Alle innlegg Sukkerforum

Kvinner med selvtillitt,skremmer det dere menn?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Miniblomst to. 17 jan. 10:56

Hei dere,

De fleste menn opplevd meg som ei sterk kvinne,vet hva hun vil ha og har høy selvtillitt. Kan det være problemet for meg å finner en kjæreste?

Vil vite hva menn tenke,når det gjelder å blir kjent med ei dame som har litt ben i nesen,direkte i kommunikasjonen og høy sexlyst. Skremmer det dere menn?

Noen personer sier til meg,at jeg kommer ikke til å finne noen....om jeg da ikke blir litt mer "rundt" i kantene, men av erfaring så krante mitt tidliger forhold pågrunn av dårlig kommunikasjon og at jeg "mistet" selvtillitten min.

(mann 29 år fra Akershus) to. 17 jan. 11:00 Privat melding

Tar mye heller en jente med god (sunn) selvtillit enn èn jente som trenger bekreftelse av meg hele tiden.

Det kommer selvfølgelig an på hva du mener med direkte kommunikasjon, men det behøver ikke være negativt det. Høy sexlyst er det vel ingen som blir lei seg over? :p

Kommunikasjon er det viktigste i et forhold, så å kutte ned på kommunikasjon fordi du skal bli "rund" i kantene vil være veldig dumt tror jeg.

Lykke til :)

(mann 47 år fra Oslo) to. 17 jan. 11:13 Privat melding

At ei kvinne har selvtillit, er åpen og direkte i kommunikasjonen, og til og med med høy sexlyst på toppen er da bare positivt!

Det finnes nok noen som blir skremt av det, men er det sånne mannfolk du ville kunnet respektere og leve med uansett?

Nei, jeg tror nok det er en myte at mannfolk flest blir skremt av damer som er selvsikre og vet hva de vil, tror nok faktisk at langt flere vil oppleve det som befriende og bra.

(mann 34 år fra Oslo) to. 17 jan. 11:16 Privat melding

Kort svart: Det skremmer ihertfall ikke meg at hun er eller har det. Ambisjoner, mål, meninger og trygghet er viktig. Ikke noe av dette som burde overskygge kjemien man merker og den er der, det kjenner man bare.

(mann 46 år fra Akershus) to. 17 jan. 11:17 Privat melding

Selvtillit? Ja takk
Ufeilbar? Nei takk

Oppsummerer vad jeg tenker ;)

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 17 jan. 11:30

Nå er jo ikke jeg en mann, da...men jeg svarer litt likevel om det er ok? :-)

Jeg har tilgode å høre at selvtillit er avskrekkende. Kommer kanskje mer an på hva personen har stor selvtillit PÅ, og hvordan dette kommer til syne. Stor selvtillit på ulike områder kan fint kombineres med ydmykhet, vilje til læring og en imøtekommende, raus atferd.

"Noen personer sier til meg,at jeg kommer ikke til å finne noen....om jeg da ikke blir litt mer "rundt" i kantene, men av erfaring så krante mitt tidliger forhold pågrunn av dårlig kommunikasjon og at jeg "mistet" selvtillitten min."

@Miniblomst
Hva tenker du selv om å bli mer "rund i kantene", og at du får tilbakemelding om dette? Hvilken verdi har tilbakemeldingene? (Hvem sier dette, og hvor mye betydning legger du i det?)
Og hvordan henger dette sammen med dårlig kommunikasjon og tap av selvtillit?
:-)

Skjult ID med pseudonym Miniblomst to. 17 jan. 12:30

@TuckerMax

Har god selvtillit som styrke meg til den personen jeg er i dag. Det med høy sexlyst, er ikke alltid positiv. Har truffet på noen som sier at de ikke kan "holder følge" med meg hehe. Da tok jeg det sånn,at den personen passe ikke spesielt bra sammen med meg :)

@Tenker1914

Fint å lese at du synes kombinasjonen er positiv. Men du har rett i at jeg ikke vil ha en mann som ikke takle å være sammen med meg, for jeg kan være litt for direkte,ikke på en bitchy måte...men sier det som er sant, og ikke alle som takler sannheten.
Jeg vil ha en mann som vet hva han vil, en som er seg selv sammen med meg og som kan være den sterke personen i forholdet når det trengs.

@HanDuVilHa

Godt å vite at det ikke er negativ å har litt ben i nesen,når det er kjemi i bilde :)

@Exil

Positiv å lese at du synes det er bra med kvinner med selvtillit. Men feilfri, det er vel ingen,verken mann eller damer :) Vi er mennesker, vi er født for å gjøre feiltakelser...sånn at vi lære av det.

@Tingeling

Bare positiv det at du svare,selvom du er ei dame :)

Jeg har høy selvtillit,men er ikke bitch. Jeg er sosial,snill,omtenksom,smilende,respektere andre og positiv.
Det der med å være rundt i kantene,har jeg fått hørt av venninner. De mener at jeg er for direkte i kommunikasjonen av og til. Men hvorfor en en liksom går rundt grøten og misforstår...? Når det er så mye lettere å sier ting sånn som det er.
Mye av grunnen er vel at jeg hadde et forhold til en,som herske mer eller mindre over meg i mange år. Og det den personen gjorde var å viske bort mitt selvbilde og selvtillit. Jeg fikk ikke si mine meninger eller tanker. Med dårlig selvbilde og selvtillit,så blir kommunikasjonen også dårlig. Og jeg gikk rett og slett i fra den personen, selvom det var mye smerte å rivløse seg fra en som jeg trodde var alt for meg, men jeg overlevde og startet livet på nytt.

Nå 3 år senere,så har jeg opparbeide meg selv og har fått meg selv tilbake. Jeg er mer bevist på hvem jeg skal slippe inn i mitt liv. Og selvbilde og selvtillitten er på topp. Tingen er at jeg oppleve at menn blir "skremt" av mitt nye jeg.

Jeg er ikke redd for å gi beskjed, for eksempel om det er noen som kommer med dumme kommentare til meg eller de jeg er sammen med.

