Alle innlegg Sukkerforum

En samtale mellom to.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 00:44

I dag hørte jeg følgende:

Hun legger armene rundt halsen hans og sier:
Kjæresten min. Sammen kan vi klare alt i hele verden resten av livene våre fordi vi er sammen!
Han legger armene om midjen hennes og svarer:
Nei vennen. Vi ville begge klart det vi vil hver for oss uansett. Det er bare morsommere og bedre for oss begge å være sammen.

Er det han eller hun som har hjertet på rett sted slik du ser det?

Skjult ID med pseudonym s fr. 1 aug. 00:50

Dere og disse snodige, liksomdype tingene å diskutere :)
Det kommer helt an på, og i mange tilfeller gjelder begge deler.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 00:54

Hva kommer det an på da? Hilsen ikkeintellektuelle ikkegravide pågølvetZitelle som derfor fremdeles opererer i entall ;-)

Skjult ID med pseudonym natta fr. 1 aug. 00:58

Den gyldne middelvei er ofte en god leveregel - hvorfor velge det ene eller det andre, begge har vel litt rett og litt feil...:-)

Skjult ID med pseudonym s fr. 1 aug. 00:59

Tja. "Det kommer helt an på" rett og slett fordi det ikke finnes noe entydig svar, og er helt betinget av uendelig mange faktorer.

Ta for eksempel det å få barn (forutsetning: at de er i stand til dette).

1) Dette greier de altså fordi de er to, og i tillegg er de i dette tilfellet sammen.
2) Det kan man jo i mange tilfeller greie selv, men jeg vil anta at dette er mye morsommere og bedre sammen med noen en er glad i.

Og vips, begge påstandene dine oppfylt av EN hendelse.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 00:59

Hvordan har begge litt feil da? Hilsen undreZitelle

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 01:00

s
Ler.......vi to skal IKKE gifte oss! ;-)

Skjult ID med pseudonym natta fr. 1 aug. 01:08

Hvis man alltid er sammen er det noe man ikke kan gjøre (jentekveld og guttekveld f.eks, eller evt 'realisere seg selv' - og da går man jo glipp av noe) - alle er vi dessuten noe i kraft av oss selv, et parforhold bør ikke undervurdere eller utslette individet eller svekke alt for mye de relasjoner kvinnen eller mannen har fra før.

Hvis man alltid er singel blir det vanskelig å dele strømregningen, boliglånet, og alle andre sorger og ikke minst gleder et parforhold kan gi.

Skjult ID med pseudonym s fr. 1 aug. 01:11

@Z

Sukk :)

Skjult ID med pseudonym natta fr. 1 aug. 01:13

Gjesp...

Skjult ID med pseudonym Amourine fr. 1 aug. 01:31

Denne er dyp, Z. :o) Og fascinerende...
Det handler kanskje litt om at ingen mennesker er en øy alene, men fullt ut istand til å overleve og dekke de fleste behov på egen hånd?
Om det handler om å ha hjertet på rett sted er jeg usikker på...det handler kanskje mer om rekkevidden - i hva man opplever et annet menneske kan tilføre oss? Jeg vet utmerket godt at jeg er istand til å klare "det meste" selv om jeg er alene, og ingenting er umulig for meg. (Rent bortsett fra befruktningen som er nevnt ovenfor, men den er vel i en annen tråd også gjort veldig tilgjengelig via danske sædbanker - der norske jenter foretar uttak?)
Jeg vil derimot sette utrolig høyt...å ha noen å dele alle opplevelser med. Og da vil jeg føle meg sterkere...til å mestre, tørre og føle. Evnen til å føle seg svak...sammen en som gjør en uovervinnelig...kanskje? Jeg vet ikke...men begge deler blir utrolig riktig for meg. :-)

(usj, jeg er glad ferien er snart over...for jeg drikker ALT for mye hvitvin...*flire*)
;ø))

Skjult ID med pseudonym kvinne34 fr. 1 aug. 01:31

skal jeg være ærlig, så heller jeg nok mer til hans utsagn.
Jeg KAN klare alt jeg må i livet på egenhånd, men jeg håper jeg slipper fordi jeg tror det ville vært både enklere, morsommere og bedre å ha en med meg på alt.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 09:00

God morgen, Amourine.
Det var overhode ikke min mening å være dyp. Jeg bare siterte noe jeg hørte i går, og det minnet meg bare på gamle tanker :-)
Det jeg synes er litt spennende er svarene jeg har fått på denne linken. Det får meg til å lese mellom linjer.....
Personlig er jeg ikke i tvil hvem jeg synes har mest "rett" av han og henne.

