Alle innlegg Sukkerforum

"Ønsker ikke møte aleneforeldre" - hvorfor?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 11:36

Heisann,

jeg ser at det er ganske mange riktig så kjekke mannfolk der ute som har krysset av at de ikke ønsker å møte aleneforeldre.

Jeg er litt nysgjerrig på bakgrunnen for dette, jeg er selv deltidsmamma, og egentlig ikke spesielt barnekjær av natur, men har innsett at hvis jeg skal møte noen så er det mulig at jeg må akseptere at de har et barn eller to.. med andre ord så er jeg åpen for å møte aleneforeldre.

(Jeg er kanskje en litt atypisk mamma som ikke prater om sønnen min i tide og utide med mennesker jeg møter.
Jeg er skikkelig dårlig på andres barn, av en eller annen grunn liker de meg, mens jeg på min side synes at de er "søte nok", men jeg får kvalmetendenser av snørr, sikkel, bleier og matgrising.. ;-) )

Men, og her er det store mennet:

Hvis jeg møter en mann som jeg faller for "med hud og hår og alt", og han har barn fra tidligere så betyr ikke det at jeg umiddelbart avskriver ham.. de fleste av oss begynner vel å bli så gamle at litt bagasje må man regne med. Og hvis jeg skulle møte "drømmemannen" og han vil ha barn med meg så kan jeg antagelig overtales til et barn til, kanskje ;-)

Så spørsmålet mitt er:
Hvorfor krysser dere av at dere ikke ønsker å møte aleneforeldre?

Dere snevrer jo "utvalget" betraktelig.. jeg har tatt et par matchsøk på menn med og uten barn, og mitt inntrykk er at det er en hovedvekt av menn med barn i min aldersgruppe (jeg er 33) , og nærområde (Oslo og Akershus) på sukker.
Antar at det samme gjelder damer også, men der har jeg null peiling...

Kjør debatt! :-D

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 ti. 26 feb. 11:43

Det er de guttebassene som enda ikke har blitt voksne som krysser av for sånt, sånne som tror verden revolverer rundt de, og vil fortsette å gjøre det for all fremtid :)

Personlig så utelukker jeg veldig få inntil jeg eventuelt blir kjent med de, man vet aldri hva som skjuler seg bak en profil.

Tidligere så hadde jeg den innstillingen at jeg skulle ALDRI ha noe å gjøre med ei som hadde barn fra før, samt så har jeg slått fra meg tanken på å få barn. Det er en diskusjon jeg kommer til å ta med en fremtidig partner, regner med at det teamet kommer opp :) Jeg er ikke imot det, men jeg jobber heller ikke for å bli pappa.

Jeg tror, mange er redde for å "ta seg av" et barn som ikke er deres, og tanken skremmer noen. Det mange ikke vet er, barn tilpasser seg veldig greit nye situasjoner så lenge foreldrene er åpne rundt det som skjer.

Skjult ID ti. 26 feb. 11:53

Jeg er jo 25 og kvinne, så jeg var kanskje ikke den du egentlig ville ha svar fra. men jeg har ikke lyst å møte aleneforeldre.
Dette er rett og slett fordi jeg ikke gidder å bli involvert i noe drama, og har veldig dårlig erfaring fra tidligere med menn med barn (og mor til barn). Det er også noe med det at det er dumt om man knytter seg til et barn som man ikke har rett til å se igjen etter et evnt. brudd. Jeg har lyst på barn en gang i fremtiden, og syns det hadde vært fint at det var en felles førstegangs-opplevelse, noe spesielt mellom oss liksom. Og ikke at det er noe han har gjort før :) Det er flere grunner, og syns ikke det er reelt å si at det er umodent å ikke ønske å treffe aleneforeldre!

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 12:43

Jeg har det åpent for nå, men jeg ønsker ikke barn rett og slett for jeg blir ingen god pappa. Grunnen til det er ganske enkelt: fordi jeg ikke har lyst til å bli pappa, i det hele tatt ;)

(mann 34 år fra Oslo) ti. 26 feb. 12:43 Privat melding

Tror også det er en "feil" på eller fra Sukker's side.. På meg var det plutselig "ført opp" at jeg helst ønsket å møte noen med barn fra før, alternativet til dette var å ikke møte.. Merkelig, er jo åpen for å treffe noen med barn fra før av, også, bare det ikke er altfor mange.. (Barn, altså.) Istedet er det nå helt uten. :S