Skjult ID med pseudonym storlav to. 17 jan. 12:54

Ikke finn på å forandre deg Minibloms, seriøst da hadde jeg blitt skuffa!!!! ;)

Men en ting skal jeg skyte inn, jeg har møtt flere kvinner som sier de er som du sier, og jeg digger de for jeg er sånt selv. Men hvis man har f.eks. den negative siden av å være sta, og kanskje være vandt til å få det som du vil *kremt* bortskjemt *kremt*, så blir de positive egenskapene du nevner fort negative. F.eks så tror de at de aldri tar feil, lar deg ikke fullføre en setning, eller min "favoritt", stille meg et spørsmål men avbryte meg med en gang jeg begynner å svare xD

Men vil du seriøst ha en kjæreste, er det det du ser her etter? Hadde en litt annen inntrykk skjønner du! :P

Skjult ID med pseudonym BadBoy to. 17 jan. 13:02

De aller værste er de som både er selvsikre, for mye selvtillit og ditto utadvente.
Ute med en slik og de er overalt med "hvemsomhelst" og har ikke såpass teft at fokuset bør være på sin partner
Dette gjelder begge kjønn
Skjerp dere sier jeg bare

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 17 jan. 13:29

*Interessant oppfordring fra en...eh....Badboy?;-)*

(mann 46 år fra Akershus) to. 17 jan. 13:32 Privat melding

@storlav, akkurat det jeg mener. Men jeg stekte pannekaker til en syk datter så jeg bare kalte det ufeilbar :)

Men personer som har selvtillit på den måten som du beskriver blir fort ufordraglige, det klarer vi oss foruten trur jeg :).

Skjult ID to. 17 jan. 13:40

Du må ikke forandre deg. Jeg er slik som deg, men samme som Tingeling sa, har vært i et forhold hvor selvtilliten min begynte å skrante, og da gikk det for alvor i dass med forholdet også. Det er nok av menn som tiltrekkes av kvinner som har en direkte kommunikasjon og stor selvtillit.

Men som Exil sa, selvtillit men også selvinnsikt...(tror han brukte et annet ord)

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 17 jan. 13:49

*@skjultID: Jeg siterte Miniblomst i mitt innlegg ref. tap av selvtillit og forhold i dass. :-))*

Men...jeg lurer på...
Dersom det nå ER slik at endel kvinner opplever å "skremme" menn med sin direkte væremåte, kommunikasjon og sine sterke meninger. Hvordan kan disse egenskapene ivaretas OG formidles UTEN å "skremme"?
*DET er vel trikset...eller? Ta ansvar for egen kommunikasjon og atferd? ;-))*

(mann 32 år fra Akershus) to. 17 jan. 13:51 Privat melding

@ts
Jeg ser for meg at det går greit så lenge begge er enige i det meste. Når det blir uenigheter er du sikkert veldig lite imøtekommende, og da blir det frustrerende å leve med deg hvis man ofte er uenige.

Så da er det flere muligheter:
-Bli mer åpen og fleksibel
-Finn en tøffel som ikke har egne meninger
-Finn en som nesten alltid er enig med deg

Bare gjetting fra min side så klart, basert på det du har skrevet.

Skjult ID med pseudonym Koraboros to. 17 jan. 13:55

For å presisere: "mer åpen og fleksibel" betyr ikke at du bare sier ja selv om du er uenig, det betyr at du tar deg tid til å høre på andres synspunkter, argumentere saklig og behersket, og er åpen for å endre mening når du blir presentert med nye synspunkter og ny informasjon.

Skjult ID to. 17 jan. 14:02

@ Tingeling, sorry, jeg tar meg ikke alltid tid nok til å lese skikkelig... typisk feil med stor selvtillit ;) (Hører ikke alltid godt nok etter, som Koraboros over her nevner)

Skjult ID med pseudonym K to. 17 jan. 14:43

Miniblomst, Jeg syns det bare er veldig positivt med en jente med bein i nesa, men som også kan være myk hvis du skjønner. Syns det er sjarmerende med jenter som er litt allsidig. Kommunikasjon er alfaomega i et forhold! Viktig for meg er at en jente har selvtillit, og da sier jeg ikke overlegen selvtillit der hun er over the top, men hun er fornøyd med den hun selv er og har ambisjoner. Jeg er en gutt med ambisjoner og jeg syns det er godt med en jente som er veldig lik meg der. En som tenker på nåtiden, men også fremtiden :)

Skjult ID med pseudonym K to. 17 jan. 14:50

Tror ikke helt jeg er gutten din nei, men i slutten av 20 årene!

Skjult ID med pseudonym Miniblomst to. 17 jan. 14:52

@iKommode1

Kan du forklare nærmere på: -tror du det kan ha sammenheng med at du kanskje oppleves som en dame som mange menn ikke GIDDER med, UTEN at dette med selvtillit og styrke er årsaken?

Hva mener du med det?

@Koraboros: En tøffel og en som er alltid enig, nei takk. Jeg trenger en mann som er tålmodig,kjærlig,snill, høy sexlyst og omsorgsfull. En ekte mannemann,men som også tørr å være myk til tider.

Jeg kan vel være litt enig i det,at jeg like å få viljen min. Men hvem som ikke gjør det da,både mann og damer. Det betyr ikke at jeg kan inngå kompromisser og blir enig. Nøkkelen er å kommunisere riktig, og om det går skjeiv....så ta litt pause,og diskutere igjen når begge er rolig. Men litt make up sex er jo ikke å forakte hehe :)

@Storlav, tro meg, jeg VIL ha kjæreste :) singel i 3 år....så kanskje på tide :)

Skjult ID med pseudonym mann35 to. 17 jan. 15:49

Selvtillit er en ting. Alle piggene ute eller en "maskulin" oppførsel er en annen. Jenter sier gjerne at de vil ha en Mann, og i det ligger det vel blant annet at de synes det holder med en kvinne i forholdet - dem selv. Altså ønsker de ikke en myk, feminin, usikker eller utrygg mann med humørsvingninger, fordi de har mer enn nok med sine egne svakheter og sine egne humørsvingninger. De er vannet som følelsesmessig i perioder kan virvle rundt, mannen er klippen de ønsker å kunne stole på og støtte seg på når det skjer, sort of speak. Menn vil på sin side gjerne ha en Kvinne. En som utfyller dem, ikke en som er lik dem selv. De ønsker en som er myk og følsom og empatisk, og selvsagt helst også selvsikker, men ikke en som er like maskulin og cocky i oppførselen som de selv er (eller i det minste gjerne skulle ha vært).

