Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 14:06

Jeg gjorde det slutt med exen min for en stund tilbake siden. Jeg har prøvd å gjør det slutt ved et par anledninger før, noe som har ført til at hun har blitt helt febrilsk og gal og omsider klart å holde meg tilbake igjen.

Nå gjorde jeg det slutt for tredje gangen, og denne gangen har jeg bestemt meg.

Vi har vært sammen i 2 år. Det er har vært et veldig turbulent forhold. Hun har vært veldig dominerende hele tiden, og jeg har virkelig følt at hun har holdt meg tilbake som person. Når vi er med venner så får jeg stygge blikk fordi jeg ler for høyt, kommer med for drøye vitser eller fordi jeg er for energisk. Tror ikke hun likte den jeg egentlig var, men at hun prøvde å forme meg etter hva hun anså som perfekt.
Vi hadde heftige krangler. Av veldig små bagateller. Vi kranglet og kranglet og til slutt måtte jeg krype og si unnskyld bare for å få slutt på det. Hun sa aldri unnskyld. Jeg følte meg manipulert til å påta meg skylden vær bidige dag.
Jeg trivdes ikke i vårt forhold. Jeg følte meg fanget.
Til slutt gjorde jeg det slutt. Jeg hadde fått nok. Dette funker ikke mer.
Først da legger hun seg flat. Når jeg gjør det slutt. Da kommer alt frem, og hun innrømmer at hun var for sta til å påta seg skylden.
Jeg kjøper ikke unnskyldningen denne gangen. Jeg gjør det slutt og forsvinner bort fra leiligheten og til en kompis. Jeg har ekstremt dårlig samvittinghet, for jeg vet hvor tungt det er for henne og hvor ustabil hun ofte er emosjonelt.

Etter noen dager hører jeg fra henne igjen. Hun er innlagt på psykriatisk sykehus. Hva har jeg gjort tenker jeg da. Er jeg skylden i dette? Hvordan kan jeg påføre et menneske så mye smerte? På en måte er det trygt å vite at hun er på sykehus der folk passer på henne, for jeg er jo fortsatt veldig glad i henne. Men på den andre siden er det så veldig vondt å vite at det er jeg som har påført henne disse smertene.
Vi var ekstremt nære hverandre da vi var sammen. Hun ville aldri være borte fra meg, så vi var sammen nesten konstant i 365 dager i året. Vi sov sammen tett hver eneste natt. Jeg tror hun bygget opp en slags psykisk avhengighet av meg. Ville ikke slippe meg av gårde bare for et lite pusterom.
Jeg besøkte henne på sykehuset nå i helgen.
Det var vondt. Hun hadde hovne øyne, fortalte at hun ikke hadde spist på 5 dager og at hun aldri kommer til å spise igjen. Hun sier hun ikke klarer. Hun maser fortsatt på meg at vi skal prøve igjen. Hun har det ekstremt vondt. Jeg har det ekstremt vondt. Hvordan skal j

Skjult ID med pseudonym mouch ma. 8 april 14:15

Det ligner på borderline.
Du bør se hva som kjennetegner det.
Tragisk.
Men årsakene ligger nok mye lenger tilbake i tid, fra før dere møttes.

Skjult ID med pseudonym Eleni ma. 8 april 14:28

Jeg skal ikke påberope meg å kunne mye om dette. Men jeg mener du har gjort riktig i å gå ut av forholdet.

Hvordan hun takler det er hennes valg og hennes ansvar. Det kan ikke du legge på deg eller lastes for.
Men jeg skjønner godt at det er veldig vondt for deg å se det.

Hun er ansvarlig for sitt liv, som du er ansvarlig for ditt.
Ønsker deg alt godt og håper du får det bedre veldig snart!!

Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 14:28

Det kan se ut som det. Noen av hennes personlighetstrekk er angst, depresjon, humørsvingninger, hyperkondria.
Hun har også løyet om ut har vært gravid to ganger for å få meg til å bli. Jeg gjennomskuet det og hun unnskylder seg med at hun hadde panikk.