Skjult ID med pseudonym mann 34 ti. 26 feb. 12:44

Jeg er mann i første halvdel av 30-åra, uten barn, og tenker det samme som jenta på 25 med skjult ID over. Jeg ønsker ikke at en fremtidig kjæreste stadig skal måtte forholde seg til en eks på grunn av felles barn, jeg har ikke lyst til å bli glad i unger jeg aldri vil ha rett til å se igjen hvis det blir et brudd mellom meg og moren deres, og dessuten synes jeg det virker veldig vanskelig å skulle få til møter og dater med kvinner som har barn. Det er i alle fall den lille erfaringen jeg har hatt så langt fra de få gangene jeg tidligere har prøvd. Her vil det selvsagt være en viss forskjell på alenemødre som har ungene hele tiden og deltidsmammaer.

I tillegg kommer den blandete følelsen av på sikt å skulle bli "bonuspappa" og omsorgsperson for et barn som ikke er mitt eget. Jeg vet at det ikke er særlig "korrekt" å si, og jeg liker faktisk barn i utgangspunktet, men noe dypt i meg misliker eller stritter likevel i mot denne tanken. Det er en del av meg jeg ikke liker særlig godt selv og faktisk forsøker å endre ved å fortelle meg selv alle de gode argumentene for at den er feil, men den er der likevel. Det er selvsagt også veldig mye lettere å avskrive både mødre og barna deres på denne måten når jeg aldri har møtt dem, enn hvis jeg faktisk hadde møtt en fantastisk kvinne ansikt til ansikt et sted og falt for henne, og hun tilfeldigvis viste seg å ha en unge eller to. Det vet jeg, men jeg gjør det likevel. Noe skal en jo sortere etter her på Sukker og da virker dette som et greit kriterie når jeg uansett trolig ikke kommer til å ha lyst til å møte de med unger, så lenge jeg bare har sett noen bilder og en profiltekst av dem på nettet.

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 13:03

@Grimstad: den skremmende biten rundt det kan jeg alt om ;-)

@(Skjult ID ) - ti. 26 feb. 11:53: Ser godt "dramavinklingen" selv om jeg personlig ikke har den utfordringen, men det er faktisk et godt poeng ;-)

@durr: ville ikke ha barn jeg heller, men av og til så funker ikke forholdsreglene, jeg trodde jeg kom til å bli en elendig mamma selv, og er som nevnt ikke spesielt barnekjær.. ;-)

@mann 34: så fint at du er ærlig på det, jeg tenker mye av det samme hvis jeg skulle møtt en mann med barn selv, og jeg liker ikke barn en gang.. hehe :-D

Noe jeg ikke har tenkt på er det et par av dere nevner med at man knytter seg til noen som man ikke får noen "rettigheter" til på en måte, det er jo en ufattelig god grunn spør du meg, men så tenker jeg (naiv som jeg er) at voksne ser at en voksenperson i barnets liv som de har knyttet bånd til bør de få lov å fortsette å ha kontakt med, men sånn fungerer det kanskje ikke i praksis? dessverre...

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 13:05

@crio
nei nei, men hvis dama nevner barn så er jeg til å finne på første tog til gardemoen (sannsynligvis)

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 13:13

@durrr: som i rømmer fra henne hvis hun vil ha barn, eller som i rømmer fra henne hvis du oppdager at hun har barn fra før ;-)

Vurderte å rømme selv jeg da jeg brått skulle bli mamma, men det er litt vanskelig å rømme fra sin egen kropp :-P

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 13:14

Skulle være et spørsmålstegn i den første setningen min ser jeg, værsågod: ?

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 13:18

@crio:
det første, fordi de fleste som kjenner meg, vet at jeg ikke vil ha barn - ever :)

Men igjen, så lenge jeg ikke er pappaen, men "kjæresten til mamma" , så går det sikkert greit. Jeg har bare ingen behov for å være far :)

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 13:21

Det siste har forøvrig sine perks. Hvis jeg blir sammen med en dame som har barn, så kan jeg skryte av å lande en milf. (ha ha, så morsom er jeg..neida. joda.)

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 13:25

@durr: hahaha, digger ordet MILF! :-D

Jeg er visst en forresten.. :-P

Ihvertfall ifølge den voksne (19 år) sønnen til en kompis, som var "kompis med benefits" en stund, altså faren, ikke sønnen.. måtte le da den kommentaren kom i sommer.. du skulle bare visst du tenkte jeg da ;-)

Skjult ID med pseudonym søker ti. 26 feb. 13:27

@TS
Jeg tror nok det er mange menn som ønsker å treffe en dame med barn. Men da ønsker vi en dame som liker barn og er glad i barn. Å finne en mann som ønsker en dame som misliker barn men også har barn er nok vanskeligere.

