Alle innlegg Sukkerforum

Soulmate en realitet eller ei?

Vis siste innlegg
(kvinne 45 år fra Akershus) ti. 12 feb. 16:28 Privat melding

De fleste amerikanske romantiske serier er basert på prinsippet om at vi alle har en «soulmate», og derfor går mange rundt å tror at det er nettopp slik det er. At vi ikke kan slå oss til ro med en partner før vi har funnet «den rette».

Men Ph.D. og forfatter av boken «The Soul Mate Myth: A 3-Step Program to Finding Real Love», Jean Cirillo sier til iVillage.com at det er nettopp dette som ødelegger for oss og forhindrer mange ifra å få en partner.

Hun kaller ideen om en «soulmate» en myte, og sier vi først vil finne kjærligheten om vi slutter å lete etter «den spesielle».

Men er det så feil å tro at det finnes en «soulmate» der ute?

Skjult ID med pseudonym -m- ti. 12 feb. 16:35

Jeg tror det finnes mange som kan være din soulmate der ute, til forskjellige perioder i livet. Det å tro på at det kun fins en man skal elske for alltid. Det er litt som å tro på et eventyr, litt sånn at det hadde vært hyggelig hvis det var sånn. Men er litt for mye realist :P Den lille jenta inni meg, tror fortsatt på det da :)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 12 feb. 16:35

Pff.. For noe tull. Har sluttet å lete etter hun spesielle for leeeenge siden, men jeg har fortsatt ikke funnet noe kjærlighet. :P

Skjult ID med pseudonym stuck! ti. 12 feb. 16:53

Ja hva er en soulmate? Skal jeg kjenne meg selv utrolig godt tenker jeg. Jeg har ikke så mange krav før jeg mener det er verdt å invistere min tid i å bli bedre kjent. Og det er kjemi, kjemi, kjemi. Jeg må være tiltrukket av dama. Hvis man oppdager at personen man liker og har veldig god kjemi med egentlig ikke passer helt med kravene man har satt for å kunne være en soulmate.... skal man bare da avslutte? Tror man skal tenk seg nøye gjennom de kravene man har satt seg. Tørre å gi det litt tid. Vil det være grunnlag for irritasjon og konflikt? ja da avslutter man og går videre. Å vise interesse for en her inne jeg ikke er tiltrukket av skjer nok ikke. Jeg tar ingen sjanser der på at jeg plutselig en dag blir veldig betatt. Solumate eller ikke. Utenfor nett på diverse andre arenaer kan jo alt skje. Jobb, skole, sport etc.

Skjult ID med pseudonym Blokkert ti. 12 feb. 16:55

Folk flest bor i Kina sier de... håper ikke min soulmate befinner seg der :(

Skjult ID med pseudonym Adapter ti. 12 feb. 17:03

De fleste amerikanske serier og filmer er basert på fiksjon.

Det er greit å synes at enkelte typer fiksjon er koselig, men er man stort eldre enn 12 år, så burde man også klare å skille mellom fiksjon og virkelighet. Allikevel er det såpass mange som ikke klarer dette til at det finnes forfattere som kan tjene seg steinrike på å fortelle disse voksne(?) menneskene som fortsatt tror verden er slik Disney fortalte de at den var når de var små, at hør nå her, det er ikke sånn det funker... Morsomt.

Skjult ID med pseudonym tvilling ti. 12 feb. 17:32

Det gode er at en lett kan ha rundt 7 til 12 soulmates i livet, sier de som mener å kunne noe om dette :)
Alle hvor en føler sterk og umiddelbar relasjon til noen, og hvor en får en sterk følelse av å høre hjemme sammen med personen.

Tvillingsjeler derimot.. de er det ikke mange av.
Typiske for de, er at de er telepatiske.. Så om du ikke har hatt den biten med vedkommende, er det håp for mange nye muligheter ;)
Skulle du ha møtt din tvillingsjel, så er det heldigvis et annet punkt med det som også er litt spesielt. Det skal visstnok gi deg følelsen av ubetinget kjærlighet. Særdeles få møter denne graden :) Heldigvis..?

