Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan ta kontakt IRL

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Karl on. 9 juli 16:34

Hei
Jeg sliter med å ta kontakt med folk.
Dette gjelder begge kjønn og aldersgrupper.
Er redd for å bli avvist og redd for å drite meg ut, samt redd for at motparten skal spørre meg om noe (for jeg har ikke noe å by på, gjør ikke noe, ikke noe å fortelle).
Har fått med meg det at en skal si hei eller lignende.
Og spørre om ting som ikke gir korte svar.

Kan noen hjelpe?

Skjult ID med pseudonym Karl on. 9 juli 16:34

1) På jobb, møter en kolega
hei
hva driver du med
kjekt (dårlig, bør jo svare ja)
hvor lenge har du jobbd her
hva har du gjort før
stopp, skal en nå snakke om været?
hva med neste gang, en har jo spurt om det overstående, hva gjør en så?

2) På byen, ser en person en liker
hei
hva gjør du? (tåpelig en ser jo det, drikker, snakker)
hva gjør du om dagene (sikkert alt for personlig for raskt, blir vel avvist)
er du her ofte (dårlig spørsmål, alle svar kan være tåpelie)
hvor ofte er du her (hva forventer en her egentlig nok et tåpeli svar)
kompliment er det, det som passer inn (fin du var på håret)
skal en spørre hva en drikke (ser en ikke del øl fra tappe kranen)
her var det hyggelig å være (uttalelse, den andre tenker nok, ja ihvertfall før du kom)
skal en nå snakke om været?

3) En gutt vil ha seg en kammerat/venn
Hvordan fikser han dette, slik at det ikke virker som han er homofil og det kommer ut feil og i tillegg blir missforstått?

4) En gutt vil ha videre kontakt med ei jente, mer seriøst
spør en rett ut om å få telefon nr?
skriver en lapp å sier, ring dersom du ønsker mer kontakt
bruker en jobb visitkortet? Spør en om hun også har det?

5) Hva om en vil ha one night stand
hei
fin du er
hvorfor spørre hva hun gjør og andre private ting når en ikke er interesert i det?
er det nå en skal prøve å berøre?
fysisk flørte
avslutte med å si, skal vi hjem til meg eller deg en tur
hadde vært koselig å vært med deg i natt, liker ikke å være alene i sengen

6) Hva skal jeg fortelle om meg selv
hvor detaljert skal det være
hva forteller en ikke
hvor går grensen på å virke egoistisk
hva forventes av en

Seriøst sliter ekstremt med dette

Skjult ID med pseudonym juni on. 9 juli 16:54

Når du skriver at du ikke har noe å by på, ikke gjør noe, og ikke har noe å fortelle, betyr det da at du lever et ganske stille liv preget av rutiner? I såfall tror jeg at det er mange andre her inne som også gjør det, som har et ganske stille liv, men som også er nogenlunde tilfreds med å leve slik og ønsker en like laydback partner som det hun selv er?

Da tenker jeg at du må være litt selektiv i forhold til hvilke profiler du vil komme i kontakt med... let etter de stille og forsiktige, let etter de du tror vil like deg for den du er, og styr unna profiler der hun ønsker en veldig aktiv partner :-)

Men du skal ikke være redd for å drite deg ut... å drite seg ut kan av og til være litt gøy... er en treningssak det... Alle burde prøve å drite seg ut av og til :-D

Skjult ID on. 9 juli 17:00

- Legg fra deg oppskriften

Smil, og si akkurat det du føler for akkurat der og da..

Er vedkommende fin på håret, har fine klær? Si det.. Komplimenter er jo bra.

"Hvordan går det?" - Når du får svaret, så kan du merke om personen er ærlig, eller prøver å skjule noe. Folk vil gjerne være ærlige om de har det dårlig, men ønsker ikke (vil spare deg for) å prate om negative ting, om du ikke er en nær venn.

Og kunne gitt flere eksempler, men tror det fikk frem poenget: Bare vær deg selv, si det du føler for, og husk at alle liker mennesker som er positive. Trenger ikke alltid si så veldig mye.

Skjult ID med pseudonym juni on. 9 juli 19:27

Ønsker deg uansett masse lykke til her inne, og håper du finner noen :-) God klem!

