Alle innlegg Sukkerforum

Barns første treff med ny partner??

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym :)) on. 17 april 19:58

Lurer på hva dere tenker rundt barns første treff med ny partner?

Exen har funnet seg ny partner å ønsker å la barna treffe henne. Dette har jeg sagt han må styre selv, selv om jeg mener det er for tidlig.
Mener selv at det beste er å la barna treffe henne på hjemmebane første gang.
Hun bor et stykke unna, å far mener det beste er at de treffes hjemme hos henne første gang.
Har snakket med pedagoger ol som mener det samme som meg.
Hva i alle dager gjør man når far ikke innser dette?
Eller er det bare jeg som er alt for prinsippfast?

Skjult ID med pseudonym Hemulen on. 17 april 20:09

Vanskelig å bestemme over x-er og deres liv... Jeg personlig har ikke introdusert mine barna til nye partnere i over to år nå. Jeg er av den oppfatning at de har ikke noe godt av det. Jeg venter til jeg finner noe jeg selv tror vil være i lengden. Barna drømmer jo om at mamma og pappa skal bli kjærester igjen..... Men til syvende og sist xn din som må bestemme selv... Det er noe i det at du kan ikke kontrollere hans liv og bestemmelser som du gjorde før!

Skjult ID med pseudonym seigmann on. 17 april 20:30

mannen må være overlykkelig for å ha slått opp med en sånn kontrollfreak

Skjult ID on. 17 april 20:32

ex-damer er ofte et helvete. kjerringer som fremdeles tror de kan styre..

Skjult ID med pseudonym hjerte on. 17 april 20:34

TS:

Jeg er enig med deg, hjemmebane eller et nøytralt sted første gang. Uformelt og "ufarlig" for barna.
Min erfaring er at mødre og fedre har ulike syn på dette, og det er kanskje greit? Hvis far er komfortabel med det går det sikkert fint for barna også.
Du er ikke kontrollfreak, for meg virker det bare som du er opptatt av hva som er best for barna dine :)

(kvinne 42 år fra Oslo) on. 17 april 20:42 Privat melding

Hvorfor ikke møtes på ett nøytralt sted, som parken eller lignende...ta det litt rolig så barna blir vant til å se personen først før man drar dem med hjem? :-)

Skjult ID med pseudonym Tingeling on. 17 april 20:44

Nå har ikke jeg barn...men jeg er skilsmissebarn. Husker da jeg traff pappas nye kjæreste for første gang. Hjem hos henne. Det skulle jeg nok ønsket ble gjort på en annen måte. Nå har det nok mye å si hvordan det legges til rette, uansett hvor det skal "møtes". Men for barnas skyld ville jeg valgt en arena de er kjent med, og trygge på.
*Her spiller det vel inn andre faktorer også, da...som f.eks hvordan far har fortalt om ny kjæreste, mor har snakket om at far har ny kjæreste, tidsfaktor, barnas "mentale robusthet" osv...*

Skjult ID med pseudonym petter`n on. 17 april 21:06

TS sier ingenting om hvor lenge det forholdet har vart, men min bestemte mening som far til to er at jeg ikke introduserer barna for en ny partner før jeg er rimelig sikker på at dette vil vare.

Jeg er enig med @Tingelig at det er flere forhold som spiller inn.

Er et par forsmådde menn over her ser jeg som ikke klarer å se det fra barnets side. Det er jo bare trist.

Skjult ID on. 17 april 21:12

TS høres helt spaca ut for meg. At hun i det heletatt legger seg opp i det, gjør at jeg tror faren bør være glad det er slutt mellom dem.

Skjult ID med pseudonym :)) on. 17 april 21:32

@ skrevet

Mulig jeg er helt idiot som tenker på hva som er det beste for ungene:)

Dere andre : forholdet ble fortalt om til ungene i februar.
Ungene vil gjerne møte henne så skjønner at de vil treffes. Personlig synes jeg det er tidlig, men jeg skal jo styre alt:)
Alle venner i lignende situasjoner tenker det samme som meg.
Men begynner jo å lure på om jeg er helt ute å kjøre

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 17 april 21:45

Så fint at du er opptatt av barnas beste - fortsett sånn! :)
Jeg støtter deg: Hjemmebane er tryggeste ramme for noe slikt, men det kan såklart gå bra hos henne også. Det viktige er til syvende og sist ikke hvor det skjer, men hvordan det skjer (forberedelsene overfor barna, første møte og all videre kontakt, samt samarbeidet med deg oppi dette.