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 12 feb. 17:39 Privat melding

Bare fordi noe er vanskelig å finne betyr jo ikke at man skal gi opp ;)
Det er jo tross alt en person man skal dele resten av livet med man leter etter.
Og da er ikke nest-best godt nok :P

Jeg tror det er mange soulmates der ute til hver av oss :)
Men at alt for mange gir opp av utålmodighet eller ensomhet før de møter på en av dem.
Noen vil selvfølgelig ha mer flaks enn andre også, så slik sett vil man jo kanskje av og til undre seg på hvorfor andre møter på sin soulmate og ikke en selv.

Jeg tenker at man skal ha lov til å drømme stort og ønske seg det beste :)
For hvorfor skal man ikke tro på lykken så lenge man vet at den faktisk finnes der ute et sted (eller flere steder).
Man kan jo ha et fint liv mens man er singel også :)
For soulmates i større eller mindre grader finnes jo i andre "kategorier" av mennesker man møter på sin vei også. Enten det er gode venner, noen på nett man får en ekstra god tone med fordi man er veldig like på mye, en arbeidskollega man på et vis bare har en utrolig god tone med sånn helt fra første dag uten å skjønne hva som gjør at det klaffer så fullstendig, en søster, en tante, en man kommer i snakk med på en flyplass et sted i utlandet fordi flyet er forsinket, osv, osv.
Man møter folk på mange områder gjennom livet som man føler en slags "naturlig kontakt" med som bare "stemmer" med en gang :) Og som skiller seg ut i mengden over alle de andre man møter på og har kontakt med, men som ikke føles like "naturlig" å ha noen form for omgang med.
Så at det også finnes kjærestematerialer der ute som man kan få en sånn "kjemi" som bare klaffer fra første stund (evt andre eller tredje stund :P ), er jeg helt overbevist om :)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 12 feb. 17:59

Soulmate finnes.
Jeg har truffet en soulmate.
Men hvem sier at dette reddet eneste rette?

Personlig vil jeg ikke ha en soulmate.....

(kvinne 45 år fra Akershus) ti. 12 feb. 18:04 Privat melding

Z; kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha en soulmate når du mener det finnes?

Skjult ID med pseudonym Z ti. 12 feb. 18:22

1. Fordi en soulmate senser, forstår og føler mer enn du ønsker til tider.

2. Fordi en soulmate ikkevalltid er så bra som den romantiske varianten.

3. Fordi jeg opplevde det som veldig vakkert, men også ufattelig slitsomt og tidvis energitømmende.

Innser at dette ikke er så lett å begripe, men om du har opplevd en soulmate selv, forstår man kanskje lettere. Ikke så enkelt å forklare, egentlig....

(kvinne 45 år fra Akershus) ti. 12 feb. 18:42 Privat melding

Z; Pussig nok forstår jeg hva du mener, jeg tror i alle fall at jeg forstår:-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 12 feb. 18:53

:-)

Skjult ID med pseudonym BOFF ti. 12 feb. 19:05

Finn noen som passer 75%, så jobber man med de siste 25.

Skjult ID med pseudonym bønna ti. 12 feb. 19:08

Hehe.. husker en Seinfeld episode der han hadde funnet ei dame som lignet ham sjøl, han kom etterhvert til den konklusjonen at det ble for mye, han skulle ikke funnet ei som var prikk lik.. fordi, som han sa: "I hate myself" :-b

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 12 feb. 19:09

Da er det litt verre med meg, på det beste så passer jeg kanskje 25% med noen. Blir nok litt for tøft å jobbe med de resterende 75. :P

Skjult ID med pseudonym bønna ti. 12 feb. 19:12

http://www.youtube.com/watch?v=k6Y4W4PXYbI

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 12 feb. 19:16

Men hvis jeg finner ei som liker noen av de samme tingene, som har samme sexlyst og samme syn på et forhold er jeg ikke da allerede godt på vei til ei som er som meg?

Skjult ID med pseudonym _________ ti. 12 feb. 19:24

Ja, det er feil å tro ;p

Skjult ID med pseudonym tidlig ti. 12 feb. 19:33

>Men er det så feil å tro at det finnes en «soulmate» der ute?

soulmate er bare sludder. Denne myten har sin bakgrunn i at en tror en og ens utkårede er så utrolig like, fordi en er forelsket. Så går forelskelsesfasen over og så skjønner en at en er ganske så forskellige og at å akseptere og fungere sammen på tross at en er utrolig forskjellige på mange måter, er noe av det mest krevende med samliv.

