Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Flux ti. 23 juli 14:52

Er det noen her med noe kompetanse rundt ADHD? Jeg er ganske sikker på at jeg har ADHD, men er usikker på hvordan gå frem for å få dette bekreftet.
Også usikker på om det er noe poeng, og på hvilken måte det vil påvirker hverdagen min om jeg får en diagnose.

Er det vanlig for voksne å bruke medisin for å kontrollere ADHD?

Anyone?

Skjult ID med pseudonym live ti. 23 juli 15:00

Det er litt feil forum, men hvis du går igjennom fast legen din så ordner det seg, lykke til.

Skjult ID med pseudonym lettrømme ti. 23 juli 15:55

Hva gjør deg så sikker at du har adhd?

Skjult ID med pseudonym Flux ti. 23 juli 16:01

Har tatt flere tester på nettet og lest mye om temaet, og det er veldig mye som tyder på at jeg har det, og har hatt det hele livet. Men, jeg kan jo ikke være 100% sikker før jeg har blitt utredet.

Skjult ID med pseudonym Flux ti. 23 juli 16:01

Takk for gode svar forresten, live og alfabetet :)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 23 juli 16:40

No offense, men ved å ta tester på nettet og lese om ting, så kan en komme frem til den konklusjonen at både det ene og det andre feiler en. :P

Men hvis du virkelig er overbevist om at dette har du, så kontakt fastlegen.

Skjult ID med pseudonym Flux ti. 23 juli 17:47

@Powpow: Jepp, jeg ser den, og det er lett å bli hypokonder på nett :)

(mann 42 år fra Nordland) ti. 23 juli 18:08 Privat melding

Fikk konstatert ADD for 2 år siden, men det var etter at en konsulent som hadde fulgt meg opp over lengre tid spurte meg om jeg hadde blitt testa.
Fant visst ut flere andre ting i samme slengen.

Skjult ID med pseudonym What? ti. 23 juli 18:46

@skjult id kl 1832 - du har ikke greie på dette, du... For det første så er ikke en med ADHD en drittunge og man må ikke ha dårlige foreldre... Det er en reell diagnose. Neven min fikk diagnosen før han begynte i første kl. I dag er han 18 år og fungerer bra! Han er ingen drittunge og han har vokst opp i et hjem hvor han har blitt fulgt opp og fått masse kjærlighet.

Til TS: kontakt fastlegen din du. Han/hun vil vite om det er nødvendig med utredning:-)

(kvinne 36 år fra Akershus) ti. 23 juli 23:32 Privat melding

Jeg har ADHD, og det du gjør for å starte mølla, er å snakke med fastlegen, for å bli henvist til psykolog som tar en screening :) ADHD er en samling av varierte typer med konsentrasjonsproblemer, og det finnes et utall varianter innenfor sorten :)
Livet mitt forbedret seg stort etter å ha fått diagnosen, men den største og beste medisinen er ikke medisin i seg selv, men en real holdningsendring, å bli kjent med seg selv, triggere, osv :) ta kontakt med ADHDnorge?

Skjult ID med pseudonym Ellan ti. 23 juli 23:37

Symptomene på ad/hd kan være like de som har helt andre årsaksforklaringer (strever sosialt, har læringsutfordringer, barn av omsorgssvikt mm.), men skjult id har virkelig ikke peilig. Det er IKKE slik at alle "drittunger" har håpløse foreldre. Det er ikke unntaksvis at de er meget kompetente foreldre, det er slik svært ofte.

Som skrevet, du kontakter fastlegen for henvisning. Får du den diagnosen, kan det utløse hjelpemidler for hverdagen (du får kunnskap om dine behov for tilrettelagt hverdag sånn privat, evt. tilrettelegging på arbeidsplassen ol), ofte i kombinasjon med utprøving av medisiner.

Lykke til!

Skjult ID on. 24 juli 00:00

Ble nysjerrig og måtte ta en av disse ADHD testene som ligger på nett.
Resultat: jeg har mest sannsynlig diagnosen. Hahahaha, dummeste jeg har hørt. Bare fordi man er sprudlene og glad har man altså ADHD......
Men uansett, lykke til TS :)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 24 juli 00:08

"Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om hva andre sier til deg, selv om de snakker direkte til deg?"
Gud så teit spørsmål. Bare fordi jeg stirrer på puppene til dama så betyr jo ikke det at jeg har ADHD da! :P

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) on. 24 juli 00:08 Privat melding