Skjult ID med pseudonym lusa to. 17 jan. 16:01

Underholdende å se hvilke stikkord som knyttes til kjønnene her

Mann: "klippe", stole på, støtte seg på
Kvinne: "virvle rundt", usikker, utrygg, svakheter, humørsvingninger.

Veldig 60-talls gammelromantisk bilde.

Kjenner meg forøvrig sjelden igjen i fremstillingene av hvordan kvinner er og hva kvinner ønsker slik de fremstilles her inne. Overraskende? Nei, ikke akkurat.

Skjult ID med pseudonym Adapter to. 17 jan. 16:06

Nei.

Skjult ID med pseudonym mann35 to. 17 jan. 16:15

Lusa

Det kan så være at det er "gammeldags" og ikke så kjønnspolitisk korrekt å si slikt i dag, men jeg tror nå får min del at det stemmer ganske bra fortsatt. Vi mennesker er ikke et resultat av de siste 50 årenes kjønnskamp og kvinnefrigjøring, vi er i langt større grad et resultat av de 50 000 årene som var før det. Eller enda lenger tilbake. Men hver sin mening. Du har din, jeg har min.

Men hvilken kvinne er det som ikke vil ha en mann som er trygg på seg selv, til å stole på, selvsikker, sterk og som er der for henne når hun har det vanskelig, enten det bare gjelder forståelse for humøret hennes når hun har pms, kroppen hennes er full av hormoner under graviditet, eller noe mye verre har skjedd? Og hvilken kvinner er det som ikke har usikkerheter, svakheter de innerst inne ofte er altfor godt klar over selv og som ikke tidvis kan ha store humørsvingninger? Noen sikkert, men ikke veldig mange tror jeg. Det er nok en grunn til at kvinner for eksempel er langt oftere utsatt for angst og depresjoner enn menn.

At du synes en allegori er komisk får være din sak.

(mann 32 år fra Akershus) to. 17 jan. 16:21 Privat melding

@lusa
Det er greit at du ikke vil være feminin og ikke vil ha en maskulin mann, men det er mange som følger mønsteret kjønnsrollene definerer. Det er derfor vi er her, er det ikke? For å finne noen som passer for oss?

Skjult ID med pseudonym The One to. 17 jan. 16:55

Noen ganger så forveksles det med å være selvsikker med å være bitchy, kverrulerende og brautende. Det er som oftest ikke så sjarmerende. Detter gkelder sikkert motsatt for menn også (eller ganske usannsynlig egentlig).

@lusa

Du aner ikke hvor mange profiler det er her inne som søker etter en mann som er nettopp en "klippe", stole på, støtte seg på"

Og vi alle vet jo at damer er usikre høner som virvler rundt med noen syke humørsvingninger

Så jeg syns stikkordene dine er perfekte jeg!

Skjult ID to. 17 jan. 17:00

Jeg er med lusa. Og mot de som absolutt skal definere maskulin/feminin uten annet enn at hun helst skal ha skjørt og han har bredere skuldre enn henne. For meg er det noe med hvordan han fører seg, snakker, takler problemer og konflikter, er romantisk som gjør han 'maskulin'. Håper at menn definerer 'feminin' bredere enn 'kort skjørt og fine legger'.

Skjult ID med pseudonym Lady to. 17 jan. 17:07

Hvis noen forveksler selvtillit med å være bitchy har vedkommende misforstått.

Jeg tror at mange menn har lettere å forholde seg til selvsikre damer med klar tale fremfor damer som
trenger "krykker/støttekontakt" for å klare seg i hverdagen. Krykker er nok mere til belastning en glede på lang sikt.
Happy hunting:)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 17 jan. 17:15

@ The one
Kjenner jeg liker deg bedre og bedre.... mindre silkehansker og mindre smilefjes - uten dermed å bli slem. Virker bare tydeligere og faktisk mer selvsikker. Hehe.

Støtter Kommoden i at når kvinner skal fortelle om hvor sterke de er, virker det ofte lite sjarmerende og ofte får det motsatt effekt - hun framstår mer usikker ved å skulle selge seg inn som sterk (enten det er noe i det eller ikke).

Skjult ID med pseudonym The One to. 17 jan. 17:17

@Lady

Det er nok noen som ikke helt ser forskjellen. Vet om flere damer som påstår at menn ikke tåler selvsikre damer med ben i nesen, men ikke helt har sett at det ikke er det menn skygger banen for!

Skjult ID med pseudonym -Bene- to. 17 jan. 17:19

Tenker det er stor forskjell på å ha selvtillitt og å være arrogant. Mange sliter med å skille de to slik at de framstår som arrogant selv om de ikke er det når man skraper på overflaten. Men igjen: få gidder kanskje å skrape når de har det førsteinntrykket.

Skjult ID med pseudonym Garth to. 17 jan. 17:34

Du er ikke en kvinne og om du hadde vært en kvinne med høy selvtilitt ville du ha mestret språket ditt.

Dessuten er det en myte at sterke kvinner skremmer menn, det er en viktig myte som gir spalteplass til de pseudo-unike vampusbloggere, feminister og liksomliksom-radikale som kan late som at de tror at Tatcher skremte menn osv.
Nei, det skremmer ikke menn.

Skjult ID med pseudonym The One to. 17 jan. 17:37

(Skjult ID med pseudonym Lilleulv) - to. 17 jan. 17:15

Hehe, sikker på at jeg ikke er bitchy altså!

(mann 47 år fra Oslo) to. 17 jan. 18:02 Privat melding

Dette er den type debatt jeg nøler med å hive meg inn i egentlig, men... Here goes nothing!

Denne gangen, til en avveksling, er jeg enig med Lusa.

@koraboros

Lusa sa da hverken at hun ikke vil være feminin eller at hun ikke ville ha en maskulin mann, men hun stilte spørsmål med de stereotype måtene menn og kvinner fremstilles i lys av, og det er noe annet.

@mann35

Jeg ser du fremstiller det å være mann som å være trygg, selvsikker, cocky osv, og kvinner beskriver du med svakheter, humørsvingninger, PMS... Jeg forstår at Lusa reagerer nå...

Jeg er mann, maskulin, trygg på meg selv, har "maskuline" hobbyer og liker absolutt å føle meg som en Mann i enkelte viktige deler av samlivet, if you get my drift...