(mann 60 år fra Buskerud) ti. 12 feb. 19:33 Privat melding

@TS

Interessant tema

Personlig velger å tro at det er slik du nevner (mange søker en soulmate) og helt sikkert er vi mer eller mindre påvirket av amerikansk filmindutri og manusforfaterer , det er lett å gleme at dette er bare underholdning og man drømmer seg bort litt , i den grå hverdagen og hvorfor ikke det ? .Det e bevist påvikninger av voldsfilmer men det er aldri så vidt jeg vet hvordan (soulmate) syndromet påvirker oss i vesten og hva den gjør med oss og kjærlighetslivet våres .

Personlig ønsker jeg ikke at denne type filmen skal bort , det er jo lett underholdning men samtidig ser jeg forskjelen mellom amerikansk og norsk film som leverer for det meste den usminkede sannheten :-)

Søker ikke etter en soulmate til meg selv og grunnen er at fremdeles kjenner jeg ikke pr dags dato et "soulmate ekteskap " som kan sies å ha holdt lengre enn andre ekteskaper i min omgangskrets .Tror det er en myte

(kvinne 34 år fra Oslo) ti. 12 feb. 19:38 Privat melding

Det som skjer er jo at man blir forelsket og TROR man har møtt en soulmate... Når forelskelsen har prellet av så finner man enten en god venn eller en dust. Om man vil kalle ham/henne en soulmate er vel opp til hver enkelt

Skjult ID med pseudonym ... ti. 12 feb. 20:14

En dust kan man definitivt ikke kalle for soulmate

Skjult ID med pseudonym BOFF ti. 12 feb. 20:59

Da powpow, kan jeg ikke annet enn å ønske deg lykke til ;D

En soul-mate som hadde holdt i massevis for meg, hadde vært ei som var enig om bosted (region), ikke fler barn, samme verdier og humor og ikke minst: Problemløser-skills!! Dvs.forståelse for hverandres måte å løse problemer. Det siste der ha vært epic fail tidligere.

Skjult ID med pseudonym Tilia ti. 12 feb. 21:36

Er litt enig med BOFF her; ganske essensielt finne en som er lik enselv på de viktige, grunnleggende
tingene i livet, i forhold til barn, bosted, livsstil/verdier og måten å forholde seg til problemer/utfordringer. Personer som har en tendens til å rømme ved første problem som oppstår, bør finne/holde seg til
andre rømlinger - sånn at de begge kan løpe i hver sin retning, og dermed er jo DET problemet løst ;P
-- mens de som ønsker å jobbe med problemene kan finne andre som er av samme støpning.
Synd at "opposites attract" ofte slår til i tilfeller hvor disse motsetningene utgjør selve problemet etterhvert,
det er jo valgene vi gjør i livet og hvordan vi takler utfordringer i livet som faktisk ER livet, til stor del.
Så der bør man om mulig finne noen som er litt lik enselv, så kan man heller ha noen "spennende motsetninger" på andre felt.

Selv har jeg ofte endt opp i forhold som kanskje har vært spennende, men hvor det kommer tydelig fram
etter hvert, at vi ikke ønsker det samme i livet, og ikke har samme syn på verdier og hvordan vi vil leve.
Jeg er jo litt sær på enkelte ting, som det å prøve å leve et mest mulig grønt, miljøvennlig liv, men har til gode
å finne noen som ønsker det samme. og de jeg har vært sammen med har heller ikke ønsket seg barn, noe jeg selvfølgelig har respektert, men da var det jo bedre for begge parter at vi splittet opp, og heller prøver å finne noen andre.

Så nå får jeg prøve å finne en grønn&skjønn og passe sær soulmate, som kanskje til og med ønsker seg noen småspirer også... ;)

Jeg kan iallfall drømme...

Skjult ID med pseudonym grimstad82 ti. 12 feb. 22:15

Soul-mate, skjele-venn, kall det hva du vil. Det er ca like far fetched som "den rette".

Hva en ønsker seg vil alltids forandre seg ettersom humør, erfaringer, opplevelser, følelser forandrer seg. Å gå og lete med dette som mål tror jeg vil være dø født fra dag 1.
Går man dermed med et åpent sinn om at den jeg møter i dag kan bli min soul-mate, så øker mulighetene betraktelig.
Folk må for all del lete etter det de vil, men å sette store begrensninger vil alltid gjøre det vanskeligere å finne det/den du leter etter. Det finnes et hav av mennesker der ute som passer for like mange, men man må tørre å se fordi noen av begrensningene sine for å virkelig se disse.
Man skal selvfølgelig ha likheter, men ulikheter er også bra i et forhold, og vilje til å forandre seg på noen punkter.