Jeg vet ikke om jeg bør besøke henne eller ikke. Har så angst for dette.
Jeg vi jo se hvordan det går med henne, men det gjør vondt å se henne ha det vondt og gråte så mye. Og hun prøver å kysse meg hele tiden.
Hele situasjonen er helt jævlig. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym Emil ma. 8 april 14:30

Hun slår meg som en person som vil ha "noen". Ikke DEG, bare noen. Det er lett å sitte på utsiden og si at du skal drite i henne, men her mener jeg virkelig at det er akkurat det du burde gjøre. Du har bare ett liv, bruk det til å ha det så bra som du kan, vær egoistisk og ta de riktige valgene.

I dette tilfellet vil du nok gjøre også henne en bjørnetjeneste ved å ta henne tilbake. Hun trenger å få det bra med seg selv før hun kan være i stand til å ha det bra med noen andre. Tar du henne tilbake vil ting kanskje være bedre/annerledes i 1-2-3 uker, så er det smock tilbake til det "gode" gamle. Jeg har vært borti noe lignende, dog ikke så ekstremt, det er rett og slett uhelbredelig når forholdet først har kommet inn i det sporet der.

Jeg vet alt om hvor kjipt det er for din del, men du kan ikke ofre deg selv for å dyrke noen andres psykiske problemer. Og tro meg, det har absolutt ingenting med deg å gjøre.

Bryt all kontakt og se fremover på ditt eget liv, ikke bakover på hennes.

Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 14:34

Det er blir vanskelig å bryte all kontakt, for jeg har tingene mine hos vår felles leide leilighet, som vi må betale på sammen frem til oktober. Så jeg har masse ting hos henne fremdeles.
Jeg ser for meg at dette kommer til å bli et pågående helvete frem til oktober, og kanskje lenger :(

Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 14:38

Tusen takk, Linn! Det hjelper litt å få litt støtte!

Skjult ID med pseudonym me too ma. 8 april 14:43

Å true noen med egen ulykke til kjærlighet er noe av det verste man kan gjøre mot et annet mennske.
Kjenner flere menn som har vært i samme situasjon som deg. Damene har blitt pumpet og tatt piller. Kastet lamper og sagt slemme ting for så å si at de er den eneste for dem osv. Gått amok og vært sykelig sjalu. Umulig å leve med, men også smigrende, ikke sant? Du er jo veldig viktig for et menneske. Det smigrer.

Feilen du har gjort er å ikke være tro mot deg selv i starten. Du har sagt unnskyld for ting du ikke har ment osv. Det er nok godt ment fra din side, men egentlig ikke snilt. Og ofte vil ting da akselerere dessverre. Hun får lov å manipulere og spille på din samvittighet og din utmattelse. Hva som helst egentlig, bare det virker.

Vær tydelig nå. Forklar at det virker ikke lenger. Du er ikke og kan ikke være ansvarlig for noens lykke. Det er urimelig å pålegge deg det. Om hun ikke ser det spiller liten rolle, da må hun snakke med profesjonelle om det.

Ikke deg.

Lykke til!

(kvinne 50 år fra Akershus) ma. 8 april 14:54 Privat melding

Dette høres ikke lett ut, men jeg tror ikke du skal påta deg noe ansvar for hennes psykise problemer. De var der før du kom, og kommer til å være dere lenge etter at du har reist.

Vet ikke om det finnes noe ord som hjelper eller trøster, bare at du må huske på at ikke også din psyke skal gå med i dragsuget.

Føler med deg, men en ting skal du vite, det er bare hun som kan rydde opp i hennes eget psykiske rot, ikke du.

Ta vare på deg selv.

Skjult ID med pseudonym storlav ma. 8 april 15:01

Been there, done that, trying to move on...

Men en ting skal jeg si deg, det er FULLSTENDIG FEIL AV DEG å tenke: "Men på den andre siden er det så veldig vondt å vite at det er jeg som har påført henne disse smertene."

Du har ikke påført henne NOEN SOM HELST SMERTE, det har hun gjort selv, 100%, ved å være sånn hun er. Helt seriøst, du har ingen skyld i at hun er en ubalansert person. Jeg vet veldig godt hvordan det der er, har vært i en helt lik situasjon der hun sa alltid unnskyld når det var for seint, fullstendig dominerende, overkjørende og hjalp ikke at jeg sa i fra når jeg følte det sånt... Men er man glad i noen så tilgir man, men en gang må det ta slutt...

Jeg støtter deg 100% i din avgjørelse av å slo opp, og håper ikke at du går tilbake til den personen, for hun fortjener deg absolutt ikke!

Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 15:11

Tusen takk for støtten alle sammen.
Jeg føler at jeg har mistet meg selv litt og litt i løpet av de siste årene. Gjenkjenner ikke meg selv og mine verdier. Derfor følte at jeg det var på høy tid å få en slutt på det. Men jeg tror det vil være veldig vanskelig i en god stund fremover nå. Ser ikke lyst på den nærmeste fremtid, men jeg må vel igjennom det. Jeg er jo egentlig veldig glad i henne, selv om jeg ikke burde vært det.

Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 15:33

Men burde jeg ikke besøke henne i det hele tatt på sykehuset?
Hun har ingen familie i nærheten og få nære venner. Hun sier jeg er det eneste nære vennen hun har her, og at jeg må være hos henne pga av det.

Men innerst inne tror jeg at det er best for oss begge å ikke ha noe kontakt i det hele tatt.
Det blir hvertfall for henne som å pisse i buksa en kald vinternatt.
Hun sendte meg en novelle av en tekst på facebook der hun beskrev hvor mye hun elsker meg og mintes alle de gode minnene vi hadde hatt. Og at hun ser på bildene mine hele tiden og gråter.

Er det best å bare bryte kontakten helt i noen måneder?

Skjult ID ma. 8 april 16:00

Kjeder du deg igjen, TS?

(kvinne 50 år fra Akershus) ma. 8 april 16:01 Privat melding

Om du vil ha kontakt så ha gjerne det. Om det er for hennes del, så finn ut om det er bra for hennes del.

Selv ville jeg nok gått et par ganger og sett an hva det gjorde med meg selv. Det er jo tross alt ditt liv som teller mest for deg. Du må ta vare på deg selv først og fremst.

Skjult ID med pseudonym sushibabe ma. 8 april 16:04

Jeg synes vi er selv ansvarlige for hvordan vi takler verdensproblemer, det samme hva det er kjærlighetssørg eller diverse andre utfordringer som livet bærer med seg. Ikke alle er llke sterke å takle smerter.
Det virker som om du slo opp med henne respektfult i et personlig samtale og ikke ut ifra blå via sms eller facebook.
I så fall synes ikke jeg at det er ditt ansvar hvordan hun takler det. Hvis du føler for å være da for henne akkurat nå, så gjør det. Men vær konsekvent og ikke gi henne falske forhåpninger. Du kan også spørre noen fra psykiatriske avdelingen om råd om det viser seg veldig vanskelig. Men stå på, og prøv å komme deg endelig ut av det.
Lykke til!

Skjult ID med pseudonym me too ma. 8 april 16:07

En venn har vist meg meldingene en "sånn" dame sendte i årevis etterpå.
Først prøvde han å ikke svare. Så ble beskyldningne så urimelige at han ikke greide å la være å si noe. Dessuten ville hun at han skulle betale for hennes psykologtimer osv. så det var vanskelig å bare overse. Hun vrengte på alt han sa. Men så gjør han noen store feil: Han går inn i diskusjon med henne om hvorvidt han prøvde å sjekke opp en dame i skranken eller ikke. OG han svarer at han tenker mye på henne også.

Dermed har han ladet batteriene hennes på nytt. At han ikke så det selv. Men klart det er vanskelig. Klart man føler noe for et menneske man har tett oppi seg over tid. Min venn falt ut av arbeidslivet og begynte å næmest hate alle kvinner. Så hun klarte å ødelegge han ganske bra.

Hør her, du VIL føle et savn etter henne. Når du sitter hjemme og kjeder deg er det en liten del av deg som savner at det følelsesmessig er noe som skjer, og det vil føles som det er henne du savner. Du vil føle tomhet. Og sikkert dårlig samvittighet. Men ikke gå tilbake til sykehuset. Ikke finn på å vær dramatisk og gi henne et siste kyss eller noe sånt!

Vet du hvordan du skal få henne til å slippe taket? Det er IKKE ved å si at du er glad i henne men at alt er så vanskelig eller at du også trenger et liv og har behov for å bli sett osv. Nei, det er at du er forelsket i en annen. Jeg oppfrodrer aldri til hvite løgner med mindre liv og helse er i fare. Men det er det i dette tilfelle!

(kvinne 50 år fra Akershus) ma. 8 april 16:11 Privat melding

Om du vil ha kontakt så ha gjerne det. Om det er for hennes del, så finn ut om det er bra for hennes del.