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 13:30

;)

Altså, jeg er faktisk en av de som har gått motsatt vei når det gjelder alder (dvs for eldre damer), så i den fasen som jeg er i nå, så må jeg nesten regne med at damene enten har barn eller tenker på barn (jeg gruer meg til å fylle 26 i sommer).

Og jeg har full tro på at du er en milf, utifra innleggene dine på forumet i allefall. Nå får du bare begynne å digge yngre menn, så kan jeg legge igjen en melding i innboksen ;)

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 13:32

@søker:

Hahaha, jeg måtte lese den siste setningen din mange ganger før jeg skjønte hva som sto.. ;-)

Altså, jeg misliker ikke barn dypt og inderlig, men jeg MÅ ikke holde venninners nyfødte i timevis, og så synes jeg det er greit at det er nogenlunde rene på hendene og i ansiktet..

Det skal sies at jeg har blitt mye mer barnevennlig de siste årene, har nok noe med at jeg ikke synes de er så skumle som jeg syntes de var før jeg fikk barn selv, og så visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med dem..

-Hvordan håndterer du noe på fire kilo, når du er vant til å håndtere dyr på 500kg?
- Hvor hardt kan man holde før de går i stykker liksom?

Så mer redsel enn grunnleggende avsky vil jeg påstå ;-)

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 13:38

og ja, forrige innlegg var ment til deg crio :)

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 13:44

@durr.. skjønte det.. men ble brått litt usikker på hva jeg har skrevet på forum så måtte "bla litt i arkivene" haha :-P

Er vel strengt tatt på jobb også, men siden det bare er meg det går ut over når jeg sukrer i arbeidstiden så tar jeg meg friheter helt på egenhånd ;-)

Ahhh.. 26 var kanskje litt i yngste laget.. ? har hatt en tendens til å gå for enten tre år yngre, eller ti år eldre av en eller annen grunn, men hey, åpen for alt jeg ;-)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 26 feb. 13:52

Litt av grunnen er vel at folk tenker at person som allerede har barn kan ha større sjanse for å være negative til å få et til, sammenlignet med noen som ikke har barn fra før.

Det sagt, så er jeg ikke fullstendig imot å treffe ei med barn, men jeg foretrekker ei uten.
Men i min alder så ser jeg jo det at jeg snart egentlig ikke har noe valg, da det blir stadig færre og færre uten barn fra før.

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 13:53

@crio
Haha :)

Altså, hvis du tenker alder så er jeg vel mentalt sett 60 på søndager...Så da er vi ca like gamle!
Kom og post på flørttråden så kan jeg finne deg ;)

https://sukker.no/dating-forum/671766-NY+Fl%F8rtetr%E5d%21%21%21.html

Skjult ID ti. 26 feb. 17:14

Jeg er deltidsmamma selv. Jeg syns egentlig det er veldig greit når noen merker av for at de ikke ønsker seg noen med barn . Særlig om de har den holdningen som TS har, og vil se på mine barn som "bagasje".

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 17:21

@(Skjult ID ) - ti. 26 feb. 17:14:

Jeg er da deltidsmamma selv, og TS, så den skjønte jeg ikke helt.. ;-)

Ja, de er bagasje.. sånn er det bare, vi mammaer og pappaer som har fått barn har med oss noe mer videre i livet enn de som ikke har fått barn, og de er da "bagasjen" vår ;-)

Bagasje er ikke nødvendigvis noe negativt, men vi har bare med oss "mer" på godt og vondt :-D

Jeg ville vel foretrukket å møte en mann uten barn, men jeg har ikke lyst å utelukke de med barn heller.. faller jeg for mannen så faller jeg forhåpentligvis for barna også, hvis ikke kan det bli litt kinkig i det lange løp :-P

Fordelen med å møte en mann som har barn fra før er at jeg antagelig hadde sluppet å stresse med hvordan han oppfattet sønnen min, har man barn selv så har man (som regel) en tendens til å være mer overbærende og rund i kantene enn hvis man ikke har den erfaringen.. Jeg vet selv at jeg har blitt mer barnevennlig enn før jeg ble mor selv, var på nippet til å være "barnevond" i mine yngre dager.. hehe ;-)

