Er det fordi du da blir redd for at hun tenker forhold uten at hun har sagt det rett ut?

Skjult ID med pseudonym Venus ti. 6 nov. 23:47

@Handervetu

Nei, jeg har aldri fått noe som helst svar.... Hva skal jeg si? Hva skjedde? Jo, prøvde en gang. Fikk bare svada om at han skulle være mer forsiktitg med å blir heftig og begeistret en annen gang. Og at han ikke fortjente meg. Nr. 2 sa jeg bodde litt langt unna og siste har jeg ikke spurt. Har det noe for seg å spørre? Får man et ærlig svar liksom?

Skjult ID med pseudonym JCASH ti. 6 nov. 23:54

LOL, en bok som taler for at kvinner skal oppføre seg bitchy tror jeg er det siste man trenger om man vil ha et seriøst forhold.

Skjult ID med pseudonym Venus on. 7 nov. 00:49

@Handervetu

Hvordan kan jeg spørre om hvorfor det ikke funker når jeg synes det funker perfekt? Det eneste som ikke funker er at han forsvinner ut og jeg skjønner at interssen er borte. Gir dere ÆRLIGE svar på det hvis noen spør dere hvorfor interessen er borte?

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 7 nov. 07:36

@Venus, hvor lang reisetid hadde du for disse til disse 3 typene, og hvor ofte treftes dere. Jeg ville tro at å treffes 1 eller 2 ganger uka er ok hvis det er reisetid på 1-2 timer hver vei.
Jeg tror det er et godt forslag å spørre typen hvorfor han ikke var interessert lenger. Han burde tåle å få et slikt spørsmål og være mann nok til å fortelle det. Er han ærlig kan det hjelpe deg, men ta ikke alt for god fisk. Spør om det var noe du kunne endre på , om det hadde gjort en forskjell.
TS , ønsker deg lykke til med jakten på kjærligheten! :-)

(kvinne 49 år fra Oslo) on. 7 nov. 07:49 Privat melding

Kjære Venus. Ikke gi opp! 2-3 måneder er ike lang tid. Og man kjenner ikke hverandre så godt. Da bør man ta det med ro og ikke planlegge så mye for fremtiden. Ellers kan man lett få hetta og stikke av. Det gjelder nok både menn og kvinner.

Hilsen Oraklet.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 7 nov. 07:52

Jeg sitter med en fornemmelse av at du burde spørre damene her inne om strategier for å holde på en bra type. Det kan jeg lite om. Du får sikkert gode råd hvis det er det du trenger, I know nothing.

Skjult ID on. 7 nov. 08:12

Har ikke lest hele tråden, men dette slo meg litt: "Det er han som fører an med oppmerksomhet og meldinger... Slik er ting bra og det ser lovende ut i 2-3 mnd."

Hvis dette stemmer, så er det for meg ikke rart at han mister interessen. Hvis jeg er den som alltid må føre an oppmerksomheten og meldinger, så mister jeg interessen fordi jeg trenger at jenta viser sin interesse og gir meg uoppfordret oppmerksomhet. For det sier jo litt om man alltid må være den som ringer og tar kontakt, she's just not that into you...

Bortsett fra det så vet jeg ikke hva som kan være grunnen, annet at han fant noen andre og dermed mistet interessen i deg. Bor man langt unna hverandre så er det bare slikt det blir.

Skjult ID med pseudonym Miniblomst on. 7 nov. 08:41

@ TS
Har ikke lest hele tråden,men som @ (Skjult ID ) - on. 7 nov. 08:12 sier,så betyr vel at han ikke er interessert lengre,og funnet noen andre. Jeg og han sist jeg datet med bor ca.1 time fra hverandre...og ut i fra eget erfaring ,så tro jeg at han holder på med andre. Men men,sånn er det del.

Som Lowry pleide å si, byttedyr....bruk og kast hehe ^^,

(mann 38 år fra Oslo) on. 7 nov. 09:00 Privat melding

Tror nok @skjultid 8.17 traff spikern relativt midt på hodet. Enveis kommunikasjon/interesse blir fort lite interessant. Om den andre ikke "gidder" (evt tør) vise interesse tilbake så finner man heller noen der det er toveis. Dette gjelder nok generelt de fleste relasjoner man har også. Dersom den ene parten er passiv hele tiden får man vel følelsen av at de ikke er veldig interessert i kontakt?

Dersom du holder for mye tilbake, hvordan skal motparten skjønne at du er like interessert?

Skjult ID med pseudonym mann35 on. 7 nov. 09:42

CarpeDiem

Sorry, men med unntak av en og annen som kanskje har mistet typen sin fordi han døde så tror jeg nok at de fleste jentene her vet ganske lite om det å beholde bra typer. Hadde de visst det så hadde mange av dem ikke vært single i dag, for jeg nekter å tro at ingen av dem noensinne har vært sammen med annet enn drittsekker og rundbrennere. Gjelder selvsagt for oss gutta også, i forhold til bra kvinner.

Når det er sagt så kan du faktisk ikke selv bestemme hvem du tiltrekkes av, eller hvor mye. Det du derimot kan bestemme er å satse på noen selv om de kanskje ikke akkurat er drømmemannen/drømmedama, fordi de er "bra nok" selv om de ikke er perfekte, og bygge noe videre med dem likevel. Litt fysisk tiltrukket må en vel nesten likevel være fra starten for å klare dette, men kanskje ikke akkurat stormende forelsket og fullstendig betatt. Og sterkere følelser kan jo utvikle seg etterhvert, i det minste i blant, skjønt jeg har egentlig en følelse av at det sistnevnte er mer vanlig hos kvinner som blir sammen med en fyr de synes er bare ok utseendemessig, men på ingen måte dritkjekk, enn for menn som begynner å date kvinner de egentlig bare synes er utseendemessig sånn mitt på treet og egentlig ikke er så veldig interessert i innerst inne (siden vi menn fra naturens side ofte er noe mer opptatte av det fysiske utseendet til kvinnene enn de er av vårt, over et visst minimumskrav). For å komme litt tilbake til tråden.

