Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Sullrik ma. 25 mars 16:38

Jeg føler jeg har blitt sviktet av både nære og fjerne, så jeg kjenner at det kan være vanskelig å stole på noen.
Og det er kjedelig når jeg er typen som trenger trygge rammer rundt meg. Men ellers generelt vanskelig i forhold til det å treffe nye med tanke på den relasjonen man søker her, tror det kan ose litt skadd av meg pga det...

Er det andre som har det slik at de ikke har noen de føler er helt der 100 % til å stole på, har dere noen som dere er helt sikre på ikke vil komme til å skuffe dere ?

Skjult ID med pseudonym Hun.der ma. 25 mars 16:43

Join the club ;)

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 mars 16:49 Privat melding

Innsikt og ærlighet, det skal du ha...

Det står respekt av slikt.

(mann 35 år fra Hordaland) ma. 25 mars 18:01 Privat melding

Alle mennesker i mitt liv vil kunne skuffe meg. Spesielt de som er meg nærmest. Logisk nok fordi de betyr mest for meg. Men slik jeg tenker det så kommer det ann på hvem jeg har valgt å gi tillit til. Noen er bunnsolid og jeg er ganske sikker på at de aldri vil, med viten og vilje skuffe meg. Noen jeg er veldig glad i har ofte fokusert mest på seg selv, og tar valg deretter. Siden jeg kjenner til den siden vet jeg hva jeg kan forvente, og skuffelsen dermed avtar om det skjer noe.

Jeg mener derfor at det ofte kommer ann på mine egne valg. Hvem jeg gir tillit til. Når noen jeg stoler på skuffer meg så må jeg kunne vise på en eller annen måte at jeg er skuffet. Da blir valget deres om de fortsatt vil forholde seg til meg eller ikke. (Om de endrer seg eller ikke...)

Skjult ID med pseudonym -Bene- ma. 25 mars 18:02

Jepp. Stoler ikke på en kjeft. Tror neppe noe fumlerier med en kar herfra vil endre det heller. Det vil kanskje virke som om jeg stoler på ham utad, men inni meg: aldri!

Skjult ID med pseudonym peai ma. 25 mars 18:12

Alle vil vel i en eller annen form skuffe hverandre uansett hvilke relasjoner som er. Er vel kanskje situasjonsbetinget og kommer ut på hver enkelt sine forventninger til andre? Så er det kanskje opp til hver enkelt hvor mye man vil legge i det, mye dreier seg ofte om misforståelser, tror jeg :) Sånn generelt.. :)

(mann 35 år fra Hordaland) ma. 25 mars 18:17 Privat melding

-bene- : Hvorfor ikke? Redd for å bli såret?

Skjult ID med pseudonym ewing ma. 25 mars 18:21

Selvfølgelig kan man ikke stole på andre.
Du må regne med at andre bare vil utnytte deg for penger,
på samme måte som du selv bare vil utnytte andre for penger.

(mann 35 år fra Hordaland) ma. 25 mars 18:25 Privat melding

ewing: Tull og tøys!

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 mars 18:31 Privat melding

Her var det mye trist. Og faktisk lærerikt.....

Skjult ID med pseudonym søker ma. 25 mars 18:41

Alle kan skuffe meg, men det betyr ikke at jeg ikke kan stole på dem. Ingen er i denne verden kun for å være der for meg. Hvis noen skuffer meg så kan det like gjerne være fordi jeg er for intolerant og kravstor som fordi de svikter meg. Jeg er ikke perfekt og krever derfor heller ikke at menneskene rundt meg er perfekt. Hvis et mennekse jeg stoler på foråder meg og vil meg vondt så har det menneske sviktet meg. Men hvis mennesket bryter med mine regler fordi det har egne behov og svakheter så er det jeg som svikter hvis jeg ikke støtter dette mennesket bare på grunn av egne fordommer.

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 mars 18:45 Privat melding

@søker

Så hvis du er sammen med en dame som er utro så svikter du henne hvis du ikke støtter henne?

Skjult ID med pseudonym hmm ma. 25 mars 18:48

Skuffet av mange, ja de fleste tror jeg.. men forsøker fremdeles å være like naiv :)
En form for SM tendens tror jeg :)

Vanskelig å stole 100% på noen.. Lett for å preges av uinfridde forventinger...
Its a fucked up world - get used to it :)
Og som de sier

Smil til verden og verden føler seg utrygg... :-D
for det gjør den faktisk som regel :)
de smiler tilbake men tenker raskt.. oy.... hva vil den personen tro... hmmm skummelt :)

Skjult ID med pseudonym søker ma. 25 mars 18:49

@Fettberget
Hvorfor er hun utro da?

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 mars 18:53 Privat melding

@søker

Fordi hun har lyst til å ligge med postmannen. Og sjefen på julebord. Og ihvertfall instruktøren på tangokurset. Og bror din.

Du kan da ikke legge din egne regler til side for å støtte andres behov, uansett?? Det er jo selvutslettende.

Skjult ID med pseudonym KK ma. 25 mars 18:55

Jo mindre man forventer, jo mindre sjans for å bli skuffet :-) Den har jeg fått erfare hardt og brutalt, når jeg trengte hjelp mer enn noengang..

Skjult ID med pseudonym Knerten ma. 25 mars 18:56

Utroskap kan aldri forsvares spør du meg, hvis ting er såpass at man vurderer å spise ute i stedet for hjemme så får man gjøre det slutt først der man allerede er.

Men på generelt basis er jeg heldig og har noen veldig få som jeg stoler på 110% og som har det samme tilbake.
Det er utrolig befriende og bra, men jeg har vel som alle andre opplevd svik og bedrag som har gått langt inn i sjelen.
Men samtidig tenker jeg at skal jeg kunne starte ett forhold til ei dame, så må jeg faktisk stole på henne og hvis magefølelsen min sier at jeg ikke kan stole på henne så går jeg min vei.