(mann 40 år fra Hordaland) ti. 26 feb. 17:31 Privat melding

Min personlige grunn for at jeg ikke vil treffe aleneforeldre er egentlig grusomt enkel: jeg liker ikke unger.
Jeg håper at dette var et oppklarende svar :)

Skjult ID med pseudonym _________ ti. 26 feb. 17:33

Jeg har valgt å ikke matches med barneforeldre fordi jeg, som deg, ikke er spesielt barnekjær. Siden jeg er 24, burde det ikke være for vanskelig å finne ei som ikke har barn.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ti. 26 feb. 17:42 Privat melding

Alle vi som har barn er jo også i den situasjonen at vi potensielt sett kan knytte oss til barn som ikke er våre egne. Samt at vi utsetter våre egne barn for å knytte seg til en voksenperson som ikke er deres biologiske forelder.
Men kanskje enda verre er jo dette med at egne barn knytter seg til en potensiell partners barn. Og dersom det feks oppstår et brudd som på et eller annet vis fører til at ting blir avsluttet brått og uten noe mer kontakt, så går det virkelig utover både egne og den andre sine barn.

Så slik sett har jo vi som allerede har barn egentlig på mange måter langt flere "hensyn" å ta i valg av partner enn det folk uten barn har. Men vi kan på et vis ikke sette dette med å "knytte seg til barn" som et argument for å ikke finne oss en kjæreste. For alternativet vårt er jo da å leve alene til våre egne barn har flyttet hjemmefra, samt da finne seg en partner som også har utflyttede barn.

Men dette med barn veier veldig tungt hos meg også, for jeg ønsker ikke at mine barn skal oppleve flere brudd. Og når man har barn så er det ikke bare hva barna har opplevd av slike ting hos en selv man må ta hensyn til, men også hva barnas andre forelder har utsatt dem for av partnere som har kommet og gått, evt tunge brudd, osv, osv. Og hvor i landet den andre partneren ligger i det man evt treffer en ny kjæreste selv. For det er jo ikke akkurat noe sjakktrekk å presentere sin kjæreste for barna i en periode de kanskje fortsatt fordøyer et brudd hos den andre av foreldrene. Og barn trenger ofte lengre tid på slikt enn oss voksne, til tross for at de kanskje ikke gir utrykk for det.
Så et års "ro" uten noen som kommer eller går på begge sider tenker jeg at er et minimum barn burde få før det skjer noen seriøse endringer hos mor eller far når det kommer til ny kjæreste.
Problemet er jo da dersom man selv er den som hele tiden må vise hensyn fordi den andre forelderen til stadighet lager krøll ved å feks ikke klare å være alene mer enn et par måneder av gangen.

Skjult ID ti. 26 feb. 17:44

Jeg har skjønt at du er deltidsmamma selv. Men jeg ville ha oppfattet en mann som negativ om han hadde beskrevet mine barn som bagasje og i tillegg sagt han var veldig dårlig med andres barn. Så poenget mitt er fortsatt at da syns jeg det er mye greiere at de krysser av for at de ikke ønsker aleneforeldre. Sånn som Xeno...veldig greit og oppklarende.

(mann 40 år fra Hordaland) ti. 26 feb. 17:45 Privat melding

@_____ 17:33

Klart! Men ulempen (om du heller ikke ønsker deg egne barn) med å være ung er at du kanskje vil treffe noen som etter hvert endrer sin mening hva barn angår. Barneløse 30+ damer som fortsatt ikke føler en trang for å få barn innebærer en betydelig mindre risiko ;)

Skjult ID med pseudonym fyr84 ti. 26 feb. 17:49

Et barn hadde ikke stoppet meg. To eller fler hadde krevd en runde med meg selv om hva jeg vil. Forutsetningen for begge må være at om ting blir bra, så kan det bli fler unger.

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:04

@(Skjult ID ) - ti. 26 feb. 17:44:

Ser poenget ditt, og er enig med deg, totalt fullstendig! :-D Det er veldig greit at det er krysset av, men jeg var/er nysgjerrig på hva motivasjonen er ;-)

@Minney: Jeg har da vært så heldig/uheldig alt ettersom at min sønn fikk en fantastisk bonusmamma før han var ett år så heldigvis har han sluppet mange nye voksne på den kanten.

Jeg selv er superrestriktiv på å la noen møte ham, han er nå 9 år og har møtt en kjæreste i den tiden. Mamman har selvfølgelig datet litt mer, men ingen han har møtt fordi jeg skal være ganske så sikker i min sak før noen slipper "inn" hos meg ;-)

@Xenomorph: veldig godt svar som jeg kan forstå 100% ;-)

Skjult ID med pseudonym tt ti. 26 feb. 18:05

Menn er genetisk programmert til ikke å ville "ta seg av" en annen manns barn. Det er bare sånn det er.