Men jeg er også dritdårlig til dette i praksis. Det er jo derfor jeg er singel, ikke fordi jeg aldri har møtt bra jenter som er interessert i meg.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 7 nov. 10:05

Etter det som TS skriver i trådstarten er det bra frekvens og omfang på toveis kommunikasjon både på telefon og sms.
Siden @mann35 og kanskje damene og er usikre på hva kan en gjøre for å lodde stemningen hos kjæresten. Hva med å spør om hvilke fremtidsplaner h*n har? Om h*n er ledig (antall år i forventet levealder) de f.eks. neste 40 åra?
Tror det kan gi en pekepinn på om en bare er inne i et kortvarig forhold.

(mann 32 år fra Oslo) on. 7 nov. 10:09 Privat melding

Venus: jeg anbefaler en bok som heter Nøkkelen til varig forhold. Den forklarer veldig mye av psykologien rundt dating og hva som skjer med oss når vi blir forelsket og går over til et forhold. Du får den på bokkilden og Tanum.

Les den. You will thank me later.

Skjult ID med pseudonym Venus on. 7 nov. 13:47

Det har absolutt vært toveis-hele veien. Jeg har fulgt opp og vært tydelig på min intersse tilbake. Flt at det aldri har vært noe taktikk fra noen parter, men sånn det skal være: "Jeg liker deg, liker du meg? -Ja, så fint for det samme tenker jeg! -Fint da starter vi! " Vi har begge visst veldig godt hvor vi har hatt den andre. Ikke før man hadde kommet ut av døre kom det meldinger om savn. Begge veier. Ikke der det lå.

Jeg får vel spørre, men er jo både sint og lei meg for å ikke ha hørt noe som helst. Nå går ukene, så det sier seg selv at det er slutt, men ikke ett negativt ord har vært nevnt...

Takker for boktips! :-)

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 7 nov. 14:10

@TS: Noen trenger kanskje litt tid på å finne ut hvor interessert de er. Selv har jeg hatt lett for å prøve litt for hardt å overbevise meg selv om at jeg er interessert, og det har jeg "brent" meg på med et lengre forhold som nok burde vært avslutta mye tidligere. Om jeg føler at det er det jeg gjør etter to-tre mnd ville jeg nok avslutta om det var i dag. Men kjipt at de ikke har vært mann nok til å slå opp tydelig! Det synes jeg du kan forvente...

Når det gjelder forvarsel om at forholdet skranter, så kan du egentlig ikke forvente det i et så kort forhold. Så lenge han "sitter på gjerdet" vil han nok ikke si noe som får deg til å trekke deg unna, i tilfelle han lander på at det er deg han vil ha.

Sender du en melding med "savner deg" vil nok mange føle det mest behagelig å svare det samme... Hvordan ville du reagert om han svarte noe annet?

Skjult ID med pseudonym on. 7 nov. 14:11

Han har nok ikke vært ærlig med deg ....Du var nok bare tidsfordriv men han lette etter den rette ???

Skjult ID on. 7 nov. 14:19

Enig med @Rå

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 7 nov. 14:24

Av innlegget i går 21:19 er det noe samtale om .. tunge ting .. Har han eller du opplevd noe som gjør at han gir opp. Du nevner og at en kjæreste mente at du var for god for han. Er det sånn at menn føler seg som små grå spurver ved siden av deg?
Kan være at typene dine kan ha plassert deg som i en høyere nivå pga person/utseende? De har kanskje ikke trodd nok på en fremtid med deg, jeg tror du burde kreve klart svar fra den siste. Da får du retningen ut av tåka..

Skjult ID med pseudonym Venus on. 7 nov. 15:35

En enorm interesse som slukker over natta, sier meg at det ikke er fordi man kikker etter andre. Det holder jeg for lite sannsynlig.
Nei... Enten er dette en kalde-føtter-mekanisme som av og til slår inn, eller så gjør jeg noe merkelig feil jeg ikke vet om sånn litt uti... Kanskje er jeg for grei? Betaler nesten alltid mest. (Trekker kortet umerkbart når jeg bestiller osv). Foreslår mest ting å gjøre osv. Noe de later til å settte pris på. Men kanskje blir det feil. Kanskje får de ikke være "menn nok". Hmmm

Skjult ID med pseudonym Venus on. 7 nov. 15:39

"Sender du en melding med "savner deg" vil nok mange føle det mest behagelig å svare det samme... Hvordan ville du reagert om han svarte noe annet?"

Selvsagt, men sånne situasjoner har vi ikke. Fordi det har vært jevnt. Begge har gitt - begge har visst at den andre var interessert hele tiden. Meldinger så godt som annehver gang - morgen middag og kveld - han hakket mer ivirg -fram til bråstopp.

(mann 36 år fra Østfold) on. 7 nov. 15:52 Privat melding

Nå er ikke tre tilfeller noe voldsomt stort antall akkurat, men fortsatt, den eneste konstanten i alle tre tilfellene er jo deg.

Ellers er det ikke noe som har kommet frem her som jeg kan sette fingern på akkurat, og du nevner vel det du selv mistenker at det kan være. Mest sannsynlig er det jo noe du ikke tror det kan være, evt at det "bare ble sånn". Det er jo for de fleste følelser det er snakk om her, og det å lete etter noen rasjonell grunn til at de ikke dukker opp blir nok resultatløst. Hvordan skal man kunne svare på noe slikt?