Det er dessverre alltid idioter som hiver seg inn i debatter om ADHD - og ja @skjult ID jeg sikter til deg. ADHD har ingenting med foreldrene å gjøre annet enn at det kan være genetisk betinget. Selv grunnla jeg for noen år siden et forum på nett som i dag teller 19202 medlemmer. Det gjorde jeg når jeg fant ut at min stesønn hadde ADHD - videre har jeg lest masse opp og ned om temaet, og jeg har vært på seminarer og i møte med både helsepersonell og psykologer. Jeg har ikke ADHD selv. Men når jeg fikk en stesønn som hadde det så satt jeg meg veldig godt i det. Jeg kjenner hundrevis av mennesker som har eller har barn med ADHD eller begge deler. Og en ting er veldig sikkert. Dette er i svært mange tilfeller svært dyktige mennesker, som ofrer mye for å gi barna sine en god og trygg oppvekst.

Jeg kan med hånda på hjertet og si åpent og ærlig at @skjult ID, du er dessverre helt bak mål og kanskje noe av det dummeste jeg kan lese på nett, kommer her fra deg. Du har ikke greie på hva du snakker om, og du stigmatiserer foreldre som har dårlig samvittighet fra før, med at de er årsaken til eller ikke kan "oppdra" barn. Jeg skulle gjerne sett hvordan du hadde taklet min stesønn. Han hadde sinneproblemer, raserte rommet sitt, slet med å sove, har konsentrasjonsvansker, og sent utviklet språk - begynte å snakke når han var 4. Han har hatt mange utfordringer, mye grunnet sånne idioter som deg som er skyldig samfunnet IQ. Han opplevde å ikke bli bedd i bursdager, han har opplevd å blitt utstøtt av foreldre, barn, lærere m.m pga av sin voldelige oppførsel. Det er ikke hans feil, men hans måte å tolke verden på fikk han i mye trøbbel. Sammen med BUP, lærere, mora, psykologer og fagpersonell innen dette har vi lykkes med å få en veloppdradd gutt som er høflig og positiv. Han har et tolerant syn på andre mennesker, og hadde helt sikkert til og med synes at du er en ok fyr, selv om du ikke forstår han. Mora har gjort en kjempejobb for han igjennom 16 år og virkelig stått på for at han skal få den hjelpen han trenger. Han sa selv når han fikk medisiner at "verden falt på plass" - han fikk en lav dose i noen år, i dag bruker han det ikke og har lært seg å mestre sinnet 100% - han fremstår som en person med sunnere og bedre verdier enn du viser her. Han snakker aldri negativt om andre mennesker. Og jeg er kjempestolt over hans utvikling.

Det er riktig at mange får feil diagnose og får ADHD - det er et problem, men det betyr ikke at ADHD ikke finnes. ADHD har ingenting

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) on. 24 juli 00:12 Privat melding

med drittunger å gjøre. Jeg kjenner mange "normale" unger som er mer drittunger enn barn med ADHD. Når du ser øynene til en gutt på 8-9 år gå i sort, du mister kontakt med gutten, du vet at det ikke er han, og han går inn i et tantrum hvor han raserer rommet, knuser ting, kaster radioen på f.eks meg, og du skal stå der å takle dette uten å bli sint - du skal takle det pedagogisk - da krever det viljestyrke - det nytter ikke å si "ta deg sammen"

Foreldre som har barn med utfordringer trenger ikke dine meninger i samfunnet, de trenger støtte og hjelp. Du er dessverre helt helt på jorde med dine ord i denne tråden og bør virkelig gå en runde med deg selv.

Sett deg inn i verden før du uttaler deg.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare on. 24 juli 00:16

Og en ting til, på barneskolen kom trygg trafikk og delte ut refleksvester, i en klasse på ca 20 elever var det en eneste unge som sa "tusen takk" når de delte ut det. Og det var "drittungen" med ADHD - den eneste i klassen med den diagnosen... hvordan kan det ha seg når foreldre ikke klarer å oppdra unger til å takke for noe de får? Det burde være motsatt der etter ditt resonement?!? 19 med ADHD og en uten, siden vi tydeligvis kunne oppdragelse?

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 24 juli 00:27

Skjult id: Kan jeg spørre hvor mange sånn ca du har møtt, og i hvilken sammenheng?