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:08

@tt: skal vel bare være glade vi ikke er løver eller hester, da hadde dere drept den tidligere flokklederens avkom slik at vi raskere kunne bli drektige igjen.. hehe :-P

Skjult ID med pseudonym Sta ti. 26 feb. 18:09

@crio
Dette kan vel også slå begge veier for barn eller? Uten å være noen ekspert så kan vel det at barn ser foreldre ikka dater selv om de er alene også ha en negativ effekt? Men er nok greit å være relativt sikker før man introduserer diverse kjærester det er jo klart :)

For egen del er nok ett barn fra før ett maks vil jeg tro, da jeg selv ønsker barn. Så da er det greit at hun også ønsker det en gang i fremtiden :)

Skjult ID med pseudonym _________ ti. 26 feb. 18:09

Xenomorph:
Så hvis jeg ikke ønsker barn er det tryggeste å finne ei på 30+ som ikke har barn fra før? Skulle tro at det var de som var mest verpesjuke, med mindre de rett og slett ikke ønsker barn ;p

Skjult ID med pseudonym tt ti. 26 feb. 18:10

@crio
Noen menn vil si hva som helst for komme i trusene til damer, til og med at de liker barna deres

Skjult ID med pseudonym søker ti. 26 feb. 18:12

Jeg var i grunnen ikke klar over at det er så mange mennesker som er negativ til barn.

Kanskje jeg burde skrive følgende i profilen min:
"Barn ingen hindring. Enten det er 2 eller 5 barn så er de velkommen hos meg, så fikser vi et par til senere."

Skjult ID med pseudonym Flux ti. 26 feb. 18:12

Jeg vil helst møte damer med unger jeg, for de fleste i passende alder som ikke har barn, bil veldig gjerne ha, og jeg er fornøyd med dem jeg har fått.

Og så i motsetning til TS så liker jeg barn ;)

Skjult ID med pseudonym tt ti. 26 feb. 18:13

Jeg gidder ihvertfall ikke investere i en annen manns barn. Dream on!

(mann 40 år fra Hordaland) ti. 26 feb. 18:16 Privat melding

@_________ 18:09

Ja, men da må det selvsagt være noen som sier at hun ikke vil ha barn eller som har et grønt "ha barn"-blad på matchtreet ift. deg. Hvis hun er 30+ og ikke legger skjul på at hun ønsker barn kan du være sikker på at hun virkelig vil ha det og dette snarest.

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:18

@sta: vel jeg tror det er mer uheldig for barna å møte en endeløs rekke menn som de knytter seg til, og barn knytter seg kjapt.. alt for kjapt spør du meg..

Ups: nå ser det ut som om jeg har datet en endeløs rekke menn de siste 9 årene, det har jeg da ikke, hahaha ;-)

Når det er sagt så synes sønnen min at jeg burde få meg en kjæreste.. fortrinnsvis en som liker Star Wars, har R2D2 på ordentlig, er barnslig og har hytte på fjellet ;-)

Det var vel kort oppsummert min forrige "offisielle" kjæreste..nye tillgg på lista er at han må være rik, ha mange hester (minst ti, og minst en ponni), helst ingen egne barn, men baby/voksne barn går greit, for han vil ha ponnien for seg selv.. Ja, og så må han ha et stort hvitt hus med kjellerstue..

Good luck for mum sier bare jeg ;-)

Oi, nå avsporer jeg helt på egen hånd, og så jeg som har merket tråden grønn og greier.. jaja :-P

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:20

@Flux: damn, trodde jeg hadde klart å holde tråden unna nesen din ;-)

Jeg hater ikke barn, jeg er bare ikke overbegeistret.. men de tolereres.. hihi :-P

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:25

@søker:

>Kanskje jeg burde skrive følgende i profilen min:
"Barn ingen hindring. Enten det er 2 eller 5 barn så er de velkommen hos meg, så fikser vi et par til senere."

JA, gjør det så kan jeg gå inn på alle profilene og finne deg.. hihi ;-)

Skjult ID med pseudonym Sta ti. 26 feb. 18:25

@crio
Her trengs kølappsystem! Og Starwars + R2D2 er jo must have! Hjemmesnekra hytte i ett tre på fjellet godt nok da eller? Har playmohester og kan sikkert finne en poni også :p

Sliter litt mer med hvit hus med kjellerstue altså. Synes sønn din har god smak jeg altså!
Dette må jo bare bli bra ;) Bedre kravliste enn mange profiler, en sikker vinner!

