Alle innlegg Sukkerforum

Finn en som er lik deg selv - i følge VG

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Biturbo ti. 2 juli 09:46

Det viser seg at de fleste finner seg en med samme livsstil. Så å tro du passer sammen med noen som vandrer på Besseggen og Kilimanjaro annenhver uke, kun avbrutt av sporadiske Birkebeinere samt torsdagsturer til New York og jevnlig vinsmaking i Toscana når du er lagerarbeider og egentlig trives best foran TV-en med Allsang På Grensen, Grandis m/ekstra blandingskrydder og en Tuborg fra Danskebåten... ja det er ikke så realistisk egentlig ;-)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10116571

Skjult ID med pseudonym Artigkar ti. 2 juli 10:03

*I am theoretically screwed...*

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 2 juli 11:43

Skjønner teorien bak det, men jeg tror ikke ei slik dame finnes. Så jeg må nok ta til takke med ei som er litt annerledes enn meg.. :P

(mann 31 år fra Oslo) ti. 2 juli 11:47 Privat melding

Jeg tror faktisk jeg ikke vil ha en som er lik meg. Jeg liker tanken på at vi er like, men jeg liker at hun er annerledes og unik nok til å utfordre meg og mine meninger. Jeg klarer ikke å utfordre meg selv nok, rett og slett pga latskap, eller rett og slett fordi det er dønn umulig :P

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 12:03

@RPierce
Nettopp. Det er dønn umulig. Dette gjelder for alle mennesker. Avhengighet av hverandres forskjeller og egenarter for å fatte selve meningen med tilværelsen.

(mann 50 år fra Oslo) ti. 2 juli 12:04 Privat melding

Det er vel en "no-brainer" at man passer best med noen som har sammenfallende interesser og et matchende livssyn. Men man bør nok ikke være for like heller, for da blir det lett kjedelig :)

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 12:15

@samvimes 12:04
Det du snakker om har (slik jeg ser det) mere med utviklingsnivåer å gjøre enn interessefelt / psykologiske persontyper.

Fikk jeg sagt det jeg ville tro? : P

(mann 31 år fra Oslo) ti. 2 juli 12:49 Privat melding

Vet ikke helt hva du skulle si, @tresnitt. Med enkle ord: at folk er ikke smarte nok til å utfordre seg selv?

Klart, man klarer sikkert å utvikle seg selv til å kunne utfordre seg selv tilfredsstillende. Hvor fort eller om en gjør det i det hele tatt avhenger av personen og omstendigheter i livet.

(mann 29 år fra Vestfold) ti. 2 juli 13:01 Privat melding

Hvorfor kan ikke en lager arbeider like det?

Skjult ID med pseudonym Biturbo ti. 2 juli 13:04

@Benttr

Flise spikkeri

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 13:41

@RPierce
Nei jeg fikk tydeligvis ikke sagt helt det jeg mente. Og jeg liker ikke ordet smarthet i denne sammenheng...
Men det du kaller "omstendigheter i livet" er antagelig det jeg mener med "hverandre". Hvis et begrenset menneske (som hver av oss er) fantes helt alene på jorda så hadde det ingen bevissthet om seg selv, og ikke noe på bølgelengde med seg selv å forholde seg til....... Og ville ikke kunne ha bevissthet om forbedring eller tilbakegang. Tror jeg.

(mann 31 år fra Oslo) ti. 2 juli 13:49 Privat melding

@tresnitt ah skjønner, takker.

Jeg mente i bunn og grunn det samme egentlig.

(mann 50 år fra Oslo) ti. 2 juli 14:12 Privat melding

Tresnitt

Så Descartes tok egentlig feil?

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 14:14

Fortell.

(mann 50 år fra Oslo) ti. 2 juli 14:19 Privat melding

Cogito ergo Sum.

Hans tese var jo at man ikke kunne bruke sansene for å bekrefte seg selv, for man kunne ta feil. Men det å ta feil er å tenke...ergo er det kun tanken som kan bekrefte ens eksistens.

(mann 31 år fra Oslo) ti. 2 juli 14:24 Privat melding

Sunn fornuft m.a.o.
@Fettberget

Skjult ID med pseudonym Juicer ti. 2 juli 14:26

@Fettberget
Jeg har stor respekt for Decartes selvfølgelig, særlig innen analytisk geometri. Men den "jeg tenker, derfor er jeg" er det mange som sliter med. Han kunne like gjerne ha sagt "jeg tenker, derfor tenker jeg at jeg er" så han har vel ikke bevist noen ting.