(mann 35 år fra Hordaland) on. 17 april 21:51 Privat melding

En god gammeldags sklitakling i knehøyde har alltid funket! ;-)

Skjult ID on. 17 april 21:56

Herregud, dette er da ikke vitenskap. Unger tåler da helt fint at en av foreldrene får seg ny partner. La fyren styre det selv og back off.

Skjult ID med pseudonym -m- on. 17 april 22:10

Jeg har lest at det er best på et nøytralt sted, og at det er viktig at man tar det gradvis. Tror det var i foreldre og barn jeg leste det. Selv har jeg ikke introdusert noen for jr. Da skal jeg være utrolig sikker før jeg gjør noe sånt. Som dere er inne på, er ille nok for barna fra før av. Min erfaring er at kvinner og menn tenker svært ulikt der. Både mitt barns far, og bla min søsters far. Husker det godt fra barndommen at hun syns det var fælt med alle de nye hos far. Hjemme hos mamma var det vell først når vi ble i tenårene at hun tok med menn hjem. Erfaringene former oss tror jeg, Derfor har jeg gjort et bevist valg om å skåne jr for det der. Kan ikke skjønne at voksne mennesker ikke kan la sine lyster utfoldes de ukene man ikke har barn og la barna være i fred så de kan føle seg trygge. Jr har selv sagt til meg at det er så deilig å være hos meg fordi jeg ikke er "ekkel". Det han la i det var at jeg ikke hadde noen her hjemme som jeg kyssa på osv. For det har far gjort hele veien. Barn syns ikke det er så morro å se sånt men en del menn tenker hvist bare med det lille hodet og ikke på barnet sitt. Derfor blir jeg veldig glad når jeg leser her inne at ikke alle menn tenker slik, men setter hensyn til barna først :)

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 17 april 22:13

He he (kimkom)
Skjult id21.56: Hvor har du det fra?

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 00:39

Jo @ skrevet det er akkurat det det er.
Om ikke dette forholdet holder, så det er videre til neste treff!!
Hva med barna da?
Om dette skulle holde, ja da var det ingen fare?
Men uansett om du gidder å lese det jeg skriver setter jeg meg ikke i mot treffet nå eller senere! Vil det skal være så skånsomt for barna mine som overhode mulig.
Si meg har du barn selv? Siden du ikke skjønner barnas side i dette å bare antar at jeg er en gal ex?
Vel kan da informere om at jeg er gått videre i mitt liv, ikke funnet Han med stor H enda men...

Skjult ID to. 18 april 00:42

Helt korrekt, jeg oppfatter deg som en gal eks. Forsøker å kontrolere eksen din, snakker med pedagog for å backe opp din mening og gnåler om det på sukkerforumet.

Herregud, hadde jeg vist hvem du var, så hadde du gått rett på blokk her.

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 00:52

Jaja.... Nå driter jeg i grunnen i hva du synes om meg som person :)

Jeg ønsker at ikke mine barn skal ta mer skade av det tidligere bruddet enn dem må. Det kommer jeg til å forsvare så lenge jeg lever! Du skjønner det der er noe med barn- MAN PASSER PÅ AT DEM skal ha det BEST mulig.
Du leser KUN det du selv vil i innlegget du.
Hadde jeg blandet meg i livet hans på annet vis hadde jeg kunne se poenget ditt. Men ikke her.
Å ja når jeg er usikker på hva som er det beste for mine barn, tar jeg heller kontakt med fagpersoner....

Hva i disse innleggene gjør at du tror jeg er den forsmådde gale?

Med dine meninger om hva som er viktig eller ikke hadde nok du gått i blokk hos meg også :)

Skjult ID to. 18 april 00:54

Du ser enda mer hysterisk ut nå. Gjør meg bare mer sikker i min sak.