Skjult ID med pseudonym Karl on. 9 juli 20:06

@juni- jeg mangler de sosiale antenne der. Faller ikke naturlig. Får helt hjerne teppe hver eneste gang, får til slikt som beskrevet, men så stopper det.
Og jeg får blackout når noen spør noe om meg, (jeg jobber, sitter hjemme, trener, er med venner når det drikkes) også er jeg elendig til å fortelle, mer enn i 10sek, å ha full oppmerksomhet lenger enn det fungerer ikke, da blir det analysering om jeg sa det riktig om jeg diktet opp noe for det hørtes bedre, om jeg har fortalt det til andre med en annen vri, som andre kan prate om å danne seg et intrykk om meg. Og i tillegg om de trivs og får med seg det jeg sier å om det blir mottatt slikt jeg prøver å formidle det.

Jeg ønsker meg en partner som har den tilværelsen jeg ønsker å ha, jeg vil være med venner i uke dagene, finne på alt mulig, ut å reise, fysiske aktiviteter som å gå tur ut i naturen, liker ikke denne tilværelsen. Kommer meg ikke ut av den, får meg ikke venner som vil være med meg frivillig og har 0 interesse for sport så det kommer jeg ikke til å starte med.

Det er bra om en kan drite seg ut også ro seg inn igjen. Men det som ofte skjer at en blir endra mindre sikker på seg selv.

Derfor hadde det vært veldig bra med eksempter i de situasjonene, siden det er der jeg må starte. Omformulerer selvfølgelig slikt at jeg føler det passer meg og blir ikke et manus. Mer noen jeg kan huske tilbake til når jeg får hjerneteppe/blackout og det går fryktelig dårlig. Det er for å øke selvtilliten å kommunikasjonsferdighetene, forhåpentligvis bygger det på seg når det blir enkelt. Mange bariærer blir brytt da. Og selve testingen og feilingen blir mindre farlig.

Skjult ID on. 9 juli 20:26

Jeg har vært gjennom det samme, og er så smått begynt å komme meg utav det. Tid hjelper garantert.

Det høres ut som du har sosial angst, at du er usikker på deg selv, og kanskje føler at andre tenker dumt om deg. Det første du må gjøre er å forstå hva som er ekte, og hva som bare skjer inni hodet.

Om man er usikker på seg selv, er vanligvis fokuset på nemlig deg selv. Det du ser etter hos andre, er bevis på at du er godtatt og "bra". Får du ikke de bevisene, begynner angsten å komme ( ? ). Prøv å skifte fokus fra "inn" til "ut", til å se etter ting du liker ved den andre personen. (Det er viktig å vite at det ikke er egoistisk å ha slikt fokus på seg selv).

Måten du reagerer (med angst/usikkerhet) er en vanesak. Du kan begynne med å tvinge tankene dine til å tenke slik du ønsker. Fortell deg selv at du er flink til å konversere, at du er en sosial person som andre liker. Tenk på det, hele tiden. Tankene du lager, skaper følelser, som igjen skaper tanker, det gjelder bare å snu det om til det positive :)

Skjult ID med pseudonym Karl on. 9 juli 22:06

Skjult id
Tror du er inne på noe viktig ". Tankene du lager, skaper følelser, som igjen skaper tanker, det gjelder bare å snu det om til det positive"
Leser en hjemmet, så feiler en alt de skriver om og desto mer en tenker på det, så ender det opp at en blir syk, imunforsvaret blir lavt, en får ikke det en leser om men en blir syk.

Tid ja, nå har det vel snart passert 25år, er 33snart. Stifte familie og særlig kjæreste er fremmedord.

Ja riktig "Det du ser etter hos andre, er bevis på at du er godtatt og "bra". Får du ikke de bevisene, begynner angsten å komme"
Jepp det fungerer greit når en tonen er det å en er på samme nivå, men det er et tidspørsmål før det stopper hos meg for jeg har ikke noe å komme med, dermed går fokuset over på den andre. Når en er ferdig vet jeg 100 ting om den og den andre vet vel ca 5.

Jeg hater egoister, har truffet for mange av dem. Jeg innleder nok enkelt at de kan bli det overfor meg, når jeg ikke har noe å by på. Da mener jeg at om de er sosiale og kan kommunisere, skal de hjelpe meg. Slikt som jeg kan godt spørre om en hel del ting, komme i dybden å snu på ting å få personen til å fortelle mer å om andre ting, dersom en har kommer litt igang i praten.

Jeg har aldri gitt nr mitt til noen og heller ikke fått det ute blant ukjente folk. Jeg ble med ei hjem en gang, men en sov bare, da var det hun som var veldig frempå. Det jeg har sakt idag er nesten alt jeg har sakt idag også.

