Alle innlegg Sukkerforum

Er det å vise usikkerhet i starten av et forhold alltid negaitvt?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym baremeg on. 20 mars 14:06

Jeg har nå møtt en mann herfra som jeg har funnet tonen med. Vi har reist sammen, vært ute og spist, på kino osv. Det er to måneder siden første kontakt, en måned siden vi deaktiverte profiler her (uten å snakke om det), og jeg håper dette kan bli seriøst. De første ukene fikk jeg hyppig sms eller meldinger her inne. Jeg fikk mye komplimenter og bekreftelser på hvor godt han likte meg. Nå er det veldig stille, jeg får hyggelig svar, men lite på eget initiativ. Men vi har avtalt at vi skal gjøre noe sammen i påsken, så slutt er det ikke.

Det jeg lurer er litt vanskelig å formulere. Men det handler om å ha en klump av usikkerhet i magen som jeg ikke vet om det er noen grunn til å ha der. Må jeg leve med den usikkerheten, eller bør jeg ta det opp? Er det negativt /lite attraktivt å få spørsmål om det er grunn til å uroe seg? Har lyst til å spørre om han tenker på meg, om han er like interessert som i starten osv. Men samtidig vet jeg at han falt for meg blant annet fordi jeg virket så trygg på meg selv, og er redd for at han skal tenke: Nok en usikker dame som trenger masse bekreftelser.

Eller kan det telle positivt? At jeg faktisk ønsker å vite at jeg har plassen min hos han, og på den måte bekrefte at han er vitkig for meg?

Kjør debatt! :)

Skjult ID med pseudonym -Bene- on. 20 mars 14:09

Det er vel ikke mye debatt her. Kommunikasjon er det viktigste i et forhold. Går du og samler opp sånn usikkerhet vil det eksplodere. Easypeasy: snakk sammen!

Skjult ID med pseudonym Humlans on. 20 mars 14:28

Enig med Bene. Den klumpen i magen er ikke god å bære!
Dessuten, hvis dette er "ment to be" så tåler dere slike spørsmål som er helt naturlige.

Skjult ID med pseudonym humor123 on. 20 mars 14:29

Si det som det er, som bene sier, mye bedre å si at du føler det sånn enn å late som noe annet. Om du venter blir det bare verre :)

Skjult ID med pseudonym Adapter on. 20 mars 14:34

Ikke lat som om du er noe du ikke er. Er du usikker og trenger bekreftelser, så oppfør deg deretter.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 20 mars 15:17

Klump i magen? Har jeg aldri opplevd. Høres ut som du burde oppsøke fastlegen, for klump i magen høres ikke helt bra ut. :(

Eventuelt kan du prøve litt naturmedisin, nemlig snakke med vedkommende og spørre hvor dere er eller hvor dere er på vei hen. :)

Skjult ID med pseudonym m on. 20 mars 16:14

Nei, ikke si noe drastisk....
Jeg har ikke noe god erfaring med å ta opp slike ting tidlig, er meningen at dere skal være sammen så går dette seg til. Hvis han er usikker på hva han vil så dytter man de raskt bort med å bli "anklagende" trå heller et steg tilbake og gjør dine ting, ikke som i et spill, vær hyggelig og glad når han tar kontakt. Legg opp kontakten fra din side til hans rytme, tar det dager før han tar kontakt så trapp også ned på egen kontakt. Ha det gøy med venner, hvis han er seriøs så viser han det. Dessuten så tror jeg alle er usikkre i starten, om han er i den alderen at han har vært gjennom skilsmisse eller lignende, får de følelse av at vi blir usikkre så stikker de raskt...dessverre.

Hvis du skal si noe, så ikke noe press eller anklager, bare si kort hva du forventer av et forhold generelt og hva som er viktig for deg, helt uavhengig av om det blir med han eller en annen, men da må du stå for det og være bevisst på hva du kan tåle i et forhold og være villig til å la han gå om han ikke kan gi deg det du ønsker.

Skjult ID med pseudonym nomnom on. 20 mars 16:37

@TS, jeg mener det er sunt å ha en liten klump i magen, fordi da er det spenning i kontakten.
Hvis du kunne spå å se fram i tiden at dette ble vellykket så hadde det vært kjekt,
men er ikke det litt kjedelig, altså at det blir alt for forutsigbart?

Skjult ID med pseudonym nomnom on. 20 mars 16:54

Vel, den eneste grunnen at jeg ikke kjøper Dagbladet er at de bruker ordet kleint!
Det er bedre å bruk ordet flaut, fordi det er det faktisk mulig å oversette til embarrassing som høres mye bedre ut.

Skjult ID med pseudonym baremeg on. 20 mars 21:13

Takk for mange fine og sprikende svar! Det er jo nettopp det at jeg ser argumenter for begge dele som gjør at jeg tviler her på hva som er best å gjøre. Både for meg og for han.

Jeg tror ikke at hvis vi er "meant to be", så vil det løse seg uansett. Jeg tror vel ikke på meant to be, men jeg tror at hvordan et samspill vokser fram, altså hvordan vi handler, er med på å avgjøre hvorvidt vi blir "meant to be" eller ikke.

Jeg skal helt klart ikke angripe. Det er ikke noe å bebreide for. Jeg kan si at jeg trenger mer bekreftelser, men hva hjelper det? Enten gir han dem da av plikt, eller så gjør han det ikke (eller i veldig liten grad) og jeg har da laget en kløtft og startet skjevhetsforholdet. Det skal ganske mye overbesvisning til i et svar om man tar opp noe sånt.

Om man bare får en "Nei, nå tar du feil. Ingen grunn til engstelese" tilbake, så blir jeg antakelig mer urolig.
Jeg tror jeg ser det an litt. Gjør mine egne ting. Er tilgjengelig for han om han vil noe, men lar litt initiativ være opp til han. Det er tøft. Men Kanskje er det ingenting, bare som Kommode sier: det har naturlig nok roet seg litt. Ikke vet jeg! Flere innspill og erfaringer mottas med takk.

(kvinne 46 år fra Vest-Agder) fr. 22 mars 20:31 Privat melding

Min tanke er at dere fremdeles er i en fase av å bli kjent. Dersom du kjenner på usikkerhet har jeg tro på å dele denne uten at det blir sutrete/usikkert/klandrende. At du påvirkes av hans viste interesse for deg, om den er stor eller liten, viser jo at du bryr deg. Det i seg selv er jo positivt :) -Det er vel hva dere er ute etter begge to!?

Å gruble masse tror jeg er usunt. Taktikkeri i oppbygging av relasjoner likeså.
Det er MINE tanker da :)

Det er noe med å vise hva man er; What you see is what you get. -Så slipper man å bruke krefter og tid på noe som eventuelt ikke vil fungere.

Lykke til med å bli kjent!