Alle innlegg Sukkerforum

Har du falt for en overvektig mann?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Bare29 sø. 27 jan. 20:39

Hei
Føler meg veldig overfladisk som spør om dette, og er forberedt på å få litt kjeft... Er i utgangspunktet mest ute etter innspill fra andre damer/jenter, men dere menn må gjerne også dele erfaringer :)

Det har seg nemlig slik at jeg har truffet en jeg trives veldig godt sammen med, vi har god kjemi og mange av de samme verdier og interesser. MEN: Et problem er det jo. Han er ganske overvektig. Muligens 20-30 kg. Har en ganske stor mage, og ellers er det greit fordelt. Det fettet han har ellers på kroppen plager meg ikke nevneverdig. Trenger ikke en mager mann, ei heller en muskelbunt. Men MAGEN plager meg dessverre litt mer enn jeg liker å innrømme. Har ikke sett han avkledd, og er ærlig talt litt redd for det.
Grunnen er at jeg tidligere bare har falt for mer atletisk bygde menn.

Så spørsmålet er: Er det noen av dere andre damer som har hatt samme problemstilling? Kom dere over det? I så fall hvordan?
Har ikke lyst til å gi han opp heller. En mage kan jo slankes bort... Eller jeg kan venne meg til det?

(For ordens skyld: Jeg er selv normalvektig, men ikke perfekt ;).)

Skjult ID med pseudonym -Bene- sø. 27 jan. 20:42

Etter min mening er ikke dette en problemstilling engang. Du skriver jo selv at dere trives godt sammen, har god kjemi og samme verdier og interesser :) Er ikke det godt nok? Og, vet du forøvrig om det du mener er et potensielt problem ikke allerede er noe han jobber med?

Noe jeg legger merke til her er at det er enten er man slank eller så er man tjukk. Det virker ikke som om noen tar hensyn til at de av oss på den større siden allerede jobber med saken. Det er litt trist at alle forventer ferdig pakke :)

Skjult ID med pseudonym grimstad82 sø. 27 jan. 20:43

Syntes det er stilig at du i det hele tatt vurderer å gå videre, mtp at du tidligere bare har falt for atletiske menn :)
Godt å høre at selv om du har kun falt for sånne tidligere så har du begynt å like en overvektig en .

Skjult ID med pseudonym grimstad82 sø. 27 jan. 20:44

"Det er litt trist at alle forventer ferdig pakke"
Gjelder langt fra alle :)

Skjult ID sø. 27 jan. 20:50

Må innrømme at jeg selv faller ikke for overvektige menn.
En liten "pudding" er til nød greit men overvektig nei!

Jeg selv er ganske opptatt av trening og å holde meg i form...så min partner bør ha de samme verdiene.
20-30 kg for mye er ikke bare litt overvektig.
Det er på grensen til det farlige for helsa!

Skjult ID med pseudonym Alexis sø. 27 jan. 20:51

Hvis du ikke vil gi ham opp, så bør du jo ikke gjøre det!
Men ikke forvent at han skal slanke bort magen... Det blir nok vanskelig å gå inn i et forhold basert på at han må endre seg. Om du venner deg til det er det bare en måte å finne ut av...
Lykke til! :-)

(kvinne 34 år fra Buskerud) sø. 27 jan. 21:03 Privat melding

Enig med Alexis.
Ikke kast bort noe på grunn av dine innebygde vaner og fordømmer. Se det an.
Ta ting med ro og se an om du klarer å se forbi det som du anser som problem.

Men for å svare på ditt spm ved innlegget.
Ja, jeg har falt for overvektige menn. Men jeg er der at fedme er en grense jeg desverre ikke klarer.
Jeg liker de fleste kropstyper, men skal nok innrømme at ekstremt overvektige og atletiske er de som appelerer meg minst.
Når det er sagt, har jeg alltid vært slik at følelsene mine overstyrer øynene i så måte =P

Enig i det at du ikke skal forvente at han skal slanke bort magen, eller, slik Bene sier, at han ikke allerede er i gang.

Skjult ID med pseudonym lusa sø. 27 jan. 21:09

Jeg har tenkt tanken mange ganger, og jeg ønsker virkelig å tro om meg selv at det ville gått greit. Jeg vektlegger på alle måter andre trekk, kvaliteter og egenskaper sterkest, ikke det rent fysiske. Men så har jeg heller aldri stått i situasjonen selv. Alle relevante karer har vært atletiske treningstyper, så derfor tenker jeg at jeg potensielt kunne begynt å tenke som deg når det først kom til stykket.