Skjult ID med pseudonym jeppe fr. 1 aug. 10:06

Jeg spår et brudd mellom disse to innen fem år. Ingen har feil/rett. Begge tar feil/har rett. Du skisserer her to forskjellige mennesketyper med ulikt syn på livet. De er nok begge tjent med å finne en som er mer lik dem selv.

Tar kvinnen til fornuften er det hun som initierer bruddet, men jeg tipper det er hun som blir sittende igjen med skjegget i postkassa. Med sin innstlling vil det være lettere for mannen å finne en annen.

Skjult ID med pseudonym mann29 fr. 1 aug. 19:08

Realisten/pragmatikeren møter romantikeren også spørres det om 'hvem som har mest rett i hjertet'. Er ikke det rått parti da? hehe. Neida.

For meg har begge to rett. Begge synspunkter vil være riktige for forskjellige deler av et parforhold. Balanse er for meg viktig.

Selv om jeg må innrømme at dersom damen hadde gjort en så romantisk gest så hadde jeg vært klok nok til å holde kjeft og heller nyte øyeblikket :-)

Skjult ID med pseudonym juni fr. 1 aug. 19:25

Zitelle:
Jeg tror at jeg vil være et mer lykkelig menneske med en partner enn uten. Og som Amourine skriver, så føler jeg meg tryggere, mer modig og sterkere når jeg har en mann ved min side enn når jeg er alene. Det å ha en nær person å spille på lag med og som en deler livet sitt med, vil kunne gi energi, håp og ideer som ikke var der i utgangspunktet som singel.
Litt ala to hoder tenker bedre enn ett ;-)

Jeg har nok hjertet på samme sted som jenta i historiene din.
:-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 19:51

Mann29. Jeg undrer meg.......er det egentlig romantikeren og realisten som møtes? :-)

Skjult ID med pseudonym mann29 fr. 1 aug. 20:41

@Zitelle

Beklager hvis du synes jeg er litt 'tung' nå..

Men jeg tror at enhver fortolkning av et tema / en tekst her i forumet vil være offer for den enkeltes subjektivitet. Rett og slett på grunn av hvordan ordene vi leser 'speiler' seg hos den enkelte, hvordan vi kjenner oss igjen og hva vi reagerer på. Kanskje mye basert på egne erfaringer (på seg selv kjenner man andre osv.), men også grunnet hvilke tema som gir mest 'ressonans' i form av hva vi går rundt å tenker på selv akkurat nå :-) Slik må diskusjonen bli subjektiv (og det er jo altfor altfor altfor lite informasjon til å kunne mene noe 'objektivkt' om temaet), dessuten er det etter min mening absolutt gøyest og mest interessant å diskutere på denne måten :-)

Dermed ja - slik jeg leser det første innlegget i tråden så 'oppfatter' jeg henne som en klassisk romantiker mens hans noe tørre (og forsåvidt lite konstruktive) svar er mer fra et rasjonelt standpunkt. I og for seg er begge deler rett til forskjellige tidspunkt. Man kunne kanskje også tenke seg at hun tenker mer på temaet 'forhold' mens han tenker mer på temaet 'praktiske gjøremål'. På den måten kan det like gjerne være misforståelse / ufullstendig kommunikasjon som at de faktisk er grunnleggende uenige om deres evne som par vs. individer?

