Alle innlegg Sukkerforum

Ufruktbar kjærlighet

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 09:32

Den følelsen når det piper i mobilen og jeg ser navnet ditt i displayet.....støkket i hjertet...varmen som sprer seg i fra hjertet ut i kroppen, helt ned til tærne....det kan ikke kjøpes for penger.

Men du er ikke en vanlig mann. Du har ikke evnen til å knytte kjærlighetsbond. Så jeg blir bare hengende i luften og dingle.....hvor lang tid skal det ta før jeg faller ned, forhåpentligvis på bena mine.

http://www.youtube.com/watch?v=HCeIAqeWq3Q

Skjult ID med pseudonym alice sø. 30 des. 09:52

Les denne du....
http://www.klikk.no/helse/dinkropp/samliv/article769793.ece

Hekta, been there..
Lykke til!

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 10:32

@ alice

Takk for inken. Hjalp ikke meg særlig. Men takk alikevel. Synes det er litt rart at Sissel Gran ikke søker lenger og peker på årsak. Jeg har lest boken og fulgt bloggen, men senere skjønt hva årsaken er ved egen hjelp. Hvis noen andre her er fanget som meg, så har jeg mer hjelp ved å lytte til denne :

http://www.youtube.com/watch?v=pgWd4DVYHR4

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 11:17

Ønsker deg lykke til, og kanskje 2013 blir året da vi faller ned, på bena... Vært der i 6(!!!) ÅR og ser med glede frem til å bli ferdig...

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 11:26

Kanskje det som er problemet, Jonas... Jeg vet det er mitt;)

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 11:34

@Jonas
Jeg er helt enig med deg. Jeg vet også og har erfart at når en annen mann kommer inn i livet mitt så kan jeg stenge døren og vri om låsen til mitt tidligere uønskede "forhold".

Prøver av alle krefter å ha døra mi vidåpen og antenner ute, samtidig som jeg jobber med å finne meg selv. Føler at jeg vet hva jeg trenger, og det er en god start.

Takker deg @MissG, jeg har slitt i 2 år. Har nå endelig sett et mønster da jeg har vært i "forhold" som har vart i syv år og ett i fem. Men det er først nå jeg har blitt klar over hva JEG har å slite med selv. Men må håpe at 2013 blir mitt år hvor jeg blir mer glad i meg selv og ikke skal please andre hele tiden:-)

Skjult ID sø. 30 des. 11:42

Om man har tippet 20 burde man kunne se forskjellen på en badboy og en drittsekk.

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 11:46

Det er det samme mønsteret som jeg har sett, når jeg ser tilbake på mange år... 2013 får bli året da man setter seg selv foran, og finner igjen selvtilliten til å være oss selv:) Du er verdt det!!<3

Skjult ID... Man SER forskjellen, men klarer ikke innse at det ikke er bra nok...;)

Skjult ID med pseudonym yes man sø. 30 des. 12:01

Noen ganger har også jeg disse problemer, det å virkelig tro på noe nytt, å tro at det vil vare eller om man inntar holdning om å bare kose seg en stund og så får tiden gi oss svaret om det vil bli noe mer ut av det. Har vært innom mange jenter siste året og lurer fortsatt på hva jeg søker etter. Søker man etter den jenta som ga oss den første bankende ungdomskjærligheten eller er den følelsen allerede brukt opp grunnet mangel på de riktige hormoner. Vil tro at kroppen forandrer seg og jeg stiller meg spørsmålet om man i en alder av 44 vil oppleve å føle forelskelse og kjærlighet igjen? Hva er egentlig kjærlighet? Er det slik at kjærlighet er noe man er villig til å ofre livet for? I så fall har jeg kjærlighet til barna mine men er usikker på om jeg klarer å etablere de samme følelser ovenfor ei ny jente.... Vanskelig å skille på kjærlighet og fysisk begjær? Kanskje starte med å definere hva kjærlighet er og om man legger det samme i begrepet. Kanskje en liten avsporing her men kjenner meg litt igjen i at jenta kanskje innvolverer også mange flere elementer/følelser enn i hvertfall jeg klarer å mobilisere i nye forhold.

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 12:18

@skjult ID 11:42

Din uttalelse vitner om liten innsikt i hva dette problemet handler om.

