Sitter her med et glass rødvin og tenker tilbake den rare,triste og merkligste dagen i mitt liv. 9januar 2012 var dagen jeg fikk beskjed om at jeg hadde kreft i magen. Gikk jo selvfølgelig rett i kjelleren og trodde jeg skulle dø sporenreks, men jeg gjorde jo selvfølgelig ikke det:=) Faktisk så har dette året vært et av mine beste år. Jeg ble opperert og tappet for 8liter væske i magen.Årets raskeste slankekur....Pofff 7kg ned på et døgn...Så var det å vralte rundt på en prekestol noen dager på Radiumhospitalet. Jeg klarte 100m på ca 17min og er stolt innehaver av rekorden. Og så var det på tide med cellegift....hmmm...ikke KOM å si at kvinner kler å være SKALLET!!!!!.Nope.Var sterkt fristet til å velge parykk med langt lyst hår, men tok til fornuft. Så fikk jeg en vill trangtil å reise litt(husk at jeg trodde jeg skulle dø da)så da gjorde jeg unna London,Paris og Budapest på under et halvt år..Og etter det ryddet jeg i kleskapet mitt og kastet alle klær som var litt store. Trodde jo som kreftpasient skulle bli tynn og skranglete, men neida...Det hjelper vel ikke å ligge på sofaen og spise sjokolade som mine gode skjønne venner kjøpte til meg:=))) Og det hjelper vel kanskje ikke å bo over et konditori.. Så da sitter jeg her et år etter. Kreften minsker, men jeg har en slankekur foran meg. SKAL begynne i morgen altsååå:=) Men jeg er LYKKELIG. (og SINGEL)