Skjult ID med pseudonym juni on. 9 juli 22:22

Karl: dersom du er i en slik situasjon, så tror jeg at du bare vil bli enda mer deppa av å prøve nettdating sider som denne... jeg har i hvertfall blitt deppa av å prøve å finne drømmemannen her :-)

Tror nok at du har masse å by på, jeg, men utfordringen er å finne den som vil ta i mot akkurat det du selv har å by på :-)

Skjult ID on. 9 juli 23:44

Karl: Jeg kjenner meg selv igjen i mye av det du beskriver, og jobber fortsatt med saken. En ting jeg har innsett er at grunnen til at jeg ikke har hatt noe å prate med folk om er at jeg sjelden foretar meg noe, de siste årene har jeg stort sett bare jobbet og studert. Jeg har nå begynt med litt forskjellige hobbyer, først og fremst for å oppleve litt mer og holde meg i form, men med den bieffekten at jeg også har litt mer å snakke med folk om. En ting er å finne noen som har samme aktivitetsnivå som deg selv, men tenk litt på om ikke det er aktiviteter du kan begynne med som kan være med på å gi deg et litt større repertoar. Evt. kan du jo bare dyrke kunsten å lytte, folk liker å prate om seg selv :)

(mann 34 år fra Vestfold) to. 10 juli 16:03 Privat melding

Tips - Snakk rett ut om et tema som er relevant ut i fra situasjonen, og virk engasjerende. Jeg var før en fyr som ikke kunne se folk i øyene når jeg snakka, til og med familie, i dag på sykehuset endte jeg opp med å snakke med 4 personer jeg aldri hadde hilst på før...

Skjult ID med pseudonym Ostepop to. 10 juli 17:32

Karl: Jeg kjenner meg selv igjen i noe av det du skriver..Jeg har derimot mange bekjente som er i samme "hullet" som deg. Skjønner at det er veldig frusterende. Desverre så er nok internett dating det værste du kan gjøre om du er usikker på egne sosiale evner. Du må være psykisk på topp for å takle alle de kalde skuldrene du kommer til å få og alle frustrasjonene med at folk plutselig ikke svarer deg.
Selv så ser jeg klare sammenhenger mellom hvor "bra" jeg har gjort det på nett dating og hvor bra jeg har hatt det med meg selv.
Har vært her tre ganger med stigende hell og den siste gangen nå har jeg faen meg skutt gullfuglen. :D

Det beste å gjøre er å bli sosial igjennom interessene dine. Driver du med rollespill, world of warcraft, warhammer, padling, sjakk, Manga...Hva som helst! Så finnes det steder, klubber, nettforum,. Der kan du møte folk uten at din sosiale ferdigheter står i fokus. La interessen bli fokuset og ikke din sosiale kløning. Klart det føles nervepirrende de første gangene, men du vil veldig fort få venner dersom du har en felles interesse med de.

Desverre så er det sånn at folk flest merker fort at du er sosialt utrent, bare små detaljer som at du holder øyekontakt for lenge, for kort, du er for anspent, mumler, prater for høyt, for lavt osv Vil gjøre at folk føler seg utilpass med å snakke med deg i en setting som byen eller fest. Det er fordi de føler at du ikke er deg selv og det blir noe manisk over det. Jeg har observert at folk har blitt "wierdet" ut av venner jeg har som sliter med det, og det er litt ubehagelig å se.

Men jeg gjentar tipset mitt: Utvid de sosiale kretsene dine gjennom interessene dine.

Ps. Det må være noe du er genuint interessert i, ikke begyn på dansing eller noe, det blir katastrofe.

Skjult ID med pseudonym Karl lø. 12 juli 13:41

Igår var jeg ute. Kjekt nok før vi gikk på byen.
Ute var vi på en tja sånn vanlig ute plass, forskjellig musikk, er mulig å prate dersom en hever stemmen, litt stor bar, et dansegulv, sitte plasser og en terrasse for røykere.