(mann 50 år fra Oslo) ti. 2 juli 14:30 Privat melding

Min personlige variant er "jeg føler, derfor er jeg".

Litt mer tilpasset det å leve et liv....

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 14:37

Humre. Nå leste jeg litt om ham i leksikonet. Dette er fryktelig vanskelige spørsmål her og nå. Men jeg liker at du trekker ham frem. Jeg hadde nemlig mine bakenforliggende tanker om det altomfattende guddommelige imens jeg skrev mine begrensede ord.

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 14:47

Denne - Descartes' konklusjon - er storslagen:
...Gudsforestillingen forutsetter nødvendigvis en årsak som selv er fullkommen, nemlig Gud. Ettersom dette vesen er fullkomment, dvs ikke kan oppvise mangler, kan det heller ikke mangle eksistens. Altså: Gud eksisterer.

Skjult ID med pseudonym Juicer ti. 2 juli 15:02

@tresnitt
En skal være forsiktig med å bruke ord som "fullkommenhet". Eller "allmektig". Den type ord som leder hen til noe "uendelig". Man kan ikke uten videre bruke vår vanlige logikk når det gjelder slike ting.
F.eks. hvis Gud er så fullkommen, da burde han vel klare å lage en stein som er så stor at han selv ikke klarer å løfte den? Hvis Han kan det, da er han jo en "svekling", og ikke "allmektig". Hvis Han ikke kan lage en så stor stein, da er det grenser for hva Han kan gjøre. Uansett om Han kan eller ikke, så ender Han opp med begrensninger - og kan derfor ikke være fullkommen og allmektig.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 2 juli 15:03 Privat melding

Dette sitatet har historisk blitt møtt med stor skepsis... (Feks ved at forestillingen om at noe som er perfekt ikke selv behøver å være perfekt.) Men Descartes' filosofi argumenterer med at "For ar Gud er fullkommen, følger det også med at Gud ikke vil bedra oss."

(mann 50 år fra Oslo) ti. 2 juli 15:03 Privat melding

En diskusjon om begrepet "fullkommen", hvis minnet ikke spiller meg et puss. Omdiskutert, selv om jeg håper konklusjonen holder mål.

Pascal hadde jo også et veddemål om Gud, men det var mer transaksjonsbasert, og på langt nær så forlokkende.

Skjult ID med pseudonym Biturbo ti. 2 juli 15:04

Mulig han bare var ironisk, godeste Descartes.

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 15:11

"Fullkommen" er på en måte et synonym med "uendelig". (Eller alt og intet.)

Skjult ID med pseudonym Juicer ti. 2 juli 15:14

@Fettberget
Ja, og Pascal ble vel også skikkelig irettesatt av Voltaire (hvis jeg husker riktig), riktig nok etter at Pascal hadde vært død i lang tid. Voltaire's argument var at det at det "lønner seg" å tro på Gud (som helgardering i tilfelle du tar feil) i seg selv er ikke noe gudsbevis, slik Pascal hadde antydet.

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 15:39

Ja, men angående Voltaires "lønner seg"-argument... :
Det går ikke an å tro fordi det "lønner seg". Det går heller ikke an å virkelig tro ved at man blir indoktrinert. Å tro betyr ikke å "anta". (Heksebrennere og islamister har aldri vært åndelig troende. Det er maktmennesker med felles løgner å gjemme seg bak / gruppere seg til.)

Skjult ID med pseudonym Juicer ti. 2 juli 15:49

@tresnitt
Det var Pascal som mente at man burde tro på Gud fordi det lønte seg. Det er bedre å tro på Gud og ta feil, enn å ikke tro på Gud og ta feil - sa Pascal. Og Voltaire påpekte at man ikke kunne tro på Gud bare pga at det er i vår egeninteresse å tro på Gud.

Skjult ID med pseudonym tresnitt ti. 2 juli 16:01

Pascal har aldri vært alene om å tenke det. Men i mine ører lyder det.....ett eller annet beslektet ord for absurd :D
(Finner ikke ordet.) Jeg tenker selv at det er umulig å tro fordi det lønner seg.
Jeg er altså enig med Voltaire.

Skjult ID med pseudonym JUSTME ti. 2 juli 16:35

Motsetningar tiltrekkjer kvarandre.. Til ei viss grad. Er ein for forskjellige vil det i dei fleste tilfeller ikkje fungere i lengden.
Det trur eg heller ikkje at det vil gjere viss ein er for like heller,så litt forskjellige bør ein være..