Så lenge personligheten ellers er bra så er ikke svingende selvfølelse et problem. De fleste mennesker har variabelt humør og selvfølelse. Selv har jeg også noen svingninger i "dagsformen" selv om selvfølelsen er god på bunnen, så er det enkelte dager hvor jeg ikke er kompis med han i speilet. Tror ikke det er mange med hånda på hjertet som går rundt og har full selvfølelse hele tiden. Jeg derimot fremstår svært selvsikker og gir et helt annet inntrykk, enn jeg har av meg selv - og fikk den "a-ha" opplevelsen i Oslo, med et rom fullt av folk, hvor jeg fikk flere positive tilbakemeldinger på min væremåte etter en weekend-workshop - og da innså jeg at alle hadde et snev av samme "a-ha"-følelse. Man tror andre er så utrolig mye sterkere, smartere og at alle har noe fornuftig å si hele tiden, og dermed så snur man det mot seg selv og tenker "Ja, men jeg er ikke sånn"
Du hadde nok aldri klart å gjette at jeg av og til misliker den personen jeg ser i speilet, du hadde nok aldri klart å skjønne at jeg av og til er usikker på min egen kompetanse. Du hadde nok aldri skjønt at jeg er nervøs når jeg går ut av komfortsonen min.
Og trolig er det ikke like lett å se din selvfølelse heller. Jeg har også jobbet som en slags "rådgiver" for mange mennesker ifm med jobben min - og tro meg, mange ser mer kritisk på seg selv enn på andre.
Du har helt sikkert dine sterke og svake sider som alle andre. Selv har jeg lært å bli trygg på meg selv, nettopp ved å innse at også den store majoriteten går rundt og har litt issues med seg selv.
Selvfølgelig er det noen som elsker seg selv mer enn alle andre, eller som også har en selvfølelse som går igjennom taket, sikkert fint for dem, men du og jeg og mange andre er litt som DeLillos "Tøff i Pysjamas" :)