Satt der, pratet litt med de jeg var med.
Kikket rundt etter damer.
Så noen men:
1) Satt allerede med en mann - sikkert opptatt, gidder ikke tenke på konkuranse å drite meg ut om det er typen
2) Noen av ikke interesse som vandret litt rundt - ser ikke for meg "løpe på siden for å prøve å snakke" eller stå i veien for å prate
3) Noen var på danse gulvet - men jeg kan ikke danse, dermed frister det lite å stille seg opp som en dust å prøve å si noe når dem er der for å danse å skulle jeg i tillegg komme med noen kroppsbevegelser, vil dem nok garantert ikke prate
4) Gikk til en annen plass, litt mer roligere å voksnere plass, det var selvfølgelig samme situasjon der 1 til 3
5) Vet ikke bare gikk å vandret og satt (håpet vel kanskje ei kunne ta kontakt med meg, prøvde å smile å hygge meg)
6) Å stille seg opp blant "taperene" gidder jeg ikke - er jo som nerdene på amerikanske filmer

Slikt er det hver gang jeg er ute. Og ser for meg at det er ute jeg kan møte folk og det er ute jeg kan praktisere og øve. Men når det er å blir som 1 til 6 er det lite givende. Sitter å tenker, skal jeg gå ut idag også, kanskje da alene. Men hvorfor, historien gjentar seg jo bare. Får det ikke til, det som er så naturlig for alle andre.

Skal si noe litt senere til det folk har skrevet :-) Kjempe takknemlig for deres bidrag :-)

Skjult ID med pseudonym s lø. 12 juli 13:53

@K

Det er nok ikke nødvendigvis like naturlig for alle, men noen ganger er det bare slik at det å komme i prat med noen, det bare rett og slett skjer. Og ja, det er så og si så enkelt som det høres ut som.

Jeg har ikke talent (i den grad det kan kalles talent) overhodet for sjekkegamet, men det hender da en gang i blant at jeg kommer i prat med folk ute for det. Det være seg i en barkø, tilfeldig møte på gulvet, i døra, forbi baren, der vi sitter eller på vei ut / inn. Eller, eller, eller.

Ikke det at det alltid blir noe ut av det, men det gjelder å ta vare på de små øyeblikk :)

Skjult ID med pseudonym hansomspør lø. 12 juli 14:07

Målet ditt bør være å få fjernet den sosiale angsten. Den forsvinner ikke av seg selv, du må jobbe med det, og det betyr at du må prate med folk, enten de sitter i grupper, vandrer rundt eller ser utilgjengelige ut. Hvor farlig er det egentlig at en fremmed du aldri har truffet før, og som du sannsynligvis aldri treffer igjen, ber deg dra til helvete? Du skal ikke prate med dem for å "please dem", men for å trene på å bli tryggere på deg selv i sosiale sammengenger.

Bare kjør korte "treningsrunder" hvor du tar kontakt med noen, konverserer litt og så går videre igjen. Jo flere ganger du kommer i slike situasjoner, jo tryggere blir du på dem, og det er vel det du ønsker? Du går nok på trynet noen ganger, men hva så? Du vil også oppdage at det er utrolig sjelden at damer er frekke eller ber deg stikke etter at du har småpratet litt (med mindre du er ufin, sexfokusert eller noe annet som gir dem ubehag).

Ellers så ville jeg funnet meg en eller annen hobby, hvis du ønsker å få flere venner.

Skjult ID med pseudonym Lemen sø. 13 juli 01:00

Karl - du må være min sosiale dobbeltgjenger, jeg kjenner meg alt for godt igjen i det du sier - noen kompiser av meg forsøkte endog å melde meg på Sjarmørskolen på TVNorge da det gikk på TV, men det ble aldri noe av.

Og, ja, jeg er fullstendig klar over at det ikke betyr noe om man blir avvist. Men likevel - det er ei sperre der. Jeg er relativt ofte på typiske "sjekkesteder" a'la Mono og Gloria Flames, og det er alltid kvinnfolk der som gjør meg interessert. Men der stopper det. Hvis noen har sett den britiske TV-serien "Coupling" (burde være obligatorisk for alle som fra tid til annen befinner seg på sjekkemarkedet) og sett karakteren Jeff begynne en dialog med "It's good to see your legs together for once" eller "Ahh - you can read?", så skjønner dere nok - men i motsetning til Jeff kaster jeg meg aldri ut i det heller fordi jeg vet - eller tror jeg vet - at det går i dass. Derfor er det også slik at jeg, når jeg en sjelden gang haver i en passiar, leter etter måter å komme meg ut på.

Er det noe sted de selger sosiale antenner? Clas Ohlson?

Skjult ID med pseudonym FantaFree sø. 13 juli 10:29

Kanskje "feilen" er at du tenker alt for mye på hva som er riktig eller ei? Slapp av og vær deg selv. Hvis alle skulle like en, ville det jo være noe galt.