Når man møter et mann som ser deg og behandler deg på samme måte som du er oppvokset med fra foreldre og søsken, da blir man sugd inn. Luller seg inn i den behagelige rollen man er så vandt med. Samtidig hungrer man etter at nettopp denne personen skal vende seg om å bli den kjærlige og følelsesvarme man desperat trenger. Som et barn trenger så sårt. Man holder ut i det uendelige....man tåler det, det er jo slik jeg ser meg. Jeg speiler meg i han. Han ser meg slik jeg ser meg. En pusslespillbrikke som faller inn på sin rette plass.

Ikke fordøm og si at er man over 20 så ser man hvem som er badboy??? Det blir helt malplassert.

Skjult ID med pseudonym lurer sø. 30 des. 12:28

@skjult ID11:42

En drittsekk er ikke bare en drittsekk. Det kan være en som har en personlighetsforstyrrelse. Han er heller ikke herre over sine problemer. Han sliter med sine demoner. Så alle ting har flere sider.

Går man i dybden så ser man at alle er mennesker som søker noen til å bekrefte seg selv.

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 12:29

Miss, det er som om jeg skulle sagt det selv... Om ikke en trøst, så er det godt å høre man ikke er helt alene... Man føler seg litt både dum, og naiv til tider... og alene... Takk for at du lagde denne tråden:-D

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 12:31

Lurer:du har helt rett, min "hekt" bruker også meg til å få sin bekreftelse... Det er uten tvil vi som må ta ansvaret for vår egen lykke, og jeg syntes ikke min hekt er en drittsekk... Han benytter seg av muligheten til å få sin bekreftelse... Og jeg lar han...

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 12:40

Felles skjebne felles trøst ved du;-)

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 12:40

Det er det samme med meg... Jeg har full viten om problemet.. Jeg vet hva han gjør, og jeg gjør... Jeg har gang på gang, når han tar kontakt bedt han la meg være, men faller for fristelsen når han ikke gir opp på første forsøk... Så er det hyggelig en liten stund, til han har fått bekreftelsen sin, og "behovet" er dekket... Han går littog litt lenger hver gang, for å gi meg litt mer håp... Han vet (om ikke helt bevisst) at han må gi meg litt mer enn sist, for at jeg skal være der for han... Det er kun meg som kan gjøre noe med dette, som sagt tidligere, Vi er verdt det:-D Må bare innse det selv:-)

Jeg vet heller ikke helt hva jeg skal gjøre, det er vel derfor vi er der vi er;)

Skjult ID med pseudonym camo sø. 30 des. 12:43

Lykken er den dagen når han ringer deg og du ikke gidder å ta telefonen, så sender han en melding og du svarer "sorry dude, jeg er opptatt". Been there, done that! (det har vel kanskje alle? :-))

Det vil skje, men alle bruker sin tid på å gå videre. Jeg vet i alle fall at jeg ikke var klar for noe som helst nytt, før jeg kunne avvise han en siste gang. Ferdig, fri og lykkelig :-)

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 12:45

Camo, takk:-) Gleder meg til den dagen:-) Godt å vite at den kommer en dag, du er beviset:-D

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 13:17

Dumme meg...jeg har vært der et par ganger. Latt være å ta telefonen. Var opptatt, og det var en annen i mitt liv. Så jeg følte meg fri fra han....men så ble det ikke helt med han nye som jeg håpet og falt dumme meg tilbake til det gamle mønsteret.

Har altså vært så uforsiktig og gjenopptatt kontakten helt selv. Men han lar meg kun være i fred om jeg sier det er en annen i mitt liv. Hvis ikke jeg sier det, så gir han et pip etter max 4 uker. Har sett mønsteret. Har bedt han om å la meg være i fred, men det vil han ikke. Han trenger bare skrive 'Hei' på SMS og alt blir ødelagt.