Jeg vil ha ei kvinne, og hun skal gjerne være feminin, men jeg setter stor pris på at hun har både selvtillit og følelsesmessig stabilitet, og det gjør henne absolut ikke mindre feminin i mine øyne. Jeg trenger ikke ei som må ha meg som krykke i livet, det er da flott om hun også står på egne ben... Om hun har driv og initiativ og sine meningers mot gjør det henne heller ikke mindre feminin. Om hun kan være med i båt uten å være redd forå få tjære og linolje på seg og ta i et tak når vi heiser seil så er det også kjempebra og drar ikke ned....

Ja, det er mange som vil ha en partner som passer de steroetypiene som nevnes her. Helt ok det. Men, jeg har jo gått gjennom en rekke kvinners profiler her, og flere gir utrykk for at de vil ha en Mann med stor M... Når jeg har kontakt med dem spør jeg hva de legger i det, og da er svarene svært forskjellige og noe helt annet enn det som mann35 og koraboro beskriver som maskulint. Noen skriver det fordi de vil ha en som er hard i klypa på soverommet og tør å ta ordentlig i dem, noen kommer tilbake med meldng om at det betyr å være ærlig og ikke utro, andre vil ha en som er fjellgeit og turmenneske... Definisjonene varierer vilt! Det vi tiltrekkes av og vil ha og det vi legger i begrepene feminint og maskulint har vi så forskjellige ideer om at selv om vi bruker de samme ordene så er det ikke sikkert at vi snakker om det samme (Og jeg snakker nå ikke om et skille mellom kvinner og menn men et skille mellom individer).

Så, jeg kan både bytte bleie og skyte med pistol, og føler meg like mye som mann når jeg gjør begge deler... :-)

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) to. 17 jan. 18:07 Privat melding

Jeg er også veldig sterk, har meningers mot, og har mang en gang stått helt alene mens det har stormet som verst rundt meg. Uten at det "koster" meg mer enn at jeg bare blir enda mer trygg og sikker på meg selv :)

Men jeg er også svært usikker og sårbar på mange ting. Og jeg kan fort bli enda mer usikker og sårbar dersom omstendighetene ligger til rette for det og jeg mister fotfestet.

Jeg har også høy sexlyst. Men kun dersom fyren tenner meg mentalt. For selv om utseendet også selvfølgelig har litt å si (ingen tenner på alle), så er det personligheten som betyr mest for meg også på slike ting.

Men jeg er også veldig glad i nærhet og varme, armkrok, berøring, osv. Og visner fort hen dersom fyren ikke er glad i masse kos og nærhet også.

Så jeg tenker at man ikke nødvendigvis trenger å være "ensidig" selv om man er en sterk og selvstendig kvinne som står opp for sine meninger og som ofte sier ting i klartekst.
Men jeg vet jo selv at jeg har "skremt bort" enkelte karer gjennom livet fordi de kun fikk se den sterke siden av meg. Uten at det egentlig gjør noe, for jeg må jo ha en mann som kan klare å leve med alle mine sider. Både de "sterke" og de "svake" er jo en del av meg og hvordan jeg er sammensatt uansett :)

Og jeg vil jo ha en fyr som også er sammensatt, for ingen er sterke på alt her i livet. Og det å leve sammen med noen handler jo også om å støtte og være der for hverandre gjennom alt som både er godt og alt som er vanskelig. Enten det er den ene eller den andre som trenger støtte og oppmuntring, så vil det jo uansett føles godt å gi eller få når man er i et godt og trygt forhold.

(mann 36 år fra Oslo) to. 17 jan. 18:14 Privat melding

Jeg synes det er sexy med en selvsikker kvinne, men så er jeg veldig selvsikker selv. Kanskje personligheten til mannen har noe å si for preferansen hva gjelder kvinnens personlighet.

Nå skal det sies at langt ifra alle som kaller seg selv for selvsikker vet hva det innebærer å være selvsikker. Det å hyle og skrike hver gang man ikke får viljen sin, er ikke å ha bein i nesa eller å være selvsikker. Det å innrømme at man tar feil og er ydmyk nok til å beklage når man tar feil, det er å være selvsikker. Det å være overlegen er ikke å være selvsikker, det er en forsvarsmekanisme for en person som er usikker på seg selv. Det å smile og være hyggelig mot sine medmennesker, det er å være selvsikker. Nå kjenner jeg ikke deg, men om du virkelig er selvsikker, så er det veldig attraktivt for menn flest.

Skjult ID med pseudonym Z to. 17 jan. 18:20

The One - var ikke du den føste jeg møtte fra sukker mon tro? Jeg tror det. Og jeg kan signere på at du er mange flotte, rare og herlige ting - men akkurat usikker er ikke merkelappen jeg ville sette på deg. Heller ikke bitchy! :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 17 jan. 18:23

Hvorfor tror vi stadig at vi har skremt bort menn ved å enten være sånn eller sånn? Nå tenker jeg bare høyt. Sier menn om seg selv noen gang at de har skremt bort en dame? Nei. Tror ikke det. Da er historien: Jeg ble nok litt ivrig og det taklet hun ikke, og da ble hun redd og stakk.

Har jeg skremt bort noen menn? Vet ikke. I så fall er sjansen for at det var fordi jeg var for svak like stor som at jeg var for sterk. Kanskje var det at jeg aldri pyntet meg, kanskje jeg aldri støvsuget? Kanskje det var noe helt annet som var årsaken, og så innbiller jeg meg at det var fordi jeg var for sterk? En mann ville aldri si Du er for sterk for meg. Du er for bra for meg, har jeg hørt. Men det er sludder og pølsevev. Vi må huske at det alltid er vår egen tolkning som legges til grunn. Jeg tror det å være sterk på en trygg, ydmyk og rolig måte aldri kan bli negativt.

(mann 47 år fra Oslo) to. 17 jan. 18:26 Privat melding

Jeg synes dere har mye fornuftig å si @Minney og @superkis.

Og, dette med høy sexlyst som både Miniblomst og Minney nevner... I lys av spørsmålet om maskulinitet og femininitet... Mange definerer jo pågåenhet som en maskulin egenska og sånn sett kan man jo si at seksuell pågåenhet er en maskulin egenskap, men jeg tviler på at det er en god beskrivelse. Ikke minst: Jeg føler meg aldri så til de grader som en Mann med stor M som når jeg føler meg begjært av den jeg er sammen med! Da begjærer hun jo meg som mann, og det er få ting som kan så til de grader understreke det.