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 00:56

:)

Skjult ID med pseudonym -m- to. 18 april 01:01

Klart barna er viktig og man som mor vil gjøre alt man kan for at de skal ha det bra. Man kan føle seg litt hjelpesløs. Når man er xer så har man jo ingen mulighet til å bestemme hva den andre skal gjøre ( det har man nå egentlig ikke i et forhold heller da mener jeg) men man har absolutt rett til å si sin mening om noe så viktig. Så får man håpe at man blir hørt litt på og at de argumentene man fremlegger blir tatt litt på alvor i vertfall. Det er vell noe av det som kan frustrere oss aleneforeldre veldig. Man blir liksom sittende litt å se på hva sin x gjør, og selv om man syns det er galt får man ikke gjort noe. Min sønn feks møtte min xs forje kjæreste på verst tenkelige måte. Han tok dem på fersken!! Ja tro meg jeg ble sykt forbanna på mitt barns vegne, snakk om å være uforsvarlig! Mannfolk tenker ikke likt som oss kvinner, barna kommer litt i rekke nr 2 etter kvinnfolka de holder på med. Hos oss mammaer så kommer alltid barnet først. Jeg for min del kan ikke fatte at det går ann å tenke sånn som dem men det er nå engang sånn de er. Klart det er sikkert ikke alle menn som er sånn, har jo sett det her på forum feks at det fins en del pappaer som har gode meninger og virkelig tenker på barnets beste. Men jeg kjenner ingen sånne fornutige alenefedre i virkeligheten. Der er standarden å prioritere pikken før barnet. Forkastelig rett og slett. Så forum har for første gang fått meg til å tenke at det fins gode fedre der ute som ikke tenker sånn :)

Håper din x TS kan høre litt på deg vertfall, vet selv hvor frustrerende det der er. Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 01:42

Takk takk:)
Det løser seg nok :)

Skjult ID med pseudonym Bais to. 18 april 02:14

Med mindre det virkelig er noe som skurer ved henne og at det kun er hun som skal ta seg av ungene. Så vil jeg kalle dette for overbeskyttelse. Er dette virkelig ett problem, isåfall hvordan?? Hva kan skje??

Skjult ID to. 18 april 02:23

Det handler ikke om HVOR man møtes, men hvilke setting og kontekst det skjer i!

Skjult ID med pseudonym seigmann to. 18 april 21:07

jeg lot meg dessverre provosere nok ti å skrive et innlegg. du spør altså pm råd på sukker, og du går langt i å antyde at faren er en tvilsom omsorgsperson . selvfølgelig vil alle damer støtte deg i DIN versjon.. du stiller jjo ledende spørsmål. hvem vil ikke sine barns beste? her er forsøk på en balansering i beste mening. håper virkelih ikke du skyver barna foran deg for å kamuflere din tilsynelatende angst, kontrollbehov og lave evne til å stole barnefaren som du nok kjenner bedre enn de fleste. din angst smitter garantert over på barna og gjør nok større traumer på dem enn enn hvordan faren velger å løse dette. tviler du virkelig på om barnefaren eller bonusmoren ikke vil barna det absolutt beste? det er i så fall ganske grovt og injurierende. prøve å senke skuldrene litt kanskje?

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) to. 18 april 21:17 Privat melding

Jeg har opplevd hvordan det gikk utover barna at jeg ikke satte ned foten da min eksmann fant seg dame alt for kjapt etter bruddet.
Men jeg har aldri vært typen til å blande meg i andres liv før jeg vet at ting de gjør går utover uskyldige.
Så jeg reagerte dessverre ikke før barna selv sa ifra, noe som jo sier seg selv at er alt for sent. For barn er alt for opptatt av foreldrenes ve og vel, og undergraver seg selv lengst mulig dersom de ser at foreldrene kanskje ikke vil like det de kommer med.

Nå var det heldigvis ikke alvorlige ting på ferde. Men alvorlig nok, som feks for mye krangling og slikt.
Barn trenger ikke å oppleve en ny krangel under et år etter å ha opplevd en skilsmisse.
Og det anbefales at ny partner ikke introduseres for barn før det har gått MINST et år etter forrige brudd.
Helst minst et år etter at ting har roet seg på alle kanter etter forrige brudd. For det er jo ikke nødvendigvis slik at barna får ro fra problemene rundt en skilsmisse den dagen foreldrene flytter fra hverandre.
Er det fortsatt krangling og uoverensstemmelser mellom foreldrene (eller mellom forrige samboer til mor/far og mor/far), så bør det først roe seg. Og så bør barna få minst et år fra den dagen alt er rolig og alle er venner, før de blir introdusert for en potensiell ny kjæreste.
Dessverre er det alt for mange foreldre som tror at barna er like ferdige med skilsmisse/brudd, osv, som dem selv. Fordi barna jo ikke sier noe annet, eller virker som å ha kommet seg over ting.