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 13:31

Da var vi i samme klubben, da:-) her går det så lang tid at jeg endelig har begynt å tenke på noe annet, så piper det i telefonen... Helst hvis jeg er på date, som om jeg skulle hatt en tracker på meg:-) Så var det gjort... Føler meg klar til å treffe noen andre, så faller alt sammen... Vet hvor ufattelig dum man er, og venter egentlig på at noen her vil kommentere det... men vi vet:-) Man er der hvor man ikke kan fortelle venner eller familie hvorfor man føler seg shitty, for de er så lei av at man ikke bare kan gå videre... Må komme dit selv... Forstå at man er verdt mer:-) Han vil aldri innse verdien:-)

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 13:51

Fant nylig ut at søsteren min strever på nogenlunde samme måte som meg. Har holdt problemet skjult for henne, men lettet litt på lokket for kort tid tilbake.

Vi har jo de samme foreldrene og da er det ikke rart at vi begge strever i våre voksne relasjoner. Har vært veldig interessant å prate med henne om dette, uten å føle seg så utrolig dum, som det utenforstående får meg til å føle.

Har heldigvis noen søte venninner som er så glad i meg at de tåler å høre på meg og mine ufattelige og patetiske "forhold". Skjønner jo selv hvor teit det høres ut......huff. Men passer på å ikke plage dem altfor mye heller da. Og ettersom tiden går, og jeg vet mer om hva dette er har jeg ikke så lyst til å snakke så mye om det for å være helt ærelig. På et forum derimot kan man jo utfolde seg litt mer. Og takk og lov finne andre lidelsefeller, det gjør litt godt det. Takker MissG, vi er ikke alene:-)

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 14:27

Nei, vi er (om man kan si det) heldigvis ikke alene, og jeg er nok en gang glad for at du startet denne tråden, selv om det virker som det er mest deg og meg;)

Jeg har gode venninner som sikker hadde lidd seg gjennom nok en runde om "han", og oppriktig brydd seg, men det har nok mer med meg å gjøre:) Lei av å føle meg dum, så da er det bedre å holde det for seg selv:)
Derfor godt at forum faktisk kan hjelpe en gang i blant... ikke ofte jeg skriver her lenger...

Jeg skal absolutt ikke legge noe av dette på mine foreldre som har gitt meg alt jeg trenger av det ene og det andre opp igjennom:) Men det er nok andre utenforliggende faktorer som slår inn... Det bunner og grunner i selvtillit, og denne selvtilliten blir ikke noe bedre av å gå i dette sporet:)
Det ligger også en frykt der for å bli såret av en ny... Med "han" vet jeg iallefall hva jeg får....

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 14:47

Vet du MissG. Jeg sier ikke det gjelder deg da, men. Jeg ante ikke at det hadde med mine foreldre å gjøre heller helt til gangske nylig. Jeg følte at jeg hadde støttende oppofrende foreldre som gjorde alt og ga meg selvtillit.

Men det måtte skrapes litt lengre ned under overflaten før jeg så det. Bebreider dem ingenting, de var også barn utsatt for sine uheldige omstendigheter. Ingen å skylde på, bare å forstå og akseptere i grunnen.

Men du har kanskje klart å analysere deg frem til kilden din, hva som har gjort at du har et sånt bilde av deg selv.

You tube linken jeg la inn 10:32 beskriver min situasjon ganske så nøyaktig og det gjør veldig godt. Mitt problem blir legitimert og stuerent og ingenting jeg bør skamme meg over. Det er ikke min skyld.

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 14:59

Miss, det er kanskje sant det:) Det er mange underliggende faktorer som spiller inn i noe slikt...
Jeg har en viss idè , men jobber med det daglig:) Så kommer nok en dag der man kan føle seg 100% verdig, og kan slippe fortidens "demoner" og sette seg selv og en som er verdt det foran:)

Aqua-L... Tror du ikke den er lest? opp og ned og i mente:)Den står i hylla her og "smiler" imot meg. Dette går på mer enn å være en dørmatte;)

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 15:15

@Aqua-L

Tusen takk, men som MissG har gjort har jeg også. Hjalp bittelitt, men så viser det seg at problemet nok er større og sterkere enn all fornuft man kan lese seg til dessverre....

Skjult ID sø. 30 des. 15:16

Alle menn burde lese "Men are better than women" av dick masterson.

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 15:34

@adda

Detter er ikke 'savner eksen som dumpet meg', problematikk hvis det er det du tror?

