Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Sofus lø. 16 mars 14:19

Huff, jeg begynner å bli litt "needy" tror jeg. Sitter her å føler på tomheten etter enda et " misslykket" forsøk.
Jeg tror ikke jeg vil kjenne meg tilfredstilt og fornøyd med tilværelsen før jeg har noen å dele alt med, og ikke minst noen som bryr seg. Er det flere her som føler at det er tungt å gå veien alene ?

Eller har de fleste en tilfredstillende reise alene?

Ser det er mange som har mye på gang med venner og familie, men her blir det mye alene tid, spesielt i helgene når jeg ikke har barn. Og det river litt i sjelen,,,, følelsan dæm slit i mæ ka vil framtida gi,,, den isolerte frasen der er et godt begrep på følelsen i skrivende stund:)

Skjult ID med pseudonym -Bene- lø. 16 mars 14:24

Trives godt i eget selskap og kjenner sjelden på følelsen ensomhet. Kjedsomhet, ja, men sjelden ensom. Jeg har heller ikke barn og bor et stykke unna mitt nærmeste nettverk akkurat nå, men føler at det er heeeelt OK å ha en helg helt alene med bikkja. Så neste helg kan man ta en hurramegrundt med venner. Jeg ser jo at det på sikt kan være greit å ha noen rundt seg permanent, men det får tiden vise. Det er trist at det sitter så mange med lignende følelser som de du beskriver her, men jeg kan ikke unngå å tenke at de kanskje bør bruke litt tid på å trives alene? Det er nok av dem som ikke greier seg uten folk i nærheten, og det virker bare masete i min mening.

Skjult ID med pseudonym kattepus lø. 16 mars 14:25

Enig med deg.. Men jeg begynner nesten å gi litt opp, ihvertfall dette med matchsider.. Er jo så mye useriøst her. Var selv på en date nr. 2 i går, vedkommende presterer å spørre meg om å bli med hjem for å "se hvor jeg bor", for så å etter avslag på det si at dette ikke var noe for han da han ikke hadde følt noe, så da skulle vi bare ta avskjed. Hallo, hvem faen føler noe etter TO dater? Så dum er jeg ikke...

Latterlig at man skal bruke så mye energi på noe som bare er bortkastet. Jeg synes også som deg at det er tungt å gå veien alene, har så lyst å ha noen å kunne dele livet med og det har jeg drømt om leeenge. Men jeg aner ikke hvor jeg skal lete lengre, frister å trykke på knappen "deaktiver profil" her.... Jeg er ikke desperat heller og tar ikke hva som helst!

Så du er ikke alene ihvertfall;)

Skjult ID med pseudonym søker lø. 16 mars 14:33

Vi er nok alle litt "needy" til tider. Det er liksom forventet at vi skal være så vellykket og lykkelig som singel, selv om bare det at vi er på sukker viser at vi ønsker noe annet.

Jeg føler nok ikke at det er så tungt å gå veien alene, det er vel heller lettere. Men hva er det egentlig jeg streber etter alene? Hva når jeg når toppen alene, hva var poenget?

Kan nok ikke påstå jeg er ensom, når jeg er alene så er det fordi jeg ønsker det. En av de viktigste grunnene til at jeg er singel er nok at jeg er redd for å ikke få være alene lenger. Jeg er redd for å måtte dra den tunge børen, men samtidig vet jeg at den lette reisen alene blir ganske meningsløs.

Håper du kan finne noen som kan hjelpe deg ut av isolasjon. Her på sukker handler det så mye om å vise hvor selvstendige vi er og å skryte av hvor mange vi blokkerer. Men sannheten er at vi alle er her fordi vi er "needy". Vi trenger hverandre, vi vil bare ikke innrømme det.

Skjult ID med pseudonym -m- lø. 16 mars 15:05

Jeg er en av de som trives aleine, klarer utmerket fint å være sosial uten å ha en type. Men jeg er absolutt needy om dagen og da tenker jeg både fysisk og psykisk. Tror rett og slett jeg skal vurdere å skaffe meg en intervallkjæreste/elsker/knullekompis igjen. En sånn orntlig en som jeg hadde før som man og finner på ting med, skravler med og har det digg med. Hadde egentlig tenkt å bli seriøs igjen og skaffe meg en type men tviler på om jeg rett og slett er bygd sånn lenger. Uansett om jeg dater en fyr som er både digg å se på, hyggellig å prate med, bra personlighet osv. så blir jeg så megafort lei. Uansett liksom. Brått dagen etter så er jeg lei. Men nå trenger jeg rett og slett noen som kan fikse mine fysiske og psykiske behov asap merker jeg. prøvd å date seriøst uten noe action..men man går jo lei uansett..hmm....ta opp kontakten med noen av mine gamle til det behovet frister heller ikke..må tenne på fyren både fysisk og psykis og en som jeg allerede er ferdig med fikser ikke den saken..hmm lurer på om den gamle tankegangen er tilbake og den lille tanken om å være seriøs er lost in hell.. jamfør og en av de andre trådene om mannemenn så har man en case..nesj...se hva tiden bringer...