Skjult ID med pseudonym søker ma. 25 mars 18:58

@Fettberget
Det kan være mange grunner til at hun er utro. Kanskje har hun hatt en vanskelig tid, kanskje jeg har vært vanskelig, så føler hun seg mye bedre med postmannen. Kanskje var hun full på julebordet og gjorde noe dumt med sjefen. Hun har vært dum og gjort noe galt. det er da hun trenger en mann som ikke svikter. Det er da slett ikke selvutslettende å tilgi og støtte.

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 25 mars 19:02

Du veit du jeg har aldri stolt 100% på noen i hele mitt liv så jeg forstår deg godt. Er for realist og har opplevd for mye i livet til at det kommer til å skje også. Jeg er nok definitivt ødelagt på flere måter selv. Ikke akkurat et godt utgangspunkt :P Du er i vertfall ikke alene om å ha det sånn ts :)

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 mars 19:11 Privat melding

Dette er ikke bra. Er dama utro er så er det støtte ut døra.

Skjult ID med pseudonym søker ma. 25 mars 19:12

@-m-
Nå er vi mennesker slik at vi vokser med tillit. Jo mer tillit du viser et menneske desto mer vil dette menneske arbeide for å være verdig den tilliten. Et menneske som ikke blir vist tillit vil heller ikke føle seg forpliktet på samme måte som en som blir vist tillit.

(mann 45 år fra Oslo) ma. 25 mars 19:15 Privat melding

For å supplere søker: Et menneske som ikke blir vist tillit vil selv fort kunne miste tillit. Toegget sverd, det der.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 25 mars 19:23

Min tillit til folk er den samme som min tillit til russiske atomkraftverk. :P

Skjult ID med pseudonym bønna ma. 25 mars 20:21

Hver eneste dag omgir jeg meg med mennesker som jeg stoler på.. jeg handler i butikk, og regner med at jeg ikke blir svindlet. Jeg spiser maten jeg får kjøpt, og regner med at jeg både overlever og holder meg frisk. Jeg får sprøyter hos tannlegen og narkose på kirurgen. I trafikken regner jeg med at folk oppfører seg som forventet, dvs. de utsetter ikke andre for livsfare med overlegg.

Hvis jeg ikke kunne stole såpass på folk ville livet vært noe ganske annet, og jeg hadde ikke kunnet suse rundt på autopiloten, dagdrømt og tenkt på andre ting. Da hadde livet vært et stress uten like.

Men... derifra til å stole på folk 100 prosent hele tida? Jeg stoler ikke engang på meg sjøl 100% hele tida :-D

(mann 50 år fra Oslo) ma. 25 mars 20:24 Privat melding

For å sitere en gitarspillende heroinist: Har bare ett hjerte, trå forsiktig..

(mann 35 år fra Hordaland) ma. 25 mars 23:24 Privat melding

Nå ble jeg motivert til å skrive litt om tillit, slik jeg ser det.

Først og fremst må en tørre å gi tillit. Dvs. at det vil være en risiko for skuffelser for å finne personen som en kan stole på, evt. at de skal stole på deg.

Så da har en to hovedvalg.
1. reservere seg for andre mennesker slik at en slipper å bli skuffet av tillitspersoner.
2. Både gi og ta i antatt tillitsforhold og risikere for at det før eller siden kommer en skuffelse eller fler.

1. Fordelen med å reservere seg er at en slipper å bli skuffet/såret. Baksiden med dette er den flotte følelsen tillitsrelasjonen bringer med. Det er en håndfull personer i mitt liv som jeg vet vil gå langt for at jeg skal ha det bra. Bare det å vite dette gjør at jeg er lykkelig. Jeg har også blitt skuffet av personer som jeg har stolt på og det var sårt. Men grunnet innsikt fra begge sider så bygget vi relasjonen sterkere. Altså, jeg forsterket den lykkesfølelsen jeg har. I mange tilfeller der jeg har hjulpet mennesker som sliter med tillit, er at vedkommende ikke har klart å finne en klar og god strategi for å komme seg over en slik skuffelse. Det gjør at en KAN bli bitter og tenker heller den værste tolkningen som kan hende. Da slipper en å bli overraskende skuffet.

2. Er en tøff nok å utfordrer seg selv med å gi tillit og/eller ta imot tillit, så kan jeg ikke forestille meg at skuffelsen aldri vil komme. Dvs. at noen av de du stoler på vil skuffe deg før eller siden. Men det er nå slik at vi lever i et samfunn og skal vi kunne prøve å finne kvaliteten så må vi gjennom en hel gjeng som ikke kan stoles på. Det å hele tiden være redd for at noen skal misbruke tilliten kan være slitsomt! Men da får en heller ikke kvaliteten mellom to eller flere individer!

Oppsummering:
Slik jeg ser det så tror jeg at vedkommende som er redd for å bli skuffet helst må tenke rundt sin egen situasjon. Jeg sier IKKE at det er vedkommendes FEIL. Men det er mange måter å tåle slike realiteter i samfunnet og sosiale settinger. Da er det en fordel at en kan leve fortrolig med seg selv, kalle en spade for en spade og tilpasser seg deretter.

Jeg syns også det er viktig at folk jobber litt med vurderinger av andre mennesker. I hvertfall være bevisst på hva en tenker og gjør. Jeg er naiv av filosofisk overbevisning, slik at alle som jeg kommer over får en sjangs. Jeg prøver å dømme minst mulig på overfladiske ting som f.eks. klesbruk, utseende, utallelser (i begynnelsen). osv. Men det er vanskelig!