Skjult ID med pseudonym Psykolog sø. 30 des. 15:36

Utrolig at man ikke forstår at man må rydde opp i gamle forhold før man går videre. Hva har man egentlig på et sjekkeforum å gjøre? Slutt å lure oss godtroende menn at dere er noe å satse på når dere ikke er ferdig med fortiden ennå. Hadde jo vært ryddig om dere sto fram med brukernavn så man kunne fått muligheten til å unngå dere......

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 15:38

Adda... Synd at du har møtt så mange som sitter å messer om Xer på date... Det er ikke slik det skal være, og jeg snakker helst ikke om xer på date... og sjekker ikke mobilen underveis på date heller...

Nå skal det sies at jeg faktisk ikke dater så mye, men hvis jeg skulle være så heldig å få meg en bra date, dukker det opp en melding på vei hjem:)
Og grunnen til at jeg ikke dater så mye, er fordi, som du sier at jeg ønsker å rydde opp i meg selv først:) Men det må da være lov å se etter noen, selv om man kanskje ikke treffer den personen her... har noe med å være på markedet:)

PS: Det er lov å si ifra når man er på date at man ikke gidder å høre om Xer da:) Så slipper du det;) + snakker de om Xer er det fordi du kanskje ikke er noe de ser etter.... Skulle jeg finne på å snakke om xer på date, er det fordi den jeg er på date med absolutt ikke er innenfor min preferanse allikevel:) Beklager:)

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 15:43

Psykolog... Som miss sier, har ikke dette med å rydde i tidligere forhold å gjøre, selv om det sikkert kan virke slik, men har nok mer med å rydde opp i seg selv:)

Tror ikke du trenger å bekymre deg for om du skulle være uheldig å "dumpe borti" meg her;) Jeg prøver ikke å lure noen:) Du har nok noen skjelett i skapet selv, selv om det kanskje ikke er noen du ikke kommer helt over...?

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 15:47

Kunne ikke svart bedre selv MissG. Føler du og jeg har mye felles erfaring og kommet ganske så like langt i prosessen. Jeg dater heller ikke, og når det kommer en ny mann i mitt liv er det fordi det kommer nesten av seg selv uten at jeg har lett etter han. Slik var det sist jeg hadde en mann i mitt liv. Jeg vet at jeg har mye å jobbe med, og jeg er veldig forsiktig og forleder ingen da jeg nettopp selv vet hvor vondt det føles.

Synes det var en litt vel røff kommentar over her, som ikke var fortjent på noen måte utifra det vi har snakket om i tråden. Ingen menn har noe å frykte hos meg i allefall. Jeg er ærlig og åpen og ønsker ikke å lure en mann til meg. Hva skulle det være godt for?

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 15:50

Adda, det kan du kanskje si... og snakker de om xer er de iallefall ikke over de:)
Her snakker vi om kjærlighet til et annet menneske, som ikke nødvendigvis er en X.... som man blir trukket inn i et nett, og ikke klarer å komme ut, selv om man vil....
Det er dette ENE mennesket, og ikke nødvendigvis en personlighetssvikt, som gjør at man ikke kommer seg videre... Dette er en person jeg skulle ønske jeg kunne komme over... han er ikke noen jeg ønsker å snakke om, men nå som det kom opp i denne tråden, var det godt å vite at det var andre som følte det samme, og at man ikke er helt alene...
Godt for oss som sitter i det, og sikkert andre som føler det slik og... Forum kan faktisk være til hjelp noen ganger, og det er ikke bare for sex-stillinger, og hvorfor ingen vil på date;)

Skjult ID sø. 30 des. 15:50

jeg leste raskt gjennom denne tråden, hvis jeg forstår det riktig så har dere en dude som bruker dere som bootycall når han ikke har noen andre.. også er dere forelsket i han og lar han bruke dere som han vil..

kom dere til psykolog seriøst

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 15:52

Miss, jeg føler vi har kommet ganske likt i prosessen jeg og:) Vi vet hva vi vil, men får det liksom ikke helt til....:)

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 15:56

Skjult id:) Du forstår deler av dette riktig:) Og det er ikke sikkert det hadde vært så dumt med psykologtimer...;) og for alt du vet, kan det hende vi allerede tar det;)