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 7 nov. 16:14

@Venus: Tillat meg å tvile på at du vet hvorfor han sendte meldingene han sendte, ettersom du nå spør som du gjør, ok? :)

Det er jo håpløst å gjette, men siden du spør etter ting du kan gjøre galt: Er du en sånn som hele tiden mener du "vet" hva han "egentlig" mener når han ikke har sagt noe eller sier noe helt annet? Damer som gjør det er fryktelig irriterende :)

Skjult ID med pseudonym The One on. 7 nov. 16:28

Min første tanke er at i starten så er man oppmerksom og søker kontakt fordi man vil bli kjent. Når det har gått så lenge som 2-3 mnd begynner den fascinasjonen å avta. Ting begynner å bli mer seriøst og man går i tenkeboksen. Jeg vil tro at de liker deg, men er usikre på om det er nok til å bygge noe fast på videre.

Mitt tips til deg er å spørre hva de tenker fremover og om ting kanskje går i et for raskt tempo. Ofte henger ikke hodet med i samme tempoet som hjertet i denne fasen, men etterhvert så tar hodet igjen og man begynner å tenke over hva man egentlig vil.

Jeg er ikke overasket over at det er etter 2-3 mnd ting begynner endre seg for deg!

Skjult ID med pseudonym Looyd on. 7 nov. 17:03

Sikkert Bipolar lidelse!!
Check it out.

(mann 26 år fra Buskerud) on. 7 nov. 17:40 Privat melding

@Venus

Mulig at han blir lei fordi han ikke føler du gir det samme tilbake? Har vært i noen forhold der jeg er klar for å gi 100% men etter en stund så dør energien litt ut fordi dama ikke gir det samme tilbake, selv om hun forventer å få servert på sølvfat.

Kan også være at forholdet bare går i det samme? Begge jobber, sender litt meldinger, sees i helgen eller noen få ganger i uken. Repeat.

(mann 31 år fra Oslo) on. 7 nov. 18:12 Privat melding

@jordbær

Dette må være noen av de tåpeligste rådene jeg noensinne har sett. Du oppfordrer faktisk til falskhet, et skuespill av egen personlighet. Du gir råd om at h*n skal taktisk manipulere forholdet, og jeg mener det viser til lav sosial intelligens/forståelse.

Ærlighet, takknemlighet og høflighet er tre egenskaper som vil bringe mennesker sammen, ikke skuespill, manipulering og taktikk. La heller være å skrive noe enn å gi slike destruktive råd.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem on. 7 nov. 18:52

TS siden det likevel er over uten debriefing/ avslutnings-samtale, kan den 3. sukker-kjæresten bare seile sin egen sjø, trenger ikke hans versjon lenger. Jeg tenkte han kunne fortsatt ha følelser for deg, men du sier det er slutt for noen uker siden.
Da er det bare å starte med blanke ark, vett du. Håper boka kan gi nyttige tips underveis. ;-)))

Skjult ID med pseudonym Knallteit on. 7 nov. 22:46

Jeg er en gutt og kjenner meg veldig igjen. Det tar ofte litt tid før jeg avskriver jenta for noe mer enn en flørt. Denne tiden tenderer for min del å bli 2-3 måneder. Da er man ikke langt nok inni "forholdet" til at det blir ubehagelig å avslutte. Den beste måten er ofte bare å la det dø ut på denne måten slik at man slipper å manne seg opp til å avslutte det ansikt til ansikt, noe som ofte medfører furting og mangel på forståelse. Feigt, men praktisk.

Skjult ID med pseudonym Venus on. 7 nov. 23:27

Da er boka bestilt! :-)
Når det gjelder å prøve å få vite eller la ham seile sin egen sjø, så vakler jeg litt. Tenkte først at hans mening ikke teller lenger uansett. Men fordi jeg tenker så mye på det, tror jeg at jeg skal ta kontakt å forsøke å få et bilde av hva som skjedde. Er jeg heldig forstår jeg LITT mer, og ingenting er bedre enn om det fakstisk ligger i noe hos meg... men tviler på at folk våger å være så rett fram når de først ikke tør si fra at det er skjedd en endring.

@knallteit og andre gutter som kjenner seg igjen: Har det noe for seg å spørre? Svarer dere ærlig? (hvis dere skjønner at dama ikke kommer til å ta av, men har lyst til å forstå?)

Skjult ID med pseudonym Venus on. 7 nov. 23:34

@iKommode

Jeg tror ikke moren din tok helt feil i den "fort opp og enda fortere ned". :-)Tror det er mye i det du skriver om tvil. Men når det gjelder det "tunge", har det bare vært ting i barndom for med det å si at vi har sluppet hverandre litt innpå. Passe innpå synes jeg. Ting har mao. ikke bare vært overfadisk. Men for all del - mest tøys og moro. Og ikke noe om ekser overhodet! Det er jeg ikke interessert i sånn i starten. Du har nok rett i at tvilen kom. Og fra det øyeblikket måtte jeg stått for all trekkingen alene. Sikker på at jeg kunne fått til en date eller to til uten problem. Men jeg vil ha en mann som begjærer meg og digger meg. Tvil er lov. Men ikke i kombinasjon med stillhet.