-m- er absolutt needy..men ikke needy på kjæreste :P

Skjult ID med pseudonym Sofus lø. 16 mars 15:13

@ m

De som klarer å gi meg god sex, er kjæreste emner, så føler ikke at det er noe avlastende alternativ :)

Skjult ID med pseudonym H lø. 16 mars 23:43

Jeg føler akkurat det samme. Jeg er veldig glad i livet mitt og føler alt annet nå er på plass, med unntak av en å dele livet med. Jeg går rundt med en sorg i hjertet mitt på grunn av det, og det er ikke noe godt selv om jeg ikke er lei meg hele tiden.

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 18 mars 00:13

sofus

hehe dere menn er så enkle :P

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 18 mars 00:19

-Bene- er inne på noe her. Viktig å kunne trives i eget selskap.
Så det er selvsagt trist med de som ikke gjør det og føler dette savnet.

Jeg derimot, klarer aldri å gjøre noe med måte, så jeg trives så godt i eget selskap at jeg ikke trenger noen andre.
Aldri ensom og kjeder meg heller ikke. Alltid noe jeg kan gjøre.
Og det er vel kanskje ikke det beste utgangspunktet når jeg ønsker meg ei dame. Dog jeg er litt usikker på hva jeg egentlig skal med henne når alt kommer til alt. :P

Skjult ID med pseudonym Patsy ma. 18 mars 08:03

@Powpowgutt
Ja, jeg tror egentlig at nesten alle her inne føler det samme som deg.

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 18 mars 08:41

Er itt sånn jeg og powpow har liksom ikke helt egenskapen å kjede meg. Var en mnd alene på hytta i sommer og hadde det helt utmerket. hehe det er det ikke mange jeg kjenner som forstår. Jeg tror det er viktig å kunne trives i eget selskap jeg :)

Skjult ID med pseudonym storlav ma. 18 mars 14:32

jeg har vært ensom og alene mesteparten av mitt liv, er mer redd for å ikke greie å tilpasse meg hvis jeg faktisk finner noen til slutt!

Skjult ID med pseudonym bønna ma. 18 mars 14:53

"..you ain't gettin' no younger
Your pain and your hunger, they're drivin' you home
And freedom, oh freedom well, that's just some people talkin'
Your prison is walking through this world all alone

Don't your feet get cold in the winter time?
The sky won't snow and the sun won't shine
It's hard to tell the night time from the day
You're losin' all your highs and lows
Ain't it funny how the feeling goes away?"

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 18 mars 15:47

"Jeg tror ikke jeg vil kjenne meg tilfredstilt og fornøyd med tilværelsen før jeg har noen å dele alt med, og ikke minst noen som bryr seg. Er det flere her som føler at det er tungt å gå veien alene ?"

For meg handler det mer om å finne tilfredshet i tilværelsen slik den ER...og bruke mindre tid på å tenke på alt som kunne ha vært, skulle ha vært, burde ha vært...osv. Dersom jeg hadde fokusert på hvor lite tilfreds jeg er med egen situasjon, OG i tillegg skulle hektet tilfredsheten opp mot en annen person (behovet for å ha noen "der"), tror jeg at livet mitt ville mistet veldig mange av lykkefaktorene jeg kjenner er på plass idag.
Det sies at: Det handler ikke om hvordan du HAR det, men hvordan du TAR det.
Og det tror jeg stemmer veldig bra, igrunn.
For min del vil en partner bli en bonus. Den personen som tilfører livet mitt enda MER. Ikke det jeg mangler.
Mulig jeg er pussig skrudd sammen, eller bare rett og slett har evnen til å glede meg over alt jeg HAR idag...fremfor å fokusere på det jeg trenger.
Og selvfølgelig er det tungt iblant. Det er da livet vi snakker om her...og det er ikke for amatører. ;-)