Det er ikke snakk om en bootiecall... DET kommer jeg over:) Det er en forelskelse kan du kanskje si, men det er en forelskelse i noen du ikke ønsker å være forelsket i... Det går ikke på at han ringer for å få sex... for det får han ikke her;)

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 15:56

Problemet ligger også i at jeg blir mer tiltrukket av en som trigger 'skjemaet' mitt, for å bruke fagspråk. En som behandler meg verdig vil min underbevisshet oppfatte som en som tar feil av meg. Jeg kan ikke bli forelsket i en som har tatt så feil. Det blir som om han ikke har sett meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å endre på dette. Det er kjernen i problemet slik jeg ser det.

Skjult ID med pseudonym MissG sø. 30 des. 15:59

Takk, Miss:):) Der er kjernen....

Tenkte jeg skulle gi meg nå i denne tråden:) Tusen takk for praten, Miss:) Lykke til i 2013:)

Skjult ID sø. 30 des. 16:01

det høres ikke lett ut men for min del så høres det ut som han bare bruker dere.

det du snakker om med en som behandler deg verdig = han "ser deg ikke for den du er" greia høres veldig problematisk ut. Jeg vill gått til psykolog asap, spesielt siden du sier du ikke vet hvordan du skal klare endre på dette.

Hvis ikke ender du vel sannsynligvis opp med en fyr som faktisk er psykopat som mishandler deg både fysisk og mentalt?

men det er jo mange som mener man ikke kan endre på hva man blir tiltrukket av, noen liker milf noen liker barn noen liker menn, noen liker psykopater? fubar

(kvinne 40 år fra Nord-Trøndelag) sø. 30 des. 16:01 Privat melding

Tankefeltterapi har hatt stor effekt på meg når jeg har hatt destruktive forhold.
http://www.nifab.no/behandlingsformer/flere/tankefeltterapi_tft

Skjult ID med pseudonym k39 sø. 30 des. 22:17

Fin tråd her!
Er dessverre litt der selv for tia.....frustrerende nok.....det er bare kjiipt og veldig selvdestruktivt.....
Når jeg klarer å komme meg litt i land og begynner å kjenne at sola skinner litt igjen sååååå da så klarer han å kaste ut agnet igjen og jeg plasker så fullstendig ut der igjen for så å kjenne at jeg nesten ikke får luft....
et fullkommet sirkus med opp og nedturer å jeg håper jeg snart får sparka meg selv ut av dette.....

Skjult ID med pseudonym k39 sø. 30 des. 23:38

Aqua-L @
Kniper og kniper.....:) Hadde det enda "bare" vært så vel at han kun var ute etter å få seg et nypp nå og da så hadde jeg vist det og egentlig så ville jeg ha foretrukket den settingen....men nå er ikke sånn da og det dreier seg ikke om sex i mitt tilfelle heller.....

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 23:41

@Aqua-L

Stemmer i med K39. Ingen sex dessverre. Det er ikke sex han er ute etter. Bare bekreftelse.

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 23:48

Han er ute etter beundring og bekreftelse på at han finnes, for det er han ikke sikker på ettersom han ikke er som alle andre. Han er ikke vanlig m.h.t. det seksuelle heller. Han er A seksuel eller autoseksuel.

Skjult ID med pseudonym miss sø. 30 des. 23:59

Klart jeg vil gå videre uten han.....hvis jeg hadde klart det:-) Ingen vil vel ha det sånn frivillig. Underbevisstheten min har overtaket for å si det sånn.

Skjult ID med pseudonym k39 ma. 31 des. 01:05

Ja man har mistet litt kontrollen på seg selv og vet ikke helt hvordan man skal komme seg ut av det. Jeg tenker ofte at det er meg det er noe feil med, for her får jeg hyggelige mail fra mange fine og sikkert fantastiske menn så allikevel det som opptar meg er kun de fra han som ikke akkurat er overveldet av sin begeistringer for meg og dessuten ikke særlig ofte heller. Det er ikke særlig morsomt føler meg nesten helt trollbundet. Ikke er jeg særlig naiv av meg heller så har ikke tro og håp om at jeg skal kunne være den rette til å få han til å åpne seg opp til en varm å kjærlig person som forguder meg osv. Forunderlig også hvor lite som skal til fra han for å få meg rett tilbake der han vil ha meg som en forbannelse.