Selv ville jeg nok gått et par ganger og sett an hva det gjorde med meg selv. Det er jo tross alt ditt liv som teller mest for deg. Du må ta vare på deg selv først og fremst.

Skjult ID med pseudonym me too ma. 8 april 16:17

Bordeline er en mulighet, men hadde også lest litt om narcissistisk personlighets forstyrrelse, TS. Ingen tvil om at hun har en forstyrrelse i alle fall. Og da kan du ikke redde henne (uten selv å gå til grunne).

Når det gjelder besøk: Du sa det selv: Pisse i buksa for å holde varmen.

Tror du vet hva du bør gjøre. Og støtte i bøtter og spann skal du få! Si gjerne fra til venner, kolleger osv. at du trenger litt ekstra for å klare å stå i mot og holde deg frisk. KLEM! :)

Skjult ID med pseudonym angst ma. 8 april 16:24

Takk for alle gode råd. Kanskje jeg bør spørre om noen råd fra min mor også, som har lang fartstid innenfor psykiatrien.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 8 april 16:26

Kjære deg.
Jeg skjønner at du har det ugreit for tiden. Men se litt på hva du selv skriver:

Det er har vært et veldig turbulent forhold.
Hun har vært veldig dominerende hele tiden.
Jeg har virkelig følt at hun har holdt meg tilbake som person.
Når vi er med venner så får jeg stygge blikk fordi jeg ler for høyt eller fordi jeg er for energisk.
Vi kranglet og kranglet og til slutt måtte jeg krype og si unnskyld bare for å få slutt på det. Hun sa aldri unnskyld. Jeg følte meg manipulert til å påta meg skylden vær bidige dag.
Hun har også løyet om ut har vært gravid to ganger for å få meg til å bli.
Jeg føler at jeg har mistet meg selv litt og litt i løpet av de siste årene.
Jeg gjenkjenner ikke meg selv og mine verdier.
Jeg trivdes ikke i vårt forhold. Jeg følte meg fanget.
Jeg hadde fått nok. Dette funker ikke mer.

Innerst inne tror jeg at det er best for oss begge å ikke ha noe kontakt i det hele tatt.
Denne gangen har jeg bestemt meg.

_____

Jeg håper at du våger å se på deg selv og ditt liv som minst like viktig som din ekskjærestes liv.
Med det mener jeg at jeg håper at du gir deg selv muligheten til å få det godt. Det klarer du hvis du vil :-)

(kvinne 50 år fra Akershus) ma. 8 april 16:26 Privat melding

@angst

Det bør du

Skjult ID med pseudonym bos ma. 8 april 17:57

@ts

Jeg skulle gjene hatt de rådene du har fått her nå den gangen jeg var i lik situasjon for noen år siden .

Du har gjort det rette i å trekke deg ut av forholdet , uten tvil . Forsett med tanken om du og ditt eget liv , gi deg selv tid , det er ikke lett å bryte ut av det møsteret du har levd i men det går med tiden til hjelp . Søk hjelp hvis det er for vanskelig , veldig mange undervuderer en samtale med fastlegen , venner ,familie ....

Sats på deg selv og etter min mening burde du holde deg unna henne , hun blir tatt vare på av helsevesen , forstå jeg . Du må ta vare på deg selv .

Vær sterk og lykketil

Skjult ID med pseudonym Female48 ma. 8 april 18:11

TS, hvis hun er innlagt på psyk. så har jo hun all den støtte av fagpersonale som hun trenger, du er ikke fagperson, du er kilden til hennes ustabilitet akkurat nå(sier ikke at du har noen skyld i det, dette har hun latent). Fagpersonalet på det stedet gjør jo ikke jobben sin hvis de ikke tar gir deg noen veiledning i hvordan du skal forholde deg til henne nå og i tiden framover! De får stå for hennes helse også får du søke støtte hos egen fastlege, familie og venner i alt som må ordnes i forhold til bruddet og flytting.
Lykke til :-), det er alltid lys i tunnelen.

(mann 41 år fra Rogaland) ma. 8 april 18:21 Privat melding

@ts jeg forstår (forsøger ihverftald) din frustration, men dette er vel ikke det rette forum at spørge efter hjælp og råd. Lægerne/psykologerne som behandler din ex er jo uddannet til, at vejlede "pårørende" i sådanne situationer, så jeg ville klart anbefale, at du opsøger dem og hører, hvad de mener er det bedste for hende og selvfølgelig dig selv.