Skjult ID med pseudonym Ellan to. 18 april 21:32

Brudd, nye partnere, foreldrenes evner til å se barnas perspektiv og opplevelser og ta de på alvor....

Det er bekymringsfullt og trist at enkelte ikke ser hvor serious shit dette er for barn.

Skjult ID to. 18 april 21:41

@-m- Mannfolk setter som regel damer foran barn??? Og det konstanterer du som fakta ut ifra de som du kjenner.... Glad jeg ikke omgir meg med samme type folk som du gjør. Jeg kjenner også mange alenefedre, men kjenner dem ikke igjen i din beskrivelse.

Skjult ID to. 18 april 22:02

ikke helt sikker hvis jeg vil har barn lenger. mye drammatik med exer og sånt.
har vært med en mann som har to døtre. Synes han er den beste pappa i verden.

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 22:06

@ seigmann
Jeg vet han ønsker det beste for våre barn!
Skjønner lysten deres til at barna skal få treffe henne å det er greit. Men det jeg ønsker er at dette skal foregå så skånsomt som mulig for barna.
Å da tenker jeg at den fineste måten å gjøre det på er å gjøre det på hjemmebane, der barna har mulighet til å trekke seg unna om de skulle ønske det. Ikke å reise på besøk hjem til henne i flere dager... Dette er et menneske dem aldri har møtt, et sted dem aldri ha vært på.......
Exen min er velg flink med barna våre er bare redd han skal handle overilt nå siden han er så nyforelsket å at det skal plage barna i etterkant.........

(mann 29 år fra Oslo) to. 18 april 22:14 Privat melding

@Kimkom
Lo meg i hjel av den kommentaren der as :)

(mann 41 år fra Oslo) to. 18 april 22:25 Privat melding

Jeg er mann og far til to, og helt enig med TS.

Nå vet jeg ikke hvor lenge far har kjent sin nye kjæreste, men det bør være rimelig stabilt før barna trekkes inn.

Som forelder til felles barn bør man selvfølgelig si fra hvis man opplever noe som man tror kan oppleves negativt for barna. Så tar man eventuelt en diskusjon på det - og blir enig (enigere) eller fortsatt uenig.

Så må selvfølgelig TS leve med og trekke seg vekk hvis faren ikke er enig. Det kan du selvfølgelig ikke bestemme.

Samtidig er det mange ting som spiller inn. Barnas alder, modenhet, om de har opplevd noe lignende tidligere, osv. Det er mange hensyn å ta.

Skjult ID med pseudonym seigmann to. 18 april 22:26

vel ts ønsker deg og dine lykke til uansett og kanskje neste gang er det du som er hodestups forelska :)

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 22:32

@seigmann

Håper da virkelig det :) Men skal likevel tenke på hvordan ungene kan føle det.
Å som sagt tidligere her, det går nok bra til slutt :)
Jeg vil understreke nok en gang, at dette i grunnen er en veldig god far.

Skjult ID med pseudonym :)) to. 18 april 22:46

@ chrissp

Takk for bra innspill.

Helt klart at dette kan jeg ikke bestemme, men må ha lov å bekymre meg for barna mine. Om dette ikke skulle holde, hvor mange damer skal dem treffe? Nå har man jo aldri noen garanti uansett, men man kan skåne barna så godt man kan.

Hvor lenge dem har kjent hverandre vet jeg ikke, men forholdet deres ble kjent i slutten av januar beg februar.
Barna vet at pappa har kjæreste.
Synes som sagt tidligere at det er litt for tidlig for treff, men det er jo bare min mening.
Tviler ikke på hans valg av dame, det hele går på hvordan å når lar man den nye treffe barna.

Det som er fortvilende i situasjonen som jeg vil skåne mine barn for, er følelsene jeg vet pappaen har i forbindelse med foreldrene hans å deres måte å gjøre det på. Han har selv måtte møte utallige nye, å har sterke følelser rundt dette. Derfor skjønner jeg ikke hans tankegang nå. Her snakker vi om en mann med følelsen av å ikke være god nok for foreldrene sine, satt i siste rekke alltid.
Dette er noe han slet mye med under vårt forhold.
Er det da rart at man lurer på hvorfor han går frem på samme måte...?