Skjult ID med pseudonym Knallteit on. 7 nov. 23:54

Venus

Tja, spørs veldig på når du spør? Hvis du hadde spurt meg etter 14 dager så hadde jeg sikker løyet hvis jeg hadde hatt en anelse om at det ikke ville gå, men at jeg samtidig hadde hatt lyst til å "sondere" litt til. Hadde du spurt etter 2 måneder og jeg hadde visst at dette ikke var interessant så hadde jeg sikkert svart mer ærlig. Dette er garantert veldig subjektivt. Personlig så er jeg litt distanserende allerede fra starten og kvier meg litt fra å engasjere meg for mye (på mange måter). På denne måten blir det aldri kjipt når det uungåelige skjer :-/ Ironien i det hele er jo at siden jeg som sagt distanserer meg så lærer jeg meg jo ikke personen å kjenne så veldig godt følelsesmessig, og derfor får jeg ikke muligheten til å se det store i det aktuelle "prosjektet", noe som gjør at jeg avslutter det hele :-(

Skjult ID med pseudonym sans to. 8 nov. 01:14

Når du så tydelig tenker og grubler mye på dette, så ville jeg bare si: Spør ham!
Det er han og bare han som sitter på sannheten her, om hva han tenker, hva han følte/ikke følte, og hvorfor ting ble som de ble. Om han vet det selv, da. Men du får iallfall ikke noe større klarhet i dette ved å spørre her, og får kanskje bare ENDA flere løse tråder i tankespinnet. Kan hende var de "tunge tingene" som du nevnte at dere pratet om, noe som er tyngre for ham enn han har villet fortelle, og at han sliter med ett-eller-annet i forhold til det, og dermed trekker seg litt inn i seg selv... Kanskje han er redd for at han ikke er bra nok eller kan være den du drømmer om..? "Kven kveit?" Kanskje han rett og slett bare er en ubrukelig og feig dust, men du blir bare gal av tankekaos ved å gå og gruble og grunne på dette, og "spørre salen" her inne...

Jeg tror på det å få en såkalt "closure", en skikkelig avslutning før du går videre, for du har allerede mentalt og følelsesmessig "samlet opp og bundet sammen" disse siste tre, helt adskilte forholdene, og latt dem feste seg i deg som en "forfølgelse" av dårlig hell i kjærlighet, og hvis du ikke får brutt den forbindelsen før du møter en ny mann, så vil du jo antakeligvis gå inn i den relasjonen med en forventning om at det skal gå samme veien "som vanlig". Selvoppfyllende profetier (som i tillegg har en tendens til å være paranoide) er ikke noe stas...

Spør karen! Du sier jo allerede at det åpenbart er "slutt", så den beskjeden blir i så fall ikke overraskende...
men kanskje kommer han med noen grunner. Kanskje noen gode, kanskje noen dårligere, kanskje blir du litt klokere, på ham...og kanskje på deg selv. Kanskje du finner ut noe om deg selv som du ikke har tenkt på før. Uansett kan det bare bli bedre enn det er nå, tenker jeg...

Lykke til uansett hva du gjør. :)

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 8 nov. 10:19

Venus, et hvert forhold bygger på tillit og tro på at dette er liv laga. Enhver tvil gir en spire om at det kan bli slutt før eller siden. Hvis temaet er brakt opp, er det en skikkelig turné-off. Du sier selv at etter at tvilen kom, måtte du dra lasset selv.
Jeg tror (men vet altså ikke) at han kan ha vært redd for miste deg og har betraktet deg som et kupp, og antar og at han ikke ønsker å få barn sammen og deretter bli skjøvet ut i kulden. Jeg tror han har valgt å ta et tap så tidlig som mulig for å unngå et senere og større tap.
Kan nevne artikkelen i www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.8339293 med tittelen Kjærligheten, finnes den?
Der sies det om menn at de kan trekke seg tilbake ved trussel om skilsmisse.

Skjult ID med pseudonym Venus ti. 27 nov. 10:23

Ok.

Kan ikke tro det. Jeg prøvde å spørre. Jeg prøvde å ringe. Jeg prøvde å sende melding. Intet svar. På en hel måned. Etter 3 mnd. som par med intens kontakt er det ikke mulig å oppnå kontakt.Sunket i jorda. Ble først veldig urolig og redd for ham, men har ringt på jobben og fått bekreftet at han er på jobb... Blir så utrolig lei meg over sånn oppførsel.

Boka Nøkkelen til varig forhold har jeg lest. Men den hjalp ikke meg. Den kunne passet for ham og andre som sliter med å knyttte nære relasjoner. Den handler om å våge å slippe noen inn på seg. Jeg har ingen problemer med det. Men det er det åpenbart andre som har...

Skjult ID ti. 27 nov. 11:32

når jeg leser tråden og svarene så er det mange som kommenterer det samme, at ut i fra hvordan du forklarer "problemet" så er det du som ikke har gitt nok til å holde på karen, han mistet rett og slett interessen for deg pga det.

men det kan jo også være at du, som så utrolig mange andre, sier en ting men mener noe annet? jeg som mann har i alle fall vært i denne situasjonen mange ganger, altså å miste interessen for noen fordi de ikke gir nok av seg. om det er fordi de er sånn eller om de spiller noe spill og skal virke mystisk vet jeg ikke, men det ender uansett med det samme, jeg mister interessen og ser etter noen som virker interessert i meg istedenfor.

Skjult ID med pseudonym Venus ti. 27 nov. 11:47

Noen foreslår at jeg sender for mye SMS, andre siser at jeg har tvilt og vært tilbakeholden. NEI! Jeg begynte å tvile på om han var like interessert da han var stille. Og ettersom han var stille en måned uten å ta telefonen, så hadde jeg åpenbart rett.

Jeg var ikke mystisk, jeg var ikke kald. Les tråden-. Begge sa vi savnet hverandre i det vi gikk ut av døra. Det var passion for alle penga. Han visste AKKURAT hvor han hadde meg. Det siste jeg gjorde var å spørre om vi skulle treffes igjen. Han sier ja. Og DER stopper han. Ikke ett ord har jeg fått høre om grunnen.

Hvor får dere det fra at jeg ikke skulle vært interessert nok?

For meg virker det som mange av dere tenker tilbake på den situasjonen dere selv var i sist og eksen deres. For her spriker forklaringene i alle retninger, og har ikke rot i den informasjonen jeg selv har gittt...