Det kan være, at de mener, ud fra erfaring, at det ikke hjælper hende, at du besøger hende, samt du må passe på dig selv og din psyke, da du jo selv risikere, at påføre dig selv psykiske lidelser i form af depression og det der er værre.

Du lyder til at være en super fyr og jeg håber, at i begge hurtigst mulig får ordnet op og får afklaret tingene!

Skjult ID ma. 8 april 19:22

@TS.: Før jeg skriver mer.. Jeg har jobbet i psykiatrien i 13 år. Min jobb består i en stor grad av å håndtere og ta vare på problematikken som emosjonellt ustabil personlighetsforsyrrelse medfører (tidl. kalt borderline personlighetsforstyrrelse).
Dette er en av de mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene vi har.
Etter å ha lest hva du beskriver og hvordan du opplever dette er jeg ikke i tvil.
KOM DEG UNNA.
Du SKAL IKKE ta noe ansvar for at hun nå er innlagt på psyk. Dette er et resultat av hun ikke håndterer bruddet. Dette er jo selvsagt være svært vanskelig for alle, men tro meg på dette.. Den personen du beskriver, bruker dette som ett ledd i å manipulere deg til å bli i forholdet. Den angerer og viljen du ser til endrin g er også som overnevnte. Ditt ansvar her er kun deg selv. Det eneste du kan gjøre her er å være konkret og tydelig overfor damen. Hun har behov for at noen er tydelig med henne, ellers vil hun aldri kunne jobbe med seg selv.
Når du er tydelig, vil du nok komme til å møte ytterligere motstand i form av trusler om suicid, videre også manipulasjon av hvor mye smerte nettopp du påfører henne. Dette skal du ikke ta innover deg, det er fullt og helt hennes ansvar.
Jeg må få tilføye at jeg også snakker av privat erfaring her. Du må vise styrke her, på den måten at du fraskriver deg ethvert ansvar for hennes handlinger. Du må redde deg selv.
Når det er sagt er det nok en god ide å fortelle det til henne nå mens hun er innlagt. Da profesjonelle kan håndtere hennes utfall. Jeg mener at du ikke skal besøke henne der. Forklar henne at det er over, og at du aldri kommer tilbake. Dette er ikke en lidelse å spøke med, og jeg foreslår at du leser om dette for å forstå.
Jeg var i et slikt forhold, og jeg måtte gjøre meg kald og hård, da først mistet han grepet om meg. Hans manipulative utfall fungerte ikke lengre på meg. Jeg var tydelig med han i ord og gjerninger. Han kunne ikke skremme meg mer. Vær snill å tro på meg, og gjør det du må for å redde deg selv .
Klem fra meg og lykke til.

Skjult ID med pseudonym tbird80 ma. 8 april 19:33

Grøss, dette var som et gufs fra fortida :(

Må bare støtte opp under andres innlegg om at du ikke har noe som helst ansvar for henne og du må ta hensyn til deg selv. Levde i et slikt forhold i tre år, hvorav to av de var nærmest uutholdelige til tider. Folk rundt meg trodde vel nærmest ikke på meg da jeg forklarte hvordan det var. For hun var jo en mester til å opptre normalt blant andre.

Bruk venner godt nå og snakk med folk. Hold deg aktivisert, så slipper du å sitte igjen med tankene. Jeg ble reddet av at ei jente viste meg interesse og jeg kom meg liksom videre, selvom det aldri ble noe av oss :)

Skjult ID med pseudonym mcm ma. 8 april 20:07

Det er jo lettere sagt enn gjort, men min anbefaling er å overlate henne til psykiatrien. Hun har mange fagpersoner rundt seg som kan ta seg av henne og jobber akkurat med slike problemer.
Dermed er det greit at hun skjermes og at hun får denne behandlingen hun trenger. Det er hennes ansvar og hun må komme seg gjennom denne erfaringen. Hun kan ikke spille på din samvittighet og du trenger litt avstand og tid til deg selv.
Jeg er veldig sikker på hvis psykiatrien har tatt imot henne og hun er innlagt så ligger det litt mer bak enn bare dette bruddet. Det er nok mange nøster som skal løses og det er IKKE ditt ansvar, men de profesjonelle fagpersoner i psykiatrien.Jeg har jobbet mange år i psykiatrien og minner meg om noen av erfaringene jeg har. Håper det ordner seg for deg og at du kommer sterkere ut av det :). Det kommer bedre tider for deg, bare husk på det :p

Skjult ID med pseudonym Dama ma. 8 april 21:40

Hun vil få det bedre hvis hun ikke må miste deg gang på gang.
Du har det bedre når du ikke må ta ansvar gang på gang.