Skjult ID med pseudonym ARGH on. 24 juli 00:35

Jeg kjenner flere som har barn med ADHD. Noen er ekstremt gode foreldre, andre burde kanskje gjort en litt bedre innsats.
Men min personlige mening er at enkelte av disse ungene oppfører seg som drittunger og gjør som de vil bare fordi de har en diagnose. De blir stakkarsliggjort av skole og mennesker rundt seg. og andre barn får beskjed om å vise hensyn. De blir satt i en bås hvor all dårlig oppførsel unnskyldes og de får regjere fritt i skolegårder og hjemme.
Jeg får helt hetta av slike unger og deres foreldre.
Når min datter i 1 klasse kommer hjem fra skolen med skrubbsår og ødelagte klær fordi en 5 klassing har gått løs på henne, bryr jeg meg fint lite om at den ungen har en diagnose. De får lære seg folkeskikk slik som mine unger må, det nytter ikke å skjule seg bak ADHD til en hver tid.
Gi meg 1 time med den ungen, så vil h*n aldri tørre å gå løs på en som er mindre en seg, ever again.
Kom ikke her å belær meg om adferdsvansker eller manglende impulskontroll. Når en unge med downs kan lære seg at det er feil å slå, da kan en unge med ADHD det også.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare on. 24 juli 00:36

Jeg har ikke testet meg hos mensa, trenger ikke det for å vite hva jeg snakker om. Du må helt ærlig ta en runde med deg selv og vurdere hvilket menneske du ønsker å være.
Jeg er ingen ADHD-ekspert, men jeg kjenner svært mange som er berørt av det på sett og vis. Du har tydeligvis sett 2-3 stykker du da kanskje?

Jeg kjenner et tresifret antall foreldre, og også barna til disse foreldrene, hvorav ingen så vidt meg bekjent er dårlige foreldre.

Stryke på forberedende ved universitetet? Hva har det med saken å gjøre? Jeg har ikke gått på universitet, og det er helt uvesentlig.

Jeg kjenner kanskje ikke de foreldrene du refererer til, men jeg kan garantert som mangeåring medlem i ADHD-foreningen og grunnlegger av bokstavbarna.com med 19000 medlemmer si at jeg har sett og hørt det meste. Alt i fra rus og grov omsorgssvikt til ressurssterke energiske flotte mennesker som virkelig setter seg inn i hva det går ut på.

Selvsagt finnes det dårlige foreldre med ADHD-barn, på samme måte som det finnes dårlige foreldre med friske barn som har fått seg en universitetsutdannelse.

Dessverre å vifte med hvor mange IQ-poeng du klarer å få har ingen betydning. Det er også en test man kan trene seg opp til, og det hjelper jo tydeligvis ikke med stor motor når du ikke bruker den.

Jeg tror min stesønn hadde tatt mer skade av å vokse opp hos deg, enn hos meg.

Du vet kanskje ikke hvor mange det er med dine holdninger i samfunnet? Det er faktisk en god del som går rundt og tror de har greie på noe de ikke har det minste greie på. Jeg ble politianmeldt av ei ukjent dame fordi jeg ga min stesønn concerta... hun mente det var barnemishandling. Saken ble selvsagt avvist.

Foreldre som har barn med utfordringer har ikke bruk for dine meninger i debatten, den bidrar ikke til å løse noe som helst. Ja hva om det var foreldrenes "feil" vil det å "ta seg sammen" være løsningen? Hva er konstruktivt med å slenge ut uttrykk som "drittunger" hva gjør det med følelsene til de som er berørt tror du?

Har man ikke noe positivt å bidra med, så kan man holde kjeft har jeg lært en gang i tiden. Kanskje du kan diskutere IQ-tester, for det har du trolig bedre greie på enn meg, så skal ikke jeg gå rundt å di at de med "høy IQ og mensamedlemskap" har fått for lite oppmerksomhet i barndommen og må ha et bevis på sin egen "kompetanse" i voksen alder, for det har jeg faktisk ingen grunnlag til å ha en mening om.

Holdningene dine er grunnløse, skremmende, intolerante og pa

Skjult ID med pseudonym ?!?! on. 24 juli 00:44

Jeg er utdannet til å jobbe med vanskeligstilte barn og høy IQ eller ikke, Skjult Id... Jeg kan opplyse deg om at du virkelig er helt på jordet!!!! Du har virkelig ikke peiling på ADHD og dine subjektive erfaringer og meninger blir bare ekstremt provoserende... Mulig de du kjenner utsetter barna sine for omsorgssvikt som har til dels lignende symptomer som ADHD... Jeg er enig med Mundilfare om at dine meninger blir helt unødvendige i debatten da disse ikke bidrar til å belyse temaet i det hele tatt...