Skjult ID med pseudonym The One to. 17 jan. 18:29

Hei Z :-)

Da må jeg spørre deg om noe. Kan, eller mer riktig, går for høy selvsikkerhet over i arroganse?

Skjult ID med pseudonym Jada to. 17 jan. 18:34

Sitat

"Noen personer sier til meg,at jeg kommer ikke til å finne noen....om jeg da ikke blir litt mer "rundt" i kantene"

Du minner meg om ei sukker-ex jeg traff her inne for nøyaktg 4 år siden, og hang med et års tid.. hun er fra mellomøsten så det forsterker kanskje inntrykket men hun bar på litt tung ballast og hadde av den grunn konstant behov for selvbekreftelse og det meste skulle være på hennes premisser så hun forble lugn.

Imotsatt fall var 101 ute som i veslefrikk med fela..skikkelig månelyst hva nedsetende tale og kritikk angikk. joda... greit nok med ballast og vise verden hvem som bestemmer men det er nok grenser for hva normale dødelige fyrer kan ta imot også vet du.. så rett selvinnsikt er kanskje ikke så dumt iblant !!..

Et bittelite råd til sist Ts:

Det hører med til historien at hun jevnlig tar kontakt og liker at jeg er litt gentle iblant men jeg går ikke tilbake til sjeler med for selvsentrert adferd, hun har etter 3 år ennå ikke funnet noen erstater hun kan slå seg til ro med..

Litt tragisk !!

Skjult ID med pseudonym Z to. 17 jan. 18:35

Mitt svar, The One: Nei.

Men noen ganger vil du møte mennesker som ikke interesserer deg, og som du kanskje derfor ikke vil bruke tid sammen med. At disse personene da velger å sette arrogansemerklapp på en, er en konsekvens man må tåle.

Arroganse går gjerne hånd i hånd med en viss sjenanse noen ganger også. Man har super selvtillit på en del ting, noe som signaliserer at man er trygg. Men så kan man komme i en situasjon man er ukonfortabel med, og usikkerheten kommer. At man da "verner seg" litt og dermed blir oppfattet som arrogant, er ganske normalt.

Videre: Det går ikke an å ha for høy selvsikkerhet. Det går an å ha en ytre fasade som er bygget som selvsikkerhet, men selvfølelsen og stabiliteten rundt den ser jeg ikke kan bli for stor. De som er "too large for this world" har ikke det jeg se på som selvtillit.

Var det svar på spørsmålet ditt? :-)

Skjult ID med pseudonym Atreju73 to. 17 jan. 18:52

hehe!

Jeg likte klippe vs virvlende vann allegorien! Det er jo et velkjent faktum at vann er mer bestandig enn stein. Gitt nok tid vil enhver klippe knuses til sand og fraktes bort i det virvlende vannet!

;-p

Ellers hører jeg til gruppen som lar seg skremme av selvsikre seksuelt pågående kvinner. Jeg er nok et dårlig eksempel siden jeg blir skremt av alle kvinner uansett, men altså spesielt denne typen.

Jeg har litt vanskelig for å forklare hvorfor. Det er bare slik at dersom ikke jeg får sette tempoet, så vil jeg kort og godt ikke...

Skjult ID med pseudonym The One to. 17 jan. 18:54

@Z

Ja, det var DITT svar :-). Mye fornuftig der, men som vanlig er jeg jo ikke helt enig med deg. Jeg mener at man kan med for høy selvtillitt overvurdere sine egne evner og da går det også over i arroganse, selv om den ikke alltid er bevisst.

Skjult ID med pseudonym Z to. 17 jan. 18:59

Ler......vi er selvsagt ikke enig, og det forventer jeg heller aldri lenger med meg og deg, The One :-)

....overvurdere sine egne evner sier du. For meg handler ikke genuin selvtillit om evner i det hele tatt.
For meg handler selvtillit om integritet, ikke om kvalifikasjoner. Men dette skjønte du vel at jeg mente!

Men selvsagt kan man overvurdere sine kvalifikasjoner. Bl.a. derfor folk mister jobben eller går konkurs...

Skjult ID med pseudonym date to. 17 jan. 19:11

Hei, Miniblomst.

Min tanke er at du har trukket din egen konklusjon når det gjelder selvtilliten din. At du tror at det er den som skremmer vekk menn, men at det egentlig er noe annet som skremmer dem vekk.

Jeg har vært på date med en jente som beskriver seg selv akkurat som du gjør.
En flott, sjarmerende og attraktiv jente. Veldig seksuelt vesen og med høy sexlyst. Velutdannet og intelligent. Samtidig tilsynelatende full av selvtillit - ihvertfall på det seksuelle plan.

Så hva var det som skremte meg? Kanskje vanskelig å sette fingeren på, men et par turn-off var tilstede:
- Hun var svært sjalu av seg, og spurte meg ut om venninnene mine veldig veldig tidlig - før vi ble ordentlig kjent. Helt uskyldige venninner, som jeg for eksempel har hatt som kolleger eller som er venninner av søsteren min. Og som jeg kanskje ikke har sett på årevis. Da mener jeg ikke bare generelle spørsmål, men hun hadde lett seg frem til dem og spurte spørsmål om hver enkelt av dem - på en måte som jeg opplevde som en konfrontasjon. Hun opplevde det kanskje annerledes. Men kanskje var ikke selvtilliten så høy likevel?
- Hun var veldig krevende hva gjaldt kommunikasjon. Forventet flere telefoner og meldinger allerede dagen etter at vi hadde truffet hverandre, og konkluderte med at jeg var uinteressert bare fordi jeg ikke tok kontakt på noen dager.
- Selv om det var supert at hun hadde høy sexlyst, ønsket jeg at det skulle være noe annet der. At ikke det var sånn at hver gang vi møttes var et kappløp for å ha sex. Kanskje burde det være noen felles interesser i bunn? Menn som har nådd en viss alder - ihvertfall noen av oss - og forsåvidt er klar for å finne en kjæreste, begynner lett å tenke på hvordan hverdagen blir med denne personen. Vi vil gjerne hoppe til sengs, absolutt, men om vi ser for oss at partneren ikke har egne interesser, ei heller felles interesser, men bare er fokusert på å ha sex og går rundt å venter på dette hele dagen, vel, da er det litt skremmende.