Men for meg, som selv liker å bevege meg og holde meg i ok form, så er det uansett i hovedsak mentaliteten som teller. Er personen opptatt av å leve litt sunt? Har han LYST til å gå de turene og ta den treningen og alt sånt. Det er viktig. For jeg mener også det er viktig å kose seg. God mat, vin og alt det der vil aldri forsvinne ut av mitt liv, men jeg rettferdiggjør det gjennom å holde meg i aktivitet. Og jeg tenker; det er mulig å være sunn selv om man er litt i overkant på kiloene (30 er kanskje litt drøyt, men som Bene sier, han kan være på vei ned?), men alt avhenger av at en har et positivt forhold til fysisk aktivitet. Det er ikke så lett å omvende en person som trives best i sofaen til å bli en aktiv type - det baserer seg på vilje og interesse ;)

Skjult ID med pseudonym oo sø. 27 jan. 21:09

Jeg faller for (atletiske og) trente menn. Ikke helsestudio- eller treningfreaks - bare helt vanlige sunne menn som liker å bruke kroppen sin og som ikke dukker under av vedhogst, lange skogsturer, kroppsarbeid o.l. Menn som har "drive" og som liker å ta i et tak.

Jeg tror det er sammenheng med å være godtjukk med mage & myk kropp og det å "kose seg".
Menn som gjør skikkelig mannsarbeid er stort sett velformet og sterke... Og det er tiltalende for meg...

Jeg har prøvd å date godtjukke menn fordi de hadde så god utstråling og var hyggelig og fine menn. Men så klarte jeg ikke mer rett og slett fordi jeg avtennes av myke mannekropper - sorry..... beklager... Men jeg må få lov til å følge mine ønsker ;o)

Skjult ID med pseudonym littsprek sø. 27 jan. 21:14

Nå er jeg mann, men min livserfaring er at hvis man må endre på den andre for at den skal bli bra nok så har man tapt. Enten må du kunne akseptere den andre som den er eller glem det... Så kan man naturlig nok legge til rette med sunt kosthold, trening og slike ting, men ikke forvent at den andre skal endre seg.

Skjult ID sø. 27 jan. 21:31

Kaller du 20-30 kilo for "ganske overvektig"? Jeg er ca. 25 kilo overvektig, men det jeg hører er at "ja, du er overvektig, men så veldig stor er du ikke". Dette fra mennesker jeg vet sier sannheten og ikke legger skjul på det.

Så klart har det litt å gjøre med hvor på kroppen det legger seg, hos meg er det ganske jevnt fordelt.

Men jeg ser uansett ikke på det du nevner som en problemstilling, du skriver jo at dere har god kjemi. Du venner deg til det. Håper ikke du velger å si fra deg muligheten for en du kanskje kan leve et godt liv med, fordi du ser på han slik du gjør kroppslig sett.

Skjult ID med pseudonym Lillah sø. 27 jan. 21:36

Har vært i motsatt situasjon flere ganger. Jeg liker helst kraftige menn,ikke nødvendigvis feite,skjønt det ikke plager meg, men så har det dukket opp slanke eller tynne menn, og jeg har forelsket meg i dem også.

Kroppen er bare en del av mannen.

Skjult ID med pseudonym bolla sø. 27 jan. 21:36

Jeg har aldri falt for menn med store mager. Litt mage er okei.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) sø. 27 jan. 21:42 Privat melding

Jeg er nok som de fleste andre på akkurat det :)
Litt mage kan faktisk være ganske kos. Men innen "rimelighetens" grenser.
Så lenge fyren har et par kilo for mye, så gjør det ingenting.
Men bikker det over til overvekt type helsemessig uforsvarlig, så skal det nok svært mye til før jeg hadde falt for noen.

Jeg tenker også at man alt for fort kan ende opp med å ta til seg en kjærestes vaner og uvaner når det kommer til kosthold og sofasliting. Så jeg bør egentlig heller velge en som drar meg opp av sofaen (og over i senga :P *spøk* ) fremfor en som drar meg ned i den og godteskåla.

Skjult ID sø. 27 jan. 21:52

Kaller du 20-30 kilo for "ganske overvektig"? Jeg er ca. 25 kilo overvektig, men det jeg hører er at "ja, du er overvektig, men så veldig stor er du ikke". Dette fra mennesker jeg vet sier sannheten og ikke legger skjul på det.

Så klart har det litt å gjøre med hvor på kroppen det legger seg, hos meg er det ganske jevnt fordelt.

Men jeg ser uansett ikke på det du nevner som en problemstilling, du skriver jo at dere har god kjemi. Du venner deg til det. Håper ikke du velger å si fra deg muligheten for en du kanskje kan leve et godt liv med, fordi du ser på han slik du gjør kroppslig sett.

Skjult ID med pseudonym Bare29 sø. 27 jan. 21:58

Vi har aktive interesser begge to, så det er ikke det at han er en sofagris som bor i godteskåla. Han hugger ved, går på ski, trener og er normalt aktiv. Men han er glad i mat og spiser nok for mye. 20-30 kg er sikkert ekstremt om man er 150 høy, men som en sier over her, så er det ikke nødvendigvis sånn at det er "helsefarlig og hemmende" fedme om man er en høy og kraftig mann. Problemet for meg er bare magen... må prøve å komme meg over det, og fokusere mer på andre ting. Som personlighet...