(kvinne 44 år fra Nord-Trøndelag) ma. 31 des. 01:29 Privat melding

Jeg tenker at det kan være ok å skille mellom det å elske og det å være i et forhold. Elske går ikke over. Men hjertet kan stenges og relasjonen velges bort. Senest når den koster mer enn den smaker. Til da, ikke la det gi følelsen av dårlig samvittighet eller å være svak. Det å våge elske er modig nok. Okkesom.

Skjult ID med pseudonym k39 ma. 31 des. 01:31

Klarte å komme meg ut av det ved et tilfelle trodde jeg da hvertfall men vet litt hva som kan hjelpe. Det er ikke enkelt da men verdt et forsøk.....
Først prøv å være realistisk og fornuftig
se på det på samme vis som om du skulle ha blitt dumpa med påfølgende mulig kjærlighetssorg/tap eller noe
og la den gå sin gang
sørg for å blokkere innkommende samtaler til din telefon fra nummeret hans (den er ikke enkel siden det føles som om det er det man lever og ånder for men bare gjør det) samme med mail, fb osv.
hold deg langt unna hans steder eller der det finnes muligheter for å treffe på han
ikke kontakt han på noen vis
sørg for ha mest mulig å gjøre og ikke isoler deg selv om du blir irritert over andre som "forstyrrer" tankene dine og at du ikke får fred til å være i din egen lille verden
shape deg opp litt, kjøp deg noen nye klær gå til frisøren eller sånt
begynn å svare på mail fra andre her selv om det bryr deg lite så gjør det allikevel
gjør avtaler /"date" med andre, men gjerne litt åpent eller litt impulsivt den dagen du tror å vet at du kan få til å faktisk møte opp
så etterhvert så går det litt bedre forhåpentligvis når hjernen ikke får noe innput så slutter den etterhvert å stikke av sted med deg.....jeg prøver igjen nå! For det er ikke verdt dette å kaste bort så mye uten å få noe gjensidig tilbake og dessuten så vil hvertfall ikke jeg bli sammen med en som tilbyr så lite av seg selv som tar så mye....han fortjener ikke få/ta av deg og av tiden din.

Skjult ID med pseudonym miss ma. 31 des. 08:38

Takk for trøst og råd. Det som er vanskeligst er jo at jeg har prøvd dette, fått det til og falt tilbake i gammelt spor såpass mange ganger at jeg har blitt dessillusjonert. Vet jeg kan finne styrken, men vet også at jeg kan miste den igjen. Det er ikke en varighet jeg kan stole på. Stoler ikke på meg selv. Det går fire uker, alt er bra, jeg har kontroll...tror jeg. Men så sier han pip......og har jeg ikke rukket å finne en ny....så er veien kort til å falle nedi gjørma igjen.

Skjult ID med pseudonym miss ma. 31 des. 09:47

@Aqua-L

Les hele tråden så skjønner du at jeg har lest boka, og at det er mer kompleks enn det du skisserer.

Skjult ID med pseudonym k39 ma. 31 des. 10:50

@miss
Det er noe med å falle for "det andre" som om man ikke fortjener bedre. Jeg har også tidliger vært i et et sånt forhold bare hakket verre og vet hvor sinnsykt ting kan få blitt og hvor ødeleggende og farlig det kan bli for en og håper jeg aldri noen sinne opplever det igjen. Vet jeg må ta meg sammen for det er bare meg selv som står i veien for min egen lykke. Vil ikke være fanget i et nett av håpløshet, usikkerhet og å ikke ha det bra. Det er som du sier helt ufruktbar kjærlighet og ikke noe å satse på. Takk for at du startet denne tråden for nå er enda mer motivert og bevisst på å¨komme meg ut av denne "gjørma", men jeg stoler heller ikke på meg selv men jeg skal og vil for man har en egen vilje og hva vil du......