(mann 45 år fra Akershus) ti. 27 nov. 15:11 Privat melding

Det er da ikke bare menn som er slik.. Dette har jeg opplevd fra jenter også. Alt virket rosenrødt, hun hadde vært på besøk ei hel helg.. Virket kjempefornøyd og glad og ga signaler om en fremtid sammen. Tok farvel mandagsmorgenen, og så mandagkveld så vet hun ikke lenger hva hun vil!!!..

Så jeg tror ikke vi skal konkludere med at "alle" menn og jenter er feige.. Men at det finnes utgaver av arten menneske som nok ikke helt vet hva de vil.

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 27 nov. 15:35

Enig med Eikers her at det kan nok være litt begge veier, veit selv at jeg kan reagere sånn med gutter jeg deiter, brått så er jeg lei og veit med hele meg at jeg er ferdig. Må nok inrømme at jeg også tar den der med å la det skli ut av seg selv fryktelig dårlig på å avslutte ting. Jeg tror nok at han kansje fikk litt panikk, litt sånn forholdsangst? For etter ca 3mnd begynner det jo å bli seriøst. Men klart litt merkelig er det vell at 3 stk har avsluttet det på omtrent samme tid. Men kansje du bare hele tiden velger samme type mann? lett å havne der, og ikke så lett å velge noe annet siden man fort begynner å trives med en spesiell personlighet og utseendet og automatisk søker det. Tror uansett du bare må glemme han, kjente meg veldig igjen i casen her så tror nok han har fått kalde føtter og er litt for feig til å faktisk si at det er slutt :P

Skjult ID med pseudonym blindebukk ti. 27 nov. 20:54

du va nok sikkert ikkje den rette..grunnen til at dei holder det gående i 2-3mnd er,enten er du dritfin eller eit meagodt knull:)

(mann 55 år fra Oslo) ti. 27 nov. 21:08 Privat melding

@TS - utan å ha lese alt her med argus-auge, finn eg at dette er eit "typisk" eksempel på nettdating. Du møter ein annan under forutsetnadar vi ikkje "kjenner"; dei fleste av oss er her i tillegg avdi vi lengtar, drøymer, vonar på å finne nokon, finne "HENNE"/"HAN" (med store bokstavar) - vi får "kontakt", vi skriv, vi snakkar kanskje på telefon - vi projiserer våre eigne lengsler, draumar, voner inn i eit menneske vi aldri har møtt.
For å seie det enkelt: Vi kjem baklengs inn i eit "normalt" forhold.

Nedturen vert gjerne formidabel. Fallhøgda er jo kolossal. Ingen kan leve opp til forventningane ein sjølv har skapt.

Om det så går ein månad, to månadar, tre månadar - det har ingen ting med feigheit å gjere. Men når ein svever på skya allereie FØR ein har truffe den andre, vil ein så gjerne prøve, prøve, prøve.

Eit anna eksempel: Dei aller fleste som skiljer lag (i "det ekte liv"), finn at det vanskelegaste er å omdefinere historia frå "vår" til "mi". I tilfellet nettdating er det (kun) EG som skriv historia. Den andre er faktisk "statist" - ei eksponering av våre eigne ynskje.

Desillusjonerande. Og - måtte Gud (og alle andre) forby at ein vert van med dette...

Skjult ID med pseudonym Me2 ti. 27 nov. 21:13

Har samme greia selv nå. Treffer en jente jeg har truffet kanskje 1-2 ganger i uka i over 2 mnd nå. Tok noen uker før vi hadde sex. I starten var hun kanskje på mtp og spørre om og finne på noe, spurte om hun kunne komme over innimellom, startet samtaler osv osv. Jeg har hele tiden vært ganske klar på at jeg liker hun, men ikke følt at jeg har fått noe tilbake bare litt vage svar på slike meldinger fra meg.

Gradevis har det dabbet av, nå må jeg ta kontakten, om det går 3 dager eller 5 dager er det samme, hun starter det YTTERST sjelden. Nå må jeg foreslå og finne på noe uansett osv osv, svarene blir ofte kortere og kortere.

Innimellom sender hun meg meldinger på kvelden når hun er ute feks og spør hva jeg gjør, jeg skjønner ganske tydelig etterhvert at hun fisker etter og komme over, men tar ALDRI initiativet til og faktisk si det rett ut eller spørre, selv om jeg tydelig legger opp til det.

Kort og gått, lufta går ut av ballongen. Om de i det minste kan si rett ut, jeg føler ikke noe her lenger så tror ikke vi skal treffes lenger eller noe slikt så vet man ihvertfall hvor vedkommende står, det er utrolig irriterende og ikke vite om de bare leker litt "hard 2 get" eller om de faktisk gir F i hele greia.

Skjult ID med pseudonym prodigy ti. 27 nov. 21:26

Fattig trøst, men faktum er at dette går begge veier. Har selv opplevd noe likende:-). Det viktigste tror jeg er bare å gi slipp på det Venus. Vet det ikke er rett frem, men du fortjener å ikke bruke mer energi på dette.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem ti. 27 nov. 22:05

@Venus, tror ikke du trenger å høre hans versjon av historien. Poenget nå er ikke å forstå, men å legge ting bak seg og å komme seg videre i livet.
Når du en gang senere tenker på incidensen, vil du vite at der ble du en erfaring rikere. Fortsett letinga, men på en ny plass. :-)

Skjult ID med pseudonym mya ti. 27 nov. 22:28

Whats meant to be will always find its way....... tror det er noe i det jeg

Skjult ID med pseudonym - ti. 27 nov. 22:48

Tror det er viktig å følge magefølelsen her.....akkurat opplevde dette selv men jeg sørget for å avslutte litt før det fikk gå så langt....er ganske sensitiv av meg å føler lett tingenes tilstand av meg selv....selvfølgelig kan jeg ta feil men som oftes ikke...Tror mange her driver litt "game" spill....passer på å holde de aktuelle litt varm men ikke for varm heller....ettersom jeg har ganske så mye stolthet så lar jeg meg ikke fornærme med teite unnskyldninger for både det ene og det andre igjen og igjen.....da tar hvertfall jeg hintet. Mulig ble han skremt, mulig var det noen andre, kanskje ikke helt klar for dette eller gudene vet hva.....sometimes its better to never ask why. Jeg må uansett ha en som det er mere tak i en som så.....