Skjult ID med pseudonym Karl sø. 13 juli 15:35

lemon
Kanskje "rikstv" antennen funker :-p

Skjult ID med pseudonym Karl sø. 13 juli 16:20

Til alle sammen som har vært så hyggelie å skrive til meg :)
Setter virkelig pris på dette.
Skal prøve å ta det til meg og se hva jeg kan gjøre.
Dere har mange mange gode forslag.
Gjennomføringen er den verste.
Har ingen fotball, håndball, sykkling (rollespill, world of warcraft, warhammer, padling, sjakk, Manga...Hva som helst! Så finnes det steder, klubber, nettforum) interesser.
Skal få dette til. Bare må det.

Skjult ID med pseudonym Karl sø. 13 juli 16:20

Til alle sammen som har vært så hyggelie å skrive til meg :)
Setter virkelig pris på dette.
Skal prøve å ta det til meg og se hva jeg kan gjøre.
Dere har mange mange gode forslag.
Gjennomføringen er den verste.
Har ingen fotball, håndball, sykkling (rollespill, world of warcraft, warhammer, padling, sjakk, Manga...Hva som helst! Så finnes det steder, klubber, nettforum) interesser.
Skal få dette til. Bare må det.

Skjult ID ma. 14 juli 16:18

for de som ikke har sett Jeff fra Coupling i aksjon (hysteriskt bra!):

http://www.youtube.com/watch?v=BD1TRm0cZ5k
http://www.youtube.com/watch?v=rxi5Ly0wpCw
http://www.youtube.com/watch?v=Zexga6HrVG8

Skjult ID med pseudonym FantaFree ma. 14 juli 23:44

Hahaha! Morsomt, skjult id.

Skjult ID med pseudonym juni ma. 14 juli 23:52

Karl: forresten, om du ønsker det, så finnes det en del slike venneklubber rundt om kring for tiden. Man kan melde seg inn i en klubb der man kan bli med på forskjellige aktiviteter som tilbys. Målet for klubben er ganske enkelt å ha noen man kan treffe av og til. Tror du kan lete på nettet etter "venneforeninger" eller lignende. Da slipper du det å måtte forholde deg bare til en person, men du kan være litt stille og forsiktig og bare bli med på en kaffetur eller lignende uten å selv måtte ta så mye ansvar for kommunikasjonen. Jeg gjorde det samme selv i en periode der veldig mange fra min omgangskrets ble aktive med familie og barn og jeg trengte noen flere å gjøre andre ting sammen med :-)

Skjult ID med pseudonym fantasfisk ti. 15 juli 00:15

Folk er ute etter å få noe for strevet... Tilby dem noe mot at de holder deg med selskap..

Hvorfor er du ute etter å bli kjent med noen egentlig? Hva kan du gjøre med venner som du ikke kan gjøre alene?
Man kan fint se på en kinofilm alene for eksempel. Men da man har jo ingen å dele filmen med da...
Men jeg vet ikke hva DU vil ha ut av en venn.

Spør dem om de kan hjelpe deg med det du vil ha ut av dem, mot at de for eksempel får en kopp te?

Folk som har en hobby er gjerne mer enn velvillige til å fortelle om hobbyene sine. Kjenner du noen som samler på mynter kan du spørre han om myntene hvis du finner dem interessante... liker du.. monstertrucker kan du gå til et sted hvor de driver med det og spørre hva i all verden det er som skjer... Noen er duster som gir deg en kald skulder, man opplever dem hele tiden, men de er enten opptatt eller folk du ikke har lyst til å henge meg uansett..

Spørsmålet er .. Hvorfor vil du ha venner? Er det en personlig grunn eller er det bare for status?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 15 juli 00:26

fantasfisk?

Tror du ikke at alle mennesker har godt av litt sosial kontakt? Tror du ikke at vi alle trenger å snakke med andre? Le med andre?
Noen er mer ensomme ulver og trives bedre alene enn andre. Likevel så tror jeg at alle mennesker trenger andre mennesker på ett eller annet plan. Man trenger impulser, følelse av fellesskap, følelse av å delta i livet fremfor å observere livet.