Skjult ID med pseudonym Mundilfare on. 24 juli 00:45

@ARGH - selvsagt kan barn med ADHD lære seg å ikke slå, men det krever at de får oppfølging og trening på å takle det. Det kan ikke møtes med at "ADHD" ikke finnes og at man "må ta seg sammen" - min stesønn er utrolig empatisk og snill i dag, han ler når vi snakker om hans sinne som barn, og forstår ikke hvordan han kunne være sånn, for det er langt unna den han "er" - men det kan ta tid å lære det, det krever konsekvente handlinger. Blant annet dro vi alltid hjem fra selskaper, aktiviteter og bursdager om han slo noen, nølte ikke heller. Selv om vi hadde kjørt langt og akkurat kommet. Konsekvensen kom umiddelbart. Etterhvert så har det gått seg til, dessverre har han dyttet mange og oppført seg "dårlig" i mange settinger. Men ja de kan lære som alle andre, men det holder ikke med en time, det kan jeg garantere deg. Uansett hva du hadde gjort av trusler, vold, eller hva du ser for deg, så er det langsiktig og konsekvent handling som fungerer. :) ADHD er ikke noe en skal skjule seg bak, det er selvsagt ikke en unnskyldning. Det handler ikke om å tørre eller ville for de, det bare skjer... Men formidler man gode verdier og er konsekvent så ordner det meste seg, og det har det gjort for de aller fleste jeg har møtt i min vei.

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 24 juli 00:46

ARGH: Jeg blir helt matt....Rett og slett fordummende, dette her.
Et barn med downs? Hvor mange variabler av mennesker med downs finnes, tror du? Liksom det eksisterer et like stort mangfold blant mennesker med ad/hd. "Gi meg en time med den ungen..." Uvitenheten syder her.

Mundilfare: Du skriver og beskriver godt! :)

Skjult ID med pseudonym blindebukk on. 24 juli 00:49

og da va me igang:) popcorn takk...

Skjult ID med pseudonym Mundilfare on. 24 juli 00:55

@skjult ID, ja jeg kjenner den virituelle uppercutten din langt inni sjela mi, tror ikke jeg får sove i natt..au.. Jeg er ikke en autoritet på temaet, men det er jo helt opplagt at jeg vet mer enn deg. Det er som om jeg skulle diskutere algebra med en fireåring. Ingenting i din argumentasjon egner seg til noe annet enn å provosere, og jeg lar meg provosere fordi jeg nekter å la sånne tanker stå uimotsagt. Argumentene mine holder vann i massevis, og jeg er sikker på at 99 % av psykologer, fagpersoner, oppegående personer, personer med og uten IQ, er på min side i denne "krangelen" - Jeg har hatt slike diskusjoner i 13 år, for å forsvare en gutt som har det, og fortelle samfunnet at han er ikke farlig, han er ikke en drittunge, han har sine utfordringer og han takler de utmerket.

Jeg har aldri følt meg så trygg på at jeg vet noe bedre enn noen, enn akkurat i dag, så kom gjerne med retoriske uppercutter og argumentasjonshooker og poengjab så mye du vil, men ingenting av det du har kommet med er noe annet enn vas, og ikke konstruktivt i det hele tatt. Kom gjerne med forslag på hva vi kan gjøre annerledes, men ikke si at dette skyldes dårlige foreldre eller at ungene bare er uoppdragne "drittunger" - hvordan forklarer du da en søskenflokk hvor en har ADHD og resten er "normale"? Sånn som en jeg kjenner? Han har slitt igjennom skolen i mange år, og fått diagnose som ganske stor. Søskene har ikke i nærheten av samme problematikk - foreldrene har gjort en god jobb med noen av de og vært elendige med den siste?

Nei, jeg skal på jobb om 4 timer. Så jeg får ta uppercutten din og gå bevisstløs, nyt argumentasjonsseieren! Jeg er imponert!

Skjult ID med pseudonym Håpløst! on. 24 juli 00:57

(Pseudonym)
Jo det et det faktisk gjør!

Skjult ID on. 24 juli 01:01

Men, jeg trekker meg fra denne diskusjonen og lar dere andre diskutere i fred.

God sommer.

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 24 juli 01:02

Ha ha, Blindebukk...
Skjult id, du blander kortene nå. Vi snakker om ad/hd, du om Sukker :P

