Alle innlegg Sukkerforum

Mennesket, er den eneste dyrearten som går i samme fellen 2 ganger

Vis siste innlegg
(mann 53 år fra Oslo) fr. 24 mai 01:03 Privat melding

Noen som kjenner seg igjen?

(mann 44 år fra Oslo) fr. 24 mai 01:38 Privat melding

Kanskje ved at vi er den eneste "dyrearten" som faktisk kan tenke bevisst - og er klar over våre tanker - og derfor også har mulighet til å velge såkalt "samme alternativ" to ganger - og også fra en litt annen vinkel. Og noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke. Slik lærer vi mere enn dyrene. Dyrene er mere fastfrosset. Når oppfinnelser utvikles skjer det nesten alltid via utallige ulike og nesten like feil før det er blitt perfekt.
Forøvrig vil jeg hevde at uttalelsen (overskriften) er meget drøy.

Skjult ID med pseudonym fyr fr. 24 mai 01:59

Om dyr går i den såkalte "fella" to ganger så står det kanskje mest trolig om liv?
Vi mennesker har lovverket til å beskytte oss, så vi kan gjerne gå i en felle gang på gang uten frykt for å miste livet..
Uansett - hva menes med at et dyr går i fella? Da tenker jeg en fangstfelle? Eller er det snakk om reven som kom hjem til hiet og klasket poten i panna og innså at den ihjeltygde, råtne høna ikke ryddet seg selv etter sist måltid?

Skjult ID med pseudonym pgmp fr. 24 mai 02:35

Forskjellen på dyr og mennesker er at mennesker overlever når de går i fella. Om dyrene skulle overleve fella, blir de avlivet av menneske. Dermed har mennesket sikret seg eneretten på å gå i samme felle gjentatte ganger.

Skjult ID med pseudonym _smilet_ fr. 24 mai 09:59

Bortsett fra katten, som har 9 liv :)

(kvinne 47 år fra Oslo) fr. 24 mai 11:19 Privat melding

Kjærlighetssorg kan være tøft, men vi dør ikke av å gå i fella på samme måte som musa gjør - dermed får vi i det minste sjansen til å gjøre det på nytt! :-)

Skjult ID med pseudonym _________ fr. 24 mai 12:32

Tresnitt:
Hvorfor skriver du at vi er en "dyreart", i gåseøyne?

Skjult ID fr. 24 mai 12:44

Det er en grunnleggende forskjell på dyrene og oss.. Vi har kongnitive evner som gir oss evne til bl. a å fatte beslutninger.
At vi går i samme "fella" 2 ganger.. Vel å i det hele tatt å assossiere til feller og fangst, i forbindelse med kjærlighetslivet, det får meg til å undre på, først og fremst hvilke holdninger og verdier du har. Dernest lurer jeg på det synet du har på dine medmennesker.

Skjult ID med pseudonym sirene fr. 24 mai 13:13

Det sies at erfaring er å gjenkjenne en feil når du gjør den på nytt ;-)

(mann 44 år fra Oslo) fr. 24 mai 15:17 Privat melding

@_______
Hvorfor jeg skriver at vi er en "dyreart" i gåseøyne? Det var et rart spørsmål... Det er nemlig ikke naturlig for meg å tenke på oss som dyr. Det blir som å kalle dyr for bakterier.

Et spørsmål tilbake: Er det ateistisk tankegang å se på mennesker som dyr? Jeg har (som ikke-ateist) ingen vansker med troen på at mennesker stammer fra dyr:

...sett fra vår tids fysisk dominerende form for virkelighet.
¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨ ¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Skjult ID med pseudonym Ridder fr. 24 mai 15:24

Hvor mange tråder over din egen selvmedlidenhet, skal du starte i dag?

Selvmedlidenhet er ikke akkurat noe som tiltrekker damer.
Det kan du spare til moren din.

- Selvmedlidenhet er en vane man kan ta frem og trøstespise av, ja til man sprekker. -

Skjult ID med pseudonym bos fr. 24 mai 16:15

Det .... spørs helt hva du tenker på

Skjult ID med pseudonym bønna fr. 24 mai 18:53

Husker et kåseri fra radioen. Noen biologer hadde fanget samme mår i fella så mange ganger at de gav ham et kallenavn... etter åta! (Og åta var en o.b. dynket med honning :-D

Skjult ID med pseudonym _________ sø. 26 mai 18:32

Tresnitt:

Mennesket tilhører i biologien det taxonomiske riket 'animalia' (sammen med aper, hunder, torsk, hummer, osv.), som er i det taxonomiske domenet eukaryota, som også inneholder riket 'plantae' (solsikker, furu, orkideer, osv.).
Bakterier, derimot, tilhører domenet 'bacteria'.