Spørsmålet er om det er lurt å prøve å tillate seg å bli mer interessert gjennom å tilbringe tid sammen uten å hoppe til køys, eller om man bare må hoppe i det, og finne ut om kjemien/tenninga er der...

Vi er i tredveårene begge to forresten

Skjult ID sø. 27 jan. 22:00

Muligens du forveksler vennskap og forelskelse.

Jeg har par ganger blitt glad i en mann bare p.g.a hans flotte personlighet..men når det har kommet til å skulle
ta steget videre så tente jeg ikke på han...

Skjult ID med pseudonym lusa sø. 27 jan. 22:06

Bare29) - sø. 27 jan. 21:58

Jeg tror kanskje ikke jeg ville valgt å hoppe til køys med en som jeg ikke helt taklet kroppen på. Det høres ikke ut som en oppskrift på suksess...
Tror du ikke at om du tillater deg å bli mer interessert gjennom å tilbringe tid sammen, så vil magen bli mindre viktig etterhvert? Jeg tror ihvertfall det rent fysiske vil bli mindre viktig om du etterhvert blir skikkelig glad i fyren. Eller du vil lære å like han som han er eller noe...

-SÅ kan du jo plage vettet av mannen på sikt,med å piske han til å trene til livet skiller dere ad. Det blir så fint vettu :D

Skjult ID med pseudonym irene;) sø. 27 jan. 22:26

Hmm tynne skrale ben er verre..Man får bare tilpasse seg med å sitte rette vegen:) (jeg SKREV det faktisk!)

Skjult ID med pseudonym Lowry sø. 27 jan. 22:30

Men det som virkelig teller er vel om han er velutstyrt? :-)

Skjult ID med pseudonym Ellan sø. 27 jan. 22:35

Jeg ville ikke likt om en mann ikke likte hele meg i starten av et forhold. Regner med det samme gjelder for denne mannen..

Skjult ID med pseudonym Moon sø. 27 jan. 22:49

Har selv vært i samme situasjon. Kommer vel mye an på hvor stor osv. Men min erfaring er at det jeg er i tvil på, slår ofte ut til et neitakk. Man er ikke prippen om man ikke klarer å akseptere alt. Det er også viktig å være ærlig ovenfor seg selv. Så om du er i tvil allerede, kan det tenkes du ikke kommer til å fikse en stor mage. Lykke til ivertfall :o)

Skjult ID med pseudonym Bare29 sø. 27 jan. 22:51

Hahahaha.... Den evige diskusjonen om å være velutstyrt eller ei :) Det kan jo bli for mye av det gode, også på den fronten...

Enig i at det å være tynn og skral også kan være et problem... Når jeg sier at jeg har falt for atletiske menn, er det ikke supertrente, men de normalvektige og relativt aktive menn. Er ikke umiddelbart veldig interessert i de med 2 % fett eller sixpack heller...

Skjult ID med pseudonym 4 u ma. 28 jan. 00:34

Har falt for en overvektig mann ja:) man kan jo være snill God og pen selv om man er overvektig:)

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 28 jan. 09:03

altså jeg skjønner ikke hvordan man kan se på en person at denne personen er 20-30 kg overvektig osv? Jeg har vertfall ikke sånt øyemål med vektnål inkludert :P
Men jeg tror nok forskjellige kroppstyper bærer vekten forskjellig.
Selv har jeg da vært sammen med menn i alle kategoriene både tynn, atletisk, normal og de med ekstra kilo. Eller faktisk det siste der har jeg i mine øyne vertfall bare opplevd en gang. Var vell bare sånn at jeg så vidt registrerte det for likte at han var en stor mann sånn ellers så litt mage gjorde ikke no. Han er vell e største jeg har vært borti tenker jeg. Men har fortsatt ikke denne innebygde vektnåla i hodet så det der aner jeg ikke noe om. Uansett jeg likte han som han var, men om han var overvektig eller ikke det aner jeg ikke :P
jeg veit ikke men nå som jeg selv ikke jobber på treningsenter lenger og er rimelig lubben og chill så tror jeg at jeg hadde fått noia av en veltrent fyr,men når jeg tenker meg om har jeg alltid vært sammen med sånne, men jeg har jo alltid vært den lubne av de to i forholdet uansett hvem jeg har vært med. ja untatt han siste kansje. så jeg veit ikke tenker sånn at liker man hverandre så er det vell ikke så himla nøye hva slags bås man tilhører? Er jeg glad i noen så er jeg glad i dem driver ikke å tenker på¨hvor mye de veier eller sånt tull :P

Skjult ID med pseudonym grevbigmac ma. 28 jan. 09:23

Bekymre deg heller for om en skulle falle på deg (-:

Skjult ID med pseudonym mann35 ma. 28 jan. 10:02

Skjult ID

20 – 30 kg overvekt er mye! Hvis du tror noe annet så lurer du deg selv, eller forsøker i det minste å gjøre det, selv om du innerst inne nok vet sannheten. Veier du 100 kg når du ideelt sett burde ha veid 75, selv uten å være atletisk og ha sixpack men bare være ganske normalvektig, så bærer du rundt på 1/3 ekstra kroppsvekt i fett og vann. Det er mye uansett hvordan du forsøker å vri og vende på det.