Når det er sagt - jeg stemmer for hennes versjon :-)

Men det er nok fordi at selv om jeg synes begge synspunkter er riktige og viktige, så er romantikeren i meg størst.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 1 aug. 23:48

Ikke vær bekymret for "tung" mann29. Alle skriver på sin måte og i sin stil på forumet :-) Synes du skriver mye fint, forresten.

Det er sikkert jeg som er litt annerledes, men jeg synes faktisk hans versjon er mest tillitsvekkende og derfor også....romantisk.
Men jeg vet ikke helt om jeg hadde klart å forklare hvorfor på en god måte.

Skjult ID med pseudonym mann29 sø. 3 aug. 05:05

@ Zitelle

Det er jo en viss ærlighet i hans budskap, og jeg tror at en ærlig holdning kommunisert på en kjærlig måte alltid vil appellere til det innerste i oss, den delen som ønsker å være vårt ypperste (slik kjærlighet gjør med oss :-) ).

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 00:10

mann29
Slik jeg ser det er han den eneste vinneren her. Hvordan kan man forstå eller forsvare hennes utsagn, egentlig?

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 4 aug. 00:16

@ Zitelle

Fordi hun har tro på deres forhold. Og tro - er utrolig viktig! :-)

Uansett hvor irrasjonelt det måtte være, er det via troen man skaper ting sammen. Tror jeg da.

Skjult ID med pseudonym Amourine ma. 4 aug. 00:24

Men finnes det egentlig vinnere da, Zit. ? Finnes det en fasit, og ET korrekt svar her?
Hmm, da vil jeg gjerne vite hvorfor du IKKE kan forstå eller forsvare hennes utsagn...for jeg ser det ikke.

:o))

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 00:28

Amourine.........Hun sier: Vi kan klare alt fordi vi er sammen.
Se bare på skilsmissestatestikken. Hun er urealistisk og romantisk. Han er klok og derfor romantisk :-)

Henger du med?

Skjult ID med pseudonym Amourine ma. 4 aug. 00:45

Jeg ser hva du sier...;ø) Men...jeg er ikke helt enig.
Urealistisk...er sjarmerende modig. Og en realist er kjapp til å helle kaldt vann på en drømmer. En drømmer er mer villig til å satse, på "håpløse" prosjekter - og det er ingen hemmelighet at "sammen er vi sterke". Ser du hvor jeg vil?
Men man er ikke dermed avhengig av den andre for å oppnå det man ønsker. Det gjør bare endel ting enklere...:o)

Mener du hun er urealistisk...fordi sannsynligheten er større for at det ikke skal holde livet ut? Ifølge skilsmissestatistikken?
Og at hun derfor lener seg for mye på han?
:-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 00:55

Amourine.
Jeg mener at han ikke heller kaldt vann på en drømmer :-)

Jeg mener mye avhenger av hvordan hun reagerte på hans utsagn. Vet du hva denne damen svarte?
Hun svarte: Du har helt rett. Jeg er sterk nok til å få et godt og suksessfullt liv alene, Det samme er du. Det er jo derfor jeg er lykkelig!

Hun senset hva han prøvde å formidle: Du trenger ikke meg og jeg trenger ikke deg for å ha et godt liv. Vi står derfor fritt til å velge hverandre fremfor å trenge hverandre, noe som er en frigjørende tanke. Ydmykheten i svaret hennes viste at hun lyttet og forsto.

Henger du med?

Skjult ID med pseudonym Amourine ma. 4 aug. 01:04

Z
Nå hang jeg meg opp i noe annet...eller, en av setningene. :-)
Det er jo derfor jeg er lykkelig! - sier hun...
Er hun det fordi hun er sterk nok til å få et godt og suksessfullt liv alene? Eller...fordi hun er sammen med Han?

Jeg ser fortsatt hva du sier, og jeg skjønner det. Men jeg holder fast på at et menneske ikke er en øy...alene. Og at vi alene ikke istand til å klare alt. Og dette var innledningen her...:-) Alt i hele verden, faktisk...*s* Det er jo meget drømmende...:o))

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 01:12

Begge deler vel, Amourine.
Fordi hun ikke "trenger" en mann har hun funnet den rette mannen som hun ønsker å ha i livet sitt i gode og onde dager :-)

Han har jo skjønt like mye som henne at mennesket ikke er en øy alene. Derfor valgte de hverandre.
Og derfor kan de også trenge hverandre likeverdig. De vet begge at den andre evner å bære og å bæres. Romantisk, men sant.