Tør og sats på noen du liker, ikke se begrensningene med en gang, se muligheter for å ha det morsomt sammen.

Skjult ID med pseudonym sans to. 14 feb. 19:23

Grimstad:
En skjelevenn er helt greit for meg, bare han ikke skjeler altfor mye bort på andre damer når vi er sammen.
Utelukker jo ingen bare på bakgrunn av en liten synsfeil, så lenge det ikke er snakk om trangsynthet, da! :-/
Men de nærsynte er de koseligste. ;) "Up close and personal", you know... ;P

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 14 feb. 19:24

Haha damn you autocorrect :)

Skjult ID med pseudonym Sta to. 14 feb. 19:27

@sans
Hva med blind? De føler seg frem hvordan du ser ut, det burde jo være suksess ;)

Skjult ID med pseudonym arnold to. 14 feb. 19:30

For min egen del, tror (dvs vet) jeg at jeg har flere sjeleuvenner, sjelefiender etc.
Det ser jeg på som en realitet.

Skjult ID med pseudonym sans to. 14 feb. 19:41

H-hva, Sta...har du vært inne på profilen min nå, og prøver å gi meg et "velmenende råd", eller?
Din frekke faen! :-@

Akk, jajajah...en blind mann er vel min siste mulighet nå... *sukke nesten umerkelig*

;P

(mann 38 år fra Oslo) to. 14 feb. 21:21 Privat melding

Det finnes mange grader av "den rette" gjelder bare å lære av erfaringene sine

(mann 44 år fra Oslo) to. 14 feb. 22:47 Privat melding

.

.

I denne sammenheng tror jeg i en viss forstand på skjebnen.

Altså: Jeg kán si både ja og nei, men jeg har ikke valgt hvem

som er min sjelefrende. Og den andre part har ikke valgt meg

- for vi er gitt hverandre. Og to sjelefrender hjelper begge den

ene fra Den Andre Siden med å skape sirkelen. (Yin - Yang.)

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 14 feb. 22:53

"Men er det så feil å tro at det finnes en «soulmate» der ute?"
Det vet jeg ikke.
Jeg kan ikke si om det er rett eller feil for andre å tro på noe som helst...
Men er det så viktig om det er riktig eller feil å tro på noe, da?
:-)

Skjult ID med pseudonym tresnitt to. 14 feb. 23:13

"Men er det så viktig om det er riktig eller feil å tro på noe, da?"

Det er opp til hver enkelt. :-)

/¨\ /¨\
0 | 0
`¨¨¨¨´

Skjult ID med pseudonym spicysweet fr. 15 feb. 00:20

"soulmate" for meg, er ikke kunn en person. For det å kunn knytte det til en person......er ikke helt riktig. Jeg tro(min del altså) at alle mennesker er skapt for å være par. Om det blir ikke med den personen som du selv håpet på,så er jo livet sånn.....at det kommer inn nye personer langs stien i livet.

Jeg har alltid vært den personen som dagdrømmer, om prins i skinnende rystning kom ridende på en hvit hest. Og ble i tenårene forelsker i veldig mange,men da jeg endelig ble skikkelig forelsket.....så viste jeg ikke at jeg var det,før jeg elsket han. Det tok meg veldig lang tid, å forstår at å være forelsker.....er dessverre ikke det viktigeste for meg. Men heller å lære personen å kjenne, være sammen og tilbringer tid med hverandre. Så kommer forelskelsen av seg selv, og det er sånn kjærligheten er for meg. Og det er sånn jeg ser min "soulmate" for meg, å blir forelsker med tiden.

Mange ville vel si at jeg er "kunn" ei jente enda. Men i kjærlighetensvei,så er jeg blitt ei dame. Det er helt ubeskrivelig vondt at det ble slutt,med den personen som du trodde du skulle blir gammel med. Kjennes som noen virkelig skar ut hjerte, og kutte den i to.
Men etter den dagen,gjør at jeg vet mer om kjærlighet og hvordan kjærligheten skal bevare.

Kjærlighet er som trær, du må passe på at den få vann og gjødsel....ikke for mye vann,da dør den,heller ikke for mye gjødsel. Heller litt av begge dele,sånn at den vokse seg stor og sterk...og blomstre :)