Eller er du uenig?
Jeg sier ikke at venner gjør noen lykkelig. Jeg sier bare at vi mennesker er sosiale vesener....dypest sett. Slik jeg ser det. :-)

Skjult ID med pseudonym fantasfisk ti. 15 juli 00:29

Jo, jeg klarer meg ikke uten venner å dele sorger og gleder meg og for oppmuntring og å føle at jeg lever og for å ha noen å se på film med og le sammen med og til å ta meg med hjem når jeg er så full at jeg ikke vet hvor jeg er og gi en klem til og kaste vennballonger i hodet på meg...

Men jeg tror man må vite hva man ønsker å ha før man kan lete etter det, som i Karls tilfelle.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 15 juli 00:34

Muligens.

Men noen ganger så lengter man bare uten helt å forstå hvorfor man lengter, eller hva man lengter til.
Eller er det bare jeg som har det sånn?

Det blir som når en baby er sulten. Den vet ikke HVORFOR den er sulten.....den bare ER det. Og den MÅ HA MAT. Forstår du?
Karl vet kanskje ikke nøyaktig hvorfor han vil ha venner. Han bare vil ha det! Det hadde i alle fall vært mitt svar.... :-)

Skjult ID med pseudonym Amourine ti. 15 juli 00:40

Tenkte litt på definisjonen av vennskap...og it makes sense:

Bokmålsordboka
TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
vennskap vennskap -et det å være venner; gjensidig velvilje, godt forhold det er godt v- mellom dem / et v- for livet / gjøre noen en tjeneste for gammelt v-s skyld

Wikipedia:
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i pålitelighet eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.

For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et flokkdyr er viktig å ha noen ved selskap. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.

Må man vite hvorfor alltid?
Jeg personlig tror mine venner er med på å forsterke min lykke. :-) Jeg hadde vært ulykkelig uten dem...særlig nå som jeg kjenner dem, og vet hvilken plass de ha i hjertet mitt, tankene mine og i livet mitt generelt. :-))

Sier som Zitelle, jeg...Må ha det, bare må ha det!
:o)

Skjult ID med pseudonym fantasfisk ti. 15 juli 00:42

Det er greit nok, men det nytter ikke gå bort til noen og si "Jeg trenger en venn. Kan du være min venn?".. Da ville jeg noe foreslått sosiolog eller støttegruppe eller noe.

Du kan ikke gå inn på bagatelle og si til kelneren "Jeg er sulten. Jeg vil ha mat." heller. Du må velge noe i menyen.

Skjult ID med pseudonym fantasfisk ti. 15 juli 00:44

Og hva man legger i vennskap er helt opp til hver enkelt, og varierer fra venn til venn, etter min mening.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 15 juli 00:48

Da får jeg sitere gode, gamle Shakespeare da og si "Et liv uten et vennskap er som et liv uten sol." Enkelt og greit :-)

Men jeg tillater at frimodige Zitelle tilføyer: Vær selv din beste venn, så vil du lettere berikes og berike dine venner.

Skjult ID med pseudonym fantasfisk ti. 15 juli 00:57

Venner er bra å ha, men hvordan tar man kontakt med dem, uten noen mer jordnære årsaker?

Det er nok noen som syns det er kult at det kommer noen bort og sier "Et liv uten vennskap er som et liv uten sol," men jeg tror mange blir skeptisk også. Prøver han å selge noe?

"Nei, jeg stikker bort til Maccern og tar en burger. Blir du med? Jeg trenger selskap."
Det funker sikkert bedre.

Skjult ID med pseudonym Amourine ti. 15 juli 00:59

Til Karl...jeg leste igjennom startinnlegget ditt igjen....

Menneskets største frykt...er å bli avvist. Og å dumme seg ut...
Vi er mindre redd døden, enn vi er for å tale i store forsamlinger. :-) Ironisk...
Men det er kanskje ikke så rart, for vi er sosiale vesen - og derfor er vi også redde for å bli "utstøtt". Skille oss ut...bli alene..."hva tenker andre om oss?"...osv...:-) Så legger vi våre egne begrensninger...

Fokuser heller på de tingene du HAR å by på...og det vil jeg tro er mye. Du har helt sikkert noe til felles med flere...en interesse eller en hobby? Evt lån hunden til naboen og gå en tur? :-)
Kjempetips kan være å trene på h*n som sitter i kassa...i nærbutikken. Bare slå av en setning eller to...tema er ikke så viktig. :-))

Bare husk èn ting. Hehe...du kan jo bare bli bedre på det. Er ikke det flott? *s*
Det gjelder oss alle sammen det...og som jeg pleier å tenke: Hva er det verste som kan skje?

