Alle innlegg Sukkerforum

Spørsmål...

Vis siste innlegg
(kvinne 38 år fra Møre og Romsdal) to. 23 mai 10:19 Privat melding

Det å ha en storfin jobb, bygge hus, gifte seg, få barn, osv... alle de (for mange) store tingene i livet... er det noe de fleste vil? Eller er vi "programmert" til å ville det? Er det forventet av samfunnet, eller følger vi bare saueflokken? Mange er ulykkelig gift... men de blir hvor de er... hvorfor? Vi har bare et liv. Hvorfor vil så mange gjerne være som alle andre? Være godt likt? Er ikke det å ha det bra, det viktigste?

Skjult ID med pseudonym _________ lø. 25 mai 11:22

De fleste tilhører saueflokken (altså samfunnet). Det kan naturligvis hende at det ikke utelukker meg, men i det minste vil jeg hverken gifte meg eller ha barn. Går helt greit om jeg ikke bygger hus, og ville vært fornøyd med en grei jobb jeg trives i.

Skjult ID med pseudonym positiv lø. 25 mai 12:16

Å leve et rikt liv handler om å gjøre gledene enkle!

Skjult ID med pseudonym Juicer lø. 25 mai 12:25

Alle bør vel stikke fingen i jorden og finne ut hvor de står. Det å ha fin jobb, masse penger, stort hus, etc kan selvfølgelig være utslag av peacock syndromet - det å bruse med fjærene - for å tiltrekke seg en mate. Og da bør en kanskje være ærlig med seg selv og spørre om en heller kunne utvikle andre sider ved en selv som ikke er så prangende. Kanskje.
Hvis en imidlertid aggressivt forakter alt sånt, så kan det tenkes at det skyldes at en ikke tror en er god nok. At en føler seg som en taper og må finne en måte å rettferdiggjøre det på, ved å si til seg selv at det ikke er det viktigste. Jeg er nok ikke villig til å redusere verken levestandard eller sosial status på grunn av en kvinne som ikke har ambisjoner.

(mann 35 år fra Hordaland) lø. 25 mai 12:26 Privat melding

hehe, jeg setter spørsmål til din måte å formulere deg på, spesielt på en datingside.

Jeg skal ikke si hva du tenker eller mener, men du hinter frem til at "Det å ha en storfin jobb, bygge hus, gifte seg, få barn" er en negativ trend, som å følge saueflokken. Også trekker du frem det negative med giftemål, som har minst like mange eksempler på den positive retningen.

Kan en ikke være lykkelig, eller ha det godt med stort hus, fin jobb, være gift og ha barn?
Kan det også hende at du mikser instinkt med ytre behov? (eks. barn og hus?)

Skjult ID med pseudonym K lø. 25 mai 12:27

Jeg tror kjernefamilien mister terreng etterhvert som folk oppdager at den ikke er nødvendlig lenger. Folk har større frihet til å velge (bevisst eller tilfeldig) alternative livssituasjoner. Resultatet blir ikke nødvendigvis bedre, men ikke nødvendigvis dårligere heller.

(kvinne 41 år fra Østfold) lø. 25 mai 12:35 Privat melding

Er vel nesten umulig å svare på... Tror det handler litt om hvor man er i livet. Jeg har vært i et langt forhold med barn, hus, bil, båt og hund. Det var jo et mål for meg som 21 år å etablere meg på den måten. I dag er det viktig for meg og faktisk trives uansett hvrodan innpakningen til livet er. Blir man forelsket skal det bare være en bonus i et allerede fint liv. Ihvertfall er det sånn foreløpig :)

(kvinne 38 år fra Møre og Romsdal) lø. 25 mai 12:42 Privat melding

@kimkom Jeg stilte bare spørsmål, jeg personlig ser ingenting negativt over det å gifte seg osv. Hver enkelt person må selv finne det som gjør en lykkelig, og for noen går det ut på å skaffe hus, bra jobb, barn osv. Jeg føler ikke jeg har sagt noe negativt rundt det med giftemål, men sannheten er dessverre sånn at mange i dag er ulykkelig gift... og da må det jo kunne gå an å lure på hvorfor det er slik?