Andres barn er som regel mer plagsommme enn egne :p

Skjult ID med pseudonym Flux ti. 26 feb. 18:25

@crio: toleranse kommer man langt med ;) Noen barn er jo så umulige at selv toleranse sitter langt inne ;)

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:28

@sta: haha, kanskje jeg skal legge ut den lista istedet for det jeg har skrevet selv? hehe ;-)

Skjult ID med pseudonym crio ti. 26 feb. 18:30

@Flux: tolerant er jeg så lenge de har normal bordskikk, ikke vipper på stolen og sier takk og værsågod.. ;-)

Skjult ID med pseudonym durrr ti. 26 feb. 20:50

@crio
slutt å lat deg og post i flørtetråden så jeg kan sjekke deg opp ;)

Skjult ID med pseudonym nomonom ti. 26 feb. 21:12

Det er et valg, men personlig så er jeg mer åpen om temaet og kan bli nysgjerrig
på en dame med barn.

Skjult ID med pseudonym evy ti. 26 feb. 21:14

Jeg har ikke yst på egne barn og har heller ingen interesse i å finne en mann med barn..
Et barn til nød..men to er ganske uaktuelt og tre...da løper jeg fort!

Skjult ID med pseudonym bokfink-1 ti. 26 feb. 21:20

Er helt i orden for meg at menn er tydelige på at de ikke ønsker ei dame med barn. For meg er det viktig at kjæresten min går godt overens med barna mine, og kan være med på familieaktiviteter. Ikke som far, det har de allerede, men som en trygg voksenperson.

Skjult ID med pseudonym linn32 ti. 26 feb. 21:23

Alle har sine preferanser:-)

Det er ganske uaktuelt for meg å date en mann med barn.
Jeg er hverken veldig glad i barn eller har interesse av andres barn..
Da er det vel like greit at det kommer frem i profilen.

Skjult ID med pseudonym E. ti. 26 feb. 22:00

Jeg trenger også en dame uten barn som heller ikke ønsker det. De er i mindretall (naturlig nok). Jeg er åpen for damer med barn, men er redd for at det blir lite impulsive greier i og med at hun ville ha et ansvar som mor. Det fine er at jeg nå begynner å bli så gammal at jeg kan date damer hvor barna har flyttet ut...fin deal!!!

Skjult ID med pseudonym Kev85 ma. 23 sep. 18:10

Er vel mange grunner til det ene og det andre, for min del ønsker jeg selv også barn, men har ikke noe i mot om jenta har et barn fra før av. Jeg ønsker selv to barn, men det betyr ikke begge barna skal være mine, høres kanskje rart ut, men jeg tror jeg ville fint klart å involvert meg i hennes barn like mye som om det skulle vært mitt eget barn. Men jeg hadde nok ikke hatt det så lett for å møte en med flere barn, men man vet jo aldri. Det å leve livet, det hadde jeg fint klart med barn også, og når det gjelder å forholde seg til barnefaren så er det faktisk noe jeg forventer at man kan være voksen nok til å ordne opp i. Er snakk om et barn som er i midten, er ikke for min del, farens del, eller morens del det skal være bra, men for barnet!

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 23 sep. 18:27

Er vel en ærlig sak, det. Uansett så vil ikke jeg ha en fyr som bare tar det med på "kjøpet" fordi han må, mens han egentlig får brekninger av barn ;)

Skjult ID med pseudonym benchpress ma. 23 sep. 19:04

Nå snakker jeg bare for meg selv... Det blir for mye styr og en for stor omveltning etter flere/mange år som singel og hoppe rett inn i rollen som reservepappa. Skummelt nok å entre datescenen igjen :o

Skjult ID med pseudonym iiiiiihhh ma. 23 sep. 19:17

30 år med utovertiss her. Jeg har hatt tre stefedre oppigjennom åra og jeg vil ikke bli en stefar selv. En annen ting er at jeg vil ha egne barn og ikke andres. Jeg vil ha et forhold til en jente og jenta alene, ikke måtte ta hensyn til hennes unger ekser og hva annet ellers. Og som vi alle vet går det ikke ann å skille de to. Dessuten når jeg får min egen vil det være skummelt for meg, og jeg vil da at vi skal være på samme nivå, ikke en som har gjort det før.