Skjult ID med pseudonym miss ma. 31 des. 11:04

Takk for den Aqua-L, kan være godt med nye vinklinger i et fastlåst mønster. Lyttet til sangen og fikk litt styrke av den kjente jeg:-)

Skjult ID med pseudonym miss ma. 31 des. 11:21

Takk igjen....tårene strømmer her mens jeg hører Hero med Maria Carey. Jeg skal finne min egen Hero i meg selv. Det skal jeg bruke 2013 til. Det skal gå bra:-) Du får en stor klem av meg Aqua-L :-)

Skjult ID med pseudonym juvel ma. 31 des. 13:11

Kjenner meg igjen . Har vært der i seks år snart..Men nå .Endelig har jeg sett lyset! Jeg er fri fra han mentalt og fysisk og det er ikke noe som er bedre!
Dette året blir et nytt et med blanke ark ..og jeg føler meg så lykkelig for tiden! ..Og det beste er at det er uten at noen annen mann er inne i bildet! Jeg er bare lykkelig i meg selv og med de rundt meg !
Jeg merker nå så mye energi han har dratt ut av meg ..Deilig å være kvitt han

Jeg kan sveve!:)

Lykken er et fritt hjerte<3

Lykke til , du kommer dit du også!

(kvinne 44 år fra Nord-Trøndelag) ma. 31 des. 13:16 Privat melding

For meg personlig er forøvrig ufruktbar kjærlighet ikke helt et gangbart begrep. Det blir det først dersom målet med å elske kun er å bli elsket tilbake. Men det å elske kan være en fin greie og gi noe, sånn helt i seg selv bare. Tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym miss ma. 31 des. 13:30

@perle72

Prøver noen ganger å trøste meg med det du skriver men .....kjærlighet skal ikke gjøre vondt. Se denne sangen og tenk over om det kanskje ikke alltid er slik.....

http://www.youtube.com/watch?v=l1zXEfbp8P8

(kvinne 44 år fra Nord-Trøndelag) ma. 31 des. 13:39 Privat melding

Jeg vet veldig godt at det å elske kan gjøre vondt,miss. Min konklusjon er likevel at det er verdt det.

Skjult ID med pseudonym k39 ma. 31 des. 14:23

perle72

ser hva du mener og er forøvrig enig. Det skal mye mot til å våge å elske og at man kan elske noen ubetinget er fin egenskap selv om det er vondt når det ikke gjengives men wow for et rush å kjenne at man lever;)

(kvinne 44 år fra Nord-Trøndelag) ma. 31 des. 14:27 Privat melding

Ja, ikke sant. :)

Skjult ID med pseudonym miss lø. 12 jan. 07:44

Hadde behov for finne tilbake til tråden min.

Etter nyttår, også fordi det var et av mine nyttårsforsett, har jeg ikke tatt kontakt med hekteren min en eneste gang. Men det koster meg ingenting heller.

Føler en fri flyt i forhold til følelsene mine. Har lest mange kloke ord i det siste, på nettet. Kjærligheten kommer til meg uten at jeg skal kjempe for det. Slapp av og la ting skje av seg selv. Resultatet har blitt at jeg har blitt helt uinteressert i ham.

Nå har han skjønt at han holder på å miste draget og har begynt å bli nærmest desperat. Situasjonen oss imellom har snudd 180 grader. Hvilken befriende følelse. Hadde aldri trodd dette ville skje. Det jeg gjør er at jeg tar telefonen når han ringer og prater som om vi var kjempe gode venner, men sier aldri mer jeg er glad i deg og savner deg. Kan vel svare ham hyggelig dersom han sier jeg er glad i deg.

Det som skjer er ikke kjærlighet, men han føler et stort tap at han ikke lenger får bekreftelsen han så sårt trenger. Nå er det om å gjøre for ham å vinne tilbake sin posisjon, han vil føle at han har seiret dersom jeg blir svak igjen. Men dette skjer aldri. Jeg har kommet over ham. I går ble jeg nesten lei av all masingen hans. Han ga seg ikke. Fikk en SMS hvert tiende minutt. Svarte bare med enstavelses ord, ikke på alle en gang. Han ringte også, da bare snakket jeg hyggelig, lo og tøyset.

Føler meg lykkelig. Endelig fri. Han får smake sin egen medisin. Jeg er ikke hevngjerrig, men det er bare sannheten. Jeg føler ikke lenger denne desperate følelsen etter hans bekreftelse. Det er borte for alltid.