Skjult ID med pseudonym Venus on. 28 nov. 21:27

Men er det riktig at han bare skal få slippe så lett? Virkelig? Etter nesten 3 mnd med kjæresteoppførsel? Og helgeturer, middager og overnattinger, og nære samtaler om egen barndom og de vitkige ting i livet? Er det ikke for billig å bare slutte å ta telefonen og få lov til å slippe å face personen igjen?

Skjult ID med pseudonym caramell on. 28 nov. 22:28

Jeg forstår din frustrasjon, men taushet er dessverre en lett og feig utvei når man ikke orker en konfrontasjon. Han kan ha tenkt mye over dette når dere møttes uten å involvere deg i det. Kanskje også i håp om at hans tvil ville endre seg. Uansett, han mistet interessen, fikk kalde føtter, ble lei, minus veide mer enn pluss etc etc. Hvem vet. Det er ikke sikkert han vet det selv engang. Det du kan gjøre er å gå videre. Noen svar om hvorfor vil ikke hjelpe deg. Behovet for det kan ofte komme av et ønske om at noe skal forandre seg. Vi bruker altfor mye tid på å analysere hva som skjedde og hvorfor, enn å bruke energien på å finne ut av hva vi vil og vår intensjon bak det. Hvorfor er det viktig for deg at han forklarer seg? Han har jo tydelig et handlingsmønster som ikke er godt nok. Gå videre, vær glad for at det kom etter 3 mnd og ikke etter dere var blitt mye mer seriøse. Det er mange fantastiske menn der ute som er både tøffe og ærlige nok!

Skjult ID med pseudonym camo on. 28 nov. 22:37

"But you didn't have to cut me off
Make out like it never happened and that we were nothing
And I don't even need your love
But you treat me like a stranger and that feels so rough
No you didn't have to stoop so low
Have your friends collect your records and then change your number
I guess that I don't need that though
Now you're just somebody that I used to know"

Japp, kjeder meg og oppfører meg fjortis her, men denne passer da godt syns jeg, spesielt siste setningen. Let it go, move on. Han er ikke verdt tankene dine lenger!

Skjult ID med pseudonym Venus on. 28 nov. 23:54

Det er ikke fordi jeg håper på en fortsettelse jeg vil vite hve som skjedde. Det er fordi jeg er så overrasket at jeg er virkelig nysgjerrig på hva som foregår i hodet på en som snakker om moral og standarder og viktigheten av tydelighet uten å blunke, men som selv har en sånn "avslutning".

Jeg har mye å lære om menneskekunnskap, tydeligvis. Jeg trodde jeg var god på å gjenkjenne kvalitet, men åpenbart ikke. Derfor er det viktig for meg å vite, så jeg kan lære mer om menneskesinnet. kke for noe annet.

Skjult ID med pseudonym -m- on. 28 nov. 23:59

@camo
snufsi snufs..den sangen er såååå trist! Like før jeg griner vær gang jeg hører den på radioen :P

Skjult ID med pseudonym camo to. 29 nov. 00:04

Elsker den sangen, men syns ikke alltid den er trist. For meg er teksten høyst aktuell for tiden, så spiller den mye - dog uten å være trist :-)

TS: jeg er HELT enig med deg. Grunnen til at jeg skrev det jeg gjorde til deg er fordi jeg kjenner meg godt igjen i situasjonen din. Dette har skjedd meg flere ganger også, og jeg vil også gjerne vite hvorfor. Jeg tror likevel det er best å forsøke, så godt man kan, å legge det bak seg og se fremover. For meg er det viktig å ikke bruke tid og energi på ting jeg ikke kan forandre (fortiden), og heller fokusere på det jeg har mulighet til å påvirke - nemlig fremtiden og meg selv. :-)

Skjult ID med pseudonym Pocahontas to. 29 nov. 00:32

Kipt med feige menn. Men rart du havner i denne situasjonen flere ganger. Ikke gi dem sex de første to mnd, så luker du fort unna sånne ;)

(mann 36 år fra Hordaland) to. 29 nov. 00:57 Privat melding

Omg!

Skjult ID med pseudonym blark to. 29 nov. 01:06

@Pocahontas: Haha, to mnd så luker du bort alle bortsett fra de aller mest desperate... Seriøst? Skal jeg bruke to mnd av livet mitt på å vente på at du finner ut at du kanskje kan være interessert i meg? Jeg har vært singel i alle betydninger i snart to år, levd som en munk 2/3 av livet mitt fra 20 til 30, så jeg har ikke akkurat noe heftig seksualliv, men så desperat blir jeg aldri.

Skjult ID med pseudonym camo to. 29 nov. 01:07

Spill er for småunger Pocahontas. Tullete råd.

Skjult ID med pseudonym -m- to. 29 nov. 01:11

Enig at 2mnd er lenge ellers så er ikke poca sitt råd så ille, men gjør det om til si 3 dater i stedet så er det lett å sile ut de som bare er ute etter en ting..hvis man ikke selv er ute etter en ting akkurat da da...kan jo være den veien og innimellom..man er jo tross alt singel med sine needs som blark er inne på :P

Skjult ID med pseudonym Pocahontas to. 29 nov. 01:32

Jeg la til et blunkesmilefjæs, så var ikke ment bokstaveligtalt nei. :)

Men om han/ hun kun er ute etter noen å holde seg varm med, så skader det ikke å ta det med ro, meddele hva du er ute etter, bli litt kjent først.
Om han kun er ute etter å ha et kort forhold og samtidg vet at du ikke ønsker det, så vil han ha mindre lyst til å fortsette om han blir litt kjent med deg først vil jeg tro. Om dere får en god relasjon først, er tydelig i hva dere er ute etter, så vil det bli vanskeligere å fortsette for han, om dere har ulike intensjoner.