Skjult ID med pseudonym Amourine ma. 4 aug. 01:15

Jepp, see...hehe.
Men jeg mener nå fortsatt at begge utsagn er bra da. *ler* En annen ting...er faktisk verdien av å gi et annet menneske et slikt kompliment. For det er det...i mine ører. :-) Men sier ikke at man er svak som menneske, av å si at en annen gjør en litt "uovervinnelig"? Og for meg ville det vært optimalt å treffe en...som gjør meg nettopp uovervinnelig. Det er en enorm følelse...romantisk, urealistisk...ja. Men enorm...ubetalelig.

Jeg tror vi egentlig er litt enige, da...hehe. Men jeg er kanskje noen hakk mer urealistisk romantiker enn du? ;ø))

Skjult ID med pseudonym agusta72 ma. 4 aug. 01:21

Jeg sier begge, fordi det virker som om de har en god tone

....simple, often the easiest

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 01:25

"Skjønt, hvis det skal være bra med og bra uten som er målet - da mister jo kjærligheten litt av sin essens." skriver du Lilleulv.

Med all respekt; Jeg er veldig uenig.
Hvem andre enn en selv skal gjøre seg lykkelig? Tror du at en mann kan gjøre et annet menneske stabilt lykkelig over tid?
Lykke kommer innenfra. Den kommer av tilfredshet og balanse hos det enkelte menneske. Det er i alle fall det jeg føler.

Jeg tror at man må være sterk nok til å stå på egne ben for å virkelig skyte gullfuglen eller bli funnet av samme fugl.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 4 aug. 01:27

Som sagt så våset jeg. Så mye at jeg sensurerte det.. :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 01:29

Ler av den søte lille ulven :-)

Klem

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 4 aug. 01:31

Fikk en klem for våset i alle fall. ikke dårlig :-) God natt til dere alle!

Skjult ID med pseudonym agusta72 ma. 4 aug. 01:34

@Zitelle

Jepp! Og husk, fundamentet for lykke ligger i en selv. Det gjelder BARE å finne en/ei man kan vise den til, og du får eventyret tilbake, om du tillater å titte på 100 små, i tillegg til 1 stor

....gleder

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 01:36

agusta

I dette tilfelle hadde de en meget god tone. Damen som fortalte dette i forgårs giftet seg med mannen to uker etter de traff hverandre.
Hun har nettopp fulgt ham i graven som 75 åring, han var vel ca. 15 år eldre. Hun sier at hans svar denne dagen endret livet hennes.

Hun mente også at de fleste nøyer seg med å være i en annen liga der man faktisk kan velge. I det øyeblikket man treffer dette helt spesielle mennesket har man ikke lenger noe reelt valg. Man må bare, koste hva det koste vil. Men poenget er at man vil :-)

Jeg tenker på Cecilie Skog som har uttalt at i hun visste det ble ham den første gangen hun så sin mann. Det må være fantastisk!
*All my prayers to them*

Natta.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 01:38

augusta.........GJETT OM JEG GLEDER MEG! :-)

Skjult ID med pseudonym Amourine ma. 4 aug. 01:38

@ Z
Signerer den siste...(skulle skrevet lengre, men øynene mine begynner å kjennes som sandpapir)
Enhver er sin egen lykkes smed. :o)) Og har selv ansvaret...

Oh, men nå tar jeg natta.
Sov godt, sweet dreams.
:o))

Skjult ID med pseudonym agusta72 ma. 4 aug. 01:44

@amourine

Synes jeg kjente noe slikt ja, defor mine ord....

