Alle innlegg Sukkerforum

Kjærlighetshistorie

Vis siste innlegg
Skjult ID sø. 21 juli 02:08

Det finnes mange måter å se tilværelsen på, de fleste bildene er ganske håpløse.

Jeg foretrekker å se på meg som en badeball i en foss. Jeg kan egentlig ikke styre retningen, men ta meg for slik at jeg unngår de verste slagene. Som sagt, de fleste bildene er håpløse.

Jeg var sammen med en kvinne noen år. Det var intenst, og vi trodde vi var i mål. Men livet er nå en gang slik livet er, og vi mennesker er lite flinke til å ta vare på hverandre. Vi gjorde noen forsøk siden følelsene var så sterke og noen ting opplever man bare èn gang. Men sårene var dype og hjertene slitne. Så fossen drev oss fra hverandre,

Jeg ble oppringt av en fremmed mann. Det var den nye mannen. Hun var blitt syk, og ønsket å snakke med meg. Da jeg kom frem hadde hun mistet bevisstheten, snart etter var det livet som glapp. Vi gråt hver for oss, han hulket og jeg måtte holde igjen. Jeg følte at jeg ikke hadde rett til det, siden hun ikke lenger var min.

Han ønsket å bekjenne seg til meg. Fortalte at han følte at han aldri hadde nådd frem, at jeg hang som et spøkelse i forholdet, og at han trodde at jeg var hennes egentlige kjærlighet i livet. Jeg løy og sa at hun virkelig elsket ham. Jeg så at han ble lettet, jeg følte meg tom. Og lurer på om jeg gjorde det rette.

Noen kjærlighetsfortellinger blir aldri fortalt, som gnistrende blader blir de dekket av snø om høsten. Og alt som blir igjen er stillhet. Og det som var er visket ut og finnes ikke lenger.

Men fossen buldrer videre, og alt vi kan er å håpe på en morgendag med litt færre skarpe steiner.

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 21 juli 05:17

Hvis dette er sant så ta lærdom av det. Og hvis det er usant så vurder å bli såpeforfatter.

Skjult ID med pseudonym Langbeint sø. 21 juli 14:08

En nydelig historie som jeg velger å tro på, hvorfor skulle jeg ikke det?
Jeg tror du gjorde rett i å fortelle ham det du gjorde. Du vet i ditt hjerte hva som er riktig og ikke. Du sier at det du sa gjorde ham lettet. Er ikke det vakkert da? Å gjøre noen en tjeneste... En liten hvit løgn er ikke å forakte. Av og til kan det gjøre noen lykkelige!! Du beskriver deg selv som en foss. Fint bilde på hvordan vi alle har det. Vi fosser videre, alle sammen. Jeg for min del var klar for å bli på øya sammen med mannen min men han hadde ikke ro i sjelen. Så nå er jeg på en flåte, alene...