Skjult ID med pseudonym Venus to. 29 nov. 09:51

Står i åpningsinnlegget at vi ventet med sex, så det ligger ikke der heller, gitt. Min teori er rett og slett kalde føtter fordi man er på vei fra dating til fast forhold etter sånn ca 2-3 mnd. Ordet kjæreste lå meg på tungen og ville kommet ganske snart opp om han ikke hadde stukket av. Tipper han digget kontakten så lenge den var på det uforpliktende planet. Og før jeg rakk å si kjæreste, bestemte han seg for å gjøre seg utilgjengelig.

Jeg lar det ligge. Men en dag skal jeg få en forklaring. Han skal ikke få slippe uten et pip. Vi har dessuten klær hos hverandre.... nei, synes ikke de skal få slippe unna sånn oppførsel uten å måtte i det minste føle seg litt kjipe. Tror egentlig det er en snill mann på mange andre måter. Han vet han er på bærtur nå.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 29 nov. 10:14

Klærne ja, der har du neste mulighet.

Hvis du ønsker at han på nytt blir del av livet ditt, må du for all del ikke møte han med masse anklager, vært sint , spørre hvor har du vært, hva tenker du på etc. Puster du han i nakken, er han borte for godt.

La spørsmålet ligge til han føler seg komfortabel til å snakke om det, kanskje han trengte en liten pause, litt avstand for å tenke gjennom ting, hvem vet. Vær blid og grei, så kan det ordne seg. Det er lov å håpe ihvertfall.

Skjult ID med pseudonym Venus to. 29 nov. 11:51

Takk for råd, men det kunne ikke falle meg inn å ha inn et menneske i livet mitt igjen som oppførerer seg sånn. Nei, det handler om å forstå, kunne lære noe, lukke boka og gå videre. :)

Skjult ID med pseudonym Venus to. 29 nov. 11:53

Jeg skrev til og med i melding: Kan du vise meg respekt nok til å bare svare: LEST tilbake på denne meldingen? Da skal du ikke høre mer fra meg.

Selv det var for vanskelig. Da tas man ikke inn i varmen igjen...

Skjult ID med pseudonym Venus to. 29 nov. 12:36

Var jo det jeg og var redd for... skjønner at tråden er lang og at man ikke gidder å lese alt. Men jeg har ringt jobben og vet han er på jobb. OG da er det rett og slett bare elendig oppførsel.

Skjult ID to. 29 nov. 13:17

rart å se hvordan en kvinne som ender med å hate menn blir til... du har så utrolig sterke følelser bundet opp i dette, og greier ikke å gi slipp på det, at det kommer til å følge deg til den dagen du faktisk greier å legge det bak deg. som blir fjernere og fjernere for hver gang du skriver eller tenker på dette her.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 29 nov. 13:22

@Venus da, så kjipt, stoor bamseklem til deg. Håper du kommer over han. Gi det litt tid, så går det over.
Ikke alle som er så kortsiktige, sjekk med neste hvor langsiktige de er før du slipper de inn i varmen. Pochahontas har nok et poeng, men du får selv vurdere .
Tipper du kan være rundt 25 pluss minus 3 år ? I så fall har du mange år foran deg, og ikke minst mye å lære.
Når en er på fisketur er det ofte ikke noe problem å få fisken til å bite, men å få den oppi båten hvis bittet er dårlig. Makrellen er en slik fisk..
Ta deg en tur ut med venninnegjengen din, finn på noe kjekt, unn deg selv noe i disse førjulstider.
Ting kan snu seg fortere enn du aner, du må bare ta en aldri så liten resetting/ restart av deg selv.
Forstår godt at det svir, men det eneste du kan gjøre er å prøve å akseptere at det ble som det ble, og gå videre.
Rett i ryggen, det var ikke din feil så langt jeg kan forstå. :-)

Skjult ID to. 29 nov. 13:23

Tror vi damer må bli flinke til å lytte til magefølelsen når menn endrer mønster i datingperioden og ta ting tidlig å spørre de rett ut om de er i ferd med å miste interessen..Ikke alltid så lett og spørre, heller ikke lett å tenke på at man får muligens negativt svar som man helst ikke vil høre.En annen ting er også at man heller ikke får et ærlig svar.men det er ihvertfall verdt et forsøk!

Skjult ID med pseudonym Pocahontas to. 29 nov. 13:43

Jeg har også dessverre vært i en lignende situasjon.
Jeg var kjempe forelsket og han utga seg for å være det samme.
Han fortalte meg at han aldri hadde følt noe slikt før, at han savnet meg når jeg ikke var hos han, at han ble glad og varm inni seg når han fikk sms fra meg.. bla bla bla.
Etter to mnd ble han stillere. Etter tre mnd hørte jeg ikke noe fra han. Han svarte ikke på mld. Etter tre uker fikk jeg en sms " jeg har kjæreste nå, lykke til videre". Siden har jeg aldri hørt fra han.
Dette er tre år siden. To til tre ganger i året sender jeg han forespørsel etter svar.
Jeg hadde en stor sorg lenge.
Det er en grunn til at jeg fortsatt er singel. Jeg møter folk jeg ikke finner noe feil med, men det som mangler er følelsene mine, som døde så hardt etter hans behandling, at de trolig ikke kommer tilbake.
Og hvem vet.. Noen har vel såret og drept følesene hans en gang og, for folk med følelser klarer ikke gjennomføre noe slikt.

En vampyr, blir fort til flere.