(kvinne 37 år fra Hordaland) ma. 23 sep. 19:18 Privat melding

Kan ikke svare for mennene her inne, men kan svare for meg selv. Jeg har valgt å krysse av for " ønsker ikke å møte aleneforeldre". Har ingenting med å være umoden eller at jeg tror at verden bare dreier seg om meg å gjøre, som enkelte her har antydet, men heller med personlige erfaringer. Jeg er selv skilsmissebarn og har vokst opp med flere "stemødre" (noen bedre enn andre, og noen rett og slett helt psyko) og en "stefar". Ut fra de erfaringerne ønsker jeg ikke å havne i samme situasjon selv, der jeg blir den potensielle stemoren som må forholde meg til min partners x og barn som jeg ikke har noe jeg skulle sagt i oppdragelsen av. Ikke er jeg særlig barnekjær av meg heller, selv om barn tydeligvis liker meg - hvorfor det må fuglane vite...Og en situasjon med eventuelle mine, dine og våre barn er heller ikke ønskelig.

Det skal også MYE til for at jeg endrer mening om å ikke få egne barn, enkelt og greit fordi jeg ikke tror jeg ville blitt noe god mor.

Har også datet menn med barn fra før og det ble bare krøll.

Kan hende jeg skyter meg selv i foten ved å ekskludere en hel haug med sikkert superflotte barnefedre der ute, men det får så være. Kan også hende at om jeg traff mannen med stor M så ville alt dette endre seg, men da er det MYE som skal klaffe....

(kvinne 43 år fra Buskerud) ma. 23 sep. 19:38 Privat melding

Dette et spørsmål som henger tett sammen med livserfaringer tror jeg. Har selv stemor som jeg hatt et opp og ned forhold til, men som etter jeg ble voksen har klart å stabilisere på opp. Har og vært så utrolig heldg å ha stesøstre, som kom inn i livet mitt når jeg var tennåring. De er meg like kjær som mine bioogiske søsken.

På grunn av denne erfaringen tenkte jeg at det var helt uproblematisk for meg å bli glad i en mann med barn fra før. Så gjort, første langvarige, seriøse forhold etter bruddet med far til mine barn, ble med en mann med 2 barn. Jeg ble ulidelig glad i de, og de i meg. Og ikke minst, mine to barn ble veldig glad i sine stesøsken.

Her kommer menèt...Når det forholdet røyk valgte faren til de barna at de ikke fikk lov å beolde kontakt med meg om mine barn. Den smerten å miste 2 barn jeg var blitt så glad i i løpet av tre år var utrolig vondt... Ikke bare for meg, men og for mine barn. Og for hans barn ... Derfor tenkte jeg lenge at nei dette vil jeg ikke risikere å måtte oppleve igjen!

Men livet går videre, sår leges, og det å få sår er og med å utvikle oss som mennesker. Nå er jeg så heldig at ene stebarnet er blitt myndig og derfor ikke bryr seg med hva faren tenker og mener. Så nå har både jeg mine barn og mine søsken kontakt med henne og hun er på ny en del av vårt liv <3

Så det jeg tenker i dag er at jeg har nok kjærlighet å dele, og bonusbarn er bare et pluss for meg og mine :))

(mann 44 år fra Rogaland) ma. 23 sep. 19:49 Privat melding

Je kan kun tilføye at jeg ikke ønsker å møte barnløse. Det handler om hvor en er i livet og hvilke erfaringer en har gjort seg. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg velgt motsatt.

Synes det er mest fascinerende hvordan folk lar seg bli personlig fornærmet av det som er en veldig bred preferanse (sett i sammenheng med hvem som inkluderes og ekskluderes).

Skjult ID med pseudonym Jada ma. 23 sep. 19:53

Hmm. Jeg synes det er rart at man tenker så kjapt at man blir steforelder om en møter en person som har barn fra før. Jeg er heltidsmamma og barnet mitt har en pappa som er der i helgene. Vi er ikke særlig gode venner, men strekker oss for å hjelpe hverandre om det er noe, også når det handler om å treffe andre. Av og til henger vi sammen når barnet er der eller om vi befinner oss tilfeldigvis på samme sted. Jeg har andre ekser jeg ser oftere, det ligger ikke noe romantisk i det. Jeg er ikke sjalu av meg og foretrekker en mann som ikke er sjalu av seg. Jeg tror dessuten barnefaren vil forholde seg fair om jeg skulle få en ny mann inn i livet så fremt det er gjengjeldt det ikke foreligger noen personlige grunner til å la være. Jeg er i alle fall innstilt på å være hyggelig og inkluderende om han finner seg en ny kjæreste, med mindre hun er narkoman eller prøver å overstyre meg som mor.