Tror nok de "ærlige" vennene dine kanskje sier sannheten, du er overvektig, men like fullt pakker den inn uansett for å skåne de skjøre følelsene dine. Selv om du måtte foretrekke å tro noe annet for din egen selvfølelses skyld. Sorry.

Skjult ID med pseudonym Bare29 ma. 28 jan. 10:54

-m-

Det er ikke snakk om å ha innebygd vektnål, men han har selv sagt ca hva han veier (i en bisetning) og siden jeg vet hvor høy han er, er det jo ikke noe problem å si ca hvor overvektig han er. Tar da utgangspunkt i at man ikke bør veie så veldig mye mer enn det som står bak komma på høyden :)

Altså, om man er 1,87 m høy tar jeg utgangspunkt i at 87 +/- er "normalvekt"

Skjult ID med pseudonym Bare29 ma. 28 jan. 10:57

Nå er det ikke en diskusjon eller definisjon på HVA som er normalvekt eller overvekt jeg er ute etter her, bare for å avslutte det med en gang. Det kommer vel an på kroppsbygning, muskelmasse etc.

Spørsmålet er: Har du falt for en som var utenfor din normale "type" rent kroppsmessig, og hvordan gikk det til? :-)

Skjult ID med pseudonym irene;) ma. 28 jan. 11:09

Jeg tenker at du bør gå videre, han er vennemateriale..Om du virkelig har "falt" for mannen så hadde du ikke tenkt slik..
Jeg har vært med menn som har hatt for mange kg men jeg har digget hvert gram...

Han siste jeg var forelska i hadde t.o.m HÅR...på hele hodet..men det gikk heelt fint:)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 28 jan. 12:24

Henger meg på den. Move on. Ikke fordi fyren har stor mage, men fordi du tenker som du gjør og spør som du gjør.
For meg sier det at du egentlig ikke liker han kjæreste-godt. For slik tvil eksisterer ikke da.

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 28 jan. 12:53

Bare29

I see jeg pleier aldri snakke med folk om hva de veier sånn fra mitt perspektiv.

Svaret på spm ditt er ja, og det gikk vell til på samme måte som hos alle de andre.

Enig med flere her hvis du tenker sånn er han nok mere vennematriale enn noe annet. Jeg veit vertfall med meg selv at hvis jeg spekulerer på ting på den måten prøver jeg egentlig bare å være intresert selv om jeg egentlig ikke er det. Har et eksempel som ikke har med vekt å gjøre med var en absolutt fantastiks fyr jeg deita en stund men jeg kom liksom ikke over at det var "noe" med øynene "noe" med ansiktet som ikke klaffet helt for meg.. så i samtale med ei veninne om saken kom jeg fram til at jo jeg likte han, men ikke på den måten jeg vil like en jeg skal være sammen med. Vi spøkte feks om at hadde han hatt en pose over hodet hadde han vært drømmeprinsen, at det var det det lå.. jeg vet ikke pent. Men det fikk meg til å innse at jeg bare ville det så sterkt for han var så bra for meg på alle vis.
Mitt råd som jente til jente er at hvis det er noe som skurrer, som du ikke klarer å slutte å tenke på, så er det ikke rett. Sier vell kansje litt om meg og at ansiktet og personligheten teller mer enn kroppen, på den annen side jeg var jo sammen med han da eller datet han pga kroppen og personligheten. Her var det ansiktet som var det som ikke stemte for meg.

Lykke til frøken :)

Skjult ID med pseudonym QQ ma. 28 jan. 14:40

Hadde samme problemstillingen jeg. Han hadde en skikkelig stor pondusmage, resten av kroppen helt ok. Jeg falt for han, men grudde meg til sexdelen, var redd for at det ikke skulle funke. Visste vel egentlig at jeg ikke kom til å beholde noe tenning i lengden. Så jeg gav opp før vi kom dit. En annen problemstilling for meg var at vi hadde så ulike matvaner at felles måltider ble en prøvelse.

Skjult ID med pseudonym ;) ma. 28 jan. 14:47

Jeg faller for meg selv hver eneste dag når jeg ser meg selv i speilet :D