@Zitelle
I did

Skjult ID med pseudonym mann29 ma. 4 aug. 08:24

Interessant å argumentere ved å tilføye på historien :-)

Jeg mener nå uansett at vi mennesker er avhengige av tro for å kunne gjøre store ting. Jeg har ikke større tillit til våre rasjonelle evner enn at jeg tror de er noe annet enn begrensende i slike sammenhenger. Av og til er det lov å 'strekke seg' av andre grunner :-) Trenger man tilstrebe å forstå alt?

Men igjen, det er vel romantikeren i meg :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 08:27

Jeg argumenterte ikke. Jeg tilføyet bare den historien jeg hadde hørt om akkurat nå. Det finnes mange historier, mann29
Å argumentere vil ofte betyr at noen vil ha rett. Det er ikke mitt ønske :-)

Skjult ID med pseudonym Amourine ma. 4 aug. 14:06

Bare en liten tanke her...

Å fremstå som så utrolig sterk og selvstendig som det snakkes om her... Kan det ikke virke skremmende også? Litt sånn: "Jeg trenger ingen!" :-?? Jeg har fått høre det...at jeg virker å kunne greie alt jeg bestemmer meg for, og mere til. Men det vil jo ikke si at jeg ønsker å leve livet mitt alene, da...
Jeg har selv hatt en partner som var meget "independent"...og det er jo veldig flott på mange måter. Men...jeg må få si - at jeg satte pris på å få gjøre ting for han, som jeg vet han selv ikke likte å gjøre...eller følte han ikke var god på. Eller...å gjøre ting for han, bare fordi jeg selv hadde lyst. :o))

Noen tanker rundt dette?
Er selvstendige mennesker skremmende?
:o)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 14:42

Slik jeg ser det handler jo ikke selvstendighet om å gjøre alt selv, aldri trenge noen som bryr seg, alltid fikse alle situasjoner til fulle og hele tiden vise hvor sterk man er! Det er en gigantisk misforståelse.

Å skulle fikse alt selv er for meg en slags ytre styrke som er "holdt", og som gjerne er til for å bevise ett eller annet enten for seg selv eller overfor andre. Faktisk ikke så sterkt, egentlig. Man kan være indre sterk nok til å både våge og ville trenge andre mennesker.

Klart dette vil virke skremmende på de som trenger på andre måter. Men vi er alle ulike, det er jo det som er fint.

Dette er i alle fall min mening :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 4 aug. 15:07

fia
Å dele tanker, å diskutere med sin partner og å se ting i perspektiv sammen med sin kjæreste på en personlig måte sammen med mange, mange andre viktige ingredienser ser jeg på som en selvfølge i et godt kjærlighetsforhold.

(kvinne 37 år fra Akershus) ma. 4 aug. 15:30 Privat melding

Den historien her var bare helt herlig! :) Det er sann kjærlighet det.

Så utrolig bra at du delte denne historien Zitelle. Er så deilig å kjenne den følelsen igjen (selv om jeg ikke har mannen ennå) :-).

Takk takk :-)

Skjult ID med pseudonym juni ma. 4 aug. 16:11

Jeg har egentlig bare lyst til å si et jublende ja til ønsket om å få lov til å være litt avhengig av et annet menneske...

Jeg er selvstendig så absolutt, men veldig emosjonelt-følelsesmessig avhengig av mine venner og en av mine brødre... de påvirker meg, dytter på meg, utfordrer meg og gir meg varme. Og jeg gir selvfølgelig tilbake så mye kan utifra det mennesket jeg er.

Og jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg kunne si at når jeg treffer mannen som skal bli min kjæreste, at jeg ville klart det meste uten han, men sammen har vi det hyggeligere... for meg blir det feil.

Jeg savner noen i livet mitt som ikke er her akkurat nå, og føler at jeg på flere områder går på bittelitt sparebluss fordi "han" ikke er her enda. Og for meg er det naturlig og riktig å føle det slik, fordi en kjæreste, partner eller livsledsager gir meg en ekstra mening med livet som jeg ikke klarer å oppnå på egenhånd.

For meg er det slik at jeg klarer mer når jeg jeg har noen å være glad i og som er glad i meg.