En ting barnefaren og jeg er enige om er at eventuelle nye kjærester ikke skal introduseres til barnet før vi har vært sammen i minst 3 måneder. Han har litt tid på å finne ut om jeg er noe for ham før barnet vil være en sak. Hvis en mann tror han blir påprakket barnet mitt hvis han skulle finne på å sjekke meg ut, så tar han feil. Han har mye å bevise før den tid. Men hvis jeg finner ham vil jeg det samme som de fleste på min alder: slå meg til ro, være en familie. Kanskje få flere barn. På en måte er det litt fint og, jeg får noen dager for meg selv i måneden når jeg har barnefri, et luksus mange par ikke får. Barnet mitt hilser ofte på kamerater eller vennepar av meg og han savner jo disse til tider, men dersom en mann tror at han automatisk får innpass som en slags ekstraforelder som vil savnes dypt tar han feil. Hvis jeg finner en ny mann har vi mye å finne ut av sammen før den rollen blir diskutert, og vi skal i så fall være enige om den.

(kvinne 43 år fra Buskerud) ma. 23 sep. 19:57 Privat melding

Så klart vi står der med åpne armer. Barna er uskyldige i voksnes rot. Jeg kommer aldri til å ha noe å gjøre med hennes far igjen for det trenger jeg ikke, men barna vil alltid ha en plass i hjertet mitt, og jeg er vedig lykkelig for at hun ønsket å få meg og mine inn i livet hennes igjen:)

(kvinne 37 år fra Hordaland) ma. 23 sep. 20:31 Privat melding

@ Jada: handler ikke om at man sporenstreks tror man blir steforelder, men det vil jo være en naturlig konsekvens om man treffer en med barn - på sikt. Og ikke alle foreldre som tenker som deg / dere om å vente med å introdusere sin nye partner for barnet sitt og omvendt. Og ikke alle er like voksne som du og din X ;)

Kan også være ganske opprivende og traumatisk for et barn å måtte forholde seg til foreldrenes stadig nye kjærester....

Så også en tidligere her i tråden som nevnte dette med at han gjerne ville oppleve det å bli foreldre med en partner.

Det tenker jeg også - at om jeg skulle ombestemme meg angående det å få barn så ville jeg helst at det skulle vært med en som ting var like nytt for som for meg. Jeg måtte også vært trygg på at dette var en mann som ville stilt opp for og vært der for ungen/e sine og som evnet å være far.

Skjult ID med pseudonym Revisorn ma. 23 sep. 21:05

Datet en alenemor for et år siden. Det ble 1-2 dates på 4 måneder. Hun måtte jo legge ungen en time etter at jeg var ferdig på jobb. Det sier seg selv...

Jeg var 24 og hun var 20.

Skjult ID med pseudonym lille ma. 23 sep. 21:11

Hvorfor begynne et forhold med ekstra "bagasje"?

Nei det frister ikke!

(kvinne 37 år fra Hordaland) ma. 23 sep. 23:07 Privat melding

La oss heller snu litt på det da - hvorfor i all verden vil de som har barn date / satse på en som ikke liker barn/ ønsker seg barn? Barna deres er jo en del av the package deal liksom - er ikke slik at dere som har barn kan kvitte dere med de - da vil jeg tro at dere vil ha en partner (hvis det er det dere er ute etter) som kan bli en trygg og god voksenfigur og rollemodell for barna deres?

Skjult ID ma. 23 sep. 23:17

Tidligere ønsket jeg ikke å treffe de som var alene med barn, men jo eldre jeg har blitt jo mer åpen har jeg blitt for å møte noen med barn. Likevel så ønsker jeg at x`er og samværet er i ordnet forhold, når man velger å gå fra hverandre og har barn sammen - så må man opptre så voksent at man klarer å samarbeide godt rundt barnet eller barna.. men virent å skulle plutselig å bli en steforeldre, ting må være veldig avklarert før man satser på et forhold med noen som har barn fra før av.
Barn er jo en livsberikelse, men viktig at ting er avklarert før man går inn i et forhold der barn er involvert.

Skjult ID med pseudonym Smile! on. 25 sep. 23:59

Fordi jeg bryr meg ikke om den ungen og at jeg alltid kommer til og føle meg som nød kjæresten....Fact...