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 29 nov. 14:08

Rigth, damer, her er en sann historie som skjedde for kanskje 50 år siden:
En ung dame skulle gifte seg med en kaptein. Han skulle ha en siste seilas før bryllupet. Båten går ned, og hun står alene tilbake. Hun giftet seg aldri og døde ensom.
I andre historier fra enda tidligere tider så en gjerne at selv om en ektefelle (mann/dame) falt bort, så giftet de seg rimelig kjapt igjen etterpå. De tok et annet valg, og det var faktisk mange flere slike historier.

Dere er fortsatt unge og kan velge å leve deres eget liv. Det er viktig å ikke bli bitter på det livet byr oss av godt og vondt. Velg å leve, for det er det verdt. Velg å fortsette selv om livet også har sine skuffelser, for det kan bli mer givende om du lærer å sette pris på det du tross alt har av venner og gode relasjoner, familie.

Skjult ID to. 29 nov. 14:42

Til Pocahontas

Jeg skjønner godt hvordan du har det..Det ble nylig slutt mellom meg og en sukkermann hvor som jeg var kjempeforelsket i, men følelsene hans for meg sluknet raskt...Sorgen Over han er fortsatt stor, men når det endte slik som det gjorde , så var det ikke ekte kjærlighet heller..Anbefaler deg å lese boka til Sissel Gran:Kjærlighetens tre porter.Samt Hekta på et håp om kjærlighet.
De bøkene har hjulpet meg i sorgprosessen og for å prøve å komme videre.

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 29 nov. 16:55

Veldig mange boktips i denne tråden, skjønner jeg. Og tolkninger...
*Og jeg har ikke lest alt i denne tråden, men det er det jeg registrerer. Basically.*

Jeg tenker (igjen) muligens litt enkelt.
Min erfaring er at dersom JEG blir "forfulgt av et scenario"...
som jeg IKKE ønsker...
må JEG gjøre NOE...annerledes.
Og da handler det om å finne ut hva dette "noe" er.

Og når jeg skal finne ut av "noe", trenger jeg klare, rene tilbakemeldinger. Dersom jeg ikke oppnår kontakt med den/de som åpenbart egner seg best til å gi meg tilbakemeldingen, kan det være en idé å (på egen hånd eller ved hjelp av noen jeg har tillit til) gå ut av "mitt syn på saken"...og se ting fra en annens synsvinkel.
Og når jeg skal gjøre det, får jeg lagt følelsene til side. Mine følelser, og mine tolkninger...som ofte kan forstyrre brillene jeg ser situasjoner med.
Saken er den...at jeg får ikke endret andre enn meg selv. Men ved å endre atferden min endrer som regel andres atferd seg...mot meg. Makes sense?
*Det er utrolig hvor "dyktige" vi mennesker er på å oppdra andre i hvordan de kan behandle oss. Actually.*

Uansett - langt unna andre tips og råd, ser jeg.
Men ville bare dele min erfaring.
Lykke til!
:-)

(mann 34 år fra Oslo) to. 29 nov. 18:01 Privat melding

Hvem sa livet er enkelt? Kjenner meg igjen i enkelte av settingene her.. Som det er sagt før her, nettdating er ikke alltid enkelt. "Av og på"-tilstand, følelser eller mennesker har dessverre ingen "dimmebryter," og enkelte sliter med å formidle sitt budskap ordntlig. Håper det bedrer seg, Venus!

Skjult ID med pseudonym CarpeDiem to. 29 nov. 20:48

@Tingeling, her har forums folk stilt opp i rekke og rad, TS har fått råd ettersom info har kommet. Trenger hun faglig bistand finnes vel det og, men de tar betalt.. men er jo kipt å betale når et forhold uansett er over da.
Men, så er det jokeren da, kanskje dukker den forsvunne prinsen opp på sin hvite hest i siste akt, hvem vet.
Vi kan ikke annet enn å gjette, så får TS korrigere.
Husker det er et spill der en person gjør en masse bevegelser/mimikk , har ikke lov å snakke, og resten skal gjette hva vedkommende prøver å mime.
Skal en ha faglig hjelp bør vel begge to delta. Det er alltid to sider av samme sak. Mann og kvinne opplever ting ulikt både ut fra erfaring og den en er som person.
Et annet alternativ kan være å benytte venner/venninner i stedet for forum, men da kan ikke TS være anonym.

Så langt er det vel 2 ting som TS kunne reflektere over, 'da tvilen på forholdet ble nevnt, måtte hun dra hele lasset nærmest alene..' . Det er vendepunktet slik jeg forstår det.
Det andre som hun kunne tenke på, er å være litt forsiktig med å dra plastikk-kortet (betale for han) når de er ute eller hva som helst. Han bør ikke føle seg kjøpt som mann.
Ellers må jeg bare si, å vite er vanskelig, helt enkelt, en kan bare prøve å sette seg inn i samme setting og se hvordan det kunne være.

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 30 nov. 00:05

@CarpeDiem.
Usikker på hvordan jeg skal lese den første setningen din. Men meningen min var ihvertfall ikke å kritisere at folk gir råd, og dersom det fremstår slik...beklager jeg.
Og min erfaring, både her inne og "der ute", er at mennesker generelt er veldig flinke OG villige til å komme med råd. Også uinvitert, men det er en annen tråd. Og råd kommer gjerne i beste mening, i tillegg til at det ofte (for mange) oppleves enklere å gi andre råd enn å gi seg selv råd. *Min påstand*
Det jeg ville frem til...er at MIN erfaring er at svarene finner jeg i meg selv. Fremfor at jeg leter i bøker, plasserer skyld, peker med fingre eller tolker i alle himmelretninger basert på mine tidligere OG/eller andres erfaringer.
Og at dersom jeg ønsker å endre situasjoner (Også av den gjentakende sorten som ikke funker) , må jeg endre meg selv. :-)