Men ville jeg truffet henne igjen? Absolutt. Men i utgangspunktet bare som en venn, på grunn av sjalusien hennes. Og også siden jeg er en travel mann som ikke kan ta meg tid til å treffes så ofte som hun forventet. Jobber for mye til det, og har også andre interesser. Ville jeg takket ja til sex med henne? Jeg hadde sikkert hatt problemer med å si nei, men hadde prøvd i det lengste å la være for å ikke komme i en situasjon som sårer henne. Enda så kåt jeg måtte være på den flotte kroppen henn

Skjult ID med pseudonym Jada to. 17 jan. 19:18

(Skjult ID - to. 17 jan. 19:11

En stor applaus for relevant veiledning og informasjon til slike som Ts..., som tatt fra læreboka og relevant erfaring for oss som har litt ballast.. Meget Bra !!

Skjult ID med pseudonym Minney to. 17 jan. 19:22

@ Atreju73

Mange kvinner kan jo være selvsikre og ha høy sexlyst uten å være pågående av den grunn :)

Jeg er vel mest selvsikker på helt andre ting enn å kle meg naken.
For selv om sexlysten er stor med rett mann, så er ikke veien dit nødvendigvis veldig kjapp eller pågående.
Og dette med at tempoet må være riktig på veien dit, tenker jeg at må passe inn for begge parter. For er man ikke på bølgelengde og den ene pusher mer enn den andre, så ser jeg godt at det kan være nok til å miste lysten helt og at man bare kutter alt sammen.

Skjult ID med pseudonym Kjeppen to. 17 jan. 20:09

Godt skrevet Atreju.
Jeg tror svært mange menn føler det akkurat slik du skriver det. Jeg er passert 40 med god margin og opplever som mange andre menn at det er ikke like viktig å være jeger som i yngre dager og det slår jo rett ut i statistikken. For meg er hus, bedrift og det å sikre velstanden for meg og familendet det vktigste. Kvinner i min alder opplever i mange tilfeller endelig å finne knappen seksuellt og ønsker de seg en jevnaldrende partner så blir det jo nesten antiklimaks med traurige meg som partner spesiellt hvis de skal styre alt og alle. Jeg føler det fullstendig uinterssant å være bytte kontra jeger og jeg tenner rett og slett ikke på den situasjonen og at kvinner selv ikke skjønner dette og fortsetter å overstyre gjør hele greia trist. Resultatet er jo selvfølgelig skjæring og tenners gnissel. I likestillingens navn så er nettopp likeverdig tenning blitt ofret på alteret til selvbevisste kvinner som helt har glemt hva som tenner en mann. De finner selvsagt noen nikedukker å leke med men er det noe lignende tråder her på forumet har omtalt så er det at kvinner savner nettopp det å få være det svake kjønn i armene på den store sterke mannen de elsker. For noen seksuellt frigjorte og aktive kvinner er i mange tilfeller én viril mann heller ikke nok, og sier de noe annet så snakker de mot bedre vitende event med dobbelt tunge.

(mann 47 år fra Oslo) to. 17 jan. 20:17 Privat melding

@kjeppen

Jeg liker godt å bli begjært av en kvinne, det får meg til å føle meg som en Mann, som jeg har skrevet tidligere. Mener du å kalle meg og andre som opplever det sånn for "nikkedukke"?

Det jeg skriver betyr jo heller ikke at de ikke vil få føle seg som "det svake kjønn" imine armer... Det er ingen motsetning der.

(mann 47 år fra Oslo) to. 17 jan. 20:26 Privat melding

Og... Kjeppen... At man har passert 40 er da ingen grunn til at det skal være traurig på soverommet? Er det det er det nok andre grunner, det du skriver om hva du tenner på f.eks, tror ikke du skal blande alder inni det....

Skjult ID med pseudonym Kjeppen to. 17 jan. 20:41

Tenker.

Jeg har stor respekt for dine innlegg her men nå presiserte jeg meg feil eller du misforsto mine formuleringer. Jeg elsker også å bli begjært av en kvinne men slik jeg har lært dette, starter en begjæring fra en kvinne med blikk og blunk, hvor så jeg som mann er vant med å starte en oppvartning av kvinnen som fører frem til i noen tilfeller en dans eller andre tilfeller av aktiviteter.

Det som jeg prøvde å få frem var at mye av det jeg som mann tidligere skulle initiere og fremføre er nå overtatt av kvinnen og det var dette jeg prøvde å kommentere og bifalle til Atreju med. Han sa han ikke tente på å bli sjekket opp og ikke selv å få styre nettopp sjekke seansen selv.

Nikkedukker er menn som har inntatt en rolle hvor de, for å få sjans på markedet, inntar en submissig rolle som i praksis underkaster seg denne nye kvinnens oppførstel og avviker fulstendig fra den rollen som jeger noe mannen tradisjonellt hadde før. Disse nikkedukkene kan godt sammenlignes med mindre hannkjønn målt i størrelse ute i dyreverdenen som får parre seg med tispa når de to største oksene er opptatt med å sloss seg i mellom. Sånn sett er det ikke dumt å innta en rolle som bifaller denne nye kvinnens oppførsel hvis man kan forsake egne instinkter og ønsker seg et resultat uansett.

Det er bare enkelt forklart et problem for meg hvor kvinnen har inntatt rollen som jeger og vi menn som jegerens bytte. Jeg er gammel nok til å huske kvinnefrigjøringen på sytti og åttitallet og er det noen som var musejegere over alle andre musejegere på den tiden var det de menn som gikk sammen med kvinnene i tog og ropte på likestilling og utad la seg helt flate for kvinnene men som samtidig fikk forsyne seg grovt på festen senere på kvelden. Dette er det jeg kaller nikkedukker.

Jeg misliker bare denne rollen hvor jeg må forsake egne medfødte gener,. Kall meg gjerne mistilpasset for det er det jeg føler meg i en slik situasjon. Hvor og hvordan du føler deg best hjemme får du redegjøre for selv hvis du ønsker.

Skjult ID med pseudonym Gunder to. 17 jan. 21:51

Å vere vanskeleg er ikkje det same som å ha god selvillitt. Å vere medgjærlig er ein veldig god eigenskap. Å kalle det dårleg selvillitt blir dumt.

Eg vil ha ei hendgiven jente som liker seg sjølv.

