Alle innlegg Sukkerforum

Av og til blir jeg rørt

Vis siste innlegg
(mann 50 år fra Oslo) lø. 2 feb. 23:29 Privat melding

https://pbs.twimg.com/media/BCBhyqACIAIbPDD.jpg

Skjult ID med pseudonym arneand lø. 2 feb. 23:34

@ts
Mmmh
Litt i stil med denne
http://tinyurl.com/y93rbht

Skjult ID med pseudonym arnold lø. 2 feb. 23:50

Dette minner meg om situasjonen hjemme.
Ifjor var vi bare to oppmøtte/deltagere i en begravelse.
Neste begravelse jeg skal i blir sikkert som eneste oppmøtt/deltagende.
Og etter det, muligens null oppmøtt/deltagende.

Skjult ID med pseudonym oo lø. 2 feb. 23:57

Tenk hvordan verden har forandret seg på få tiår. Og her sitter sukkerfolk og klager over bagateller...

det er trist når mennesker er så tydelig ensomme... helt inn til døden lar de slippe...

Arnold - håper du har tid å besøke det mennesket flere ganger før den begravelsen...

Skjult ID med pseudonym Flux sø. 3 feb. 00:08

nesten 2 personer dør hvert sekund. 150000 personer dør hvert døgn.

De fleste av disse har mye hardere liv enn vi har her i trygge gode Norge.

Bare et tankekors på veien.

Skjult ID med pseudonym -Bene- sø. 3 feb. 00:20

Den til arneand - det var en fin artikkel. Jeg leste om Kristoffer Schau da han reiste rundt på begravelser ingen andre møtte opp til. Kjedelige greier, men jeg greier ikke helt forestille meg det. Noen velger ensomheten frivillig, og når de er døde, vel, da er de døde. Det er nok heller vi andre som (alltid i ettertid) synes det er fryktelig triste greier. Samtidig, de som lever i ufrivillig ensomhet, de er neppe de beste til å spørre om hjelp.

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 3 feb. 00:42

Jeg har ofte lurt på om disse personene det skrives ensomhetshistorier om, var de ensomme? Antagelig var de mye alene, men det kan jo ha vært selvvalgt. Å være alene betyr ikke å være ensom.

Skjult ID med pseudonym kit sø. 3 feb. 12:21

pgmp, det er helt klart noen som velger det selv, men jeg tror mange ikke har valget og blir påtvunget det. Så, kanskje en skal si hei til den eldre naboen neste gang en ser han i trappa?

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 3 feb. 13:34

Det jeg tenkte på at det er svært enkelt for en journalist å lage en lettsolgt historie om en person var alene det meste av tiden, fremstille vedkommende som et offer og vekke folks følelser. For alt vi (eller noen annen) vet hadde vedkommende valgt et slikt liv. I så fall er det ganske respektløst å lage slike historier for egen inntjening om den avdøde.

Skjult ID med pseudonym arnold sø. 3 feb. 17:38

Men hvorfor hadde de valgt dette?
Det kan være mange grunner til det.
Det kan være et resultat av alt ifra sykdom, normale personlighetstrekk til personlighetsforstyrrelser eller bare enkelte trekk av dem.

Skjult ID med pseudonym Flux sø. 3 feb. 17:43

Valgt ensomhet? Det er jo ikke snakk om å velge det. Hvor mange tror du ikke har det slik at når ektefellen faller bort, så blir de sittende alene? I den alderen har jo gjerne venner også godt bort eller flyttet.

Nei, hvis jeg blir gammel nok så ender jeg nok opp slik selv.

Skjult ID med pseudonym pgmp sø. 3 feb. 19:59

Noen velger å være mye alene. Noen setter større pris på å være alene enn å være sosial. Meg selv inkludert. Jeg var 6-åringen som stakk til skogs med hunden fremfor å leke med venner, 8-åringen som brukte hele sommeren til å padle kano uten å treffe andre folk enn foreldrene mine for å spise og sove, 9-åringen som hadde ett ønske på ønskelista for bursdagen: slippe å feire bursdag (fikk ikke ønsket oppfylt før to år senere).
Hadde det ikke vært for at så mange har gjort seg avhengige av meg ville jeg nok flytta til en ekstremt øde plass. Når ukas reising er fullført, normalt onsdag kveld, ser jeg normalt ikke et menneske igjen før neste reise starter på mandag. Jeg har aldri vært så fornøyd med livet som etter at det ble mulig å legge opp uka på det viset. Men sliter likevel med å akseptere for meg selv at jeg setter så stor pris på å være alene.

Er jeg ensom? Ikke i egne øyne.
Er det selvvalgt? Kan ikke se at noen andre har tvunget det på meg. Heller motsatt, men jeg er glad valgene jeg stadig gjør etterhvert har fått respektert.

Skjult ID med pseudonym arnold sø. 3 feb. 21:42

Det er noe som ligner, men kanskje med helt andre underliggende grunner enn det jeg så hjemme.
Der var det også en motvilje mot gaver og oppmerksomhet.
De ville ikke slippe inn folk, og søsken som kom med gaver til jul og runddag måtte dra igjen.
De fikk levert gavene på annet vis, men de ga vel etterhvert opp.
Det finnes svært lite med bilder fra de siste tiårene.
Ved alvorlig sykdom som kvalifiserte til ambulanse, ble det blånektet i starten.
Og hvis samme person ramlet og ikke klarte å komme seg opp eller videre, ble det ikke ropt etter hjelp eller brukt trygghetsalarm.
(Det er komplisert og sammensatt, og endel beskrivelser har blitt forenklet.)

@pgmp

Det er ikke påtvunget, men du bør forstå alle aspekter med hvorfor du har gjort dette valget.