Jeg har funnet ut at jeg ønsker å treffe ei jente som ikke bor altfor langt unna. Hvor man setter grensen er jo en annen ting....

Er jo klar over at hvis man treffer ei jente i virkeligheten og føler at hun vil jeg bli bedre kjent med, så blir fort dette med avstand mer underordnet.

Men her inne kan man jo velge og vrake fra øverste hylle og sette opp alle sine ønsker. Det er vel kanskje derfor at man ikke har funnet noen ennå også.

Man handler vel utfra tidligere erfaringer og opplevelser. Sett at man treffer et menneske fra en annen kant av landet. Man treffes bare i helger og ferier.

Da planlegger man aktiviteter , gleder seg , snakker i telefonen og alt ligger til rette for et fint møte.

Etter en tid flytter man sammen. Man har kanskje aldri sett hverandre i den "gra" hverdagen. Vet man hvordan den andre er den dagen restskatten kommer eller vaskemaskinen ryker.

Jeg føler at det er en fordel å kunne stikke innom på en vanlig ettermiddag og se hverandre i det vanlige liv.

Derfor har jeg ikke tatt kontakt med eller svart positivt på meldinger som kommer langt borte ifra, men kanskje man må revurdere dette for å treffe noen.

Er det noen her som har noen tanker om dette?