Alle trenger eller har lyst på annerkjennelse frå andre mennesker, spesielt ein romantisk partner. Liksom-uavhengige folk er det verste som finst.

Skjult ID med pseudonym lusa to. 17 jan. 21:54

@dere som hadde noe å si
Jeg prøvde ikke å komme med en forklaring på hvordan kvinner er, ei hvordan jeg er eller hvordan jeg ser på menn. Det var en ren observasjon, og en bemerkning. Jeg vet vel bedre enn å dele mine meninger med dere ;)

Skjult ID med pseudonym Ellan to. 17 jan. 22:14

Hm...jeg får vel heller assosiasjoner til lavt sevbilde og selvtillit når jeg leser dette. En selvsikker person, forbinder jeg med såkalt indre trygghet, der blant annet evnen til å være rund i kantene (i motsetning til firkantet) er et kjennetegn. Er man trygg på seg selv, "tåler" man mer av omverden også, uten behovet for alltid ha siste ordet, si sin mening, fronte seg selv

Skjult ID med pseudonym Lowry to. 17 jan. 23:21

@Kjeppen, ikke nikkedukker, taktikere, nå for tiden må en inn i partipolitikken :-)

Skjult ID med pseudonym Kjeppen to. 17 jan. 23:50

Right. :)

Skjult ID med pseudonym -m- lø. 19 jan. 00:07

la menn være menn, står da mere respekt av en mann som heller tør å si nei takk enn en som lusker i buskene og mesker seg med left overs? :P

Ts
Jeg syns du skal være deg selv jeg, ditt virkelige jeg. Med erfaringer blir man sterkere på å være seg selv og trives i seg selv. Når du trives med deg selv og føler deg fri til å være nettop deg , da tror jeg og man møter de menneskene man virkelig skal ha i livet sitt :)

Skjult ID med pseudonym Jay sø. 20 jan. 11:46

Har opplevd jenter som er så bevisst på egen selvtillit, at de nok dessverre har misforstått og glemt at selvinnsikt nok tengs i gode doser også.

(kvinne 49 år fra Akershus) sø. 20 jan. 13:50 Privat melding

Hei!
Jeg har akkurat samme erfaring som deg, og JA jeg tror det skremmer mange, men ikke alle. Det er siste type vi må prøve å finne:-) Lykke til, fra meg som har prøvd i 4 år!!

Skjult ID med pseudonym Dr Hitch ma. 21 jan. 19:37

Hei Miniblomst!

Selvtillitt er bra for å vise at du er en person som har dine egne meninger, vet hva du vil i livet og gjerne er en sosial og oppegående person.
Men en gutt vil ikke ha en jente som gir sterkt utrrykk for at hun har det, snakker mye om seg selv og gir uttrykk for at hun er flink til det meste. Dette skinner fort litt gjennom og har da vedkommende det virkelig så bra som det kommer frem?
Ingen er feilfrie og hverdagslivet er en kjedelig greie noen ganger. Rekker man feks å trene 3 ganger i uken så er dette mer enn bra nok og man i alle fall prøver å leve et relativt fornuftig liv, og samtidig være heldig og ha gode venner rundt seg, og vil med dette tror jeg også kunne bli en selvsikker person pga gode faktorer i livet.
Selvtillitt er noe man kan bygge opp over tid...tror de fleste mennesker har en egen evne til å skryte litt mer enn det som er fakta da vi alle liker å få komplimenter og oppmerksomhet ikke sant? ;)
Er man en person som er selvsikker, trygg på seg selv og samtidig gir mye av seg selv uten å skryte for mye osv vil få bra kred og folk rundt deg vil merke dette og tiltrekkes deg helt naturlig.
Og skal man møte noen, gå på dater osv så er det jo alltid bra og si hva man ønsker og hvilke tanker man har men at man må gi alle nye kjennskap litt tid for å se om ting fungerer :)

Mulig jeg snakker litt generelt rundt teamet her men tenkte jeg ville få ned noen tanker jeg hadde bare.
Får jeg spørre deg hvilken alder du er forresten? Selv er jeg 35 og føler jeg er i en flott alder selv om jeg ikke ser på meg som ung lenger, men er ung til sinns og ser litt yngre ut.

Ha en fin mandagskveld!

(mann 31 år fra Buskerud) ti. 22 jan. 00:36 Privat melding

Jeg sitter absolutt ikke på noen fasit her, men det korte og sørgelige svaret er: Ja, du skremmer sannsynligvis bort menn på lang sikt. Det er jo tross alt en grunn til at du spør, ikke sant?

Det lange svaret:
Dette er det absolutt ikke noe rett frem svar på, men det endelig svaret er ja. Som kvinne er kombinasjonen selvtillit, meninger og spesielt det å vite og være bestemt på hva du vil ha og ønsker, rett og slett noe som skremmer bort den absolutte majoriteten av menn. Ikke at du skal ta det for god fisk, men skal man bruke 80-20-reglen så sitter du igjen med 20% av mennene som kan akseptere din personlighet på de punktene.

Uansett: Ja, det er positivt og attraktivt med selvtillit og meninger og ja, mange menn digger det og blir ikke skremt av det. Noen menn er dog dessverre helt feil skrudd sammen, og klarer absolutt ikke å akseptere disse egenskapene. Slike menn skremmer du allerede nå bort. For min egen del ønsker jeg noen som har nettopp meninger og selvtillit, men bare så lenge det er plass til min selvtillit og mine meninger. Det er akkurat her du og jeg (og alle andre menn som sier de liker kvinner med selvtillit og meninger) risikerer å kollidere kraftig.

Endel kvinner, men spesielt veldig mange menn hater å bli hersket over. Hvis du plasserer deg over han og skal avgjøre hver bidige minste ting, så kommer du til å gå de aller fleste menn så grundig på nervene at forholdet rett og slett ikke fungerer. Jeg hadde en gang en lengre samtale med en kvinne som på ingen måter fremstår som spesielt sterk personlighetsmessig, og på ingen måter plasserte seg over meg. Hun fremsto som en seksuelt frigjort kvinne med meninger og interesser i bøtter og spann, og var generelt meget hyggelig og omgjengelig, men allikevel ingen utpreget «sterk kvinne». For min del noe av det absolutt ypperste jeg noen gang har kommet over når det kommer til personlighet, og hun var i tillegg meget høyt utdannet. Hun har vært i forhold før, men har konkludert med at det aldri skal skje igjen, rett og slett fordi hun ikke fungerer i forhold overhode. Begrunnelsen var enkelt: Forhold krever kompromisser, og hun klarer ikke å inngå kompromisser.