Lykke til...dette fikser du.,
:o))

Skjult ID med pseudonym Karl ti. 15 juli 19:50

Juni, det hørtes ut som en glimrende ide med slik venne klubb, tror det er noe jeg kunne tenkt meg, muligens det bare er i oslo de har sliktl, for deg jeg fant var bare kunstneriske og mer "vern" om ditten å datten klubber, som kalte seg venneforeninger
Tips?

Zitelle, du er inne på noe, jeg har ihvertfall godt av å være med folk, helst de samme som jeg kan føle tiltro til, snakke om egne opplevelser og tanker å det jeg lurer på, samt lytte å interessere meg for andre, gjengjeld samt ha det kjekt å ha noen å være medi hverdagene i et edruelig samvær. Jeg vet hva jeg behøver, noen som vil trene med meg, gå en tur, reise å oppleve ferie steder, være med på begivenheter, slappe av sammen med, lage mat til å sammen med, ganske normale ting egentlig. Ha det kjekt, ha noe å se frem til glede seg, føle en gjør ting å har noe å fortelle om å slikt. Da er det enklere å være fornøyd og da er en som oftest i bedre humør, mer energi, ser mye positiviere, stråler annerledes, tenker ikke så mye, ting blir bare enklere.

Amourine rar det der med død - forsamlinger, samt lignende senario.
Hehe slå an på hun i kassen, pris..tar på kort..kvittering..nei takk..hade bra .. hehe har faktisk en gang sett ei super dame, endte opp med at jeg mannet meg opp for å ta kontakt å da var tanken å be henne ut på lunch siden hun var på jobb eller noe, trakk kø lapp, hun var der ikke, spurte om mye pjatt (fristet å spørre om hun jeg hadde sett, når hun kom, eller om de kunne gi henne en beskjed) gikk meg unna med halen mellom bena ;-)
Hva er det verste som kan skje, si det flere ganger på hver enkelt svar en gir, det er bra.
Aktivie gjenter er attraktivt, hater ork, suttring, anpusten for å løfte på ræva snakker om erfaringer (så noen jenter jogge idag, sikkle)

Skjult ID med pseudonym juni on. 16 juli 08:13

Karl: Det er mulig at det er mest i større byer de har slike venneklubber. Men nok et alternativ er å melde seg inn i Den norske Turistforening, de arrangerer ofte både dags-helge- og ukesturer rundt om kring :-) Kan jo være mulig at de har en lokal avdeling der du bor også?

Skjult ID med pseudonym gz on. 16 juli 15:43

Min sosiale angst har blitt bedre etterhvert. Hadde problemer med å se folk i øynene og var svært unnvikende. Nå jobber jeg som bartender! Øvelse GJØR mester, også på dette området.

Jeg vil nok aldri kunne konkurere på førsteinntrykk eller bli festens midtpunkt, men det er ikke nødvendig heller. Man må jobbe utifra det utgangspunktet man har.

Skjult ID med pseudonym Karl to. 17 juli 23:14

Juni . Har vært medlem i Turistforeningen, syntes bare det var eldre, eller familien eller folk under 20. Va ikke som jeg hadde trodd dvs folk mellom 23-33 liksom.
Bor ikke i så alt for liten by, men det ble resultat løst ;) kunne du linket til et par slike, bare for å se om jeg har søkt på feil ting å se hva det går i for å danne meg et inntrykk om hva det er for noe...

gz . man behøver ikke være mer enn man føler seg kofortabel med, om en skal spille, blir det fort falskt i lengden å det krever å sliter mer enn det gjerne gjør godt. Det må nok øvelse til ja, de 3-5 første gangene er nok de verste, nei det må vøre de 1-2 første

Skjult ID med pseudonym fantasfisk fr. 18 juli 00:31

Jeg var heldigere med min tur med turistforeningen da, vet ikke om det var ungdomskurs, men kurs i klatring og brevandring ihvertfall. De aller fleste på kurset var under ihvertfall under 30, og lett å bli kjent med folk der, har kontakt med et par stk. derfra fortsatt. Og det uten at jeg prøvde spesielt hardt å bli kjent med folk. Så jeg kan anbefale DNT, men kanskje høre om de har ungdomskurs.