Gå og se deg aldri tilbake. Best for begge parter.

Skjult ID med pseudonym Gilia73 ma. 8 april 22:04

Å føle at en har ansvar for et annet menneskes lykke eller helvete er alt for stor belastning. Da kan en bli tatt med på en virvelvind av høye topper og dype daler. Du vi aldri , og ingen andre vil heller noen gang kunne hjelpe et menneske som ikke hjelper seg selv. Det eneste som kan skje er at en blir medavhengig i sykdommen...
Og gradvis gnust som menneske..
Du høres ut som et menneske med stort hjerte, som er glad og bryr deg om andre mennesker. Kanskje det akkurat nå er på tide å bry og gi like mye omsorg l deg selv.. Tror du har svarene du trenger, hvis du bare våger å lytte. Og blir det vanskelig, prøv å tenk hva du ville rådet din beste kompis, eller din sønn, å gjøre om han var i et likt forhold som det du har vært... Husk du fortjener like mye som du mener at andre fortjener.

Lykke til og stor klem!

Skjult ID ma. 8 april 23:23

ts jeg forstår (forsøger ihverftald) din frustration, men dette er vel ikke det rette forum at spørge efter hjælp og råd. Lægerne/psykologerne som behandler din ex er jo uddannet til, at vejlede "pårørende" i sådanne situationer, så jeg ville klart anbefale, at du opsøger dem og hører, hvad de mener er det bedste for hende og selvfølgelig dig selv.

Det kan være, at de mener, ud fra erfaring, at det ikke hjælper hende, at du besøger hende, samt du må passe på dig selv og din psyke, da du jo selv risikere, at påføre dig selv psykiske lidelser i form af depression og det der er værre.

Du lyder til at være en super fyr og jeg håber, at i begge hurtigst mulig får ordnet op og får afklaret tingene!

Skjult ID ma. 8 april 23:25

dette er vel ikke det rette forum at spørge efter hjælp og råd. Lægerne/psykologerne som behandler din ex er jo uddannet til, at vejlede "pårørende" i sådanne situationer, så jeg ville klart anbefale, at du opsøger dem og hører, hvad de mener er det bedste for hende og selvfølgelig dig selv.

Skjult ID med pseudonym Idyll ma. 8 april 23:30

Jeg er enig med skjult id, å spørre oss på forumet om noe så tragisk, er nok ikke så lurt. Gå heller til fastlege eller psykolog og få dem til å hjelpe deg.

Skjult ID med pseudonym me too ma. 8 april 23:31

Kremt. Til rådet fra skjult ID 23.25.

Du vet - ingen vil ha avisoverskrifter. Sykehus trenger det aller minst. Så jeg tror dessverre ikke du får behandlende lege til å råde deg til å ta beina fatt. Ansvaret deres blir desto større. De er fagpersoner, ja. Men ikke nøytrale i saken. Hun er deres pasient - ikke du.

Så jeg ville ikke prøvd meg på å bruke noe ekspertise derfra akkurat nå. Dessuten så vet du svaret. Det er bare tøfft! Klem igjen! :)

Skjult ID ma. 8 april 23:35

dette er vel ikke det rette forum at spørge efter hjælp og råd. Lægerne/psykologerne som behandler din ex er jo uddannet til, at vejlede "pårørende" i sådanne situationer, så jeg ville klart anbefale, at du opsøger dem og hører, hvad de mener er det bedste for hende og selvfølgelig dig selv.

Skjult ID med pseudonym angst ti. 9 april 18:04

Tenkte jeg bare skulle sjekke noen innspill her først. Og det var til nytte! Tusen takk for alle gode svar!

(kvinne 57 år fra Rogaland) ti. 9 april 18:08 Privat melding

Lykke til:)

Skjult ID med pseudonym angst on. 10 april 00:07

Tusen takk! Tror jeg trenger det!