Å si at mennesker er en dyreart er ikke spesifikt en ateistisk tankemåte, men en vitenskapelig tankemåte. Å kalle dyr for bakterier blir litt i drøyeste laget, siden det ikke engang er snakk om samme taxonomiske domene.

Våre nærmeste slektninger (med taxonomisk slekt i parentes); sjimpanser og bonoboer (Pan), gorillaer (Gorilla) og orangutanger (Pongo), deler alle over 95% DNA med oss mennesker. Kuer (Bos) er genetisk sett ~80% lik oss. Bananfluen (Drosophila) deler om lag 60%(!) DNA med mennesker.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 26 mai 18:51

Forresten ikke bare måren o.b som går i fella gang på gang. Gjenfangst har lenge vært en metode for bestandsestimering. F.eks stusset vi mus i Oppdalsfjella før vi lot dem gå, for siden å se hvor mange "barberte" mus vi fikk i forhold til de med fullpels :-D

Skjult ID med pseudonym bokfink-1 sø. 26 mai 18:56

Ehhhh @bønna.....Det har seg slik at hodet er ganske overopphetet i dag, og humoren sikkert deretter.......men jeg ler av jobben din i Oppdalsfjella :-) Har du som vane å holde oversikt over barberte- og fullpelsmus du kommer over ;-)

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 26 mai 19:00

Jeg hadde et morsomt bilde av kollegaen... der han hadde ei (nybarbert) våt mus i ermet... hehe.

Skjult ID med pseudonym bokfink-1 sø. 26 mai 19:07

jiiizz...tenker meg det lett kunne bli litt fliring :-) hadde det vært med ei dame...."har du sett den nybarberte våte musa mi?" "jeg hadde den i sted". Kollegaen din : "jeg har den våte, nybarberte musa di i ermet "......hehe

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 26 mai 19:15

Blir fort litt dårlig humor med sånne oppgaver :-D

(mann 44 år fra Oslo) ma. 27 mai 00:17 Privat melding

@________
Du traff spikeren rett på hodet: Svaret du gir kl 18:32 bekrefter siste setningen min: Om at de fleste av oss (i vårt samfunn idag) lever i en illusjon om at all form for virkelighet = fysikk. (Les på nytt ditt eget svar til meg.)
Men jeg hevder at alt er relativt. (Denne setningen er ikke noen frase.) Vår tids moderne tenkemåte, vitenskapen, er også relativ.
Jeg kan ikke gi noe bedre svar. Vi tenker antagelig for forskjellig til at det er mulig. Du prater om "fysisk DNA", og jeg har "sjel / sinn / ånd" i bakhodet hele tiden; selv om jeg snakker om fysikk.

Skjult ID med pseudonym _________ ma. 27 mai 01:07

Tresnitt:
Ja, hvis du tror vitenskap ikke er mer enn en tankemåte. Det er et studie av virkeligheten, i alle fall som vi kan observere den, med en rekke metoder for observasjon, ikke bare spekulasjon.

Du tenker kanskje på metafysikk? Det er ikke det samme som konvensjonell fysikk.

Ingenting (annet enn spekulasjon) antyder at det vi observerer er noe annet enn virkelighet. Ingenting (annet enn spekulasjon) antyder at det finnes høyere makter, eller noe fenomen som sjel/ånd. Jeg vet selvfølgelig at fravær av bevis ikke er det samme som bevis for fravær, men det går jo begge veier: Mangel på bevis for det guddommelige betyr hverken at det guddommelige finnes, eller at det ikke finnes.

Vitenskapen kan naturligvis ikke forklare alt, men den kan forklare mer og mer for hver dag som går.
Personlig synes jeg at "fordi Gud bestemte det" er et altfor lettvint og lite givende svar på spørsmålet "hvorfor er x sånn?". Det jeg anser som virkeligheten er langt mer spennende enn ideen om noe guddommelig, som jeg ikke ser noen grunn til å tro på. Jeg har så langt i livet ikke opplevd noe, eller hørt/sett overbevisende argumenter/bevis som antyder at det guddommelige finnes.