(Nå har jeg visst nådd grensen for hvor lang innlegget kan være. Fortsettelse følger...)

Skjult ID med pseudonym ahhs ti. 22 jan. 00:36

Derfor bør du, Miniblomst, stille deg følgende spørsmål: Klarer du å inngå kompromisser i et forhold? Er du kapabel til å leve med at du ikke alltid får ting slik du vil ha det og må gå for en mellomløsning?

Hvis du helt ærlig kan svare ja her, så er du på trygg grunn. Du skremmer ikke bort spesielt mange flere menn enn de som hater kvinner med selvtillit og meninger.

Svarer du derimot nei her, så sliter du dessverre betydelig mer, og det her jeg mener du antagelig skremmer bort 80% av mennene. Jeg ser allikevel ingen grunn til at du ikke skal kunne være i et forhold med noen, det vil bare kreve mer av både deg og den mannen (ev. kvinnen) du går for. Jeg antar du ikke vil gå for noen som lar seg tråkke på av deg resten av livet? Isåfall er mitt beste tips å prøve ut å leve mer separert fra hverandre. Aldri noen gang bo sammen siden dere begge vil ønske en personlig sfære hvor dere bestemmer omtrent alt selv. Personlig er det den eneste måten jeg har noen god tro på at det kan fungere. Alternativet er jo at du endrer deg selv, altså inngår et kompromiss…

(mann 38 år fra Sør-Trøndelag) fr. 15 feb. 13:58 Privat melding

Det er vel med menn som med kvinner, om trykket øker, så trekker man seg unna. Personlig er jeg mere på ditt plan. Synes det er bra om man kan bare få ting frem i lyset, snakke om det som er viktig for enn. Om det er sex, romatikk, følelser, interesser eller noe annet spiller jo ingen rolle. Kontakt meg da, så tar vi en prat :)

Skjult ID med pseudonym miniblomst fr. 15 feb. 15:00

@ahhs

Ja,jeg er villig til å inngå kompromisser med min fremtidige kjærest/mann :) Selv om jeg kan være sta og rigge ikke meg når jeg har rett. Men det er vel alltid positiv og negativ side ved oss alle, og alle kan gjøre feil av og til. Jeg er ikke av den sjalutype dame heller,så sjalusi for meg er ødeleggende. En skal vite hva som er grensen, når en er i forhold. Om ikke en vet,så spør.

Jeg sette pris på god og direkte kommunikasjon. For kommunikasjon er alfa og omega i et forhold. En kan blir "blind" når det kommer rosa sommerfugler i magen,og sjalusien oppstår og misforståelser. Jeg like å har det litt sånn "på line", at jeg vet hvor jeg står for en mann. Og det tro jeg kan være vanskelig for noen,særlig de som ikke vil noe mer enn å være "venner".

Jeg har opplevd litt av et forhold,som ente med at jeg måtte forlate han. Grunnen var at han skal absolutt ikke har det på seg å gjøre slutt med meg. Så det ente med at han gjorde ting og tang,som gjorde at jeg ikke klarte å holder ut lengre. Ikke lett å stå mellom valget: Går fra han som er faren til mitt barn,og starte et nytt liv....eller blir hos faren til mitt barn, men leve i et helvete på jord.

Så jeg valgte å forlate han, og ble alenemamma. Noe av det tøffeste jeg har gjort, for jeg vil ikke at sønnen min skal se hvor ulykkelig jeg var.

Så etter det forholdet (for 3 år siden) har gjort at jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha. Og det har gjort at jeg er blitt "sterkere" som kvinne, ikke liker "uskyldig" og "naiv".

Jeg har selv opplevd det å få kalde føtter, datet en gutt kunn 6 mnd etter et lang forhold, og det ente ikke godt. Jeg gikk i fra han, for han var så klar for å starte et familie. Noe som jeg ikke var klar for. Og det fortalte jeg til han. Jeg følte meg virkelig dårlig en stund,følte som jeg faktisk lurte han å bli forelsker i meg.

Og min eks giftet seg 1 år etter jeg gjorde slutt. Det kom litt som en sjokk, ikke det at jeg hadde følelser for han mer. Men kun 1 år, det var for tidlig for meg.....i allefall å tenke på ekteskap.

Så den dag i dag, date jeg ikke mange. I 2012,så var det 2 stk,men ente med bom. Har i år fått en del brev her inne,men skriver med kun 1 person. Jeg vet ikke om den personen er ute etter kun sex,eller mer. Men om jeg ikke åpne meg selv for å blir kjent, så finner jeg aldri ut hva han vil :)

Har ikke mistet håpet på å finne en,som kun er ment for meg.

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 15 feb. 15:19

hdv

høy,mørk og vellykket er jo absolutt flott det :)

Skjult ID med pseudonym durrr fr. 15 feb. 15:45

@TS: god selvtillit er bra, høy på seg selv er kvalmende :) Jeg bryr meg ikke så mye om akkurat det (selv om jeg foretrekker at damer har god selvtillit). Dårlig selvtillit kan man alltid jobbe med, men det er mye verre med folk som er høye på pæra.

Høy sexlyst er subjektivt, men hvis dama krever sex hver eneste dag, så blir det litt for mye for meg. Annenhver dag går helt fint :)

(mann 35 år fra Oslo) fr. 15 feb. 16:10 Privat melding

Man må gi og ta. Innbiller meg at det er en hårfin linje mellom å ha god selvtillit og å være sterk og å være sta og irrasjonell, uten at jeg kjenner TS godt nok til å påstå at det er tilfellet her.

Selvtillit og styrke i seg selv er ikke negativt så lenge man har selvinnsikt, kan ta kritikk og og respektere og følge andres ønsker også.

Skjult ID med pseudonym søker fr. 15 feb. 17:02

Sorry TS, men jeg leser mellom linjene.
Sterke kvinner med selvtillit er absolutt noe jeg liker.
Men kvinner som identifiserer seg som sterk med høy selvtillit og bruker det som unnskyldning for manglende sosiale antenner er noe jeg holder meg unna.