Skjult ID med pseudonym ARGH on. 24 juli 01:05

Dere hoppet tydeligvis over setningen "min personlige mening".
Jeg bryr meg fint lite om hva forståsegpåere mener og ikke mener om hvilke oppfatning jeg har rundt barn med ADHD. Dette er min erfaring og jeg er lei av at at de skal unnskyldes til en hver tid. Dette er selvfølgelig ikke ungenes feil, det er de voksne som må sette grenser her. Men det blir i mange tilfeller ikke gjort, nettopp fordi de gjemmer seg bak en diagnose.
Honnør til alle som klarer å få et "ADHD barn" til å fungere normalt sosialt, det er ikke dere jeg kritiserer.
Jeg bor i en kommune hvor det er ytterst få arbeidsplasser og hvor det å ta til seg fosterbarn er blitt en måte å "tjene" penger på. Mange av disse fosterbarna har dessverre en slik diagnose og det er derfor en langt høyere prosentandel barn med ADHD på skolen her. Alt skal legges til rette på deres premisser, og mine og mange andres barn som ikke har spesielle vansker kommer derfor i annen rekke. Være seg klasserom, skoleturer osv. Kommunen har ikke resurser til å dekke disse barnas behov og de blir ikke tatt ut av klassen for spesialundervisning osv. Dette fører igjen til at "normale" barn ikke får den undervisningen de trenger fordi det mye forstyrrelser og små opptrinn hver dag.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare on. 24 juli 01:11

Ja han har vært en drittunge.. det er ikke poenget. Han har blitt oppfattet som en drittunge, til vi har forklart hvorfor. Han har kløvd leppa mi i to, han har slått og sparket og klort meg, på en måte ingen andre unger noengang har gjort. Han har vært et helvette noenganger. Men han har lært og mestre det, og det er vi stolte av, og det er noe jeg roser han for ved enhver anledning. Jeg er kjempestolt over hvor bra han har blitt, han er i dag en høfflig, snill og hjelpsom gutt, og det er takket være en konsekvent og tydelig væremåte. Du trenger ikke å beklage at du sier at han er en drittunge, for det er jeg fullstendig klar over - jeg synes det var helt forjævlig for å være helt ærlig og jeg kunne ikke skjønne at jeg kastet meg inn i et forhold hvor jeg skulle måtte finne meg i slik oppførsel. Han har dyttet barn, han har angrepet voksne, og jeg forsvarer ikke de handlingene i det hele tatt. Men det er en del av å ha ADHD for enkelte. Ungen har kastet seg på gulvet på kjøpesentre, nektet å bli med videre, han har bannet og sværtet rundt om i hele byen mens jeg har bært han tilbkae til bilen - livet har vært drittøft og det er det for mange foreldre som også har barn med samme utfordring - på toppen av all den dritten må vi ofte kjempe mot byråkratiet for at de skal få den hjelpen de trenger på skolen. Min gutt sykemeldte førsteklasselæreren på 3 uker... Ekteskapet vårt røk nesten flere ganger på grunn av det, men det røk av helt andre grunner. Jeg behandler fortsatt gutten som "min" da jeg har alltid vært der for han og jeg har ikke tenkt å slutte med det. Jeg unner ikke deg engang å gå igjennom alt det som vi har gått igjennom. Tror du det er gøy for oss når han står øverst på en sklie og plutselig dytter jenta foran seg i køen, fordi det ikke går fort nok? Tror du det er gøy å få vite at han har slåss med lærere? Eller at han bet en annen gutt i klassen? Tror du det er gøy å tømme rommet til gutten for alt bortsett fra madrassen fordi han ikke skal skade seg eller ødelegge tingene sine? Tror du det er gøy når barn i klassen ikke inkluderer han? Selvsagt forstår jeg hvorfor fordi han er drittungen. Men gir jeg opp? Aldri. Har vi fått belønning? Ja absolutt. Trenger vi dine holdning er på toppen av dette helvettes livet? Nei vi trenger de ikke, vi vil ikke høre meningene dine og de legger på en ekstra belastning som ikke hører hjemme i det hele tatt, den er feilaktig, den er dømmende, og den er belastende, heldigvis har jeg ryggrad til å tåle det også.

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 24 juli 01:21

ARGH, ressurser, organisering, mål, innsatsområder har da ingenting med å unnskyldes eller ikke å gjøre! Jeg kjenner til klasser hvor nær halvparten består av elever med behov for tilrettelagt undervisning og skolehverdag. Hvordan skal 1 kontaktlærer, 1 spesialpedagog og 1 ufaglært assistent håndtere dette tilfredsstillende, samtidig som resten av elevgruppen skal ivaretas? Barns skolehverdag er i stor grad preget av politiske målsetninger og økonomiske rammebetingelser. Da blir det lite meningsfylt å snakke om skyld/ikke skyld på det mikronivået ditt

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 24 juli 02:07

Mye dumt å lese her inne. Det er bra at de fleste får hjelp for sin ADHD og blir bedre.
Dessverre er ikke det alltid tilfellet.

Jeg kjente selv en som hadde ADHD. Moren hans nektet å innse det og han fikk dessverre ikke hjelp før langt ut i 20-årene til tross for at signalene for en mulig ADHD diagnose var til stedet allerede på barneskolen.

Heldigvis tilhører slike tilfeller sjeldenheten.