(mann 35 år fra Hordaland) lø. 25 mai 13:05 Privat melding

hei vimsen!

Du sier sannheten er at mange er ulykkelig gift.. ja... men sannheten er at mange ER lykkelig.
Det jeg kommenterte var fokuset på spørsmålet ditt. Er glasset halvfult eller halvtomt?
Er hus, barn, god jobb og gifte seg bra når du sammenligner det med å følge saueflokken? Har folk lyst å betvile sin frihet med å tro at vi er "programmert" ?

Hvis du er fullstendig ærlig ovenfor deg selv, hva er dine svar på spørsmålene du stiller?
Eller har du kommet frem til at du ikke trenger andre, trenger ikke hus, barn eller å gifte deg. Det du trenger mest er å ha det bra?
(Bare en løs påstand)

Jeg hadde et kritisk syn til ditt innlegg, men ingen kritikk mot deg. Og ja, du må jo bare spørre. :D

(mann 42 år fra Nord-Trøndelag) lø. 25 mai 13:05 Privat melding

Hvordan vi oppfatter andre sine valg i livet er i nødvendigvis det som ligger til grunn for valgene. Det blir for enkelt å betrakte det som enten eller.

En storfin jobb kan være motivert av personlig utvikling, status, velstand, nettverk, forbruk osv. Grunnleggende er nok arbeid en forutsetning for å skape gode økonomiske rammer for tilværelsen - det være seg om man lever alene, har barn eller kjernefamilie. På tross av det er det mange som klarer seg uten jobb eller med en lavtlønnet jobb i Norge - det skaper muligheten for å legge andre forutsetninger til grunn for å jobbe. Et eksempel er de som jobber i perioder og reiser alene rundt i verden pga interessen for å oppleve nye steder og kulturer.

Å bygge hus er en krevende oppgave, men for mange er det viktig å ha noe som er lagt til rette for egne behov, smak, økonomi, tilhørighet, status osv. Grunnleggende er det behovet for tak over hode og tryggheten ved å eie selv. Med boligen følger ofte et nettverk i nabolaget som er viktig for seg selv og eventuelle barn. For eksempel påvirker adressen hvilken skole barna skal gå på.

Å gifte seg er nok mer preget av romantikk og tradisjon enn behovet for trygghet. Ut fra statistikken så går nærmere halvparten av ekteskap i oppløsning. Det er nok ikke intensjonen når en gifter seg og jeg synes at selv om mange misslykkes så bør en ikke unnlate å gifte seg hvis en ønsker det. Tvert imot så viser det seg at folk blir mer lykkelig de første årene etter at de har giftet seg.

Å få barn er den mest naturlige ting i verden. Rent genetisk og biologisk er vi programmert til å forplante oss. Det utelukker ikke at noen velger det bort til fordel for andre interesser i livet. Det er heller ikke noe som tilsier at en ikke kan styre dette som en vil hvis en bruker litt sunn fornuft.

Ut fra det du skriver om å være som alle andre tror jeg nok at du vil se mer nyansert på det hvis du faktisk åpnet horisonten din litt, og aksepterte at dette handler i stor grad om valg ut fra de forutsetninger en har i livet. Folk gjør ikke alltid valg som viser seg å være riktig i det lange løp, men på det tidspunktet valgene ble tatt virket det sikkert riktig. Det kalles livet :-)

Slå deg til ro med at andre sine valg ikke trenger å påvirke dine valg. Start med å velge riktig for deg selv og vær åpen for at andre, som har valgt noe annet, kan bidra positivt med sine erfaringer inn i din tilværelse.

Det ble en laaaaaang tekst - hvis du leste den var det ditt valg.

<3 McKr