(mann 35 år fra Hordaland) on. 10 april 00:20 Privat melding

"dette er vel ikke det rette forum at spørge efter hjælp og råd. Lægerne/psykologerne som behandler din ex er jo uddannet til, at vejlede "pårørende" i sådanne situationer, så jeg ville klart anbefale, at du opsøger dem og hører, hvad de mener er det bedste for hende og selvfølgelig dig selv."

eeh, sorry men tror du fastlege eller psykolog vil gi råd til han ang. hvordan han skal håndtere samlivsbrudd? tviler på at de vil uttale seg om noe som ikke angår dem. (altså hvordan angst skal håndtere denne situasjonen)

Skjult ID med pseudonym .. on. 10 april 18:36

Akkurat DET er vet veil ikke du så mye om. Med mindre du representerer alle landets fastleger

(mann 32 år fra Oslo) on. 10 april 18:54 Privat melding

Jeg har et oppriktig spørsmål til mennene her som har godtatt slik oppførsel, hvorfor?

Jeg er vokst opp med det, fra Norway Cup der du ser mødrene hakke på fedrene på sidelinjen til å være på besøk hos venner og det er allmenn kjent og vedtatt at mor bestemmer med jernhånd og nåde far om han ikke spør om lov, er han heldig har han litt alenetid i garasjen.

Samtidig er vestlig humor og vestlige reklamefilmer bygget opp på det samme, mannen er stygg, klumsete og "appologetic" mens kvinnen er sterk og pen.
Om du mener jeg finner på dette kan jeg referere til over 10 reklamefilmer og 10 populære serier i beste sendetid samt flere undersøkelser som viser at kvinnen bestemmer håndfast i hjemmet i Norge (Willy Pedersen 2003).

Avisene forteller selvfølgelig noe annet, mann er slem og dominerende osv.

Men det har vært endel av min oppvekst, alle mine kamerater og venner sin oppvekst at mor hakker på far og det kan bli ganske brutalt.
Jeg husker blant annen en tur til Puerto Rico, Gran Canaria der jeg endte opp i en samtale i baren med sjømannspresten og han fortalte at det ikke var barn som han hyppigst måtte ta seg av men menn i forhold som søkte noen å prate med siden de rett og slett følte seg så hakket på i ferien sin.
Jeg har også jobbet IKEA og sett svært mange kvinner hakke og gå løs på mannen sin.

Mitt oppriktige spørsmål er hvorfor holder dere ut mer enn en dag med en slik jente?
Hvorfor velger mange bra, flotte og kjekke menn med god økonomi og sunne verdier kvinner som hakker dem nesten ihjel?
Er det fordi dere tror det skal være slik?
Jeg kunne aldri utsatt en jente jeg var glad i for slik nedverdigende og ydmykende oppførsel, spesielt ikke offentlig og jeg hadde følt meg skikkelig ussel og sjovel i mange dager etterpå, jeg hadde hatt skikkelig fylleangst om jeg skulle oppført meg som mange jenter jeg kjenner og hvordan de behandler kjærestene sine når jeg er sammen med dem.

Jeg forstår at det å ha kjæreste er viktig for mange med tanke på sosialaksept, sosialaksept styrer det aller meste, det er grunnen til at de fleste mennesker som bor her jeg bor i Oslo kler seg helt likt og oppfører seg helt likt.
Jeg har direkte oppelvd at det gir status å ha kone eller mann i arbeidsmiljø og blant venner og ikke alle trives med single menn rundt seg.

Men er det virkelig verdt å ofre den harmoniske og fredfulle delen av livet for å tilbringe det sammen med en kvinne som ikke vil deg vel og driter deg ut titt og ofte i offentlighet

Skjult ID med pseudonym .. on. 10 april 23:19

"Men er det virkelig verdt å ofre den harmoniske og fredfulle delen av livet for å tilbringe det sammen med en kvinne som ikke vil deg vel og driter deg ut titt og ofte i offentlighet"

Nei!!

Skjult ID med pseudonym bos on. 10 april 23:20

@Felix

Nei , aldrig i livet men noen lærer det tidlig og noen lærer det sent og noen lærer aldrig .

(mann 35 år fra Hordaland) to. 11 april 00:03 Privat melding

.. - on. 10 april 18:36 :

hehe, så vedkommende som skrev at fastlegen eller psykologen ville gi råd representerer alle fastleger og psykologer?

Jeg har nå litt jobberfaring i psykriatrien til å tro at de mest sannsynlig ikke kommer til å legge seg opp i hva en eks skal gjøre...