Skjult ID med pseudonym Karl fr. 18 juli 22:23

DNTs ungdomstilbud er for de mellom 13 og 26 år. Det er to medlemskategorier, skoleungdom (13-18 år) og ungdom/student (19-26 år
Tror ikke jeg har fått med meg det siste, det virker da litt bedre, selv om jeg passerer snart :s 25,5år
Men å ha lest står det også
Målgruppen er ungdom i alderen 15 - 26 år, med hovedvekten av deltakerne mellom 15 og 20 år.
Jøss nå har de startet med singetreff også 40+, 35-50, 25-40
Leste og tenkte jøss stilig, Dette er leiren for deg som er glad i friluftsliv og vil treffe mange nye venner. Fjelleir i Bergsdalen er en sommerleir for barn i alderen 8 - 12 år, som foregår uten...kremt..

Skjult ID med pseudonym Karl sø. 20 juli 22:46

Nå ble jeg deppet av å ha lest sex tråden (hadde bare jeg også hatt det så bra å kunnet fått meg når jeg ville å hatt elskerinne det høres også bra ut). Alt jeg har gått glipp av. Jenter må nok bli deppet om de skal ha seg med meg, er jo så alt for gammel å uerfaren enn de fleste jentene. Sex betyr så mye for meg å det skjer alt for skjeldent.

Og i tillegg på spanderingens tråden (høre om dem som som enkelt spanderer når de er i et hyggelig selskap med ukjente, jeg vil også).

Må prøve å sette meg noen små mål.
Si hei til en person ute på en kveld, to neste gang.
Også en setning også prøve å bygge på.
Får stryke over det jeg har klart å gå videre.
Mulig jeg er der jeg er om et par år..

Tenk dersom jeg prøver meg på områder de erfarne synes er vanskelig, fordi jeg ikke kjenner til de sosiale situasjonen, hva som er vanlig å passer seg.

Skjult ID med pseudonym Usikker sø. 20 juli 22:51

Hei, dette er da veldig enkelt. Du sier bare fra til meg når du finner noen du synes er uimotståelige, jeg tar kontakt med vedkommende og etter en "kvalitetssjekk" sender jeg dem videre til deg, slik at du ikke trenger å være den som tar kontakten.

Deal?

Skjult ID med pseudonym Karl sø. 20 juli 23:02

Det blir for kunstig at det gir hjerneteppe diluks og funker mot sin hensikt.
Tanken var god :) det skal du ha.

Har også vært ute med folk som skal finne dame til meg, (her hils på henne, neivel, henne da, hun da hun er søt, så drar dem frem damer til meg, noen av dem er jo forfjamset å lurer på hva som skjer nå).

Ser for meg at baren er en grei plass, normalt å trenge seg på, men mange er ofte i farten å skal bare ha drikke også videre.
De som sitter ved bordene ser skumle ut, de har jo selskap allerde. Å på danse gulvet har jeg ikke noe å gjøre.

Skjult ID med pseudonym hansomspør sø. 20 juli 23:09

Det spiller ikke så stor rolle hva du sier. Bare si at du lurer på noe, og så spør du om hennes oppriktige mening om xx, yy eller yadayada. Og så tar du det videre derfra. Bare se på det som trening i å konversere.

Du blir ikke lynsjet.

Skjult ID med pseudonym Per ma. 21 juli 18:19

Dette var en bra kommentar fra en annen tråd, nymsex eller hva han het, tenkt litt på dette:
Jeg har snakket med noen jenter om dette og kommet frem til at følgende metode er ganske effektiv i forhold til å finne ut en del ting. "Hei har du lyst å spandre en drink på meg" -få menn som spør om dette, men jeg har altså gjort netopp dette et par anledninger, og da kun jenter jeg synes virker veldig intressante.

Om du spør med et lurt smil får du nesten garantert en positiv respons, et smil tilbake, eller en artig replikk en inngang til en samtale! Jeg har faktisk også blitt påspandert drink -og spandert neste runde, og i alle tilfellene fått en eller annen form for samtale. Om responsen har vært : "hva er det du inbiller deg" Har svaret jeg har kommet med har vært noe i nærheten av "om jeg spanderer en drink på deg, vet jeg jo fremdeles ikke hvorvidt du er intressert i meg, men spanderer du en på meg, har jeg alltids anledning nok til å være generøs tilbake uten at noen av oss føler forpliktelser og jeg vet du er intressert i meg, for ellers hadde du aldri i verden spandert en drink på en ukjent mann"

(mann 47 år fra Telemark) on. 23 juli 23:44 Privat melding

kansje en psykolog/psykiater kan hjelpe deg.... Du trenger iallefall mye hjelp. På den annen side, du burde være mer redd for sykdom og ulykke.........