At det ikke finnes noen guddommelig mening med at vi mennesker eksisterer, er for mange en ekstremt vond tanke, og sannsynligvis den aller viktigste grunnen til at det finnes "ikke-ateister" som du velger å kalle dem (med mangel på kunnskap på solid andreplass), men bare fordi en tanke er vanskelig å forsone seg med, er ingen grunn til å avvise det som en reell mulighet, og det er ikke en god unnskyldning for å dikte opp en virkelighet man er mer komfortabel med.

(mann 44 år fra Oslo) on. 29 mai 03:14 Privat melding

@_______
Takk for svar.
Jeg kjenner ikke så godt til betegnelsene metafysikk kontra konvensjonell fysikk, men jeg kan nok med rimelig sikkerhet si at metafysisk tenkning ligger meg adskillig nærmere enn konvensjonell fysikk. Og etter å ha slått opp i leksikon er feks dette et interessant sitat: "Mange har hevdet at metafysikk stiller spørsmål som ikke kan besvares, og at metafysikk derfor er umulig." Da virker det først motstridende at jeg forstår meg mer på metafysikk, men saken er den at jeg ser på skillet mellom fysikk og psyke som kunstig. Jeg er enig med Platon i at et tre som faller...det faller ikke hvis ikke en mentalitet observerer fallet. Og den mentaliteten kan vi kalle Gud. Hva den enn kalles så må den finnes, ellers så skjer det ikke, fordi det fysiske finnes ikke alene i seg selv. Her er et annet sitat fra leksikonet som jeg likte: "...metafysikk er en sentral og nødvendig filosofisk disiplin. Siden alt vi gjør, tror og vet må ha premisser som ikke selv kan bevises, er disse grunnleggende prinsippene de første prinsipper i en betydning som minner om den aristoteliske."

Du skriver: "Det jeg anser som virkeligheten er langt mer spennende enn ideen om noe guddommelig, som jeg ikke ser noen grunn til å tro på. Jeg har så langt i livet ikke opplevd noe, eller hørt/sett overbevisende argumenter/bevis som antyder at det guddommelige finnes."

Jeg ser ikke noe rart i at du sier det. Jeg kan si det samme selv - fra mitt sted:

"Det jeg anser som virkeligheten er langt mer spennende enn ideen om en verden uten en bakenfor- fremfor- utenfor- innenforliggende hensikt. De sterkeste erfaringene i livet er de få virkelig guddommelige syn jeg har hatt. Det er lenge siden nå, men bevisstheten om dem kan aldri forsvinne selvom jeg ikke husker dem. (Det går ikke an for oss normale mennesker å huske slike tilstander når vi ikke er i dem.)"

Jeg er ikke redd for å dø. Og virkelige ateister kan heller ikke være redd for døden. Det går ikke an å være redd for "ingenting". (Sålenge man er overbevist, mener jeg.) Jeg bruker et jungiansk begrep på Ingenting: "Det kosmiske urmørket": Det er uten tid, uten sted, uten "jeg", uten smerte, uten behag, det er bare én ting: Endeløs svart svarthet som er uendelig svartere enn det svarteste vi kan se med våre øyne. Som sagt: Det er ikke vondt "der". Etter min tolkning er det dette Bibelen kaller Dødsriket.

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 29 mai 03:15

Jeg har aldri diktet opp slike erfaringer. Jeg har derimot lest om alle sammen etterpå. Det er gjengangere i religiøse skrifter. Jeg hadde aldri hørt om Føniksfuglen og stedet der den brenner seg selv til aske hvert femhundrede år - før jeg selv flyr på den - over vår oversvømmede jord...

Jeg stanser der. Det er nok litt vanvittig å fortelle slikt på sukkerforum. Det er umulig å forklare storheten i det. Men jeg har egentlig bare svart deg så godt jeg har kunnet. Fra mitt sted. Og (tror jeg) i bunn og grunn fra alles sted. (Men slikt går ikke an å diskutere siden fleste av oss befinner oss på så forskjellige områder i livets / universets ball. Jeg vet det.)

Skjult ID on. 29 mai 17:45

var det ektefellen du mente?