(mann 32 år fra Oslo) to. 11 april 00:41 Privat melding

Men alikevel Bos, det er så normalt.

Jeg hadde forstått det om det var noe som var en sjelden affære og lite utbredt.

Men det er ikke det, jeg har sett flere menn måtte gå fra arbeidsplasser når de har fått kommentarer om mage/vekt og sagt tilbake til kvinnen som sa det til dem med samme tone og jeg forstår at det kanskje må være slik pga historiske årsaker.

Men jeg kan ikke forstå at noen holder ut en dag med en kvinne som prøver å dominere deg, jeg hadde gått på sekundet og aldri noen gang pratet med den personen igjen. Et forhold skal være likt 50 50 og mer er det ikke å si.

Skjult ID med pseudonym huldra to. 11 april 10:06

Du har gjort det riktige - for deg selv og for henne!
Du har en vanskelig periode nå, men hold ut! Se lyset i tunnellen, det blir bedre.
Og ta virkelig imot all sympati du har fått her......du har min også - og jeg er en profesjonell "hjelper".

Skjult ID med pseudonym mouch to. 11 april 11:47

Du er sikker på at det ikke også kunne være HPD (histrionisk)?

Skjult ID med pseudonym Ellan to. 11 april 12:56

Gå!
Lykke til! :)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 11 april 13:07

ER så enig, Felix! :-)

Hvorfor holder dere ut med sånne hakkehøner? Har sett det jeg også. Svarene jeg får fra menn er gjerne:

- Er jo glad i henne også da! (Oversetter i hodet mitt til: Hun er jo veldig pen, og har vent meg til henne).

- Hun viser jo omsorg for meg også, da! (Oversetter i hodet mitt til: Hun husker bursdager, holder bunader og klær til barna i orden, velger gardiner og baker gode kaker)

- Hun er snill også, skjønner du. (Oversetter i hodet mitt til: Jeg får sex av og til).

-Må jo ta ansvar for å bevare husfreden! ( Oversetter i i hode mitt til: Jeg tør ikke si i mot)

- Hun har så sans for kvalitet og vet hvordan hun vil ha det! (Oversetter i hodet mitt til: Det at hun har så sterke meninger og likevel har valgt MEG, gjør meg så smigret at jeg finner meg i det meste).

Setter det selvfølgelig på spissen. Men det ER merkelig at noen kvinner får så stor makt. Der jeg kommer fra har jeg dog sett mest eksempler på det motsatte, og far/mannen er den med buksene på og som bestemmer. Så dette avhenger veldig av kultur og miljø.

(kvinne 47 år fra Oslo) to. 11 april 14:18 Privat melding

@Harmann

Z er Z og jeg er meg. Hva med å snakke om det som er skrevet framfor hvem som har skrevet det?

Skjult ID to. 11 april 14:30

Så du er "Z", @Lilleulv da du ikke er deg selv?

Skjult ID med pseudonym jaja to. 11 april 15:33

Den type mennesker finnes det mange av. De er vampyrer og suger kraften ut av andre mennesker. De vil ikke gå til psykolog fordi det er mye mer behagelig å bruke venner, familie eller partner. De er narsissister og psykopater som tillater seg å behandle andre på en egoistisk og utspekulert måte. Det er mange mennesker som har det vondt, men ikke alle behandler ikke andre som dritt. Jeg har fått min dose av dem og ønsker dem dit pepper'n gror. Alt de gjør er å ødelegge andre mennesker for å dekke sine egne behov.

Skjult ID to. 11 april 15:41

De, de, de... hva er oss da? De er syke, de er dårlige og de er ikke riktige... Hva med oss???
Er vi friske, riktige, perfekte og hever vi bare oss over de andre???

Husker en av de M E G E T profilerte her på Sukker skrev at det er mange syke, alkoholiserte og med andre problemer også psykiske som er her ...

Vi er vel det norske samfunnet, eller ?????

Skjult ID to. 11 april 15:51

Og forresten ...

Skap eller skuff ????

(kvinne 47 år fra Oslo) to. 11 april 16:04 Privat melding

Nei, jeg har aldri skrevet under med pseudonymet Z.

Synd at tråder skal avspores med sånt tøys, samtidig må sånne påstander tilbakevises.

Skjult ID to. 11 april 16:08

He, he, @Lilleulv, du kan ikke være "Z", du...